#THE UNBOUND BIBLE (www.unboundbible.org) #name Norwegian: Det Norsk Bibelselskap (1930) #filetype Unmapped-BCVS #copyright #abbreviation #language nrr #note #columns orig_book_index orig_chapter orig_verse orig_subverse order_by text 01O 1 1 10 I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. 01O 1 2 20 Og jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevde over vannene. 01O 1 3 30 Da sa Gud: Det bli lys! Og det blev lys. 01O 1 4 40 Og Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket. 01O 1 5 50 Og Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det blev aften, og det blev morgen, første dag. 01O 1 6 60 Og Gud sa: Det bli en hvelving midt i vannene, og den skal skille vann fra vann. 01O 1 7 70 Og Gud gjorde hvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over hvelvingen. Og det blev så. 01O 1 8 80 Og Gud kalte hvelvingen himmel. Og det blev aften, og det blev morgen, annen dag. 01O 1 9 90 Og Gud sa: Vannet under himmelen samle sig til ett sted, og det blev så. 01O 1 10 100 Og Gud kalte det tørre land jord, og vannet som hadde samlet sig, kalte han hav. Og Gud så at det var godt. 01O 1 11 110 Og Gud sa: Jorden bære frem gress, urter som sår sig, frukttrær som bærer frukt med deres frø i, på jorden, hvert efter sitt slag. Og det blev så. 01O 1 12 120 Og jorden bar frem gress, urter som sår sig, hver efter sitt slag, og trær som bærer frukt med deres frø i, hvert efter sitt slag. Og Gud så at det var godt. 01O 1 13 130 Og det blev aften, og det blev morgen, tredje dag. 01O 1 14 140 Og Gud sa: Det bli lys på himmelhvelvingen til å skille dagen fra natten! Og de skal være til tegn og fastsatte tider og dager og år. 01O 1 15 150 Og de skal være til lys på himmelhvelvingen, til å lyse over jorden. Og det blev så. 01O 1 16 160 Og Gud gjorde de to store lys, det største til å råde om dagen og det mindre til å råde om natten, og stjernene. 01O 1 17 170 Og Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse over jorden 01O 1 18 180 og til å råde om dagen og om natten og til å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt. 01O 1 19 190 Og det blev aften, og det blev morgen, fjerde dag. 01O 1 20 200 Og Gud sa: Det vrimle av liv i vannet, og fugler flyve over jorden under himmelhvelvingen! 01O 1 21 210 Og Gud skapte de store sjødyr og alt levende som rører sig, som det vrimler av i vannet, hvert efter sitt slag, og alle vingede fugler, hver efter sitt slag. Og Gud så at det var godt. 01O 1 22 220 Og Gud velsignet dem og sa: Vær fruktbare og bli mange og opfyll vannet i havet, og fuglene skal bli tallrike på jorden! 01O 1 23 230 Og det blev aften, og det blev morgen, femte dag. 01O 1 24 240 Og Gud sa: Jorden la fremgå levende vesener, hvert efter sitt slag, fe, kryp og ville dyr, hvert efter sitt slag! Og det blev så. 01O 1 25 250 Og Gud gjorde de ville dyr, hvert efter sitt slag, og feet efter sitt slag og alt jordens kryp, hvert efter sitt slag. Og Gud så at det var godt. 01O 1 26 260 Og Gud sa: La oss gjøre mennesker i vårt billede, efter vår lignelse, og de skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over feet og over all jorden og over alt kryp som rører sig på jorden. 01O 1 27 270 Og Gud skapte mennesket i sitt billede, i Guds billede skapte han det; til mann og kvinne skapte han dem. 01O 1 28 280 Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og opfyll jorden og legg den under eder, og råd over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over hvert dyr som rører sig på jorden! 01O 1 29 290 Og Gud sa: Se, jeg gir eder alle urter som sår sig, alle som finnes på jorden, og alle trær med frukt som sår sig; de skal være til føde for eder. 01O 1 30 300 Og alle dyr på jorden og alle fugler under himmelen og alt som rører sig på jorden, alt som det er livsånde i, gir jeg alle grønne urter å ete. Og det blev så. 01O 1 31 310 Og Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var såre godt. Og det blev aften, og det blev morgen, sjette dag. 01O 2 1 320 Så blev himmelen og jorden med hele sin hær fullendt. 01O 2 2 330 Og Gud fullendte på den syvende dag det verk som han hadde gjort, og han hvilte på den syvende dag fra all den gjerning som han hadde gjort. 01O 2 3 340 Og Gud velsignet den syvende dag og helliget den; for på den hvilte han fra all sin gjerning, den som Gud gjorde da han skapte. 01O 2 4 350 Dette er himmelens og jordens historie, da de blev skapt, den tid da Gud Herren gjorde jord og himmel: 01O 2 5 360 Det var ennu ingen markens busk på jorden, og ingen markens urt var ennu vokset frem; for Gud Herren hadde ikke latt det regne på jorden, og der var intet menneske til å dyrke jorden. 01O 2 6 370 Da steg det op en damp av jorden og vannet hele jordens overflate. 01O 2 7 380 Og Gud Herren dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel. 01O 2 8 390 Og Gud Herren plantet en have i Eden, i Østen, og der satte han mennesket som han hadde dannet. 01O 2 9 400 Og Gud Herren lot trær av alle slag vokse op av jorden, prektige å se til og gode å ete av, og midt i haven livsens tre og treet til kunnskap om godt og ondt. 01O 2 10 410 Og det gikk en elv ut fra Eden og vannet haven; og siden delte den sig i fire strømmer. 01O 2 11 420 Den første heter Pison; det er den som løper omkring hele landet Havila, der hvor det er gull. 01O 2 12 430 Og gullet i dette land er godt; der er bdellium* og onyks-stenen. / {* et slags velluktende gummi.} 01O 2 13 440 Den annen elv heter Gihon; det er den som løper omkring hele landet Kus. 01O 2 14 450 Den tredje elv heter Hiddekel; det er den som går østenfor Assur. Og den fjerde elv er Frat. 01O 2 15 460 Og Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens have til å dyrke og vokte den. 01O 2 16 470 Og Gud Herren bød mennesket: Du må fritt ete av alle trær i haven; 01O 2 17 480 men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø. 01O 2 18 490 Og Gud Herren sa: Det er ikke godt at mennesket er alene; jeg vil gjøre ham en medhjelp som er hans like. 01O 2 19 500 Og Gud Herren hadde dannet av jorden alle dyr på marken og alle fugler under himmelen, og han ledet dem til mennesket for å se hvad han vilde kalle dem; og som mennesket kalte hver levende skapning, så skulde den hete. 01O 2 20 510 Så gav mennesket navn til alt feet og fuglene under himmelen og alle ville dyr; men for et menneske fant han ingen medhjelp som var hans like. 01O 2 21 520 Da lot Gud Herren en dyp søvn falle på mennesket, og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt. 01O 2 22 530 Og Gud Herren bygget av det ribben han hadde tatt av mennesket, en kvinne og ledet henne til mennesket. 01O 2 23 540 Da sa mennesket: Dette er endelig ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles manninne, for av mannen er hun tatt. 01O 2 24 550 Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød. 01O 2 25 560 Og de var nakne både Adam og hans hustru, men bluedes ikke. 01O 3 1 570 Men slangen var listigere enn alle dyr på marken som Gud Herren hadde gjort, og den sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt: I skal ikke ete av noget tre i haven? 01O 3 2 580 Og kvinnen sa til slangen: Vi kan ete av frukten på trærne i haven; 01O 3 3 590 men om frukten på det tre som er midt i haven, har Gud sagt: I skal ikke ete av den og ikke røre ved den, for da skal I dø. 01O 3 4 600 Da sa slangen til kvinnen: I skal visselig ikke dø; 01O 3 5 610 for Gud vet at på den dag I eter av det, skal eders øine åpnes, og I skal bli likesom Gud og kjenne godt og ondt. 01O 3 6 620 Og kvinnen så at treet var godt å ete av, og at det var en lyst for øinene, og at det var et prektig tre, siden en kunde få forstand av det, og hun tok av frukten og åt; og hun gav sin mann med sig, og han åt. 01O 3 7 630 Da blev begges øine åpnet, og de blev var at de var nakne, og de heftet fikenblad sammen og bandt dem om livet. 01O 3 8 640 Og de hørte Gud Herren som vandret i haven, da dagen var blitt kjølig; og Adam og hans hustru skjulte sig for Gud Herrens åsyn mellem trærne i haven. 01O 3 9 650 Da kalte Gud Herren på Adam og sa til ham: Hvor er du? 01O 3 10 660 Og han svarte: Jeg hørte dig i haven; da blev jeg redd, fordi jeg var naken, og jeg skulte mig. 01O 3 11 670 Da sa han: Hvem har sagt dig at du er naken? Har du ett av det tre som jeg forbød dig å ete av? 01O 3 12 680 Og Adam sa: Kvinnen som du gav mig til å være hos mig, hun gav mig av treet, og jeg åt. 01O 3 13 690 Da sa Gud Herren til kvinnen: Hvad er det du har gjort! Og kvinnen sa: Slangen dåret mig, og jeg åt. 01O 3 14 700 Da sa Gud Herren til slangen: Fordi du gjorde dette, så skal du være forbannet blandt alt feet og blandt alle de ville dyr. På din buk skal du krype, og støv skal du ete alle ditt livs dager. 01O 3 15 710 Og jeg vil sette fiendskap mellem dig og kvinnen og mellem din ætt og hennes ætt; den skal knuse ditt hode, men du skal knuse dens hæl. 01O 3 16 720 Til kvinnen sa han: Jeg vil gjøre din møie stor i ditt svangerskap; med smerte skal du føde dine barn, og til din mann skal din attrå stå, og han skal råde over dig. 01O 3 17 730 Og til Adam sa han: Fordi du lød din hustru og åt av det tre som jeg forbød dig å ete av, så skal jorden være forbannet for din skyld! Med møie skal du nære dig av den alle ditt livs dager. 01O 3 18 740 Torner og tistler skal den bære dig, og du skal ete urtene på marken. 01O 3 19 750 I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt; for støv er du, og til støv skal du vende tilbake. 01O 3 20 760 Og Adam kalte sin hustru Eva, fordi hun er alle levendes mor. 01O 3 21 770 Og Gud Herren gjorde kjortler av skinn til Adam og hans hustru og klædde dem med. 01O 3 22 780 Og Gud Herren sa: Se, mennesket er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt; bare han nu ikke rekker ut sin hånd og tar også av livsens tre og eter og lever til evig tid! 01O 3 23 790 Så viste Gud Herren ham ut av Edens have og satte ham til å dyrke jorden, som han var tatt av. 01O 3 24 800 Og han drev mennesket ut, og foran Edens have satte han kjerubene med det luende sverd som vendte sig hit og dit, for å vokte veien til livsens tre. 01O 4 1 810 Og Adam holdt sig til sin hustru Eva, og hun blev fruktsommelig og fødte Kain; da sa hun: Jeg har fått en mann ved Herren. 01O 4 2 820 Siden fødte hun Abel, hans bror. Og Abel blev fårehyrde, men Kain blev jorddyrker. 01O 4 3 830 Da nogen tid var gått, hendte det at Kain bar frem for Herren et offer av jordens grøde. 01O 4 4 840 Og Abel bar også frem et offer, som han tok av de førstefødte lam i sin hjord og deres fett; og Herren så til Abel og hans offer, 01O 4 5 850 men til Kain og hans offer så han ikke. Da blev Kain meget vred, og han stirret ned for sig. 01O 4 6 860 Og Herren sa til Kain: Hvorfor er du vred, og hvorfor stirrer du ned for dig? 01O 4 7 870 Er det ikke så at dersom du har godt i sinne, da kan du løfte op ditt ansikt? Men har du ikke godt i sinne, da ligger synden på lur ved døren, og dens attrå står til dig, men du skal være herre over den. 01O 4 8 880 Og Kain talte til Abel, sin bror. Og da de engang var ute på marken, for Kain løs på Abel, sin bror, og slo ham ihjel. 01O 4 9 890 Da sa Herren til Kain: Hvor er Abel, din bror? Han svarte: Jeg vet ikke; skal jeg passe på min bror? 01O 4 10 900 Men han sa: Hvad har du gjort? Hør, din brors blod roper til mig fra jorden. 01O 4 11 910 Og nu skal du være bannlyst fra den jord som lot op sin munn og tok imot din brors blod av din hånd! 01O 4 12 920 Når du dyrker jorden, skal den ikke mere gi dig sin grøde; omflakkende og hjemløs skal du være på jorden. 01O 4 13 930 Da sa Kain til Herren: Min misgjerning er større enn at jeg kan bære den. 01O 4 14 940 Se, du har idag drevet mig ut av landet, og jeg må skjule mig for ditt åsyn; og jeg vil bli omflakkende og hjemløs på jorden, og det vil gå så at hver den som finner mig, slår mig ihjel. 01O 4 15 950 Men Herren sa til ham: Nei! for slår nogen Kain ihjel, skal han lide syvfold hevn. Og Herren gav Kain et merke, forat ikke nogen som møtte ham, skulde slå ham ihjel. 01O 4 16 960 Så gikk Kain bort fra Herrens åsyn og bosatte sig i landet Nod*, østenfor Eden. / {* d.e. landflyktighet.} 01O 4 17 970 Og Kain holdt sig til sin hustru, og hun blev fruktsommelig og fødte Hanok; og han tok sig for å bygge en by og kalte byen Hanok efter sin sønn. 01O 4 18 980 Og Hanok fikk sønnen Irad, og Irad blev far til Mehujael, og Mehujael blev far til Metusael, og Metusael blev far til Lamek. 01O 4 19 990 Og Lamek tok sig to hustruer; den ene hette Ada, og den andre hette Silla. 01O 4 20 1000 Og Ada fødte Jabal; han blev stamfar til dem som bor i telt og holder buskap. 01O 4 21 1010 Og hans bror hette Jubal; han blev stamfar til alle dem som spiller på harpe og fløite. 01O 4 22 1020 Og Silla fødte Tubalkain; han smidde alle slags skarpe redskaper av kobber og jern; og Tubalkains søster var Na'ama. 01O 4 23 1030 Og Lamek sa til sine hustruer: Ada og Silla, hør mine ord, Lameks hustruer, merk min tale! En mann dreper jeg for hvert sår jeg får, og en gutt for hver skramme jeg får; 01O 4 24 1040 for hevnes Kain syv ganger, da skal Lamek hevnes syv og sytti ganger. 01O 4 25 1050 Og Adam holdt sig atter til sin hustru, og hun fødte en sønn og kalte ham Set*; for [sa hun] Gud har satt mig en annen sønn i Abels sted, fordi Kain slo ham ihjel. / {* d.e. satt i en annens sted.} 01O 4 26 1060 Og Set fikk en sønn og kalte ham Enos. På den tid begynte de å påkalle Herrens navn. 01O 5 1 1070 Dette er boken om Adams ætt: På den dag Gud skapte mennesket, skapte han det i Guds lignelse. 01O 5 2 1080 Til mann og kvinne skapte han dem; og han velsignet dem og gav dem navnet menneske på den dag de blev skapt. 01O 5 3 1090 Da Adam var hundre og tretti år gammel, fikk han en sønn i sin lignelse, efter sitt billede; og han kalte ham Set. 01O 5 4 1100 Og efterat Adam hadde fått Set, levde han ennu åtte hundre år og fikk sønner og døtre. 01O 5 5 1110 Og alle Adams levedager blev ni hundre og tretti år; så døde han. 01O 5 6 1120 Da Set var hundre og fem år gammel, fikk han sønnen Enos. 01O 5 7 1130 Og efterat Set hadde fått Enos, levde han ennu åtte hundre og syv år og fikk sønner og døtre. 01O 5 8 1140 Og alle Sets dager blev ni hundre og tolv år; så døde han. 01O 5 9 1150 Da Enos var nitti år gammel, fikk han sønnen Kenan. 01O 5 10 1160 Og efterat Enos hadde fått Kenan, levde han ennu åtte hundre og femten år og fikk sønner og døtre. 01O 5 11 1170 Og alle Enos' dager blev ni hundre og fem år; så døde han. 01O 5 12 1180 Da Kenan var sytti år gammel, fikk han sønnen Mahalalel. 01O 5 13 1190 Og efterat Kenan hadde fått Mahalalel, levde han ennu åtte hundre og firti år og fikk sønner og døtre. 01O 5 14 1200 Og alle Kenans dager blev ni hundre og ti år; så døde han. 01O 5 15 1210 Da Mahalalel var fem og seksti år gammel, fikk han sønnen Jared. 01O 5 16 1220 Og efterat Mahalalel hadde fått Jared, levde han ennu åtte hundre og tretti år og fikk sønner og døtre. 01O 5 17 1230 Og alle Mahalalels dager blev åtte hundre og fem og nitti år; så døde han. 01O 5 18 1240 Da Jared var hundre og to og seksti år gammel, fikk han sønnen Enok. 01O 5 19 1250 Og efterat Jared hadde fått Enok, levde han ennu åtte hundre år og fikk sønner og døtre. 01O 5 20 1260 Og alle Jareds dager blev ni hundre og to og seksti år; så døde han. 01O 5 21 1270 Da Enok var fem og seksti år gammel, fikk han sønnen Metusalah. 01O 5 22 1280 Og Enok vandret med Gud i tre hundre år, efterat han hadde fått Metusalah; og han fikk sønner og døtre. 01O 5 23 1290 Og alle Enoks dager blev tre hundre og fem og seksti år. 01O 5 24 1300 Og Enok vandret med Gud; så blev han borte, for Gud tok ham til sig. 01O 5 25 1310 Da Metusalah var hundre og syv og åtti år gammel, fikk han sønnen Lamek. 01O 5 26 1320 Og efterat Metusalah hadde fått Lamek, levde han ennu syv hundre og to og åtti år og fikk sønner og døtre. 01O 5 27 1330 Og alle Metusalahs dager blev ni hundre og ni og seksti år; så døde han. 01O 5 28 1340 Da Lamek var hundre og to og åtti år gammel, fikk han en sønn, 01O 5 29 1350 og han kalte ham Noah og sa: Han skal trøste oss under vårt arbeid og våre henders møie på den jord som Herren har forbannet. 01O 5 30 1360 Og efterat Lamek hadde fått Noah, levde han ennu fem hundre og fem og nitti år og fikk sønner og døtre. 01O 5 31 1370 Og alle Lameks dager blev syv hundre og syv og sytti år; så døde han. 01O 5 32 1380 Da Noah var fem hundre år gammel, fikk han sønnene Sem, Kam og Jafet. 01O 6 1 1390 Da nu menneskene begynte å bli tallrike på jorden, og de fikk døtre, 01O 6 2 1400 så Guds sønner at menneskenes døtre var vakre; og de tok sig hustruer, hvem de hadde lyst til. 01O 6 3 1410 Da sa Herren: Min Ånd skal ikke dømme blandt menneskene til evig tid; for sin villfarelses skyld er det* kjød, og dets dager skal være hundre og tyve år. / {* mennesket.} 01O 6 4 1420 I de dager var kjempene på jorden og likeså siden, da Guds sønner gikk inn til menneskenes døtre, og de fødte dem barn; det er de veldige fra fordums tid, de navnkundige. 01O 6 5 1430 Og Herren så at menneskets ondskap var stor på jorden, og at alle dets hjertes tanker og påfund bare var onde den hele dag. 01O 6 6 1440 Da angret Herren at han hadde skapt mennesket på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte. 01O 6 7 1450 Og Herren sa: Jeg vil utrydde menneskene som jeg har skapt, av jorden, både mennesker og fe og kryp og fuglene under himmelen; for jeg angrer at jeg har skapt dem. 01O 6 8 1460 Men Noah fant nåde for Herrens øine. 01O 6 9 1470 Dette er historien om Noah og hans ætt: Noah var en rettferdig og ulastelig mann blandt sine samtidige; Noah vandret med Gud. 01O 6 10 1480 Og Noah fikk tre sønner: Sem, Kam og Jafet. 01O 6 11 1490 Men jorden blev fordervet for Guds åsyn, og jorden blev full av urett. 01O 6 12 1500 Og Gud så på jorden, og se, den var fordervet; for alt kjød hadde fordervet sin ferd på jorden. 01O 6 13 1510 Da sa Gud til Noah: Jeg har satt mig fore å gjøre ende på alt kjød, for de har fylt jorden med urett; og nu vil jeg ødelegge både dem og jorden. 01O 6 14 1520 Gjør dig en ark av gofertre, gjør kammer i arken og stryk den innvendig og utvendig med bek! 01O 6 15 1530 Således skal du gjøre den: Arken skal være tre hundre alen lang, femti alen bred, og tretti alen høi. 01O 6 16 1540 Øverst på arken skal du gjøre en glugg som når en alen ned på veggen, og døren på arken skal du sette på den ene side; du skal bygge den i tre stokkverk, et nederste, et mellemste og et øverste, med kammer i hvert stokkverk. 01O 6 17 1550 Og se, jeg vil la en vannflom komme over jorden til å ødelegge alt kjød under himmelen som det er livsånde i; alt som er på jorden, skal omkomme. 01O 6 18 1560 Men jeg vil oprette min pakt med dig, og du skal gå inn i arken, du og dine sønner og din hustru og dine sønners hustruer med dig. 01O 6 19 1570 Og av alt som lever, av alt kjød, skal du ta et par av hvert slag med inn i arken for å holde dem i live med dig; han og hun skal det være. 01O 6 20 1580 Av alle slags fugler og av alle slags fe og av alle slags kryp på jorden skal par for par komme inn til dig for å holdes i live. 01O 6 21 1590 Og du skal ta til dig av allslags mat som etes, og samle det hos dig, sa det kan være til føde for dig og for dem. 01O 6 22 1600 Og Noah gjorde så; han gjorde i ett og alt som Gud hadde befalt ham. 01O 7 1 1610 Så sa Herren til Noah: Gå inn i arken, du og hele ditt hus! For jeg har funnet at du er rettferdig for mitt åsyn i denne slekt. 01O 7 2 1620 Av alle rene dyr skal du ta dig ut syv par, han og hun, men av de dyr som ikke er rene, ett par, han og hun; 01O 7 3 1630 likeså av himmelens fugler syv par, han og hun, for å holde deres slekter i live på jorden. 01O 7 4 1640 For om syv dager vil jeg la det regne på jorden i firti dager og firti netter, og jeg vil utrydde av jorden alt levende som jeg har skapt. 01O 7 5 1650 Og Noah gjorde i ett og alt som Herren hadde befalt ham. 01O 7 6 1660 Noah var seks hundre år gammel da vannflommen kom over jorden. 01O 7 7 1670 Da gikk Noah og hans sønner og hans hustru og hans sønners hustruer med ham inn i arken for å berge sig for vannflommen. 01O 7 8 1680 Av de rene dyr og av de dyr som ikke er rene, og av fuglene og av alt det som kryper på jorden, 01O 7 9 1690 gikk par for par inn til Noah i arken, han og hun, således som Gud hadde befalt Noah. 01O 7 10 1700 Da nu de syv dager var til ende, kom flommens vann strømmende over jorden. 01O 7 11 1710 I det år da Noah var seks hundre år gammel, i den annen måned, den syttende dag i måneden, den dag brast alle kilder i det store dyp, og himmelens sluser åpnedes, 01O 7 12 1720 og regnet strømmet ned på jorden i firti dager og firti netter. 01O 7 13 1730 På denne samme dag gikk Noah og Sem og Kam og Jafet, Noahs sønner, og Noahs hustru og hans sønners tre hustruer med dem inn i arken, 01O 7 14 1740 de og alle de ville dyr efter sitt slag og alt feet efter sitt slag og alt krypet som rører sig på jorden, efter sitt slag og alle fuglene efter sitt slag, alt som flyver, alt som har vinger. 01O 7 15 1750 Og de gikk inn til Noah i arken, par for par av alt kjød som det var livsånde i. 01O 7 16 1760 Og de som gikk inn, var han og hun av alt kjød, således som Gud hadde befalt ham. Og Herren lukket efter ham. 01O 7 17 1770 Da kom vannflommen strømmende over jorden i firti dager, og vannet vokste og løftet arken, og den blev hevet over jorden. 01O 7 18 1780 Og vannet steg og øket storlig over jorden; og arken fløt bortover vannflaten. 01O 7 19 1790 Og vannet steg høiere og høiere over jorden, så alle de høie fjell under hele himmelen blev skjult. 01O 7 20 1800 Femten alen høit steg vannet over fjellene, så de skjultes. 01O 7 21 1810 Da omkom alt kjød som rørte sig på jorden, både fuglene og feet og de ville dyr og alt det som yrte og vrimlet på jorden, og alle menneskene. 01O 7 22 1820 Alt som hadde livsens åndedrag i sin nese, alt det som var på det tørre land, døde. 01O 7 23 1830 Og han* utryddet hvert liv som var på jorden, både mennesker og fe og kryp og fuglene under himmelen; de blev utryddet av jorden, og bare Noah blev igjen, og det som var med ham i arken. / {* Gud.} 01O 7 24 1840 Og vannet holdt sig over jorden i hundre og femti dager. 01O 8 1 1850 Da kom Gud Noah i hu og alle de ville dyr og alt feet som var med ham i arken; og Gud lot en vind fare over jorden, og vannet falt. 01O 8 2 1860 Og det store dyps kilder og himmelens sluser lukkedes, og regnet fra himmelen stanset. 01O 8 3 1870 Og vannet vek efterhånden tilbake fra jorden, og vannet begynte å ta av, da hundre og femti dager var gått. 01O 8 4 1880 Og i den syvende måned, på den syttende dag i måneden, blev arken stående på Ararat-fjellene. 01O 8 5 1890 Og vannet tok mere og mere av inntil den tiende måned; i den tiende måned, på den første dag i måneden, kom fjelltoppene til syne. 01O 8 6 1900 Og da firti dager var gått, åpnet Noah vinduet på arken som han hadde gjort, 01O 8 7 1910 og sendte ut en ravn; den fløi frem og tilbake, inntil vannet var tørket bort av jorden. 01O 8 8 1920 Så sendte han en due ut fra sig for å se om vannet var sunket bort fra jordens overflate. 01O 8 9 1930 Men duen fant ikke noget hvilested for sin fot, og den kom tilbake til ham i arken, for det stod vann over hele jorden. Da rakte han ut sin hånd og tok den inn til sig i arken. 01O 8 10 1940 Så bidde han ennu syv dager til og sendte så atter duen ut av arken. 01O 8 11 1950 Og duen kom til ham ved aftenstid, og se, den hadde et friskt oljeblad i nebbet; da skjønte Noah at vannet var sunket bort fra jorden. 01O 8 12 1960 Men han bidde ennu syv dager til; så sendte han duen ut, og da kom den ikke tilbake til ham mere. 01O 8 13 1970 I det seks hundre og første år, i den første måned, på den første dag i måneden, var vannet tørket bort fra jorden. Da tok Noah taket av arken; og han så ut, og se, jorden var tørr. 01O 8 14 1980 Og i den annen måned, på den syv og tyvende dag i måneden, var jorden aldeles tørr. 01O 8 15 1990 Da talte Gud til Noah og sa: 01O 8 16 2000 Gå ut av arken, du og din hustru og dine sønner og dine sønners hustruer med dig. 01O 8 17 2010 Alle de dyr som er hos dig, alt kjød, både fuglene og feet og alt krypet som rører sig på jorden, skal du føre ut med dig, og de skal vrimle på jorden og være fruktbare og bli mange på jorden. 01O 8 18 2020 Så gikk han ut, og hans sønner og hans hustru og hans sønners hustruer med ham. 01O 8 19 2030 Alle dyrene, alt krypet og alle fuglene, alt som rører sig på jorden, gikk ut av arken, hvert efter sitt slag. 01O 8 20 2040 Og Noah bygget Herren et alter, og han tok av alle de rene dyr og av alle de rene fugler og ofret brennoffer på alteret. 01O 8 21 2050 Og Herren kjente den velbehagelige duft. Og Herren sa i sitt hjerte: Jeg vil aldri mere forbanne jorden for menneskets skyld; for menneskehjertets tanker er onde fra ungdommen av; og jeg vil aldri mere drepe alt levende, som jeg nu har gjort. 01O 8 22 2060 Herefter skal, så lenge jorden står, sæd og høst, og frost og hete, og sommer og vinter, og dag og natt aldri høre op. 01O 9 1 2070 Og Gud velsignet Noah og hans sønner, og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og opfyll jorden! 01O 9 2 2080 Og frykt og redsel for eder skal være over alle dyr på jorden og over alle fugler under himmelen, over alt det som rører sig på jorden, og over alle fiskene i havet; i eders hånd er de gitt. 01O 9 3 2090 Alt det som rører sig og lever, skal I ha til føde; likesom jeg gav eder de grønne urter, gir jeg eder alt dette. 01O 9 4 2100 Men kjøtt med dets sjel i, det er dets blod, skal I ikke ete. 01O 9 5 2110 Men for eders eget blod vil jeg kreve hevn; av hvert dyr vil jeg kreve hevn for det, og av mennesket, av enhvers bror, vil jeg kreve hevn for menneskets liv. 01O 9 6 2120 Den som utøser menneskets blod, ved mennesket skal hans blod utøses; for i Guds billede skapte han* mennesket. / {* Gud.} 01O 9 7 2130 Og vær I fruktbare og bli mange, vrimle på jorden og bli mange på den! 01O 9 8 2140 Og Gud sa til Noah og til hans sønner, som var med ham: 01O 9 9 2150 Nu vil jeg oprette min pakt med eder og med eders efterkommere, 01O 9 10 2160 og med alt levende som er hos eder, både fugler og fe og alle de ville dyr som er hos eder, alt som gikk ut av arken, alt som lever på jorden. 01O 9 11 2170 Jeg opretter min pakt med eder, og aldri mere skal alt kjød utryddes ved vannflom, og aldri mere skal der komme en vannflom som ødelegger jorden. 01O 9 12 2180 Og Gud sa: Dette er tegnet på den pakt som jeg gjør mellem mig og eder og alt levende som er hos eder, til evige tider: 01O 9 13 2190 Min bue setter jeg i skyen, og den skal være et tegn på pakten mellem mig og jorden. 01O 9 14 2200 Og når jeg fører skyer over jorden, og buen sees i skyen, 01O 9 15 2210 da vil jeg komme i hu den pakt som er mellem mig og eder og alt levende av alt kjød, og vannet skal aldri mere bli en flom som ødelegger alt kjød. 01O 9 16 2220 Og buen skal stå i skyen, og jeg vil se på den og komme i hu den evige pakt mellem Gud og alt levende av alt kjød som er på jorden. 01O 9 17 2230 Og Gud sa til Noah: Dette er tegnet på den pakt jeg har oprettet mellem mig og alt kjød som er på jorden. 01O 9 18 2240 Noahs sønner, som gikk ut av arken, var Sem, Kam og Jafet; og Kam var far til Kana'an. 01O 9 19 2250 Disse tre var Noahs sønner, og fra dem bredte menneskene sig ut over hele jorden. 01O 9 20 2260 Og Noah var jorddyrker, og han var den første som plantet en vingård. 01O 9 21 2270 Og han drakk av vinen og blev drukken, og han klædde sig naken inne i sitt telt. 01O 9 22 2280 Og da Kam, Kana'ans far, så sin far ligge naken, fortalte han det til begge sine brødre, som var utenfor. 01O 9 23 2290 Da tok Sem og Jafet et klæde og la det på sine skuldrer og gikk baklengs inn og dekket over sin fars blusel; og de vendte sine øine bort, så de ikke så sin fars blusel. 01O 9 24 2300 Da så Noah våknet av sitt rus, fikk han vite hvad hans yngste sønn hadde gjort imot ham. 01O 9 25 2310 Da sa han: Forbannet være Kana'an! trælers træl skal han være for sine brødre. 01O 9 26 2320 Så sa han: Lovet være Herren, Sems Gud, og Kana'an være deres træl! 01O 9 27 2330 Gud gjøre det vidt for Jafet, han skal bo i Sems telter, og Kana'an være deres træl! 01O 9 28 2340 Efter vannflommen levde Noah ennu tre hundre og femti år. 01O 9 29 2350 Og alle Noahs dager blev ni hundre og femti år; så døde han. 01O 10 1 2360 Dette er de ætter som stammer fra Noahs sønner Sem, Kam og Jafet: De fikk sønner efter vannflommen. 01O 10 2 2370 Jafets sønner var Gomer og Magog og Madai og Javan og Tubal og Mesek og Tiras. 01O 10 3 2380 Og Gomers sønner var Askenas og Rifat og Togarma. 01O 10 4 2390 Og Javans sønner var Elisa og Tarsis, Kittim og Dodanim. 01O 10 5 2400 Fra disse bredte de som bor på hedningenes kyster, sig ut i sine land, med sine forskjellige tungemål, efter sine ætter, i sine folkeslag. 01O 10 6 2410 Og Kams sønner var Kus og Misra'im og Put og Kana'an. 01O 10 7 2420 Og Kus' sønner var Seba og Havila og Sabta og Raema og Sabteka, og Raemas sønner var Sjeba og Dedan. 01O 10 8 2430 Og Kus fikk sønnen Nimrod; han var den første som fikk stort velde på jorden. 01O 10 9 2440 Han var en veldig jeger for Herrens åsyn; derfor sier folk: En veldig jeger for Herrens åsyn som Nimrod. 01O 10 10 2450 Først hersket han over Babel og Erek og Akkad og Kalne i landet Sinear. 01O 10 11 2460 Fra dette land drog han ut til Assur og bygget Ninive og Rehobot-Ir og Kalah 01O 10 12 2470 og Resen mellem Ninive og Kalah; dette er den store stad. 01O 10 13 2480 Og Misra'im blev stamfar til luderne og anamerne og lehaberne og naftuherne 01O 10 14 2490 og patruserne og kasluherne, som filistrene er kommet fra, og kaftorerne. 01O 10 15 2500 Og Kana'an blev far til Sidon, som var hans førstefødte, og til Het 01O 10 16 2510 og til jebusittene og amorittene og girgasittene 01O 10 17 2520 og hevittene og arkittene og sinittene 01O 10 18 2530 og arvadittene og semarittene og hamatittene; siden bredte kana'anittenes ætter sig videre ut. 01O 10 19 2540 Og kana'anittenes grense gikk fra Sidon bortimot Gerar like til Gasa, og bortimot Sodoma og Gomorra og Adma og Sebo'im like til Lesa. 01O 10 20 2550 Dette var Kams barn, efter sine ætter, med sine tungemål, i sine land, i sine folkeslag. 01O 10 21 2560 Også Sem fikk barn; han var stamfar til alle Ebers barn og var den eldste bror av Jafet. 01O 10 22 2570 Sems sønner var Elam og Assur og Arpaksad og Lud og Aram. 01O 10 23 2580 Og Arams sønner var Us og Hul og Geter og Mas. 01O 10 24 2590 Og Arpaksad fikk sønnen Salah, og Salah fikk sønnen Eber. 01O 10 25 2600 Og Eber fikk to sønner; den ene hette Peleg, for i hans dager blev menneskene spredt over jorden; og hans bror hette Joktan. 01O 10 26 2610 Og Joktan blev far til Almodad og Salef og Hasarmavet og Jarah 01O 10 27 2620 og Hadoram og Usal og Dikla 01O 10 28 2630 og Obal og Abimael og Sjeba 01O 10 29 2640 og Ofir og Havila og Jobab; alle disse var Joktans sønner. 01O 10 30 2650 De hadde sine bosteder i fjellbygdene i øst fra Mesa bortimot Sefar. 01O 10 31 2660 Dette var Sems barn efter sine ætter, med sine tungemål, i sine land, i sine folkeslag. 01O 10 32 2670 Dette var Noahs sønners ætter efter sin avstamning, i sine folkeslag; og fra dem har folkene utbredt sig på jorden efter vannflommen. 01O 11 1 2680 Og hele jorden hadde ett tungemål og ens tale. 01O 11 2 2690 Og da de drog frem mot øst, fant de en slette i landet Sinear, og de bosatte sig der. 01O 11 3 2700 Og de sa til hverandre: Kom, la oss gjøre teglsten og brenne dem vel! Og de brukte tegl istedenfor sten, og jordbek istedenfor kalk. 01O 11 4 2710 Så sa de: Kom, la oss bygge oss en by med et tårn som når op til himmelen, og gjøre oss et navn, så vi ikke skal spres over hele jorden! 01O 11 5 2720 Da steg Herren ned for å se byen og tårnet som menneskenes barn hadde begynt å bygge. 01O 11 6 2730 Og Herren sa: Se, de er ett folk, og ett tungemål har de alle; dette er det første de tar sig fore, og nu vil intet være umulig for dem, hvad de så får i sinne å gjøre. 01O 11 7 2740 La oss da stige ned der og forvirre deres tungemål, så den ene ikke forstår den andres tungemål! 01O 11 8 2750 Så spredte Herren dem derfra over hele jorden, og de holdt op med å bygge på byen. 01O 11 9 2760 Derfor kalte de den Babel; for der forvirret Herren hele jordens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden. 01O 11 10 2770 Dette er historien om Sems ætt: Da Sem var hundre år gammel, fikk han sønnen Arpaksad to år efter vannflommen. 01O 11 11 2780 Og efterat Sem hadde fått Arpaksad, levde han ennu fem hundre år og fikk sønner og døtre. 01O 11 12 2790 Da Arpaksad var fem og tretti år gammel, fikk han sønnen Salah. 01O 11 13 2800 Og efterat Arpaksad hadde fått Salah, levde han ennu fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre. 01O 11 14 2810 Da Salah var tretti år gammel, fikk han sønnen Eber. 01O 11 15 2820 Og efterat Salah hadde fått Eber, levde han ennu fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre. 01O 11 16 2830 Da Eber var fire og tretti år gammel, fikk han sønnen Peleg. 01O 11 17 2840 Og efterat Eber hadde fått Peleg, levde han ennu fire hundre og tretti år og fikk sønner og døtre. 01O 11 18 2850 Da Peleg var tretti år gammel, fikk han sønnen Re'u. 01O 11 19 2860 Og efterat Peleg hadde fått Re'u, levde han ennu to hundre og ni år og fikk sønner og døtre. 01O 11 20 2870 Da Re'u var to og tretti år gammel, fikk han sønnen Serug. 01O 11 21 2880 Og efterat Re'u hadde fått Serug, levde han ennu to hundre og syv år og fikk sønner og døtre. 01O 11 22 2890 Da Serug var tretti år gammel, fikk han sønnen Nakor. 01O 11 23 2900 Og efterat Serug hadde fått Nakor, levde han ennu to hundre år og fikk sønner og døtre. 01O 11 24 2910 Da Nakor var ni og tyve år gammel, fikk han sønnen Tarah. 01O 11 25 2920 Og efterat Nakor hadde fått Tarah, levde han ennu hundre og nitten år og fikk sønner og døtre. 01O 11 26 2930 Da Tarah var sytti år gammel, fikk han sønnene Abram, Nakor og Haran. 01O 11 27 2940 Dette er historien om Tarah og hans ætt: Tarah fikk sønnene Abram, Nakor og Haran. Og Haran fikk sønnen Lot. 01O 11 28 2950 Og Haran døde hos sin far Tarah i sitt fedreland, i Ur i Kaldea. 01O 11 29 2960 Og Abram og Nakor tok sig hustruer; Abrams hustru hette Sarai, og Nakors hustru hette Milka og var en datter av Haran, far til Milka og Jiska. 01O 11 30 2970 Og Sarai var ufruktbar, hun hadde ikke noget barn. 01O 11 31 2980 Og Tarah tok med sig Abram, sin sønn, og Lot, Harans sønn, sin sønnesønn, og Sarai, sin sønnekone, sin sønn Abrams hustru; og de drog ut sammen fra Ur i Kaldea for å reise til Kana'ans land, og de kom til Karan og bosatte sig der. 01O 11 32 2990 Og Tarahs dager blev to hundre og fem år; så døde Tarah i Karan. 01O 12 1 3000 Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det land som jeg vil vise dig! 01O 12 2 3010 Og jeg vil gjøre dig til et stort folk; jeg vil velsigne dig og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse! 01O 12 3 3020 Og jeg vil velsigne dem som velsigner dig, og den som forbanner dig, vil jeg forbanne; og i dig skal alle jordens slekter velsignes 01O 12 4 3030 Så drog Abram bort som Herren hadde sagt til ham, og Lot drog med ham. Og Abram var fem og sytti år gammel da han drog ut fra Karan. 01O 12 5 3040 Og Abram tok med sig Sarai, sin hustru, og Lot, sin brorsønn, og all deres eiendom som de hadde vunnet, og de folk som de hadde fått i Karan; og de drog ut for å reise til Kana'ans land, og de kom til Kana'ans land. 01O 12 6 3050 Og Abram drog gjennem landet til Sikem-bygden, til Mores terebintelund; og kana'anittene bodde dengang der i landet. 01O 12 7 3060 Da åpenbarte Herren sig for Abram og sa: Din ætt vil jeg gi dette land. Og han bygget der et alter for Herren, som hadde åpenbaret sig for ham. 01O 12 8 3070 Derfra flyttet han til fjellene østenfor Betel og slo op sitt telt med Betel i vest og Ai i øst; og han bygget der et alter for Herren og påkalte Herrens navn. 01O 12 9 3080 Og Abram drog efter hvert videre til sydlandet*. / {* d.e. den sydligste del av Kana'an.} 01O 12 10 3090 Så blev det hungersnød i landet; og Abram drog ned til Egypten for å opholde sig der, for hungersnøden var stor i landet. 01O 12 11 3100 Og da han ikke hadde langt igjen til Egypten, sa han til Sarai, sin hustru: Jeg vet jo at du er en vakker kvinne. 01O 12 12 3110 Når nu egypterne får se dig, vil de si: Dette er hans hustru, og så slår de mig ihjel og lar dig leve. 01O 12 13 3120 Kjære, si at du er min søster, så det kan gå mig vel, og mitt liv kan bli spart for din skyld! 01O 12 14 3130 Da nu Abram kom til Egypten, så egypterne at kvinnen var meget vakker. 01O 12 15 3140 Også Faraos høvdinger så henne og roste henne for Farao, og så blev kvinnen hentet til Faraos hus. 01O 12 16 3150 Og han gjorde vel imot Abram for hennes skyld, og han fikk både småfe og storfe og asener og træler og trælkvinner og aseninner og kameler. 01O 12 17 3160 Men Herren hjemsøkte Farao og hans hus med store plager for Abrams hustru Sarais skyld. 01O 12 18 3170 Da kalte Farao Abram til sig og sa: Hvad er det du har gjort imot mig? Hvorfor lot du mig ikke vite at hun er din hustru? 01O 12 19 3180 Hvorfor sa du: Hun er min søster, så jeg tok henne til hustru? Se, her har du din hustru, ta henne og gå! 01O 12 20 3190 Og Farao gav nogen menn befaling til å følge ham på veien med hans hustru og alt det han eide. 01O 13 1 3200 Så drog Abram fra Egypten op til sydlandet med sin hustru og alt det han eide, og Lot var med ham. 01O 13 2 3210 Og Abram var meget rik på buskap og på sølv og gull. 01O 13 3 3220 Og han drog i dagsreiser fra sydlandet, til han kom til Betel, til det sted hvor hans telt før hadde vært, mellem Betel og Ai, 01O 13 4 3230 der hvor det alter var som han hadde bygget første gang han var der; og der påkalte Abram Herrens navn. 01O 13 5 3240 Men også Lot, som drog med Abram, hadde småfe og storfe og telt. 01O 13 6 3250 Og landet kunde ikke rumme dem, så de kunde bo sammen; for deres eiendom var for stor til at de kunde bo sammen. 01O 13 7 3260 Så blev det trette mellem Abrams hyrder og Lots hyrder; og kana'anittene og ferisittene bodde dengang i landet. 01O 13 8 3270 Da sa Abram til Lot: Kjære, la det ikke være trette mellem mig og dig og mellem mine hyrder og dine hyrder! Vi er jo brødre. 01O 13 9 3280 Ligger ikke hele landet åpent for dig? Skill dig heller fra mig! Drar du til venstre, vil jeg dra til høire, og drar du til høire, vil jeg dra til venstre. 01O 13 10 3290 Da så Lot ut over landet, og han så at hele Jordan-sletten like til Soar overalt var rik på vann, som Herrens have, som Egyptens land - det var før Herren hadde ødelagt Sodoma og Gomorra. 01O 13 11 3300 Og Lot valgte for sig hele Jordan-sletten. Så drog Lot østover, og de skiltes fra hverandre. 01O 13 12 3310 Abram blev boende i Kana'ans land, og Lot bodde i byene på sletten og drog med sine telt like bort til Sodoma. 01O 13 13 3320 Men mennene i Sodoma var onde og syndet storlig mot Herren. 01O 13 14 3330 Og Herren sa til Abram efterat Lot hadde skilt sig fra ham: Løft dine øine og se fra det sted hvor du står, mot nord og mot syd og mot øst og mot vest! 01O 13 15 3340 For hele det land du ser, vil jeg gi dig og din ætt til evig tid. 01O 13 16 3350 Og jeg vil la din ætt bli som støvet på jorden; kan nogen telle støvet på jorden, så skal også din ætt kunne telles. 01O 13 17 3360 Stå op, og dra gjennem landet så langt og så bredt som det er! For dig vil jeg gi det. 01O 13 18 3370 Og Abram flyttet sine telt og kom til Mamres terebinte-lund i Hebron; der bosatte han sig, og han bygget der et alter for Herren. 01O 14 1 3380 I den tid da Amrafel var konge i Sinear, Arjok konge i Ellasar, Kedorlaomer konge i Elam, og Tideal konge over Gojim, 01O 14 2 3390 da hendte det at disse konger førte krig med Bera, kongen i Sodoma, og Birsa, kongen i Gomorra, og Sineab, kongen i Adma, og Semeber, kongen i Sebo'im, og kongen i Bela, det er Soar. 01O 14 3 3400 Alle disse slo sig sammen og drog til Siddim-dalen, der hvor Salthavet nu er. 01O 14 4 3410 Tolv år hadde de tjent Kedorlaomer, men i det trettende år var de falt fra. 01O 14 5 3420 Og i det fjortende år kom Kedorlaomer og de konger som var med ham, og slo refa'ittene i Asterot-Karna'im og susittene i Ham og emittene i Sjave-Kirjata'im 01O 14 6 3430 og horittene på deres fjell - Se'ir-fjellene - like til El-Paran ved utkanten av ørkenen. 01O 14 7 3440 Derefter vendte de om og kom til En-Mispat, det er Kades, og la under sig hele amalekittenes land og likeså amorittene, som bodde i Haseson-Tamar. 01O 14 8 3450 Da drog kongen i Sodoma ut og kongen i Gomorra og kongen i Adma og kongen i Sebo'im og kongen i Bela, det er Soar, og stilte sig i fylkning mot dem i Siddim-dalen, 01O 14 9 3460 mot Kedorlaomer, kongen i Elam, og Tideal, kongen over Gojim, og Amrafel, kongen i Sinear, og Arjok, kongen i Ellasar, fire konger mot fem. 01O 14 10 3470 Men Siddim-dalen var full av jordbek-gruber, og kongene i Sodoma og Gomorra måtte flykte og falt da i dem; og de som blev igjen, flyktet op i fjellene. 01O 14 11 3480 Så tok de alt godset i Sodoma og Gomorra og all deres mat og drog bort. 01O 14 12 3490 De tok også med sig Abrams brorsønn Lot og hans gods og drog bort; for han bodde i Sodoma. 01O 14 13 3500 Da kom det nogen som var undsloppet, og fortalte det til hebreeren Abram; han bodde ved den terebinte-lund som tilhørte amoritten Mamre - Mamre var bror til Eskol og Aner, og de hadde alle gjort en pakt med Abram. 01O 14 14 3510 Da nu Abram hørte at hans frende var bortført som fange, lot han sine våbenvante folk, som var født i hans hus, tre hundre og atten i tallet, dra ut og forfulgte dem like til Dan. 01O 14 15 3520 Der delte han sine folk og overfalt dem om natten og slo dem; og han forfulgte dem like til Hoba, som ligger i nord for Damaskus. 01O 14 16 3530 Så tok han tilbake alt godset; Lot, sin frende, og hans gods tok han også tilbake, og likeså kvinnene og folket. 01O 14 17 3540 Da han så vendte tilbake efter å ha slått Kedorlaomer og de konger som var med ham, gikk kongen i Sodoma ham i møte til Sjave-dalen, det er Kongedalen. 01O 14 18 3550 Og Melkisedek, kongen i Salem, kom ut med brød og vin; han var prest for den høieste Gud. 01O 14 19 3560 Og han velsignet ham og sa: Velsignet være Abram av den høieste Gud, som eier himmel og jord! 01O 14 20 3570 Og lovet være den høieste Gud, som har gitt dine fiender i din hånd! Og Abram gav ham tiende av alt. 01O 14 21 3580 Og kongen i Sodoma sa til Abram: Gi mig folket, og ta du godset! 01O 14 22 3590 Da sa Abram til kongen i Sodoma: Jeg løfter min hånd til Herren, den høieste Gud, som eier himmel og jord: 01O 14 23 3600 Jeg vil ikke ta så meget som en tråd eller en skorem av alt som ditt er, forat du ikke skal si: Jeg har gjort Abram rik. 01O 14 24 3610 Jeg vil intet ha, bare det som mine folk har fortært; og det som faller på de menn som drog med mig, Aner, Eskol og Mamre - la dem få sin del. 01O 15 1 3620 Nogen tid derefter kom Herrens ord til Abram i et syn, og det lød så: Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold; din lønn skal være meget stor. 01O 15 2 3630 Og Abram sa: Herre, Herre, hvad vil du gi mig? Jeg går jo barnløs bort, og den som skal ta mitt hus i eie, er Elieser fra Damaskus. 01O 15 3 3640 Og Abram sa videre: Se, mig har du ikke gitt noget barn, og en tjener som er født i mitt hus, kommer til å arve mig. 01O 15 4 3650 Men se, da kom Herrens ord til ham, og det lød så: Nei, han skal ikke arve dig, men en som skal utgå av ditt eget liv, skal arve dig. 01O 15 5 3660 Og han førte ham utenfor og sa: Se op til himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem! Og han sa til ham: Så skal din ætt bli. 01O 15 6 3670 Og Abram trodde på Herren, og han regnet ham det til rettferdighet. 01O 15 7 3680 Og han sa til ham: Jeg er Herren, som førte dig ut fra Ur i Kaldea for å gi dig dette land til eie. 01O 15 8 3690 Da sa han: Herre, Herre, hvorav kan jeg vite at jeg skal eie det? 01O 15 9 3700 Da sa han til ham: Hent mig en treårsgammel kvige og en treårsgammel gjet og en treårsgammel vær og en turteldue og en dueunge. 01O 15 10 3710 Så hentet han alt dette til ham og skar dyrene midt over og la det ene stykket av hvert dyr rett imot det andre; men fuglene skar han ikke over. 01O 15 11 3720 Og rovfugler for ned på de døde kropper, men Abram jaget dem bort. 01O 15 12 3730 Da nu solen var nær ved å gå ned, og en dyp søvn var falt over Abram, se, da falt redsel, et stort mørke, over ham. 01O 15 13 3740 Og han sa til Abram: Det skal du vite, at din ætt skal bo som fremmede i et land som ikke hører dem til, og de skal træle for folket der og plages av dem i fire hundre år. 01O 15 14 3750 Men det folk som de skal træle for, vil jeg også dømme; og derefter skal de dra ut med meget gods. 01O 15 15 3760 Men du skal fare til dine fedre i fred og bli begravet i en god alderdom. 01O 15 16 3770 Og i det fjerde ættledd skal de komme hit igjen; for amorittene har ennu ikke fylt sin ondskaps mål. 01O 15 17 3780 Da nu solen var gått ned, og det var blitt aldeles mørkt, fikk han se en rykende ovn og en luende ild som for frem mellem kjøttstykkene. 01O 15 18 3790 Den dag gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Din ætt gir jeg dette land, fra Egyptens elv like til den store elv, elven Frat, 01O 15 19 3800 kenittenes og kenisittenes og kadmonittenes 01O 15 20 3810 og hetittenes og ferisittenes og refa'ittenes 01O 15 21 3820 og amorittenes og kana'anittenes og girgasittenes og jebusittenes land. 01O 16 1 3830 Sarai, Abrams hustru, fødte ham ikke barn; men hun hadde en egyptisk trælkvinne, som hette Hagar. 01O 16 2 3840 Og Sarai sa til Abram: Se, Herren har nektet mig barn; gå derfor inn til min trælkvinne! Kanskje jeg kunde få et barn ved henne. Og Abram lød Sarais råd. 01O 16 3 3850 Så tok Sarai, Abrams hustru, og lot Abram, sin mann, få egypterkvinnen Hagar, som var hennes trælkvinne, til hustru; da var det ti år siden Abram hadde bosatt sig i Kana'ans land. 01O 16 4 3860 Og han gikk inn til Hagar, og hun blev fruktsommelig; men da hun så at hun var blitt fruktsommelig, ringeaktet hun sin frue. 01O 16 5 3870 Da sa Sarai til Abram: Den urett jeg lider, er du skyld i; jeg har selv gitt min trælkvinne i din favn; men nu, da hun ser at hun er fruktsommelig, ringeakter hun mig; Herren skal dømme mellem mig og dig. 01O 16 6 3880 Da sa Abram til Sarai: Se, din trælkvinne råder du selv over; gjør med henne som du synes. Og Sarai var hård mot henne, og hun rømte fra henne. 01O 16 7 3890 Men Herrens engel fant henne ved vannkilden i ørkenen, ved kilden på veien til Sur. 01O 16 8 3900 Og han sa: Hagar, Sarais trælkvinne, hvor kommer du fra, og hvor akter du dig hen? Hun svarte: Jeg har flyktet fra min frue Sarai. 01O 16 9 3910 Da sa Herrens engel til henne: Gå tilbake til din frue, og bøi dig under henne! 01O 16 10 3920 Og Herrens engel sa til henne: Jeg vil gjøre din ætt så tallrik at den ikke skal kunne telles for mengde. 01O 16 11 3930 Og Herrens engel sa videre til henne: Se, du er fruktsommelig og skal føde en sønn, og du skal kalle ham Ismael*; for Herren har hørt din nød. / {* Gud hører.} 01O 16 12 3940 Og han skal bli et vill-asen av et menneske; hans hånd skal være mot alle, og alles hånd mot ham; og han skal bo østenfor alle sine brødre. 01O 16 13 3950 Og hun gav Herren, som hadde talt med henne, navnet "Du er Gud, den som ser". For hun sa: Har jeg virkelig fått se ham som ser mig? 01O 16 14 3960 Derfor kaller de brønnen Lakai Ro'is brønn*; den ligger mellem Kades og Bered. / {* d.e. den levendes brønn som ser mig.} 01O 16 15 3970 Og Hagar fødte Abram en sønn; og Abram kalte den sønn som Hagar hadde født ham, Ismael. 01O 16 16 3980 Abram var seks og åtti år gammel da Hagar fødte ham Ismael. 01O 17 1 3990 Da Abram var ni og nitti år gammel, åpenbarte Herren sig for ham og sa til ham: Jeg er Gud den allmektige; vandre for mitt åsyn og vær ustraffelig! 01O 17 2 4000 Jeg vil gjøre en pakt mellem mig og dig, og jeg vil gjøre din ætt såre tallrik. 01O 17 3 4010 Da falt Abram på sitt ansikt; og Gud talte med ham og sa: 01O 17 4 4020 Se, jeg gjør en pakt med dig, og du skal bli far til en mengde folk. 01O 17 5 4030 Ditt navn skal ikke mere være Abram; men ditt navn skal være Abraham, for jeg gjør dig til far for en mengde folk. 01O 17 6 4040 Og jeg vil gjøre dig såre fruktbar, så du blir til mange folk, og konger skal utgå fra dig. 01O 17 7 4050 Og jeg vil oprette en pakt mellem mig og dig og din ætt efter dig, fra slekt til slekt, en evig pakt, så jeg vil være din Gud og Gud for din ætt efter dig. 01O 17 8 4060 Og jeg vil gi dig og din ætt efter dig det land hvor du bor som fremmed, hele Kana'ans land, til en evig eiendom; og jeg vil være deres Gud. 01O 17 9 4070 Derefter sa Gud til Abraham: Og du skal holde min pakt, du og din ætt efter dig, fra slekt til slekt. 01O 17 10 4080 Dette er den pakt mellem mig og eder og din ætt efter dig som I skal holde: Alt mannkjønn hos eder skal omskjæres 01O 17 11 4090 I skal omskjæres på eders forhud; det skal være tegnet på pakten mellem mig og eder. 01O 17 12 4100 Åtte dager gammelt skal hvert guttebarn hos eder omskjæres, slekt efter slekt, både den som er født hjemme, og den som er kjøpt for penger, alle som hører til et fremmed folk og ikke er av din ætt. 01O 17 13 4110 Omskjæres skal både den som er født i ditt hus, og den som er kjøpt for dine penger. Så skal min pakt være på eders kjøtt - en evig pakt. 01O 17 14 4120 Men en uomskåret av mannkjønn, en hvis forhud ikke blir omskåret, han skal utryddes av sitt folk; han har brutt min pakt. 01O 17 15 4130 Og Gud sa til Abraham: Sarai, din hustru, skal du ikke lenger kalle Sarai - Sara skal være hennes navn. 01O 17 16 4140 Og jeg vil velsigne henne, og jeg vil gi dig en sønn også med henne; ja, jeg vil velsigne henne, og hun skal bli til mange folk, konger over folkeslag skal fremgå av henne. 01O 17 17 4150 Da falt Abraham på sitt ansikt og lo, og han sa ved sig selv: Skulde en som er hundre år gammel, få barn? Og skulde Sara, som er nitti år gammel, føde? 01O 17 18 4160 Og Abraham sa til Gud: Måtte bare Ismael få leve for ditt åsyn! 01O 17 19 4170 Da sa Gud: Sannelig, Sara, din hustru, skal føde dig en sønn, og du skal kalle ham Isak, og jeg vil oprette min pakt med ham, en evig pakt for hans ætt efter ham. 01O 17 20 4180 Og Ismael - også om ham har jeg hørt din bønn: Se, jeg vil velsigne ham og gjøre ham fruktbar og gi ham en såre tallrik ætt; tolv høvdinger skal han bli far til, og jeg vil gjøre ham til et stort folk. 01O 17 21 4190 Men min pakt vil jeg oprette med Isak, som Sara skal føde dig på denne tid næste år. 01O 17 22 4200 Så holdt han op å tale med ham; og Gud for op igjen fra Abraham. 01O 17 23 4210 Samme dag tok Abraham Ismael, sin sønn, og alle som var født i hans hus, og alle som var kjøpt for hans penger, alt mannkjønn blandt folkene i Abrahams hus, og omskar deres forhud, således som Gud hadde sagt til ham. 01O 17 24 4220 Abraham var ni og nitti år gammel da hans forhud blev omskåret. 01O 17 25 4230 Og Ismael, hans sønn, var tretten år da hans forhud blev omskåret. 01O 17 26 4240 Denne samme dag blev de omskåret, både Abraham og Ismael, hans sønn; 01O 17 27 4250 og alle menn i hans hus, både de som var født hjemme, og de fremmede som var kjøpt for penger. blev omskåret med ham. 01O 18 1 4260 Og Herren åpenbarte sig for ham i Mamres terebinte-lund, mens han satt i døren til sitt telt midt på heteste dagen. 01O 18 2 4270 Da han så op, fikk han se tre menn som stod foran ham; og da han blev dem var, løp han dem i møte fra teltdøren og bøide sig til jorden 01O 18 3 4280 og sa: Herre! Dersom jeg har funnet nåde for dine øine, så gå ikke din tjener forbi! 01O 18 4 4290 La oss få hente litt vann, så I kan få tvette eders føtter, og hvil eder under treet! 01O 18 5 4300 Og la mig hente et stykke brød, så I kan vederkvege eder før I drar videre - siden I nu har lagt veien om eders tjener. De sa: Ja, gjør som du sier! 01O 18 6 4310 Da skyndte Abraham sig inn i teltet til Sara og sa: Skynd dig og ta tre mål fint mel; elt det og bak kaker! 01O 18 7 4320 Og selv sprang Abraham bort til buskapen og hentet en fin og god kalv; den gav han til drengen, og han skyndte sig å lage den til. 01O 18 8 4330 Så tok han rømme og søt melk og kalven som han hadde latt drengen lage til, og satte det for dem; og han stod hos dem under treet mens de åt. 01O 18 9 4340 Da sa de til ham: Hvor er Sara, din hustru? Han svarte: Hun er der inne i teltet. 01O 18 10 4350 Da sa han*: Jeg vil komme igjen til dig på denne tid næste år, og da skal Sara, din hustru, ha en sønn. Og Sara hørte det i teltdøren, for den var bak ham. / {* Herren 1MO 18 13.} 01O 18 11 4360 Men Abraham og Sara var gamle og langt ute i årene; Sara hadde det ikke lenger på kvinners vis. 01O 18 12 4370 Derfor lo Sara ved sig selv og sa: Skulde jeg, nu jeg er blitt gammel, ha attrå, og min mann er også gammel. 01O 18 13 4380 Da sa Herren til Abraham: Hvorfor ler Sara og tenker: Skal jeg da virkelig få barn, nu jeg er blitt gammel? 01O 18 14 4390 Skulde nogen ting være umulig for Herren? På denne tid næste år vil jeg komme til dig igjen, og da skal Sara ha en sønn. 01O 18 15 4400 Men Sara nektet og sa: Jeg lo ikke. For hun var redd. Da sa han: Jo, du lo. 01O 18 16 4410 Så stod mennene op for å gå derfra, og de tok veien bortimot Sodoma; og Abraham gikk med dem for å følge dem på veien. 01O 18 17 4420 Da sa Herren: Skulde jeg vel dølge for Abraham det som jeg tenker å gjøre? 01O 18 18 4430 Abraham skal jo bli et stort og tallrikt folk, og alle jordens folk skal velsignes i ham; 01O 18 19 4440 for jeg har utvalgt ham forat han skal byde sine barn og sitt hus efter sig at de skal holde sig efter Herrens vei og gjøre rett og rettferdighet, så Herren kan la Abraham få det som han har lovt ham. 01O 18 20 4450 Og Herren sa: Ropet over Sodoma og Gomorra er sannelig stort, og deres synd er sannelig meget svær. 01O 18 21 4460 Jeg vil stige ned og se om de i alt har båret sig slik at som det lyder det rop som er nådd op til mig, og hvis ikke, så vil jeg vite det. 01O 18 22 4470 Så vendte mennene sig derfra og gikk til Sodoma, men Abraham blev stående for Herrens åsyn. 01O 18 23 4480 Og Abraham trådte nærmere og sa: Vil du da rykke den rettferdige bort sammen med den ugudelige? 01O 18 24 4490 Kanskje det er femti rettferdige i byen; vil du da rykke dem bort og ikke spare byen for de femti rettferdiges skyld som kunde være der? 01O 18 25 4500 Det være langt fra dig å gjøre slikt og slå ihjel den rettferdige sammen med den ugudelige, så det går den rettferdige på samme vis som den ugudelige! Det være langt fra dig! Den som dømmer hele jorden, skulde ikke han gjøre rett? 01O 18 26 4510 Da sa Herren: Dersom jeg i byen Sodoma finner femti rettferdige, da vil jeg spare hele byen for deres skyld. 01O 18 27 4520 Men Abraham tok atter til orde og sa: Se, jeg har dristet mig til å tale til Herren, enda jeg er støv og aske; 01O 18 28 4530 kanskje det fattes fem i de femti rettferdige, vil du da ødelegge hele byen for disse fems skyld? Han svarte: Jeg skal ikke ødelegge den dersom jeg finner fem og firti der. 01O 18 29 4540 Men han blev ennu ved å tale til ham og sa: Kanskje det finnes firti. Han svarte: Jeg skal ikke gjøre det - for de firtis skyld. 01O 18 30 4550 Men han sa: Herre, bli ikke vred om jeg taler! Kanskje det finnes tretti. Han svarte: Jeg skal ikke gjøre det dersom jeg finner tretti der. 01O 18 31 4560 Da sa han: Se, jeg har dristet mig til å tale til Herren; kanskje det finnes tyve. Han svarte: Jeg skal ikke ødelegge den - for de tyves skyld. 01O 18 32 4570 Da sa han: Herre, bli ikke vred om jeg taler bare denne ene gang til! Kanskje det finnes ti. Han svarte: Jeg skal ikke ødelegge den - for de tis skyld. 01O 18 33 4580 Så gikk Herren bort, da han hadde talt ut med Abraham; og Abraham vendte tilbake til det sted hvor han bodde. 01O 19 1 4590 Og de to engler kom til Sodoma om aftenen, mens Lot satt i Sodomas port; og da Lot så dem, stod han op og gikk dem i møte og bøide sig med sitt ansikt til jorden 01O 19 2 4600 og sa: I herrer! Ta inn i eders tjeners hus og bli der inatt, og tvett eders føtter! Så kan I stå tidlig op imorgen og dra videre. Men de sa: Nei, vi vil bli på gaten inatt. 01O 19 3 4610 Da nødde han dem meget, og de tok inn hos ham i hans hus; og han gjorde i stand et måltid for dem og bakte usyrede brød, og de åt. 01O 19 4 4620 Før de ennu hadde lagt sig, kom byens folk, mennene i Sodoma, både unge og gamle, hele folket fra alle kanter og omringet huset. 01O 19 5 4630 Og de ropte på Lot og sa til ham: Hvor er de menn som er kommet til dig inatt? Før dem ut til oss, så vi kan få vår vilje med dem! 01O 19 6 4640 Da gikk Lot ut til dem i døren og lukket den efter sig 01O 19 7 4650 og sa: Mine brødre, gjør da ikke så ond en gjerning! 01O 19 8 4660 Se, jeg har to døtre som ikke har hatt med nogen mann å gjøre; la mig få føre dem ut til eder, og gjør med dem som I synes! Gjør bare ikke disse menn noget, siden de er kommet inn under skyggen av mitt tak! 01O 19 9 4670 Men de ropte: Gå av veien! Og så sa de: Her er denne ene mann kommet for å bo som fremmed her, og så vil han alltid opkaste sig til dommer! Nu vil vi fare verre med dig enn med dem. Så trengte de hårdt inn på mannen, på Lot, og stormet frem for å sprenge døren. 01O 19 10 4680 Da strakte mennene hånden ut og tok Lot inn til sig i huset og lukket døren. 01O 19 11 4690 Og de folk som stod utenfor døren til huset, slo de med blindhet, både små og store, så de forgjeves søkte å finne døren. 01O 19 12 4700 Da sa mennene til Lot: Har du ennu nogen her, enten svigersønn eller sønner eller døtre eller nogen annen som hører dig til i byen, så før dem bort fra dette sted! 01O 19 13 4710 For nu skal vi ødelegge dette sted, fordi et sterkt klagerop over dem er nådd op til Herren, og Herren har sendt oss for å ødelegge det. 01O 19 14 4720 Da gikk Lot ut og talte til sine svigersønner, dem som skulde ha hans døtre. og sa: Stå op og gå bort fra dette sted! For Herren vil ødelegge byen. Men hans svigersønner tenkte at han bare spøkte. 01O 19 15 4730 Da nu morgenen grydde, skyndte englene på Lot og sa: Stå op, ta din hustru og dine to døtre som er her, forat du ikke skal bli revet bort på grunn av alt det onde som er gjort her i byen! 01O 19 16 4740 Og da han nølte, tok mennene ham og hans hustru og hans to døtre ved hånden, fordi Herren vilde spare ham; og de førte ham ut og slapp ham ikke før de var ute av byen. 01O 19 17 4750 Da de hadde ført dem ut, sa den ene: Fly for ditt livs skyld, se dig ikke tilbake og stans ikke på hele sletten, fly op i fjellene, forat du ikke skal bli revet bort! 01O 19 18 4760 Da sa Lot til dem: Å nei, Herre! 01O 19 19 4770 Se, din tjener har funnet nåde for dine øine, og stor er den miskunnhet du har vist mig ved å frelse mitt liv. Men jeg kan ikke fly op i fjellene; for da kunde ulykken nå mig, så jeg døde. 01O 19 20 4780 Se, byen der borte er nær og lett å fly til, og den er liten; la mig da fly dit - er den ikke liten? - så jeg kan berge livet! 01O 19 21 4790 Da sa han til ham: Vel, jeg har også bønnhørt dig i dette stykke; jeg skal ikke ødelegge den by du taler om. 01O 19 22 4800 Skynd dig, fly dit! For jeg kan intet gjøre før du kommer dit. Derfor kaller de den by Soar*. / {* d.e. småby.} 01O 19 23 4810 Solen var gått op over jorden da Lot kom til Soar. 01O 19 24 4820 Da lot Herren det regne svovel og ild - fra Herren, fra himmelen - ned over Sodoma og Gomorra. 01O 19 25 4830 Og han ødela disse byer og hele sletten og alle dem som bodde i byene, og det som vokste på marken. 01O 19 26 4840 Men Lots hustru, som fulgte efter ham, så sig tilbake; da blev hun til en saltstøtte. 01O 19 27 4850 Tidlig om morgenen gikk Abraham til det sted hvor han hadde stått for Herrens åsyn. 01O 19 28 4860 Og han så utover Sodoma og Gomorra og utover hele landet på sletten; da fikk han se at røken steg op fra landet som røken fra en smelteovn. 01O 19 29 4870 Således gikk det til at da Gud ødela byene på sletten, da kom Gud Abraham i hu og førte Lot midt ut av ødeleggelsen - dengang han ødela de byer som Lot hadde bodd i. 01O 19 30 4880 Og Lot drog fra Soar op i fjellene og blev boende der, og hans to døtre med ham, for han torde ikke bo i Soar. Og han bodde i en hule, han og hans to døtre. 01O 19 31 4890 Da sa den eldste til den yngste: Vår far er gammel, og det finnes ingen mann her i landet som kan gå inn til oss efter all verdens vis. 01O 19 32 4900 Kom, la oss gi vår far vin å drikke og legge oss hos ham, så vi kan holde ætten i live ved vår far! 01O 19 33 4910 Så gav de sin far vin å drikke den natt; og den eldste gikk inn og la sig hos sin far, og han merket det ikke, hverken da hun la sig, eller da hun stod op. 01O 19 34 4920 Dagen efter sa den eldste til den yngste: Se, inatt lå jeg hos min far; la oss også denne natt gi ham vin å drikke, og gå så du inn og legg dig hos ham, så vi kan holde ætten i live ved vår far! 01O 19 35 4930 Så gav de også den natt sin far vin å drikke; og den yngste gikk og la sig hos ham, og han merket det ikke, hverken da hun la sig, eller da hun stod op. 01O 19 36 4940 Og begge Lots døtre blev fruktsommelige ved sin far. 01O 19 37 4950 Og den eldste fødte en sønn og kalte ham Moab; han er stamfar til moabittene, som er til den dag idag. 01O 19 38 4960 Den yngste fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi; han er stamfar til ammonittene, som også er til den dag idag. 01O 20 1 4970 Så drog Abraham derfra til sydlandet og bodde mellem Kades og Sur, og siden opholdt han sig en tid i Gerar. 01O 20 2 4980 Og Abraham sa om Sara, sin hustru: Hun er min søster. Da sendte Abimelek, kongen i Gerar, folk avsted og tok Sara. 01O 20 3 4990 Men Gud kom til Abimelek i en drøm om natten og sa til ham: Nu skal du dø for den kvinnes skyld som du har tatt; for hun er en annen manns hustru. 01O 20 4 5000 Men Abimelek hadde ikke kommet henne nær, og han sa: Herre, vil du da også slå rettferdige folk ihjel? 01O 20 5 5010 Har han ikke selv sagt til mig: Hun er min søster? Og hun har også sagt: Han er min bror. I mitt hjertes uskyldighet og med rene hender har jeg gjort dette. 01O 20 6 5020 Og Gud sa til ham i drømmen: Ja, jeg vet at du har gjort dette i ditt hjertes uskyldighet, og jeg har også hindret dig fra å synde mot mig; derfor har jeg ikke latt dig få røre henne. 01O 20 7 5030 Men la nu mannen få sin hustru tilbake! For han er en profet. Og han skal bede for dig, så du får leve. Men dersom du ikke gir henne tilbake, da vit at du visselig skal dø, du og alle dine. 01O 20 8 5040 Da stod Abimelek tidlig op om i morgenen og kalte på alle sine tjenere og fortalte dem alt dette, og mennene blev meget redde. 01O 20 9 5050 Og Abimelek kalte Abraham til sig og sa til ham: Hvad er det du har gjort mot oss! Hvad har jeg syndet mot dig, siden du har ført så stor en synd over mig og mitt rike? Du har båret dig slik at mot mig som ingen skulde gjøre. 01O 20 10 5060 Og Abimelek sa videre til Abraham: Hvad mente du med å gjøre dette? 01O 20 11 5070 Da sa Abraham: Jeg tenkte: Det er visst ingen gudsfrykt på dette sted, og de vil slå mig ihjel for min hustrus skyld. 01O 20 12 5080 Hun er også virkelig min søster, min fars datter, men ikke min mors datter; og hun blev min hustru. 01O 20 13 5090 Og da Gud bød mig å vandre om borte fra min fars hus, sa jeg til henne: Således må du vise din kjærlighet mot mig: Hvor vi så kommer, må du si om mig: Han er min bror. 01O 20 14 5100 Så tok Abimelek småfe og storfe og træler og trælkvinner og gav Abraham og lot ham få Sara, sin hustru, tilbake. 01O 20 15 5110 Og Abimelek sa: Se, mitt land ligger åpent for dig; bo hvor du selv vil! 01O 20 16 5120 Og til Sara sa han: Se, her gir jeg din bror tusen sekel sølv; det skal være en sonegave for dig i alles øine som er sammen med dig, og for alle har du nu fått opreisning. 01O 20 17 5130 Og Abraham bad til Gud, og Gud helbredet Abimelek og hans hustru og hans tjenestekvinner, så de fikk barn. 01O 20 18 5140 For Herren hadde aldeles lukket for hvert morsliv i Abimeleks hus for Abrahams hustru Saras skyld. 01O 21 1 5150 Og Herren så til Sara som han hadde sagt, og Herren gjorde med Sara som han hadde lovt. 01O 21 2 5160 Sara blev fruktsommelig og fødte Abraham en sønn i hans alderdom på den fastsatte tid som Gud hadde talt til ham om. 01O 21 3 5170 Og Abraham kalte den sønn han hadde fått, den som Sara hadde født ham, Isak. 01O 21 4 5180 Og Abraham omskar Isak, sin sønn, da han var åtte dager gammel, således som Gud hadde befalt ham. 01O 21 5 5190 Abraham var hundre år gammel da han fikk sin sønn Isak. 01O 21 6 5200 Da sa Sara: Gud har gjort det så at jeg må le; alle som hører dette, vil le av mig. 01O 21 7 5210 Og hun sa: Hvem skulde vel ha sagt til Abraham at Sara gir barn å die? Og nu har jeg født ham en sønn i hans alderdom. 01O 21 8 5220 Og gutten vokste op og blev avvent; og Abraham gjorde et stort gjestebud den dag Isak blev avvent. 01O 21 9 5230 Og Sara så at egypterkvinnen Hagars sønn, som hun hadde født Abraham, spottet, 01O 21 10 5240 og hun sa til Abraham: Driv ut denne trælkvinne og hennes sønn! For denne trælkvinnes sønn skal ikke arve med min sønn, med Isak. 01O 21 11 5250 Dette gjorde Abraham meget ondt for hans sønns skyld. 01O 21 12 5260 Men Gud sa til Abraham: La det ikke gjøre dig ondt for guttens og for din trælkvinnes skyld! Lyd Sara i alt det hun sier til dig! For i Isak skal det nevnes dig en ætt. 01O 21 13 5270 Men også trælkvinnens sønn vil jeg gjøre til et folk, fordi han er din sønn. 01O 21 14 5280 Da stod Abraham tidlig op om morgenen og tok brød og en skinnsekk med vann og gav Hagar og la det på hennes skulder; han gav henne også gutten med og lot henne fare. Og hun gikk avsted og for vill i Be'erseba-ørkenen. 01O 21 15 5290 Da det var forbi med vannet i sekken, kastet hun gutten fra sig under en busk 01O 21 16 5300 og gikk bort og satte sig et stykke ifra, sa langt som et bueskudd; for hun tenkte: Jeg vil ikke se på at gutten dør. Så satt hun et stykke ifra og brast i gråt. 01O 21 17 5310 Men Gud hørte gutten ynke sig, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hvad fattes dig, Hagar? Frykt ikke! For Gud har hørt gutten ynke sig der han ligger. 01O 21 18 5320 Reis dig, løft gutten op og hold ham ved hånden! For jeg vil gjøre ham til et stort folk. 01O 21 19 5330 Og Gud åpnet hennes øine, så hun så en brønn; da gikk hun dit og fylte sekken med vann og gav gutten å drikke. 01O 21 20 5340 Og Gud var med gutten; han blev stor og bodde i ørkenen, og da han vokste til, blev han bueskytter. 01O 21 21 5350 Han bosatte sig i ørkenen Paran, og hans mor tok en hustru til ham fra Egypten. 01O 21 22 5360 Ved denne tid kom Abimelek og Pikol, hans hærfører, og sa til Abraham: Gud er med dig i alt det du gjør. 01O 21 23 5370 Så tilsverg mig nu her ved Gud at du ikke vil fare med svik mot mig og mine barn og min ætt! Likesom jeg har vist godhet mot dig, så skal du gjøre det samme mot mig og mot det land du bor i som fremmed. 01O 21 24 5380 Da sa Abraham: Ja, det skal jeg tilsverge dig. 01O 21 25 5390 Men Abraham gikk i rette med Abimelek for en brønn som Abimeleks tjenere hadde tatt med vold. 01O 21 26 5400 Da sa Abimelek: Jeg vet ikke hvem som har gjort dette; hverken har du sagt mig det, eller har jeg hørt det før idag. 01O 21 27 5410 Da tok Abraham småfe og storfe og gav Abimelek, og de gjorde en pakt med hverandre. 01O 21 28 5420 Og Abraham stilte syv får av småfeet for sig selv. 01O 21 29 5430 Da sa Abimelek til Abraham Hvad skal disse syv får her som du har stilt for sig selv? 01O 21 30 5440 Han svarte: Disse syv får skal du ta imot av mig; det skal være til et vidnesbyrd for mig at jeg har gravd denne brønn. 01O 21 31 5450 Derfor kalte de dette sted Be'erseba*; for der gjorde de begge sin ed. / {* Edsbrønnen.} 01O 21 32 5460 Så gjorde de da en pakt i Be'erseba; og Abimelek og Pikol, hans hærfører, brøt op og vendte tilbake til filistrenes land. 01O 21 33 5470 Og Abraham plantet en tamarisk i Be'erseba, og der påkalte han Herrens, den evige Guds navn. 01O 21 34 5480 Og Abraham bodde som fremmed i filistrenes land en lang tid. 01O 22 1 5490 Nogen tid derefter satte Gud Abraham på prøve, og han sa til ham: Abraham! Og han svarte: Ja, her er jeg. 01O 22 2 5500 Da sa han: Ta din sønn, din eneste, ham som du har så kjær, Isak, og gå til Moria land og ofre ham der til brennoffer på et av fjellene, som jeg skal si dig! 01O 22 3 5510 Så stod Abraham tidlig op om morgenen og lesste på sitt asen og tok to av sine drenger med sig og Isak, sin sønn; han kløvde ved til brennofferet og gav sig på veien til det sted Gud hadde sagt ham. 01O 22 4 5520 På den tredje dag, da Abraham så sig omkring, fikk han øie på stedet langt borte. 01O 22 5 5530 Da sa Abraham til sine drenger: Bli I her med asenet! Jeg og gutten, vi vil gå dit bort og bede og så komme tilbake til eder. 01O 22 6 5540 Så tok Abraham veden til brennofferet og la den på Isak, sin sønn, og selv tok han ilden og kniven i sin hånd; og så gikk de begge sammen. 01O 22 7 5550 Da talte Isak til Abraham, sin far, og sa: Du far! Han svarte: Ja, min sønn! Han sa: Se, her er ilden og veden, men hvor er lammet til brennofferet? 01O 22 8 5560 Abraham svarte: Gud skal selv utse sig lammet til brennofferet, min sønn! Så gikk de begge sammen. 01O 22 9 5570 Og da de kom til det sted Gud hadde sagt ham, bygget Abraham et alter der og la veden til rette; så bandt han Isak, sin sønn, og la ham på alteret ovenpå veden. 01O 22 10 5580 Og Abraham rakte ut hånden og tok kniven for å ofre sin sønn. 01O 22 11 5590 Da ropte Herrens engel til ham fra himmelen og sa: Abraham, Abraham! - Han svarte: Ja, her er jeg. 01O 22 12 5600 Da sa han: Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noget! For nu vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din eneste sønn for min skyld. 01O 22 13 5610 Da nu Abraham så op, fikk han se en vær bakenfor sig, som hang fast i buskene med sine horn; og Abraham gikk bort og tok væren og ofret den til brennoffer istedenfor sin sønn. 01O 22 14 5620 Og Abraham kalte dette sted: Herren ser. Derfor sier folk den dag idag: På Herrens berg skal han la sig se. 01O 22 15 5630 Og Herrens engel ropte ennu en gang til Abraham fra himmelen 01O 22 16 5640 og sa: Ved mig selv sverger jeg, sier Herren: Fordi du gjorde dette og ikke sparte din eneste sønn, 01O 22 17 5650 så vil jeg storlig velsigne dig og gjøre din ætt såre tallrik, som stjernene på himmelen og som sanden på havets bredd, og din ætt skal ta sine fienders porter i eie; 01O 22 18 5660 og i din ætt skal alle jordens folk velsignes, fordi du lød mitt ord. 01O 22 19 5670 Så gikk Abraham tilbake til sine drenger, og de brøt op og drog sammen til Be'erseba; og Abraham blev boende i Be'erseba. 01O 22 20 5680 Nogen tid derefter kom det nogen og sa til Abraham: Din bror Nakor og Milka har også fått sønner: 01O 22 21 5690 Us, den eldste, og Bus, hans bror, og Kemuel, far til Aram, 01O 22 22 5700 og Kesed og Haso og Pildas og Jidlaf og Betuel. 01O 22 23 5710 Og Betuel var far til Rebekka. Disse åtte barn fikk Nakor, Abrahams bror, med Milka. 01O 22 24 5720 Også hans medhustru, som hette Re'uma, fikk barn: Tebah og Gaham og Tahas og Ma'aka. 01O 23 1 5730 Saras alder blev hundre og syv og tyve år; det var Saras leveår. 01O 23 2 5740 Og Sara døde i Kirjat-Arba, det er Hebron, i Kana'ans land; og Abraham kom for å holde sørgehøitid og gråte over Sara. 01O 23 3 5750 Derefter stod Abraham op og gikk bort fra sin døde hustru, og han talte til Hets barn og sa: 01O 23 4 5760 Jeg er en fremmed og utlending hos eder; la mig få et gravsted til eiendom hos eder, så jeg kan føre min døde hustru bort og begrave henne! 01O 23 5 5770 Da svarte Hets barn Abraham og sa til ham: 01O 23 6 5780 Hør på oss, herre! Du er en Guds høvding iblandt oss; begrav din døde i den beste av våre graver! Ingen av oss skal nekte dig sin grav til å begrave henne i. 01O 23 7 5790 Da stod Abraham op og bøide sig for landets folk, for Hets barn, 01O 23 8 5800 og han talte med dem og sa: Dersom I samtykker i at jeg fører min døde bort og begraver henne, så hør på mig og legg et godt ord inn for mig hos Efron, Sohars sønn, 01O 23 9 5810 at han lar mig få Makpela-hulen, som tilhører ham og ligger i utkanten av hans mark. Han skal få full betaling for den hvis han vil selge mig den, her midt iblandt eder, til eiendoms-gravsted. 01O 23 10 5820 Men Efron satt midt iblandt Hets barn; og Efron, hetitten, svarte Abraham så Hets barn hørte på det, alle de som hørte hjemme i hans by, og sa: 01O 23 11 5830 Nei, herre! Hør på mig: Jeg gir dig marken, og hulen som er på den, gir jeg dig også; for mine landsmenns øine gir jeg dig den: begrav din døde der! 01O 23 12 5840 Da bøide Abraham sig for landets folk, 01O 23 13 5850 og han talte til Efron så landets folk hørte på det, og sa: Bare du nu vilde høre på mig! Jeg betaler dig det marken er verd; ta imot det av mig og la mig få begrave min døde der! 01O 23 14 5860 Da svarte Efron Abraham og sa til ham: 01O 23 15 5870 Herre, hør på mig! Et jordstykke som er verd fire hundre sekel sølv, hvad har det å si mellem mig og dig? Begrav du din døde! 01O 23 16 5880 Og Abraham skjønte hvad Efron mente, og Abraham veide op til Efron det sølv som han hadde talt om i påhør av Hets barn, fire hundre sekel sølv, slike som var gangbare i handel. 01O 23 17 5890 Og Efrons mark i Makpela, som ligger østenfor Mamre, både marken og hulen som er på den, og alle trærne som fantes på marken, så langt den rakk rundt omkring, blev tilskjøtet 01O 23 18 5900 Abraham som eiendom, så Hets barn så på det, alle de som hørte hjemme i hans by. 01O 23 19 5910 Derefter begravde Abraham Sara, sin hustru, i hulen på Makpelamarken østenfor Mamre, det er Hebron, i Kana'ans land. 01O 23 20 5920 Og marken og hulen på den gikk fra Hets barn over til Abraham som eiendoms-gravsted. 01O 24 1 5930 Abraham var nu gammel og langt ute i årene, og Herren hadde velsignet Abraham i alle ting. 01O 24 2 5940 Da sa Abraham til sin tjener, han som var den eldste i hans hus og rådet over alt det han hadde: Kjære, legg din hånd under min lend, 01O 24 3 5950 så vil jeg la dig sverge ved Herren, himmelens Gud og jordens Gud, at du ikke skal la min sønn ta sig en hustru av døtrene til kana'anitterfolket, som jeg bor iblandt, 01O 24 4 5960 men du skal dra til mitt eget land og til min slekt og hente en hustru til min sønn Isak. 01O 24 5 5970 Tjeneren sa til ham: Men om nu kvinnen ikke vil følge mig hit til dette land, skal jeg da føre din sønn tilbake til det land som du er kommet fra? 01O 24 6 5980 Abraham svarte: Vokt dig for å føre min sønn tilbake dit! 01O 24 7 5990 Herren, himmelens Gud, som førte mig bort fra min fars hus og fra mitt fedreland, og som talte til mig, og som svor mig til og sa: Din ætt vil jeg gi dette land, han skal sende sin engel foran dig, så du kan hente en hustru til min sønn derfra. 01O 24 8 6000 Men dersom kvinnen ikke vil følge dig, da skal du være løst fra denne din ed til mig; bare du ikke fører min sønn tilbake dit! 01O 24 9 6010 Da la tjeneren sin hånd under Abrahams, sin herres lend og lovte ham dette med ed. 01O 24 10 6020 Så tok tjeneren ti kameler av dem som hørte hans herre til, og drog avsted, og han hadde med sig alleslags kostelige ting som hørte hans herre til; han tok avsted og drog til Mesopotamia, til Nakors by. 01O 24 11 6030 Og han lot kamelene legge sig utenfor byen ved brønnen ved aftenstid, den tid da kvinnene pleier å komme ut og hente vann. 01O 24 12 6040 Og han sa: Herre, min herre Abrahams Gud! La det lykkes for mig idag, og gjør miskunnhet mot min herre Abraham! 01O 24 13 6050 Se, nu står jeg her ved denne kilde mens døtrene til mennene i byen kommer ut for å hente vann. 01O 24 14 6060 La det nu bli så at den pike som jeg sier således til: Hell på din krukke, så jeg kan få drikke, og som da sier: Drikk, og jeg vil også gi dine kameler å drikke - at hun er den du har utsett for din tjener Isak, og av det vil jeg skjønne at du har gjort miskunnhet mot min herre. 01O 24 15 6070 Og se, før han hadde holdt op å tale, hendte det at Rebekka, en datter av Betuel, som var sønn til Milka og Nakor, Abrahams bror, kom ut med sin krukke på skulderen. 01O 24 16 6080 Det var en meget vakker pike, en jomfru, som ingen mann var kommet nær. Hun gikk ned til kilden og fylte sin krukke og steg op igjen. 01O 24 17 6090 Da løp tjeneren henne i møte og sa: Kjære, la mig få drikke litt vann av din krukke! 01O 24 18 6100 Og hun sa: Drikk, herre! Og hun skyndte sig og tok krukken ned i sin hånd og lot ham få drikke. 01O 24 19 6110 Og da hun hadde latt ham drikke så meget han vilde, sa hun: Jeg vil også hente vann til dine kameler, til de har fått nok. 01O 24 20 6120 Og hun skyndte sig og tømte sin krukke i vanntrauet og løp atter til brønnen efter vann og lot alle hans kameler få drikke. 01O 24 21 6130 Og mannen så på henne og undret sig, men tidde stille for å få vite om Herren hadde latt hans reise lykkes eller ikke. 01O 24 22 6140 Da så kamelene hadde drukket, tok mannen en gullring som veide en halv sekel, og to armbånd som veide ti sekel gull, og la dem om hennes armer. 01O 24 23 6150 Og han sa: Hvem er du datter til? Kjære, si mig det! Er det rum nok i din fars hus, sa vi kan overnatte der. 01O 24 24 6160 Hun svarte: Jeg er datter til Betuel, som er sønn til Nakor og Milka. 01O 24 25 6170 Så sa hun til ham: Det er fullt op både av halm og fôr hos oss, og det er også rum til å overnatte. 01O 24 26 6180 Da bøide mannen sig ned og tilbad Herren 01O 24 27 6190 og sa: Lovet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har tatt sin miskunn og sin trofasthet fra min herre! Herren har ført mig på rette vei til min herres frender. 01O 24 28 6200 Men piken sprang hjem til sin mor og fortalte alt dette. 01O 24 29 6210 Rebekka hadde en bror, som hette Laban; han sprang ut til mannen der ute ved kilden. 01O 24 30 6220 For da han så ringen og armbåndene som hans søster bar, og hørte sin søster Rebekka si: Således talte mannen til mig, gikk han ut til mannen, og se, der stod han hos kamelene ved kilden. 01O 24 31 6230 og han sa: Kom inn, du Herrens velsignede! Hvorfor står du her ute? Jeg har jo gjort huset i stand, og der er rum for kamelene. 01O 24 32 6240 Så gikk mannen inn i huset og lesste av kamelene; og Laban gav kamelene halm og fôr og kom med vann til ham og de menn som var med ham, til å tvette føttene i. 01O 24 33 6250 Og de satte frem mat for ham; men han sa: Jeg vil ikke ete før jeg har båret frem mitt ærend. Og Laban sa: Tal! 01O 24 34 6260 Da sa han: Jeg er Abrahams tjener; 01O 24 35 6270 og Herren har storlig velsignet min herre, så han er blitt rik, og han har gitt ham småfe og storfe og sølv og gull og træler og trælkvinner og kameler og asener. 01O 24 36 6280 Og Sara, min herres hustru, fødte min herre en sønn på sine gamle dager; og ham har han gitt alt det han eier. 01O 24 37 6290 Og min herre lot mig sverge og sa: Du skal ikke la min sønn ta sig en hustru av døtrene til kana'anitterfolket, i hvis land jeg bor; 01O 24 38 6300 men du skal gå til min fars hus og til min slekt og hente en hustru til min sønn. 01O 24 39 6310 Da sa jeg til min herre: Men om nu kvinnen ikke vil følge mig? 01O 24 40 6320 Men han sa til mig: Herren, for hvis åsyn jeg har vandret, skal sende sin engel med dig og la din reise lykkes, sa du finner en hustru til min sønn av min slekt og av min fars hus. 01O 24 41 6330 Da skal du være løst fra din ed til mig, når du kommer til mitt folk; og vil de ikke gi dig henne, så er du også løst fra eden til mig. 01O 24 42 6340 Så kom jeg da idag til kilden, og jeg sa: Herre, min herre Abrahams Gud! Å, om du vilde la denne min reise lykkes! 01O 24 43 6350 Se, nu står jeg her ved denne kilde; la det nu bli så at om en ung pike kommer ut for å hente vann, og jeg sier til henne: Kjære, la mig få litt vann av din krukke, 01O 24 44 6360 og hun da sier til mig: Drikk du, og jeg vil også hente vann til dine kameler - så er hun den kvinne som Herren har utsett for min herres sønn. 01O 24 45 6370 Før jeg hadde holdt op å tale således ved mig selv, se, da kom Rebekka ut med sin krukke på skulderen, og hun gikk ned til kilden og øste op vann; da sa jeg til henne: Kjære, la mig få drikke! 01O 24 46 6380 Og hun skyndte sig og tok sin krukke ned og sa: Drikk, og jeg vil også la dine kameler få drikke. Så drakk jeg, og hun lot også kamelene få drikke. 01O 24 47 6390 Og jeg spurte henne: Hvem er du datter til? Hun svarte: Jeg er datter til Betuel, som er sønn til Nakor og Milka. Da satte jeg ringen i hennes nese og armbåndene på hennes armer. 01O 24 48 6400 Og jeg bøide mig ned og tilbad Herren, og jeg lovet Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde ledet mig på rette vei til å finne min herres brordatter til hustru for hans sønn. 01O 24 49 6410 Dersom I nu vil vise godhet og trofasthet mot min herre, da si mig det, og hvis ikke, da si mig det, så jeg kan vende mig til en annen kant, til høire eller til venstre. 01O 24 50 6420 Da svarte Laban og Betuel og sa: Dette kommer fra Herren; vi kan intet si dig, hverken ondt eller godt. 01O 24 51 6430 Se, der står Rebekka; ta henne og dra bort og la din herres sønn få henne til hustru, som Herren har sagt! 01O 24 52 6440 Da Abrahams tjener hørte disse ord, bøide han sig til jorden for Herren. 01O 24 53 6450 Og tjeneren tok frem sølvsmykker og gullsmykker og klær og gav Rebekka; og hennes bror og hennes mor gav han også kostelige gaver. 01O 24 54 6460 Så åt de og drakk, han og de menn som var med ham, og de blev der om natten. Men da de stod op om morgenen, sa han: La mig nu fare hjem til min herre! 01O 24 55 6470 Da sa hennes bror og hennes mor: La piken bli hos oss en tid, en ti dager eller så! Siden kan du reise. 01O 24 56 6480 Men han sa til dem: Hold mig ikke tilbake, nu da Herren har latt min reise lykkes! La mig få ta avsted, så jeg kan komme hjem til min herre! 01O 24 57 6490 Da sa de: La oss kalle på piken og spørre henne selv! 01O 24 58 6500 Så kalte de på Rebekka og sa til henne: Vil du reise med denne mann? Hun svarte: Ja, det vil jeg. - 01O 24 59 6510 Så lot de Rebekka, sin søster, og hennes fostermor og Abrahams tjener og hans menn reise. 01O 24 60 6520 Og de velsignet Rebekka og sa til henne: Vår søster, bli til tusen ganger ti tusen, og måtte din ætt ta sine fienders porter i eie! 01O 24 61 6530 Og Rebekka og hennes piker gjorde sig ferdig, og de satte sig på kamelene og fulgte med mannen og tjeneren tok Rebekka med sig og drog avsted. 01O 24 62 6540 Isak var nettop kommet tilbake fra en vandring til brønnen Lakai Ro'i; for han bodde i sydlandet. 01O 24 63 6550 Og Isak gikk ved aftenstid ut på marken for å ha en stille stund og da han så op, fikk han se nogen kameler som kom gående. 01O 24 64 6560 Og da Rebekka så op, fikk hun øie på Isak; og hun skyndte sig og steg ned av kamelen. 01O 24 65 6570 Og hun sa til tjeneren: Hvem er denne mann som kommer oss i møte på marken? Tjeneren svarte Det er min herre. Så tok hun sløret og tilhyllet sig. 01O 24 66 6580 Og tjeneren fortalte Isak alt det han hadde gjort. 01O 24 67 6590 Og Isak førte henne inn i sin mor Saras telt; han tok Rebekka hjem, og hun blev hans hustru, og han hadde henne kjær. Så blev Isak trøstet i sorgen over sin mor. 01O 25 1 6600 Og Abraham tok sig atter en hustru; hun hette Ketura. 01O 25 2 6610 Med henne fikk han Simran og Joksan og Medan og Midian og Jisbak og Suah. 01O 25 3 6620 Og Joksan fikk sønnene Sjeba og Dedan; og Dedans barn var assurerne og letuserne og le'ummerne 01O 25 4 6630 Og Midians barn var Efa og Efer og Hanok og Abida og Elda'a; alle disse var Keturas barn. 01O 25 5 6640 Og Abraham gav Isak alt det han eide. 01O 25 6 6650 Men sønnene til de medhustruer som Abraham hadde, gav han gaver og lot dem, mens han enn levde, flytte bort fra Isak, sin sønn, østover, til Østerland. 01O 25 7 6660 Abrahams levetid og den alder han nådde, var hundre og fem og sytti år. 01O 25 8 6670 Så opgav Abraham ånden og døde i en god alderdom, gammel og mett av dager, og han blev samlet til sine fedre. 01O 25 9 6680 Og Isak og Ismael, hans sønner, begravde ham i Makpela-hulen på den mark som hadde tilhørt hetitten Efron, Sohars sønn, østenfor Mamre, 01O 25 10 6690 den mark Abraham hadde kjøpt av Hets barn; der blev Abraham begravet likesom Sara, hans hustru. 01O 25 11 6700 Og efter Abrahams død velsignet Gud Isak, hans sønn. Og Isak bodde ved brønnen Lakai Ro'i. 01O 25 12 6710 Dette er Ismaels, Abrahams sønns ættetavle, han som Abraham fikk med egypterkvinnen Hagar, Saras trælkvinne. 01O 25 13 6720 Dette er navnene på Ismaels sønner - de navn som de har i sin ættetavle: Nebajot, Ismaels førstefødte, og Kedar og Adbe'el og Mibsam. 01O 25 14 6730 og Misma og Duma og Massa, 01O 25 15 6740 Hadar og Tema, Jetur, Nafis og Kedma. 01O 25 16 6750 Dette var Ismaels sønner, og dette var deres navn, i deres byer og leire, tolv ættehøvdinger. 01O 25 17 6760 Ismaels leveår var hundre og syv og tretti år; så opgav han ånden og døde og blev samlet til sine fedre. 01O 25 18 6770 Og de bodde fra Havila til Sur, som ligger midt for Egypten, og bortimot Assyria; han nedsatte sig østenfor alle sine brødre. 01O 25 19 6780 Dette er historien om Abrahams sønn Isaks ætt: Abraham fikk sønnen Isak. 01O 25 20 6790 Og Isak var firti år gammel da han ektet Rebekka, som var datter til arameeren Betuel fra Mesopotamia og søster til arameeren Laban. 01O 25 21 6800 Og Isak bad til Herren for sin hustru, for hun var barnløs; og Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans hustru, blev fruktsommelig. 01O 25 22 6810 Men fosterne støtte til hverandre i hennes liv; da sa hun: Er det således, hvorfor skal jeg da være til? Og hun gikk for å spørre Herren. 01O 25 23 6820 Og Herren sa til henne: I ditt liv er det to folk, og fra ditt skjød skal to folkeslag skille sig at; det ene folk skal være sterkere enn det andre, og den eldste skal tjene den yngste. 01O 25 24 6830 Da nu hennes tid var kommet at hun skulde føde, se, da var det tvillinger i hennes liv. 01O 25 25 6840 Og den som kom først frem, var rød og over hele kroppen som en lodden kappe; og de kalte ham Esau*. / {* d.e. den lodne.} 01O 25 26 6850 Derefter kom hans bror frem, og hans hånd holdt i Esaus hæl, og ham kalte de Jakob*. Isak var seksti år gammel da de blev født. / {* d.e. han holder i hælen.} 01O 25 27 6860 Da nu guttene vokste til, blev Esau en dyktig jeger, en mann som holdt til i skog og mark; men Jakob var en stillferdig mann, som holdt sig ved teltene. 01O 25 28 6870 Og Isak holdt mest av Esau, for han var glad i vilt; men Rebekka holdt mest av Jakob. 01O 25 29 6880 Engang da Jakob holdt på å koke en velling, kom Esau hjem fra marken og var rent opgitt. 01O 25 30 6890 Og Esau sa til Jakob: La mig få til livs noget av det røde, det røde du har der, for jeg er rent opgitt! Derfor kalte de ham Edom*. / {* d.e. den røde.} 01O 25 31 6900 Men Jakob sa: Selg mig først din førstefødselsrett! 01O 25 32 6910 Esau svarte: Jeg holder på å dø; hvad skal jeg da med førstefødselsretten? 01O 25 33 6920 Da sa Jakob: Gjør først din ed på det! Og han gjorde sin ed på det og solgte så sin førstefødselsrett til Jakob. 01O 25 34 6930 Og Jakob gav Esau brød og linsevelling, og han åt og drakk og stod op og gikk sin vei. Således ringeaktet Esau førstefødselsretten. 01O 26 1 6940 Og det var atter hungersnød i landet - likesom forrige gang på Abrahams tid; og Isak drog til filistrenes konge Abimelek i Gerar. 01O 26 2 6950 Da åpenbarte Herren sig for ham og sa: Dra ikke ned til Egypten! Bo i det land som jeg sier dig! 01O 26 3 6960 Bli boende her i landet! Jeg vil være med dig og velsigne dig; for dig og din ætt vil jeg gi alle disse land - jeg vil holde den ed jeg har svoret Abraham, din far. 01O 26 4 6970 Og jeg vil gjøre din ætt tallrik som stjernene på himmelen, og jeg vil gi din ætt alle disse land, og i din ætt skal alle jordens folk velsignes, 01O 26 5 6980 fordi Abraham lød mitt ord og holdt alt det jeg bød ham å holde, mine bud, mine forskrifter og mine lover. 01O 26 6 6990 Så blev Isak boende i Gerar. 01O 26 7 7000 Og mennene der på stedet spurte ham ut om hans hustru. Da sa han: Hun er min søster. For han torde ikke si at hun var hans hustru; han tenkte: Mennene her på stedet kunde da slå mig ihjel for Rebekkas skyld, siden hun er så vakker. 01O 26 8 7010 Da han nu hadde vært der en tid, hendte det engang at Abimelek, filistrenes konge, så ut gjennem vinduet og fikk se at Isak kjærtegnet Rebekka, sin hustru. 01O 26 9 7020 Da kalte Abimelek Isak til sig og sa: Hun er jo din hustru, hvor kunde du da si: Hun er min søster? Isak svarte: Jeg tenkte jeg kunde komme til å miste livet for hennes skyld. 01O 26 10 7030 Da sa Abimelek: Hvorfor har du gjort dette mot oss? Hvor lett kunde det ikke ha hendt at en eller annen av folket hadde lagt sig hos din hustru, og da hadde du ført skyld over oss. 01O 26 11 7040 Så bød Abimelek alt folket og sa: Den som rører ved denne mann eller hans hustru, han skal late sitt liv. 01O 26 12 7050 Isak sådde korn der i landet og fikk det år hundre fold, for Herren velsignet ham. 01O 26 13 7060 Og han blev en rik mann, og blev rikere og rikere, så han til sist var overmåte rik. 01O 26 14 7070 Han eide småfe og storfe og mange tjenere, så filistrene blev misunnelige på ham. 01O 26 15 7080 Og alle de brønner som hans fars tjenere hadde gravd i Abrahams, hans fars dager, dem kastet filistrene til og fylte dem med jord. 01O 26 16 7090 Og Abimelek sa til Isak: Dra bort fra oss, for du er blitt oss altfor mektig. 01O 26 17 7100 Så drog Isak derfra og slo leir i Gerar-dalen og blev boende der. 01O 26 18 7110 Og Isak gravde op igjen de brønner som de hadde gravd i Abrahams, hans fars dager, og som filistrene hadde kastet til efter Abrahams død; og han gav dem de samme navn som hans far hadde gitt dem. 01O 26 19 7120 Og Isaks tjenere gravde i dalen og fant der en brønn med rinnende vann. 01O 26 20 7130 Men hyrdene fra Gerar trettet med Isaks hyrder og sa: Vannet hører oss til. Og han kalte brønnen Esek*, fordi de stredes med ham. / {* strid.} 01O 26 21 7140 Siden gravde de en annen brønn, og den trettet de også om; og han kalte den Sitna*. / {* fiendskap.} 01O 26 22 7150 Så brøt han op derfra og gravde ennu en brønn; den trettet de ikke om; og han kalte den Rehobot* og sa: Nu har Herren gjort det rummelig for oss, så vi kan bli tallrike i landet. / {* åpent rum.} 01O 26 23 7160 Siden drog han derfra op til Be'erseba. 01O 26 24 7170 samme natt åpenbarte Herren sig for ham og sa: Jeg er Abrahams, din fars Gud; frykt ikke, for jeg er med dig, og jeg vil velsigne dig og gjøre din ætt tallrik for Abrahams, min tjeners skyld. 01O 26 25 7180 Der bygget han et alter og påkalte Herrens navn; og han slo op sitt telt der; og Isaks tjenere gravde der en brønn. 01O 26 26 7190 Siden kom Abimelek til ham fra Gerar, med Akussat, sin venn, og Pikol, sin hærfører. 01O 26 27 7200 Da sa Isak til dem: Hvorfor kommer I til mig, I som hater mig og har drevet mig bort fra eder? 01O 26 28 7210 De svarte: Vi har sett det grant at Herren er med dig; derfor sier vi: Kom, la oss sverge en ed oss imellem, vi og du, og la oss få gjøre en pakt med dig, 01O 26 29 7220 at du ikke skal gjøre oss noget ondt, likesom heller ikke vi har rørt dig, men bare gjort dig godt og latt dig fare i fred. Du er nu Herrens velsignede. 01O 26 30 7230 Så gjorde han et gjestebud for dem, og de åt og drakk. 01O 26 31 7240 Morgenen efter stod de tidlig op og svor hverandre sin ed; siden lot Isak dem fare, og de drog fra ham fred. 01O 26 32 7250 Samme dag hendte det at Isaks tjenere kom og fortalte ham om den brønn de hadde gravd, og sa til ham: Vi har funnet vann. 01O 26 33 7260 Og han kalte den Siba*; derfor heter byen Be'erseba** den dag i dag. / {* ed.} / {** 1MO 21, 31.} 01O 26 34 7270 Da Esau var firti år gammel, tok han til hustruer Judit, datter til hetitten Be'eri, og Basmat, datter til hetitten Elon. 01O 26 35 7280 Men de blev en hjertesorg for Isak og Rebekka. 01O 27 1 7290 Da Isak var blitt gammel, og hans øine var blitt sløve, så han ikke kunde se, kalte han til sig Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: Min sønn! Han svarte: Ja, her er jeg. 01O 27 2 7300 Da sa han: Jeg er blitt gammel og vet ikke hvad dag jeg skal dø. 01O 27 3 7310 Så ta nu dine jaktredskaper, ditt kogger og din bue, og gå ut på marken og skyt mig noget vilt, 01O 27 4 7320 og lag en velsmakende rett for mig, slik som jeg liker det, og kom så hit med den! Da vil jeg ete, så min sjel kan velsigne dig, før jeg dør. 01O 27 5 7330 Men Rebekka hørte på at Isak talte til Esau, sin sønn. Så gikk Esau ut på marken for å skyte noget vilt og ha det med sig hjem. 01O 27 6 7340 Da sa Rebekka til Jakob, sin sønn: Jeg hørte din far tale til Esau, din bror, og si: 01O 27 7 7350 Hent mig noget vilt og lag en velsmakende rett for mig, så jeg kan ete av den og velsigne dig for Herrens åsyn, før jeg dør. 01O 27 8 7360 Lyd nu mitt ord, min sønn, og gjør det jeg byder dig: 01O 27 9 7370 Gå bort til hjorden og hent mig derfra to gode kje, så skal jeg lage en velsmakende rett av dem for din far, slik som han liker det. 01O 27 10 7380 Og du skal gå inn med den til din far, så han kan ete av den og velsigne dig, før han dør. 01O 27 11 7390 Da sa Jakob til Rebekka, sin mor: Esau, min bror, er jo lodden, og jeg er glatt. 01O 27 12 7400 Kanskje min far kjenner på mig og så tror at jeg vil ha ham til narr, og jeg kommer til å føre en forbannelse over mig og ikke en velsignelse. 01O 27 13 7410 Da sa hans mor til ham: Den forbannelse skal jeg ta på mig min sønn! Bare lyd mitt råd og gå og hent mig kjeene! 01O 27 14 7420 Da gikk han og hentet dem og kom til sin mor med dem, og hans mor laget en velsmakende rett, slik som hans far likte det. 01O 27 15 7430 Så tok Rebekka sin eldste sønn Esaus høitidsklær, som hun hadde hos sig i huset, og hun lot Jakob, sin yngste sønn, ta dem på. 01O 27 16 7440 Men skinnene av kjeene hadde hun om hans hender og om den glatte del av hans hals. 01O 27 17 7450 Så lot hun sin sønn Jakob få den velsmakende rett og brødet som hun hadde laget, 01O 27 18 7460 og han gikk inn til sin far og sa: Far! Han svarte: Ja, her er jeg; hvem er du, min sønn? 01O 27 19 7470 Da sa Jakob til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte; jeg har gjort som du sa til mig. Sett dig nu op og et av mitt vilt, så din sjel kan velsigne mig! 01O 27 20 7480 Men Isak sa til sin sønn: Hvorledes har du da så snart kunnet finne noget, min sønn? Han, svarte: Herren din Gud sendte mig det i møte. 01O 27 21 7490 Da sa Isak til Jakob: Kom hit og la mig få kjenne på dig, min sønn, om du er min sønn Esau, eller ikke. 01O 27 22 7500 Så gikk Jakob frem til Isak, sin far; og han kjente på ham og sa: Røsten er Jakobs, men hendene er Esaus. 01O 27 23 7510 Og han kjente ham ikke, fordi hans hender var lodne som hans bror Esaus hender; og han velsignet ham. 01O 27 24 7520 Og han sa: Er du virkelig min sønn Esau? Han svarte: Ja, det er jeg. 01O 27 25 7530 Da sa han: Kom hit med det til mig og la mig få ete av min sønns vilt, så min sjel kan velsigne dig. Så satte han det frem for ham, og han åt, og han kom med vin til ham, og han drakk. 01O 27 26 7540 Så sa Isak, hans far, til ham: Kom nu hit og kyss mig, min sønn! 01O 27 27 7550 Da gikk han frem og kysset ham; og han kjente lukten av hans klær og velsignet ham og sa: Se, duften av min sønn er som duften av en mark som Herren har velsignet. 01O 27 28 7560 Så gi Gud dig av himmelens dugg og av jordens fedme og korn og most i overflod. 01O 27 29 7570 Folk skal tjene dig, og folkeslag skal falle dig til fote; vær herre over dine brødre, og måtte din mors sønner falle dig til fote! Forbannet være den som forbanner dig, og velsignet den som velsigner dig! 01O 27 30 7580 Men da Isak hadde endt sin velsignelse over Jakob, og Jakob nettop var gått ut fra Isak, sin far, da kom Esau, hans bror, hjem fra jakten. 01O 27 31 7590 Han laget også en velsmakende rett og bar den inn til sin far; og han sa til sin far: Vil ikke far reise sig op og ete av sin sønns vilt, så din sjel kan velsigne mig! 01O 27 32 7600 Og Isak, hans far, spurte ham: Hvem er du? Han svarte: Jeg er Esau, din førstefødte sønn. 01O 27 33 7610 Da blev Isak overmåte forferdet, og han sa: Hvem var det da som hadde skutt noget vilt og kom til mig med det? Jeg åt av alt, før du kom, og velsignet ham! Han skal også være velsignet. 01O 27 34 7620 Da Esau hørte disse ord av sin far, satte han i et høit og sårt skrik, og han sa til sin far: Velsign også mig, min far! 01O 27 35 7630 Men han sa: Din bror kom med list og tok din velsignelse. 01O 27 36 7640 Da sa han: Er det fordi han har fått navnet Jakob, at han nu to ganger har overlistet mig? Min førstefødselsrett tok han, og se, nu har han tatt min velsignelse. Så sa han: Har du ikke en velsignelse igjen til mig og? 01O 27 37 7650 Isak svarte og sa til Esau: Se, jeg har satt ham til herre over dig, og alle hans brødre har jeg gjort til hans tjenere, og jeg har gitt ham korn og most i overflod; hvad skal jeg da gjøre for dig, min sønn? 01O 27 38 7660 Og Esau sa til sin far: Har du da bare denne ene velsignelse, min far? Velsign også mig, min far! Og Esau gråt høit. 01O 27 39 7670 Da tok Isak, hans far, til orde igjen og sa til ham: Se, uten jordens fedme skal din bolig være og uten himmelens dugg fra oven. 01O 27 40 7680 Av ditt sverd skal du leve, og din bror skal du tjene; men når du engang river dig løs, da skal du bryte hans åk av din nakke. 01O 27 41 7690 Og Esau hatet Jakob for den velsignelse som hans far hadde lyst over ham. Og Esau sa ved sig selv: Snart kommer den tid da vi må sørge over min far; da skal jeg slå Jakob, min bror, ihjel. 01O 27 42 7700 Og Rebekka fikk vite hvad Esau, hennes eldste sønn, hadde sagt; da sendte hun bud efter Jakob, sin yngste sønn, og sa til ham: Se, Esau, din bror, vil hevne sig på dig og slå dig ihjel. 01O 27 43 7710 Lyd nu mitt ord, min sønn: Gjør dig ferdig og flykt til min bror Laban i Karan, 01O 27 44 7720 og bli hos ham en tid, til din brors vrede har lagt sig, 01O 27 45 7730 til din brors vrede har vendt sig fra dig, og han har glemt det du har gjort mot ham! Da skal jeg sende bud og hente dig derfra. Hvorfor skulde jeg miste eder begge på én dag! 01O 27 46 7740 Så sa Rebekka til Isak: Jeg er kjed av mitt liv for disse Hets døtres skyld; skulde nu også Jakob ta sig en hustru av Hets døtre, slik en som disse, en av landets døtre, hvad skulde jeg da leve efter? 01O 28 1 7750 Da kalte Isak Jakob til sig og velsignet ham og bød ham og sa til ham: Du skal ikke ta nogen av Kana'ans døtre til hustru. 01O 28 2 7760 Gjør dig rede og dra til Mesopotamia, til din morfar Betuels hus, og hent dig en hustru derfra, en av din morbror Labans døtre! 01O 28 3 7770 Og Gud den allmektige velsigne dig og gjøre dig fruktbar og gi dig en tallrik ætt, så du blir til en hel skare av folkeslag, 01O 28 4 7780 han gi dig Abrahams velsignelse, både dig og din ætt, så du kommer til å eie det land hvor du nu bor som fremmed, det som Gud gav Abraham! 01O 28 5 7790 Så lot Isak Jakob reise; og han drog til Mesopotamia, til arameeren Laban, Betuels sønn, som var bror til Rebekka, Jakobs og Esaus mor. 01O 28 6 7800 Da Esau så at Isak hadde velsignet Jakob og sendt ham til Mesopotamia for å hente sig en hustru derfra - at han hadde velsignet ham og gitt ham den befaling: Du skal ikke ta nogen av Kana'ans døtre til hustru - 01O 28 7 7810 og at Jakob hadde adlydt sin far og sin mor og var reist til Mesopotamia, 01O 28 8 7820 og da Esau så at Kana'ans døtre mishaget Isak, hans far, 01O 28 9 7830 så gikk han til Ismael og tok Mahalat, datter til Abrahams sønn Ismael, Nebajots søster, til hustru foruten sine andre hustruer. 01O 28 10 7840 Jakob tok ut fra Be'erseba og gav sig på veien til Karan. 01O 28 11 7850 Og han kom til et sted hvor han blev natten over, for solen var gått ned; og han tok en av stenene som lå der, og la den under sitt hode, og så la han sig til å sove der. 01O 28 12 7860 Da drømte han og så en stige som var stilt op på jorden, og hvis topp nådde til himmelen, og se, Guds engler steg op og steg ned på den. 01O 28 13 7870 Og se, Herren stod øverst på den og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud; det land som du nu ligger i, det vil jeg gi dig og din ætt. 01O 28 14 7880 Og din ætt skal bli som støvet på jorden, og du skal utbrede dig mot vest og mot øst og mot nord og mot syd, og i dig og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes 01O 28 15 7890 Og se, jeg er med dig og vil bevare dig hvor du så går, og jeg vil føre dig tilbake til dette land; jeg vil ikke forlate dig før jeg har gjort det jeg har lovt dig. 01O 28 16 7900 Da Jakob våknet av sin søvn, sa han: Sannelig, Herren er på dette sted, og jeg visste det ikke. 01O 28 17 7910 Og det kom en frykt over ham, og han sa: Hvor forferdelig er ikke dette sted ! Her er visselig Guds hus, her er himmelens port. 01O 28 18 7920 Morgenen efter stod Jakob tidlig op og tok den sten han hadde lagt under sitt hode, og reiste den op som en minnesten, og han helte olje over den. 01O 28 19 7930 Og han kalte dette sted Betel*; før hette byen Luz. / {* Guds hus.} 01O 28 20 7940 Og Jakob gjorde et løfte og sa: Dersom Gud vil være med mig og bevare mig på denne min ferd og gi mig brød å ete og klær å klæ mig med, 01O 28 21 7950 og jeg kommer vel hjem igjen til min fars hus, så skal Herren være min Gud, 01O 28 22 7960 og denne sten som jeg har reist op som en minnesten, skal være et Guds hus, og av alt det du gir mig, vil jeg gi dig tiende. 01O 29 1 7970 Så gav Jakob sig atter på veien og drog til Østens barns land. 01O 29 2 7980 Og da han så sig omkring, fikk han se en brønn på marken, og ved den lå det tre flokker småfe. for av denne brønn vannet de feet; men stenen som lå over brønnens åpning, var stor. 01O 29 3 7990 Der samlet alle feflokkene sig, og gjæterne veltet stenen fra brønnens åpning og vannet småfeet, og så la de stenen tilbake på sitt sted, over brønnens åpning. 01O 29 4 8000 Jakob spurte dem: Mine brødre, hvor er I fra? De svarte: Vi er fra Karan. 01O 29 5 8010 Så spurte han dem: Kjenner I Laban, sønn til Nakor? De svarte: Ja, vi kjenner ham. 01O 29 6 8020 Da spurte han dem: Står det vel til med ham? De svarte: Ja, det gjør det, og se, der kommer hans datter Rakel med småfeet. 01O 29 7 8030 Da sa han: Det er jo ennu høi dag, det er ennu ikke tid til å samle buskapen; vann småfeet og gå avsted igjen og gjæt! 01O 29 8 8040 Men de sa: Det kan vi ikke før alle feflokkene er samlet, og stenen blir veltet fra brønnens åpning; da vanner vi småfeet. 01O 29 9 8050 Mens han ennu talte med dem, kom Rakel med sin fars småfe; for det var hun som gjætte. 01O 29 10 8060 Og da Jakob så Rakel, sin morbror Labans datter, og så småfeet som hørte hans morbror til, gikk han frem og veltet stenen fra brønnens åpning og vannet sin morbror Labans småfe. 01O 29 11 8070 Og Jakob kysset Rakel og brast i gråt. 01O 29 12 8080 Og Jakob fortalte Rakel at han var hennes fars frende, og at han var sønn til Rebekka; da sprang hun avsted og fortalte det til sin far. 01O 29 13 8090 Da nu Laban fikk høre om Jakob, sin søstersønn, løp han ham i møte og omfavnet ham og kysset ham og førte ham inn i sitt hus; og han fortalte Laban alt det som hadde hendt. 01O 29 14 8100 Da sa Laban til ham: Sannelig, vi er av samme kjød og blod. Og han blev hos ham en måneds tid. 01O 29 15 8110 Så sa Laban til Jakob: Skulde du tjene mig for intet, fordi om du er min frende? Si mig hvad du vil ha i lønn! 01O 29 16 8120 Nu hadde Laban to døtre, den eldste hette Lea, og den yngste hette Rakel. 01O 29 17 8130 Lea hadde matte øine; men Rakel var vakker av skapning og vakker å se til. 01O 29 18 8140 Og Jakob hadde Rakel kjær; derfor sa han: Jeg vil tjene dig syv år for Rakel, din yngste datter. 01O 29 19 8150 Laban svarte: Det er bedre at jeg gir henne til dig, enn at jeg gir henne til en annen mann; bli hos mig! 01O 29 20 8160 Så tjente Jakob i syv år for Rakel; og disse år syntes han var nogen få dager, fordi han hadde henne kjær. 01O 29 21 8170 Derefter sa Jakob til Laban: La mig nu få min hustru, for min tid er ute, og jeg vil gå inn til henne. 01O 29 22 8180 Da samlet Laban alle menn der på stedet og gjorde et gjestebud. 01O 29 23 8190 Og om aftenen tok han sin datter Lea og førte henne inn til ham, og han gikk inn til henne. 01O 29 24 8200 Og Laban gav sin trælkvinne Silpa til sin datter Lea som trælkvinne. 01O 29 25 8210 Men om morgenen - se, da var det Lea. Da sa han til Laban: Hvad er det du har gjort mot mig? Var det ikke for Rakel jeg tjente hos dig? Hvorfor har du sveket mig? 01O 29 26 8220 Laban svarte: Det er ikke skikk her hos oss å gi den yngste bort før den eldste. 01O 29 27 8230 La nu Leas bryllups-uke gå til ende, så vil vi også gi dig den andre, hvis du vil tjene hos mig i syv år til. 01O 29 28 8240 Og Jakob gjorde så, og han lot bryllups-uken gå til ende. Da gav han ham sin datter Rakel til hustru. 01O 29 29 8250 Og Laban gav sin trælkvinne Bilha til sin datter Rakel som trælkvinne. 01O 29 30 8260 Så gikk han også inn til Rakel, og han holdt mere av Rakel enn av Lea. Siden tjente han ennu syv år til hos Laban. 01O 29 31 8270 Da Herren så at Lea blev tilsidesatt, åpnet han hennes morsliv; men Rakel var barnløs. 01O 29 32 8280 Og Lea blev fruktsommelig og fødte en sønn, og hun kalte ham Ruben*; for hun sa: Herren har sett til mig i min ulykke; nu vil min mann elske mig. / {* se, en sønn!.} 01O 29 33 8290 Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en sønn og sa: Herren har hørt at jeg var tilsidesatt; derfor har han gitt mig også denne sønn. Så kalte hun ham Simeon*. / {* bønnhørelse.} 01O 29 34 8300 Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en sønn og sa: Nu må vel endelig min mann holde sig til mig, for jeg har født ham tre sønner. Derfor kalte de ham Levi*. / {* vedhengen.} 01O 29 35 8310 Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en sønn og sa: Nu vil jeg prise Herren. Derfor kalte hun ham Juda*. Så fikk hun ikke flere barn da. / {* den for hvem Herren prises; egentlig: den priste.} 01O 30 1 8320 Da Rakel så at hun og Jakob ikke fikk barn, blev hun misunnelig på sin søster og sa til Jakob: La mig få barn! Ellers dør jeg. 01O 30 2 8330 Da optendtes Jakobs vrede mot Rakel, og han sa: Er jeg i Guds sted, som har nektet dig livsfrukt? 01O 30 3 8340 Da sa hun: Se, der er min trælkvinne Bilha; gå inn til henne, forat hun kan føde på mine knær*, så også jeg kan få barn ved henne! / {* d.e. føde barn som jeg kan ta til mig som mine.} 01O 30 4 8350 Så gav hun sin trælkvinne Bilha til hustru, og Jakob gikk inn til henne. 01O 30 5 8360 Og Bilha blev fruktsommelig og fødte Jakob en sønn. 01O 30 6 8370 Da sa Rakel: Gud har dømt i min sak; han har hørt min bønn og gitt mig en sønn. Derfor kalte hun ham Dan*. / {* dommer.} 01O 30 7 8380 Og Bilha, Rakels trælkvinne, blev atter fruktsommelig og fødte Jakob ennu en sønn. 01O 30 8 8390 Da sa Rakel: Jeg har kjempet Guds kamper med min søster, og nu har jeg vunnet. Og hun kalte ham Naftali*. / {* den jeg har vunnet med kamp.} 01O 30 9 8400 Da Lea så at hun ikke fikk flere barn, tok hun sin trælkvinne Silpa og gav Jakob til hustru. 01O 30 10 8410 Og Silpa, Leas trælkvinne, fødte Jakob en sønn. 01O 30 11 8420 Da sa Lea: Til lykke! Og hun kalte ham Gad*. / {* lykke.} 01O 30 12 8430 Og Silpa, Leas trælkvinne, fødte Jakob ennu en sønn. 01O 30 13 8440 Da sa Lea: Hvor lykkelig jeg er! For alle kvinner vil prise mig lykkelig. Og hun kalte ham Aser*. / {* lykkelig.} 01O 30 14 8450 En dag i hvetehøstens tid gikk Ruben ut og fant alruner* på marken og bar dem hjem til Lea, sin mor; da sa Rakel til Lea: Kjære, gi mig nogen av din sønns alruner! / {* d.e. et slags plante som mentes å kunne vekke elskov og fremkalle svangerskap.} 01O 30 15 8460 Men hun svarte henne: Er det ikke nok at du har tatt min mann? Vil du nu også ta min sønns alruner? Da sa Rakel: Nu vel, han kan sove hos dig inatt, hvis jeg får din sønns alruner! 01O 30 16 8470 Da Jakob om aftenen kom hjem fra marken, gikk Lea ham i møte og sa: Det er hos mig du skal være inatt; jeg har tinget dig for min sønns alruner. Så lå han hos henne den natt. 01O 30 17 8480 Og Gud hørte Lea, og hun blev fruktsommelig og fødte Jakob en femte sønn. 01O 30 18 8490 Da sa Lea: Gud har gitt mig min lønn, fordi jeg lot min mann få min trælkvinne. Og hun kalte ham Issakar*. / {* han kommer med lønn.} 01O 30 19 8500 Og Lea blev atter fruktsommelig og fødte Jakob en sjette sønn. 01O 30 20 8510 Da sa Lea: Gud har gitt mig en god gave; nu kommer min mann til å bo hos mig, for jeg har født ham seks sønner. Og hun kalte ham Sebulon*. / {* boende mann.} 01O 30 21 8520 Siden fødte hun en datter og kalte henne Dina. 01O 30 22 8530 Da kom Gud Rakel i hu, og Gud hørte henne og åpnet hennes morsliv. 01O 30 23 8540 Hun blev fruktsommelig og fødte en sønn. Da sa hun: Gud har tatt bort min skam. 01O 30 24 8550 Og hun kalte ham Josef* og sa: Herren gi mig ennu en sønn! / {* han legger til.} 01O 30 25 8560 Da nu Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: La mig fare, så jeg kan dra hjem til mitt eget land! 01O 30 26 8570 Gi mig mine hustruer og mine barn, som jeg har tjent dig for, så vil jeg dra bort; du vet jo selv hvorledes jeg har tjent dig. 01O 30 27 8580 Da sa Laban til ham: Om du bare hadde nogen godhet for mig! Jeg er blitt varslet om at det er for din skyld Herren har velsignet mig. 01O 30 28 8590 Så sa han: Si selv hvad du vil ha i lønn, så skal jeg gi dig det. 01O 30 29 8600 Og Jakob sa til ham: Du vet selv hvorledes jeg har tjent dig, og hvad din buskap er blitt til under mine hender. 01O 30 30 8610 For det var lite det du hadde før jeg kom, men nu har det øket til en stor mengde, og Herren har velsignet dig hvor jeg satte min fot. Men når skal jeg nu også få gjøre noget for mitt eget hus? 01O 30 31 8620 Da sa Laban: Hvad skal jeg gi dig? Jakob svarte: Du skal ikke gi mig noget; dersom du vil gjøre som jeg nu sier, så skal jeg gjæte din buskap og vokte den, som jeg har gjort. 01O 30 32 8630 Jeg vil idag gå gjennem hele din hjord og skille ut alt som er flekket og spraglet og alt som er sort blandt fårene, og likeså alt som er spraglet og flekket blandt gjetene; og det skal være min lønn. 01O 30 33 8640 Og min ærlighet skal vidne for mig, når du siden engang kommer og ser over min lønn. Finnes det hos mig nogen gjet som ikke er flekket og spraglet, og noget får som ikke er sort, så er det stjålet. 01O 30 34 8650 Da sa Laban: Vel, la det være som du har sagt! 01O 30 35 8660 Og samme dag skilte han ut de stripete og spraglete gjetebukker og alle flekkete og spraglete gjeter, alt det som hadde noget hvitt på sig, og alt sort blandt fårene; og han lot sine sønner ta vare på det, 01O 30 36 8670 og han la tre dagsreiser mellem sig og Jakob. Og Jakob gjætte resten av Labans småfe. 01O 30 37 8680 Men Jakob tok sig friske kjepper av poppel-, hassel- og lønnetrær og skavde hvite striper på dem, så det hvite på kjeppene kom frem. 01O 30 38 8690 Og han la kjeppene som han hadde skavd, i rennene - i vanntrauene, hvor småfeet kom for å drikke, like foran småfeet; for de parret sig når de kom for å drikke. 01O 30 39 8700 Så parret småfeet sig ved kjeppene og fikk stripete, flekkete og spraglete unger. 01O 30 40 8710 Men lammene skilte Jakob ut og lot småfeet vende øinene mot det stripete og alt det sorte blandt Labans småfe; og således fikk han sig hjorder for sig selv og slapp dem ikke sammen med Labans småfe. 01O 30 41 8720 Og hver gang det sterke småfe parret sig, la Jakob kjeppene midt for øinene på dem i rennene, forat de skulde parre sig ved kjeppene; 01O 30 42 8730 men når det var svakt småfe, la han ikke kjeppene der; således kom de svake til å tilhøre Laban og de sterke Jakob. 01O 30 43 8740 Og mannen blev rikere og rikere, og han fikk meget småfe og trælkvinner og træler og kameler og asener. 01O 31 1 8750 Så fikk han høre at Labans sønner hadde sagt: Jakob har tatt alt det som vår far eide, og av det som vår far eide, har han lagt sig til all denne rikdom. 01O 31 2 8760 Og Jakob så på Labans ansikt at han ikke var den samme mot ham som før. 01O 31 3 8770 Og Herren sa til Jakob: Vend tilbake til dine fedres land og ditt eget folk, og jeg vil være med dig. 01O 31 4 8780 Da sendte Jakob bud efter Rakel og Lea og bad dem komme ut på marken, hvor han var med sin buskap. 01O 31 5 8790 Og han sa til dem: Jeg ser på eders fars ansikt at han ikke er den samme mot mig som før; men min fars Gud har vært med mig. 01O 31 6 8800 Og I vet selv at jeg av all min evne har tjent eders far. 01O 31 7 8810 Men eders far har sveket mig og forandret min lønn ti ganger; men Gud lot ham ikke få gjøre mig noget ondt. 01O 31 8 8820 Når han sa: Det flekkete skal være din lønn, da fikk alt småfeet flekkete unger, og når han sa: Det stripete skal være din lønn, da fikk alt småfeet stripete unger. 01O 31 9 8830 Således tok Gud eders fars fe fra ham og gav mig det. 01O 31 10 8840 Og ved den tid småfeet parret sig, så jeg frem for mig i drømme og fikk se at bukkene som parret sig med småfeet, var stripete, flekkete og prikkete. 01O 31 11 8850 Og Guds engel sa til mig i drømmen: Jakob! Og jeg sa: Ja, her er jeg. 01O 31 12 8860 Da sa han: Se nu frem for dig, så skal du få se at alle bukkene som parrer sig med småfeet, er stripete, flekkete og prikkete; for jeg har sett alt det Laban gjør mot dig. 01O 31 13 8870 Jeg er den Gud som du så i Betel, der hvor du salvet en minnesten, og hvor du gjorde mig et løfte; gjør dig nu rede og dra bort fra dette land, og vend tilbake til ditt fødeland. 01O 31 14 8880 Da svarte Rakel og Lea og sa til ham: Har vi vel ennu nogen lodd og arv i vår fars hus? 01O 31 15 8890 Har han ikke aktet oss som fremmede? Han har jo solgt oss og selv fortært det han fikk for oss. 01O 31 16 8900 All den rikdom Gud har tatt fra vår far, den hører oss og våre barn til; gjør nu bare du alt det Gud har sagt til dig! 01O 31 17 8910 Så gjorde Jakob sig ferdig og satte sine barn og hustruer på kamelene, 01O 31 18 8920 og han tok med sig hele sin buskap og alt det gods som han hadde samlet sig, det fe han eide, og som han hadde lagt sig til i Mesopotamia, og vilde dra til Isak, sin far, i Kana'ans land. 01O 31 19 8930 Men Laban hadde draget bort for å klippe sine får; da stjal Rakel sin fars husguder. 01O 31 20 8940 Og Jakob stjal sig bort fra arameeren Laban; han sa ikke noget til ham om at han vilde flykte. 01O 31 21 8950 Så flyktet han med alt det han hadde; han gjorde sig ferdig og satte over elven* og tok veien til Gileadfjellet. / {* Eufrat.} 01O 31 22 8960 Den tredje dag efter fikk Laban vite at Jakob var flyktet. 01O 31 23 8970 Da tok han med sig sine frender og satte efter ham syv dagsreiser, og nådde ham igjen på Gilead-fjellet. 01O 31 24 8980 Men Gud kom til arameeren Laban i en drøm om natten og sa til ham: Vokt dig og si ikke noget til Jakob, hverken godt eller ondt! 01O 31 25 8990 Da Laban nådde Jakob igjen, hadde Jakob slått op sitt telt på fjellet, og Laban med sine frender slo også op sitt telt på Gilead-fjellet. 01O 31 26 9000 Da sa Laban til Jakob: Hvad er det du har gjort? Du har stjålet dig bort fra mig og ført mine døtre avsted som om de var tatt i krig. 01O 31 27 9010 Hvorfor flyktet du hemmelig og stjal dig bort fra mig og sa ikke noget om det til mig, så jeg kunde ha fulgt dig på veien med gledesrop og sanger, med trommer og harper? 01O 31 28 9020 Du lot mig ikke engang få kysse mine sønner og døtre; det var uforstandig gjort av dig. 01O 31 29 9030 Jeg har det i min makt å gjøre ondt mot eder; men eders fars Gud sa til mig inatt: Vokt dig og si ikke noget til Jakob, hverken godt eller ondt! 01O 31 30 9040 Men når du nu har draget bort, fordi du lengtes så såre efter din fars hus, hvorfor stjal du da mine guder? 01O 31 31 9050 Da svarte Jakob og sa til Laban: Jeg var redd; jeg tenkte at du kunde ta dine døtre fra mig med makt. 01O 31 32 9060 Men den som du finner dine guder hos, han skal ikke leve. Se nu efter i våre frenders nærvær, om du kjennes ved noget av det jeg har med mig, og ta det så! Men Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem. 01O 31 33 9070 Da gikk Laban inn i Jakobs telt og i Leas telt og i begge trælkvinnenes telt, men fant ikke noget. Så gikk han ut av Leas telt og inn i Rakels telt. 01O 31 34 9080 Men Rakel hadde tatt husgudene og lagt dem i kamelsalen og satt sig på dem; og Laban gjennemsøkte hele teltet, men fant ikke noget. 01O 31 35 9090 Og hun sa til sin far: Min herre må ikke bli vred fordi jeg ikke kan reise mig for dig; for det går mig på kvinners vis. Så lette han efter husgudene, men fant dem ikke. 01O 31 36 9100 Da blev Jakob vred og gikk i rette med Laban. Og Jakob tok til orde og sa til Laban: Hvad er min brøde, hvad er min synd, siden du forfølger mig så? 01O 31 37 9110 Du har nu gjennemsøkt alt det jeg har; hvad fant du da som hører ditt hus til? Legg det frem her for mine og dine frender, så de kan dømme mellem oss to! 01O 31 38 9120 Nu har jeg vært hos dig i tyve år; dine får og dine gjeter har ikke født i utide, og værene av ditt småfe har jeg ikke ett op; 01O 31 39 9130 det som var sønderrevet, kom jeg ikke hjem til dig med; jeg godtgjorde selv skaden; av mig krevde du det, enten det var stjålet om dagen, eller det var stjålet om natten. 01O 31 40 9140 Slik hadde jeg det: Om dagen fortærtes jeg av hete og av kulde om natten, og søvnen flydde fra mine øine. 01O 31 41 9150 I tyve år har jeg nu vært i ditt hus, jeg har tjent dig fjorten år for dine to døtre og seks år for ditt småfe; men du forandret min lønn ti ganger. 01O 31 42 9160 Hadde ikke min fars Gud vært med mig, han som var Abrahams Gud, og som også Isak frykter, sannelig, du hadde nu latt mig fare med tomme hender. Men Gud har sett min møie og alt mitt strev, og han har dømt inatt. 01O 31 43 9170 Da svarte Laban og sa til Jakob: Døtrene er mine døtre, og barna er mine barn, og buskapen er min buskap, og alt det du ser, er mitt; hvad skulde jeg da nu kunne gjøre mot disse mine døtre eller mot deres barn, som de har født? 01O 31 44 9180 Så kom nu og la oss gjøre en pakt, jeg og du, og den skal være et vidne mellem mig og dig. 01O 31 45 9190 Da tok Jakob en sten og reiste den op som en minnesten. 01O 31 46 9200 Og Jakob sa til sine frender: Sank sammen stener! Og de tok stener og laget en røs; og de holdt måltid der ved stenrøsen. 01O 31 47 9210 Og Laban kalte den Jegar-Sahaduta, men Jakob kalte den Gal-Ed*. / {* vidnesbyrdets stenrøs.} 01O 31 48 9220 Da sa Laban: Denne røs skal være et vidne mellem mig og dig idag. Derfor kalte de den Gal-Ed, 01O 31 49 9230 og tillike Mispa*, fordi han sa: Herren holde vakt mellem mig og dig, når vi kommer hverandre av syne; / {* d.e. et sted hvorfra en skuer vidt omkring.} 01O 31 50 9240 dersom du farer ille med mine døtre eller tar dig andre hustruer foruten mine døtre, da er det vel intet menneske hos oss, men se, Gud er vidne mellem mig og dig. 01O 31 51 9250 Så sa Laban til Jakob: Se, denne røs og denne minnesten som jeg har reist mellem mig og dig - 01O 31 52 9260 vidner skal de være, både røsen og minnestenen, at ikke skal jeg dra til dig forbi denne røs, og at heller ikke skal du dra til mig forbi denne røs og denne minnesten med ondt i sinne. 01O 31 53 9270 Abrahams Gud og Nakors Gud skal dømme mellem oss, han som var deres fars Gud. Så svor Jakob ved ham som hans far Isak fryktet. 01O 31 54 9280 Og Jakob ofret et slaktoffer på fjellet og innbød sine frender til måltid. Og de holdt måltid og blev natten over på fjellet. 01O 31 55 9290 Morgenen efter stod Laban tidlig op, og han kysset sine sønner og sine døtre og velsignet dem. Så drog Laban hjem igjen. 01O 32 1 9300 Og Jakob drog videre, og Guds engler møtte ham. 01O 32 2 9310 Da Jakob så dem, sa han: Dette er Guds leir. Og han kalte stedet Mahana'im*. / {* d.e. to leire.} 01O 32 3 9320 Og Jakob sendte bud foran sig til sin bror Esau i landet Se'ir, på Edoms mark. 01O 32 4 9330 Og han bød dem og sa: Således skal I si til min herre Esau: Så sier din tjener Jakob: Jeg har opholdt mig hos Laban og vært der helt til nu, 01O 32 5 9340 og jeg har fått okser og asener, småfe og træler og trælkvinner; og nu vilde jeg sende bud til min herre om dette for å finne nåde for dine øine 01O 32 6 9350 Og budene kom tilbake til Jakob og sa: Vi kom til Esau, din bror, og han drar dig nu selv i møte, og fire hundre mann med ham. 01O 32 7 9360 Da blev Jakob overmåte forferdet; og han delte folket som var med ham, og småfeet og storfeet og kamelene i to leire. 01O 32 8 9370 For han tenkte: Om Esau kommer til den ene leir og slår den, da kan den leir som er igjen, få berge sig unda. 01O 32 9 9380 Og Jakob sa: Min far Abrahams Gud og min far Isaks Gud, Herre, du som sa til mig: Dra tilbake til ditt land og til ditt folk, og jeg vil gjøre vel imot dig! 01O 32 10 9390 Jeg er ringere enn all den miskunnhet og all den trofasthet som du har vist mot din tjener; for med min stav gikk jeg over Jordan her, og nu er jeg blitt til to leire. 01O 32 11 9400 Fri mig ut av Esaus, min brors hånd; for jeg er redd han skal komme og slå ihjel mig og mine, både mor og barn. 01O 32 12 9410 Du har jo selv sagt: Jeg vil alltid gjøre vel mot dig og la din ætt bli som havets sand, som ikke kan telles for mengde. 01O 32 13 9420 Så blev han der den natt, og av alt det han eide, tok han ut en gave til Esau, sin bror: 01O 32 14 9430 to hundre gjeter og tyve bukker, to hundre får og tyve værer, 01O 32 15 9440 tretti kameler som gav die, med sine føll, firti kjør og ti okser, tyve aseninner og ti asenfoler. 01O 32 16 9450 Og han lot sine tjenere dra avsted med dem, hver hjord for sig, og han sa til sine tjenere: Far i forveien, og la det være et mellemrum mellem hver hjord! 01O 32 17 9460 Og han bød den første og sa: Når min bror Esau møter dig og han taler til dig og spør: Hvem hører du til, og hvor skal du hen, og hvem eier denne hjord som du driver foran dig? 01O 32 18 9470 da skal du si: Din tjener Jakob; det er en gave han sender til min herre Esau, og snart kommer han selv efter. 01O 32 19 9480 Og han bød likeledes den annen og den tredje og alle de andre som drev hjordene, og sa: Således skal I tale til Esau når I møter ham, 01O 32 20 9490 I skal si: Snart kommer din tjener Jakob selv efter. For han tenkte: Jeg vil forsone ham ved den gave som jeg sender foran mig, og siden vil jeg selv trede frem for ham; kanskje han vil ta nådig imot mig. 01O 32 21 9500 Så drog de i forveien med gaven; men selv blev han i leiren den natt. 01O 32 22 9510 samme natt stod han op og tok sine hustruer og de to trælkvinner og sine elleve sønner og gikk over Jabboks vadested. 01O 32 23 9520 Han tok og satte dem over åen og førte over alt det han eide. 01O 32 24 9530 Så var Jakob alene tilbake. Da kom det en mann og kjempet med ham inntil morgenen grydde. 01O 32 25 9540 Og da mannen så at han ikke kunde rå med ham, rørte han ved hans hofteskål; og Jakobs hofteskål gikk av ledd, mens han kjempet med ham. 01O 32 26 9550 Og han sa: Slipp mig, for morgenen gryr! Men han sa: Jeg slipper dig ikke, uten du velsigner mig. 01O 32 27 9560 Da sa han til ham: Hvad er ditt navn? Han svarte: Jakob. 01O 32 28 9570 Han sa: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel*; for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet. / {* d.e. en som kjemper med Gud.} 01O 32 29 9580 Da spurte Jakob: Si mig ditt navn! Han svarte: Hvorfor spør du om mitt navn? Og han velsignet ham der. 01O 32 30 9590 Og Jakob kalte stedet Pniel*; for [sa han] jeg har sett Gud åsyn til åsyn og enda berget livet. / {* Pniel eller Pnuel betyr Guds åsyn.} 01O 32 31 9600 Og da han var kommet forbi Pnuel så han solen rinne; og han haltet på sin hofte. 01O 32 32 9610 Derfor er det så den dag idag at Israels barn aldrig eter spennesenen som er på hofteskålen, fordi han rørte ved Jakobs hofteskål på spennesenen. 01O 33 1 9620 Da Jakob så op, fikk han se Esau som kom med fire hundre mann. Da delte han barna mellem Lea og Rakel og begge trælkvinnene, 01O 33 2 9630 og han satte trælkvinnene med sine barn fremst og Lea med sine barn bakenfor dem og Rakel med Josef bakerst. 01O 33 3 9640 Og selv gikk han foran dem og bøide sig syv ganger til jorden, inntil han kom frem til sin bror. 01O 33 4 9650 Men Esau løp ham i møte og omfavnet ham og falt ham om halsen og kysset ham, og de gråt. 01O 33 5 9660 Da han så op, fikk han øie på kvinnene og barna; da sa han: Hvem er det du har der? Han svarte: Det er de barn som Gud har unt din tjener. 01O 33 6 9670 Så gikk trælkvinnene frem med sine barn og bøide sig, 01O 33 7 9680 og Lea gikk også frem med sine barn, og de bøide sig, og derefter gikk Josef og Rakel frem og bøide sig. 01O 33 8 9690 Da sa han: Hvad vilde du med hele den leir som jeg møtte? Han svarte: Jeg vilde finne nåde for min herres øine. 01O 33 9 9700 Da sa Esau: Jeg har nok; ha du selv, min bror, det som ditt er! 01O 33 10 9710 Jakob svarte: Nei, kjære! Dersom jeg har funnet nåde for dine øine, så ta imot min gave! For da jeg så ditt ansikt, var det som om jeg så Guds ansikt, siden du var så vennlig mot mig. 01O 33 11 9720 Kjære, ta imot gaven som jeg sendte dig! For Gud har vært mig nådig, og jeg har nok av alle ting. Og han nødde ham til han tok imot det. 01O 33 12 9730 Da sa Esau: La oss bryte op og dra videre, og la mig dra side om side med dig! 01O 33 13 9740 Men han svarte ham: Min herre vet at barna er svake, og småfeet og storfeet har nylig båret hos mig; og driver en dem bare en eneste dag for sterkt, så dør alt småfeet. 01O 33 14 9750 Vil ikke min herre dra foran. sin tjener, så vil jeg dra langsomt efter, som det kan passe for buskapen som drives foran mig, og for barna, inntil jeg kommer til min herre i Se'ir. 01O 33 15 9760 Da sa Esau: Så vil jeg få lov til å la nogen av de folk jeg har med, bli hos dig. Men han svarte: Hvorfor det? La mig bare finne nåde for min herres øine! 01O 33 16 9770 Så drog Esau samme dag sin vei tilbake til Se'ir 01O 33 17 9780 Og Jakob drog til Sukkot og bygget sig et hus og gjorde løvhytter til sin buskap; derfor kalte de stedet Sukkot*. / {* hytter.} 01O 33 18 9790 Og Jakob kom lykkelig frem til byen Sikem, som ligger i Kana'ans land, da han kom fra Mesopotamia; og han slo leir utenfor byen. 01O 33 19 9800 Og det stykke mark hvor han hadde slått op sitt telt, kjøpte han av sønnene til Hemor, Sikems far, for hundre kesitter*. / {* en viss vekt sølv eller gull.} 01O 33 20 9810 Der reiste han et alter og kalte det El Elohe Israel*. / {* d.e. Israels Gud er Gud.} 01O 34 1 9820 Dina, Jakobs datter med Lea, gikk engang ut for å se på landets døtre. 01O 34 2 9830 Og Sikem, som var sønn av hevitten Hemor, høvdingen i landet, så henne; og han tok henne og lå hos henne og krenket henne. 01O 34 3 9840 Men hans hjerte hang ved Dina, Jakobs datter, og han elsket piken og talte kjærlig til henne. 01O 34 4 9850 Så sa Sikem til Hemor, sin far: La mig få denne pike til hustru! 01O 34 5 9860 Og Jakob fikk høre at han hadde vanæret Dina, hans datter; men hans sønner var med buskapen ute på marken, og Jakob tidde med det til de kom hjem. 01O 34 6 9870 Men Hemor, Sikems far, gikk ut til Jakob for å tale med ham. 01O 34 7 9880 Jakobs sønner kom hjem fra marken da de fikk høre om dette; og mennene gremmet sig og var harmfulle; for han* hadde gjort en skammelig gjerning mot Israel ved å ligge hos Jakobs datter. Slikt burde ikke skje. / {* Sikem.} 01O 34 8 9890 Da talte Hemor med dem og sa: Min sønn Sikems hjerte henger ved eders datter; kjære, la ham få henne til hustru, 01O 34 9 9900 og inngå svogerskap med oss, gi oss eders døtre og ta I våre døtre! 01O 34 10 9910 Bli boende hos oss! Landet skal stå åpent for eder; bo her og dra omkring og få eder eiendommer her! 01O 34 11 9920 Og Sikem sa til hennes far og hennes brødre: La mig finne nåde for eders øine! Det I krever av mig, vil jeg gi eder. 01O 34 12 9930 Krev så meget I vil av mig i morgengave og andre gaver! Jeg skal gi det I vil ha; la mig bare få piken til hustru! 01O 34 13 9940 Da svarte Jakobs sønner Sikem og Hemor, hans far, med svikefulle ord, fordi han hadde vanæret deres søster Dina, 01O 34 14 9950 og sa til dem: Det kan vi ikke gjøre, å gi vår søster til en mann som har forhud; det vilde være en skam for oss. 01O 34 15 9960 Bare på det vilkår vil vi være eder til vilje, at I blir som vi, og alt mannkjønn hos eder lar sig omskjære. 01O 34 16 9970 Da vil vi gi eder våre døtre og gifte oss med eders døtre og bo hos eder, så vi blir ett folk. 01O 34 17 9980 Men dersom I ikke vil høre på oss og la eder omskjære, da tar vi vår søster og drar bort. 01O 34 18 9990 Og de syntes godt om deres ord, både Hemor og Sikem, Hemors sønn. 01O 34 19 10000 Og den unge mann drygde ikke med å gjøre dette, for han var glad i Jakobs datter, og han var den som hadde mest å si i sin fars hus. 01O 34 20 10010 Så gikk Hemor og hans sønn Sikem til porten i sin by, og de talte til mennene i byen og sa: 01O 34 21 10020 Disse menn vil gjerne være venner med oss og vil bo her i landet og dra omkring her, og landet er jo vidt nok for dem; vi vil gifte oss med deres døtre og gi dem våre døtre. 01O 34 22 10030 Men bare på det vilkår vil mennene være oss til vilje og bo hos oss og bli til ett folk med oss, at alt mannkjønn iblandt oss lar sig omskjære, likesom de selv er omskåret. 01O 34 23 10040 Deres buskap og deres gods og alle deres kløvdyr, blir ikke alt det vårt når vi bare er dem til vilje, så de blir boende hos oss? 01O 34 24 10050 Og de gjorde som Hemor og hans sønn Sikem vilde, alle som hørte hjemme i hans by; og alt mannkjønn, alle som hørte hjemme i hans by, blev omskåret. 01O 34 25 10060 Men på den tredje dag, da de var syke av sine sår, da tok Jakobs to sønner, Simeon og Levi, Dinas brødre, hver sitt sverd, og de kom uforvarende over byen og slo alt mannkjønn ihjel. 01O 34 26 10070 Også Hemor og Sikem, hans sønn, slo de ihjel med sverdets egg, og de tok Dina ut av Sikems hus og drog bort. 01O 34 27 10080 Jakobs sønner kom over de drepte og plyndret byen, fordi deres søster var blitt vanæret. 01O 34 28 10090 De tok deres småfe og storfe og deres asener, både det som var i byen, og det som var på marken. 01O 34 29 10100 Og alt deres gods og alle deres barn og deres kvinner førte de bort som bytte, og alt annet som var i husene. 01O 34 30 10110 Da sa Jakob til Simeon og Levi: I har gjort mig en stor sorg! I har ført mig i vanrykte hos landets innbyggere, Kana'anittene og ferisittene; jeg råder jo bare over en liten flokk, og samler de sig imot mig, kommer de til å slå mig ihjel, sa både jeg og mitt hus går til grunne. 01O 34 31 10120 Men de svarte: Skulde han da få gjøre med vår søster som med en skjøge? 01O 35 1 10130 Og Gud sa til Jakob: Gjør dig rede, dra op til Betel og bli der, og bygg der et alter for den Gud som åpenbarte sig for dig da du flyktet for din bror Esau! 01O 35 2 10140 Da sa Jakob til sine husfolk og alle dem som var med ham: Ha bort de fremmede guder som finnes hos eder, og rens eder og skift klær, 01O 35 3 10150 og la oss ta avsted og dra op til Betel; der vil jeg bygge et alter for den Gud som bønnhørte mig den dag jeg var i fare, og som var med mig på min ferd. 01O 35 4 10160 Da lot de Jakob få alle de fremmede guder som de hadde hos sig, og ringene som de hadde i sine ører; og Jakob gravde dem ned under terebinten ved Sikem. 01O 35 5 10170 Så brøt de op, og en redsel fra Gud kom over byene rundt omkring dem, så de ikke forfulgte Jakobs sønner. 01O 35 6 10180 Og Jakob kom til Luz, som ligger i Kana'ans land - nu heter det Betel - han og alt det folk som var med ham. 01O 35 7 10190 Og han bygget der et alter og kalte stedet El-Betel*; for der hadde Gud åpenbaret sig for ham da han flyktet for sin bror. / {* d.e. Betels Gud.} 01O 35 8 10200 Da døde Debora, Rebekkas fostermor, og hun blev begravet nedenfor Betel under eken; og han kalte den gråts - eken. 01O 35 9 10210 Og Gud åpenbarte sig atter for Jakob, da han kom fra Mesopotamia, og velsignet ham. 01O 35 10 10220 Og Gud sa til ham: Du heter Jakob; herefter skal du ikke mere hete Jakob, men Israel skal være ditt navn. Således fikk han navnet Israel. 01O 35 11 10230 Og Gud sa til ham: Jeg er Gud den allmektige; vær fruktbar og bli tallrik! Et folk, ja en mengde med folkeslag skal stamme fra dig, og konger skal utgå av dine lender. 01O 35 12 10240 Og det land som jeg gav Abraham og Isak, det vil jeg gi dig; og din ætt efter dig vil jeg gi landet. 01O 35 13 10250 Så fór Gud op fra ham på det sted hvor han hadde talt med ham. 01O 35 14 10260 Og Jakob reiste op en minnestøtte på det sted hvor han hadde talt med ham, en minnestøtte av sten; og han øste drikkoffer på den og helte olje over den. 01O 35 15 10270 Og Jakob kalte det sted hvor Gud hadde talt med ham, Betel. 01O 35 16 10280 Så brøt de op fra Betel, og da det ennu var et stykke vei igjen til Efrat, fødte Rakel, og hun hadde en hård fødsel. 01O 35 17 10290 Og under hennes hårde fødsel sa jordmoren til henne: Frykt ikke; for også denne gang får du en sønn. 01O 35 18 10300 Men i det samme hun opgav ånden - for hun måtte dø - kalte hun ham Benoni*; men hans far kalte ham Benjamin**. / {* min smertes sønn.} {** lykkens sønn.} 01O 35 19 10310 Så døde Rakel, og hun blev begravet på veien til Efrat, det er Betlehem. 01O 35 20 10320 Og Jakob reiste op en minnesten på hennes grav; det er Rakels gravsten; den står der den dag idag. 01O 35 21 10330 Så brøt Israel op igjen og slo op sitt telt bortenfor Migdal-Eder*. / {* hjordens tårn.} 01O 35 22 10340 Og mens Israel bodde der i landet, hendte det at Ruben gikk avsted og lå hos Bilha, sin fars medhustru; og Israel fikk høre om det - Jakob hadde tolv sønner. 01O 35 23 10350 Leas sønner var: Ruben, Jakobs førstefødte, og Simeon og Levi og Juda og Issakar og Sebulon. 01O 35 24 10360 Rakels sønner var: Josef og Benjamin. 01O 35 25 10370 Og Rakels trælkvinne Bilhas sønner var: Dan og Naftali. 01O 35 26 10380 Og Leas trælkvinne Silpas sønner var: Gad og Aser. Dette var Jakobs sønner, som han fikk i Mesopotamia. 01O 35 27 10390 Og Jakob kom til sin far Isak i Mamre ved Kirjat-Arba, det er Hebron, hvor Abraham og Isak hadde bodd som fremmede. 01O 35 28 10400 Og Isaks dager blev hundre og åtti år. 01O 35 29 10410 Da opgav Isak ånden og døde og blev samlet til sine fedre, gammel og mett av dager; og Esau og Jakob, hans sønner, begravde ham. 01O 36 1 10420 Dette er Esaus eller Edoms ætt. 01O 36 2 10430 Esau tok sig hustruer av Kana'ans døtre: Ada, hetitten Elons datter, og Oholibama, Anas datter, hevitten Sibeons sønnedatter, 01O 36 3 10440 og Basmat, Ismaels datter, Nebajots søster. 01O 36 4 10450 Med Ada fikk Esau Elifas, og med Basmat Re'uel, 01O 36 5 10460 og med Oholibama fikk han Je'us og Jalam og Korah; dette var Esaus sønner, som han fikk i Kana'ans land. 01O 36 6 10470 Og Esau tok sine hustruer, sine sønner og døtre og alt sitt husfolk og sin buskap og alle sine kløvdyr og alt sitt gods som han hadde samlet i Kana'ans land, og drog til et annet land for sin bror Jakobs skyld. 01O 36 7 10480 For deres eiendom var for stor til at de kunde bo sammen - det land som de bodde i som fremmede, kunde ikke rumme dem, så stor buskap hadde de. 01O 36 8 10490 Så bosatte Esau sig i Se'ir-fjellene - Esau, det er den samme som Edom. 01O 36 9 10500 Og dette er Esaus ætt i Se'irfjellene, han som var stamfar til edomittene. 01O 36 10 10510 Dette er navnene på Esaus sønner: Elifas, sønn av Esaus hustru Ada, og Re'uel, sønn av Esaus hustru Basmat. 01O 36 11 10520 Og Elifas' sønner var Teman, Omar, Sefo, Gatam og Kenas. 01O 36 12 10530 Og Elifas, Esaus sønn, hadde en medhustru som hette Timna, og med henne fikk Elifas Amalek. Dette var Esaus hustru Adas sønner. 01O 36 13 10540 Og dette var Re'uels sønner: Nahat og Serah, Samma og Missa. Dette var Esaus hustru Basmats sønner. 01O 36 14 10550 Og dette var sønnene til Oholibama, Anas datter, Sibeons sønnedatter, Esaus hustru: Med henne fikk Esau Je'us og Jalam og Korah. 01O 36 15 10560 Dette var stammefyrstene for Esaus barn: Sønnene til Esaus eldste sønn Elifas var stammefyrsten Teman, stammefyrsten Omar, stammefyrsten Sefo, stammefyrsten Kenas, 01O 36 16 10570 stammefyrsten Korah, stammefyrsten Gatam, stammefyrsten Amalek; dette var de stammefyrster som nedstammet fra Elifas i Edom-landet. Dette var Adas sønner. 01O 36 17 10580 Og dette var sønnene til Esaus sønn Re'uel: stammefyrsten Nahat, stammefyrsten Serah, stammefyrsten Samma, stammefyrsten Missa, dette var de stammefyrster som nedstammet fra Re'uel i Edom-landet. Dette var Esaus hustru Basmats sønner. 01O 36 18 10590 Og dette var Esaus hustru Oholibamas sønner: stammefyrsten Je'usj stammefyrsten Jalam, stammefyrsten Korah; dette var de stammefyrster som nedstammet fra Oholibama, Anas datter, Esaus hustru. 01O 36 19 10600 Dette var Esaus sønner, og dette deres stammefyrster. Dette var Edom. 01O 36 20 10610 Dette var horitten Se'irs sønner, som bodde i landet: Lotan og Sobal og Sibeon og Ana 01O 36 21 10620 og Dison og Eser og Disan; dette var horittenes stammefyrster, Se'irs sønner i Edom-landet. 01O 36 22 10630 Og Lotans sønner var Hori og Hemam, og Lotans søster var Timna. 01O 36 23 10640 Og dette var Sobals sønner: Alvan og Manahat og Ebal, Sefo og Onam. 01O 36 24 10650 Og dette var Sibeons sønner: Aja og Ana; det var den Ana som fant de varme kilder i ørkenen, mens han gjætte sin far Sibeons asener. 01O 36 25 10660 Og dette var Anas barn: Dison og datteren Oholibama. 01O 36 26 10670 Og dette var Disons sønner: Hemdan og Esban og Jitran og Keran. 01O 36 27 10680 Dette var Esers sønner: Bilhan og Sa'avan og Akan. 01O 36 28 10690 Dette var Disans sønner: Us og Aran. 01O 36 29 10700 Dette var horittenes stammefyrster: stammefyrsten Lotan, stammefyrsten Sobal, stammefyrsten Sibeon, stammefyrsten Ana, 01O 36 30 10710 stammefyrsten Dison, stammefyrsten Eser, stammefyrsten Disan; dette var horittenes stammefyrster, deres stammefyrster i Se'ir-landet. 01O 36 31 10720 Og dette var de konger som regjerte i Edom-landet før det regjerte nogen konge over Israels barn: 01O 36 32 10730 Bela, Beors sønn, var konge i Edom, og hans by hette Dinhaba. 01O 36 33 10740 Da Bela døde, blev Jobab, Serahs sønn, fra Bosra konge i hans sted. 01O 36 34 10750 Da Jobab døde, blev Husam fra temanittenes land konge i hans sted. 01O 36 35 10760 Da Husam døde, blev Hadad, Bedads sønn, konge i hans sted; det var han som slo midianittene på Moabs mark; hans by hette Avit. 01O 36 36 10770 Da Hadad døde, blev Samla fra Masreka konge i hans sted. 01O 36 37 10780 Da Samla døde, blev Saul fra Rehobot ved elven konge i hans sted. 01O 36 38 10790 Da Saul døde, blev Ba'al-Hanan, Akbors sønn, konge i hans sted. 01O 36 39 10800 Da Ba'al-Hanan, Akbors sønn, døde, blev Hadar konge i hans sted; hans by hette Pa'u, og hans hustru hette Mehetabel, en datter av Matred, Mesahabs datter. 01O 36 40 10810 Og dette er navnene på Esaus stammefyrster efter deres ætter, efter deres bosteder, med deres navn: stammefyrsten Timna, stammefyrsten Alva, stammefyrsten Jetet, 01O 36 41 10820 stammefyrsten Oholibama, stammefyrsten Ela, stammefyrsten Pinon, 01O 36 42 10830 stammefyrsten Kenas, stammefyrsten Teman, stammefyrsten Mibsar, 01O 36 43 10840 stammefyrsten Magdiel, stammefyrsten Iram; dette var Edoms stammefyrster efter sine bosteder i sitt eiendomsland. Dette var Esaus, edomittenes fars ætt. 01O 37 1 10850 Men Jakob bodde i det land hvor hans far hadde bodd som fremmed, i Kana'ans land. 01O 37 2 10860 Dette er historien om Jakobs ætt. Da Josef var sytten år gammel, gjætte han buskapen sammen med sine brødre; ung som han var, fulgte han med sønnene til Bilha og Silpa, sin fars hustruer; alt det onde som blev sagt om dem, gikk han til deres far med. 01O 37 3 10870 Men Israel hadde Josef kjær fremfor alle sine sønner, fordi han var hans alderdoms sønn; og han hadde latt gjøre en sid kjortel til ham. 01O 37 4 10880 Og da hans brødre så at deres far hadde ham mere kjær enn alle hans brødre, hatet de ham og kunde ikke tale vennlig til ham. 01O 37 5 10890 Engang hadde Josef en drøm, som han fortalte sine brødre; da hatet de ham enda mere. 01O 37 6 10900 Han sa til dem: Hør nu hvad jeg har drømt: 01O 37 7 10910 Jeg syntes vi bandt kornbånd ute på akeren, og se, mitt kornbånd reiste sig op og blev stående, og eders kornbånd stod rundt omkring og bøide sig for mitt kornbånd. 01O 37 8 10920 Da sa hans brødre til ham: Skal du kanskje være vår konge og råde over oss? Siden hatet de ham enda mere for hans drømmer og for hans ord. 01O 37 9 10930 Og han hadde ennu en annen drøm og fortalte den til sine brødre; han sa: Jeg hadde ennu en drøm, og se, solen og månen og elleve stjerner bøide sig for mig. 01O 37 10 10940 Og da han fortalte det til sin far og til sine brødre, skjente hans far på ham og sa til ham: Hvad er dette for en drøm du har hatt? Skal da jeg og din mor og dine brødre komme og bøie oss til jorden for dig? 01O 37 11 10950 Og hans brødre var misunnelige på ham; men hans far gjemte det i sitt minne. 01O 37 12 10960 Engang gikk hans brødre avsted for å gjæte sin fars buskap i Sikem. 01O 37 13 10970 Da sa Israel til Josef: Gjæter ikke dine brødre ved Sikem? Kom, jeg vil sende dig til dem. Og han svarte: Ja, her er jeg. 01O 37 14 10980 Da sa han til ham: Kjære, gå og se om det står vel til med dine brødre, og om det står vel til med buskapen, og kom så tilbake til mig med svar! Så sendte han ham avsted fra Hebron-dalen, og han kom til Sikem. 01O 37 15 10990 Mens han nu vanket om på marken, møtte han en mann, og mannen spurte ham: Hvad leter du efter? 01O 37 16 11000 Han svarte: Jeg leter efter mine brødre; kjære, si mig hvor de gjæter! 01O 37 17 11010 Mannen sa: De har draget herfra; jeg hørte dem si: La oss gå til Dotan! Så gikk Josef efter sine brødre og fant dem i Dotan. 01O 37 18 11020 De så ham langt borte, og før han kom nær til dem, la de op råd om å drepe ham. 01O 37 19 11030 De sa sig imellem: Se, der kommer denne drømmeren! 01O 37 20 11040 Kom nu og la oss slå ham ihjel og kaste ham ned i en av brønnene her, og så vil vi si: Et vilt dyr har ett ham op. Så får vi se hvad det blir av hans drømmer. 01O 37 21 11050 Da Ruben hørte dette, vilde han fri ham ut av deres hender og sa: La oss ikke slå ham ihjel! 01O 37 22 11060 Og han sa til dem: Utøs ikke blod, kast ham ned i denne brønn her i ørkenen, men legg ikke hånd på ham - for han vilde fri ham ut av deres hånd og føre ham tilbake til hans far. 01O 37 23 11070 Da nu Josef kom til sine brødre, klædde de av ham hans kjortel, den side kjortel som han hadde på. 01O 37 24 11080 Og de tok og kastet ham ned i brønnen; men brønnen var tom, det var intet vann i den. 01O 37 25 11090 Så satte de sig til å holde måltid; og da de så op, fikk de se et reisefølge av ismaelitter som kom fra Gilead, og deres kameler bar krydderier og balsam og ladanum*; de var på vei med dette ned til Egypten. / {* et slags velluktende gummi.} 01O 37 26 11100 Da sa Juda til sine brødre: Hvad gagner det at vi slår var bror ihjel og skjuler drapet? 01O 37 27 11110 Kom og la oss selge ham til ismaelittene, men la oss ikke legge hånd på ham, han er jo vår egen kjødelige bror. Og hans brødre gjorde som han sa. 01O 37 28 11120 Da nu de midianittiske kjøbmenn kom forbi, drog de Josef op av brønnen, og så solgte de Josef til ismaelittene for tyve sekel sølv; og ismaelittene tok Josef med sig til Egypten. 01O 37 29 11130 Da Ruben kom tilbake til brønnen, fikk han se at Josef ikke var i brønnen. Da sønderrev han sine klær, 01O 37 30 11140 og han gikk tilbake til sine brødre og sa: Gutten er der ikke, og jeg - hvor skal jeg gjøre av mig? 01O 37 31 11150 Så tok de Josefs kjortel og slaktet en gjetebukk og dyppet kjortelen i blodet. 01O 37 32 11160 Og de sendte den side kjortel hjem til faren og sa: Denne har vi funnet; se efter om det ikke er din sønns kjortel! 01O 37 33 11170 Og han kjente den igjen og sa: Jo, det er min sønns kjortel; et vilt dyr har ett ham op, Josef er visselig revet ihjel! 01O 37 34 11180 Og Jakob sønderrev sine klær og bandt sekk om sine lender og sørget over sin sønn i lang tid. 01O 37 35 11190 Og alle hans sønner og alle hans døtre kom for å trøste ham; men han vilde ikke la sig trøste; han sa: Med sorg må jeg fare ned til min sønn i dødsriket. Og hans far gråt over ham. . 01O 37 36 11200 Men midianittene solgte ham i Egypten til Potifar, som var hoffmann hos Farao og høvding over livvakten. 01O 38 1 11210 På denne tid drog Juda ned fra det sted hvor hans brødre bodde, og han tok inn til en mann i Adullam, som hette Hira. 01O 38 2 11220 Der så Juda datteren til en kana'anittisk mann som hette Sua; og han tok henne til hustru og gikk inn til henne. 01O 38 3 11230 Og hun blev fruktsommelig og fødte en sønn og kalte ham Er. 01O 38 4 11240 Så blev hun atter fruktsommelig og fødte en sønn, og hun kalte ham Onan. 01O 38 5 11250 Siden fødte hun ennu en sønn og kalte ham Sela; da han blev født, var Juda i Kesib. 01O 38 6 11260 Og Juda tok en hustru til Er, sin førstefødte sønn; hun hette Tamar. 01O 38 7 11270 Men Er, Judas førstefødte, mishaget Herren, og Herren lot ham dø. 01O 38 8 11280 Da sa Juda til Onan: Gå inn til din brors hustru, og ta henne til ekte i din brors sted og opreis din bror avkom. 01O 38 9 11290 Men Onan visste at avkommet ikke skulde høre ham til; når han derfor gikk inn til sin brors hustru, spilte han sæden på jorden for ikke å gi sin bror avkom. 01O 38 10 11300 Men det var ondt i Herrens øine det han gjorde, og han lot også ham dø. 01O 38 11 11310 Da sa Juda til Tamar, sin sønnekone: Bo som enke i din fars hus, til Sela, min sønn, er blitt voksen! For han tenkte: Ellers kommer også han til å dø, som hans brødre. Så drog Tamar hjem og bodde i sin fars hus. 01O 38 12 11320 Da nu en lengere tid var gått, døde Suas datter, Judas hustru, og da sørgetiden var over, gikk Juda op til Timna, til dem som klippet hans får, og hans venn Hira fra Adullam var med ham. 01O 38 13 11330 Da det nu blev fortalt Tamar at hennes svigerfar var på vei op til Timna for å klippe sine får, 01O 38 14 11340 tok hun sine enkeklær av og la et slør om sig og hyllet sig inn i det og satte sig ved inngangen til Ena'im, på veien til Timna; for hun så at Sela var blitt voksen, og at hun allikevel ikke var gitt ham til hustru. 01O 38 15 11350 Da Juda så henne, tenkte han det var en skjøge; for hun hadde tilhyllet sitt ansikt. 01O 38 16 11360 Så bøide han av fra veien og gikk bort til henne og sa: Kom, la mig gå inn til dig! For han visste ikke at det var hans sønnekone. Da sa hun: Hvad vil du gi mig for å gå inn til mig? 01O 38 17 11370 Han svarte: Jeg vil sende dig et kje av min buskap. Da sa hun: Ja, dersom du vil gi mig et pant, til du sender mig det. 01O 38 18 11380 Han sa: Hvad skal jeg gi dig til pant? Hun svarte: Ditt signet og din snor og staven som du har i hånden. Det gav han henne og gikk så inn til henne, og hun blev fruktsommelig med ham. 01O 38 19 11390 Og hun stod op og gikk sin vei, og hun la sitt slør av sig og tok på sig sine enkeklær. 01O 38 20 11400 Og Juda sendte kjeet med sin venn fra Adullam for å få pantet tilbake av kvinnen; men han fant henne ikke. 01O 38 21 11410 Og han spurte folkene der på stedet og sa: Hvor er skjøgen, hun i Ena'im, ved veien? De sa: Det har ikke vært nogen skjøge her. 01O 38 22 11420 Så kom han tilbake til Juda og sa: Jeg fant henne ikke, og tilmed sa folkene der på stedet: Det har ikke vært nogen skjøge her. 01O 38 23 11430 Da sa Juda: La henne ha det, så vi ikke skal få skam av denne sak! Kjeet har jeg jo sendt henne, men du fant henne ikke. 01O 38 24 11440 Så gikk det omkring tre måneder; da kom folk og sa til Juda: Tamar, din sønnekone, har drevet hor, og nu er hun også blitt fruktsommelig i hor. Og Juda sa: Før henne ut, hun skal brennes! 01O 38 25 11450 Men da hun blev ført ut, sendte hun bud til sin svigerfar og lot si: Det er med den mann som eier disse ting, jeg er blitt fruktsommelig. Og hun sa: Se efter hvem som eier dette signet og disse snorer og denne stav! 01O 38 26 11460 Og Juda kjente dem igjen og sa: Hun er i sin gode rett mot mig fordi jeg ikke har gitt henne til min sønn Sela. Og han hadde ikke siden omgang med henne. 01O 38 27 11470 Da den tid kom at hun skulde føde, se, da var det tvillinger i hennes liv. 01O 38 28 11480 Og i det samme hun fødte, stakk den ene hånden frem; da tok jordmoren og bandt en rød tråd om hans hånd og sa: Denne kom først frem. 01O 38 29 11490 Men så drog han sin hånd tilbake, og da kom hans bror frem, og hun sa: Hvor du har brutt dig frem! Og de kalte ham Peres*. / {* brudd.} 01O 38 30 11500 Så kom hans bror frem, han som hadde den røde tråd om hånden; ham kalte de Serah*. / {* opgang.} 01O 39 1 11510 Josef blev ført ned til Egypten; og Potifar, en egypter, som var hoffmann hos Farao og høvding over livvakten, kjøpte ham av ismaelittene som hadde hatt ham med sig dit. 01O 39 2 11520 Men Herren var med Josef, så alt lyktes for ham; og han vedblev å være i huset hos sin herre egypteren. 01O 39 3 11530 Da hans herre så at Herren var med ham, og at Herren lot alt det han gjorde, lykkes for ham, 01O 39 4 11540 fant Josef nåde for hans øine og fikk gå ham til hånde; og han satte ham over sitt hus, og alt det han hadde, la han i hans hender. 01O 39 5 11550 Og helt fra den tid han hadde satt ham over sitt hus og over alt det han hadde, velsignet Herren egypterens hus for Josefs skyld, og Herrens velsignelse var over alt det han hadde, både i huset og på marken. 01O 39 6 11560 Og han overlot alt det han hadde, i Josefs hender, og han så ikke til med ham i noget, uten med den mat han selv åt. Og Josef var vakker av skapning og vakker å se til. 01O 39 7 11570 Og nogen tid efter hendte det at hans herres hustru kastet sine øine på Josef og sa: Kom og ligg hos mig! 01O 39 8 11580 Men han vilde ikke og sa til sin herres hustru: Min herre ser ikke til med mig i nogen ting i hele sitt hus, og alt det han eier, har han lagt i mine hender; 01O 39 9 11590 han har ikke mere å si her i huset enn jeg, og han har ikke nektet mig noget uten dig, fordi du er hans hustru. Hvorledes skulde jeg da gjøre denne store ondskap og synde mot Gud? 01O 39 10 11600 Som hun nu dag efter dag talte til Josef, og han ikke føide henne i å ligge hos henne og være sammen med henne, 01O 39 11 11610 så hendte det en dag at han kom inn i huset for å gjøre sitt arbeid, mens ingen av husets folk var inne. 01O 39 12 11620 Da grep hun fatt i hans kappe og sa: Ligg hos mig! Men han lot sin kappe efter sig i hennes hånd og flyktet ut av huset. 01O 39 13 11630 Og da hun så at han hadde latt sin kappe efter sig i hennes hånd og var flyktet ut av huset, 01O 39 14 11640 ropte hun på sine husfolk og sa til dem: Se, her har han ført en hebraisk mann hit til oss for å føre skam over oss; han kom inn til mig for å ligge hos mig, men jeg ropte så høit jeg kunde, 01O 39 15 11650 og da han hørte at jeg satte i å rope, lot han sin kappe efter sig hos mig og flyktet ut av huset. 01O 39 16 11660 Så lot hun hans kappe bli liggende hos sig til hans herre kom hjem. 01O 39 17 11670 Da talte hun likedan til ham og sa: Den hebraiske træl som du har ført hit til oss, kom inn til mig for å føre skam over mig; 01O 39 18 11680 men da jeg satte i å rope, lot han sin kappe efter sig hos mig og flyktet ut av huset. 01O 39 19 11690 Da nu hans herre hørte hvad hans hustru fortalte, hvorledes hun sa: Således har din træl gjort mot mig, da optendtes hans vrede. 01O 39 20 11700 Og Josefs herre tok og satte ham i fengslet, der hvor kongens fanger holdtes fengslet; og han blev sittende der i fengslet. 01O 39 21 11710 Men Herren var med Josef og lot ham vinne alles hjerter og gav ham yndest hos fengslets overopsynsmann. 01O 39 22 11720 Og fengslets overopsynsmann satte Josef til å se efter alle fangene som var i fengslet; og alt det som skulde gjøres der, det gjorde han. 01O 39 23 11730 Fengslets overopsynsmann så ikke efter nogen ting som han hadde under hender, fordi Herren var med ham; og hvad han gjorde, gav Herren lykke til. 01O 40 1 11740 Nogen tid derefter hendte det at munnskjenken og bakeren hos kongen i Egypten forså sig mot sin herre, kongen i Egypten. 01O 40 2 11750 Og Farao blev vred på sine to hoffmenn, den øverste munnskjenk og den øverste baker 01O 40 3 11760 og satte dem fast hos høvdingen over livvakten, i fengslet hvor Josef var fange. 01O 40 4 11770 Og høvdingen over livvakten satte Josef til å være hos dem, og han gikk dem til hånde; og de blev sittende en tid i fengslet. 01O 40 5 11780 Engang drømte begge hver sin drøm i samme natt og hver drøm med sin mening - munnskjenken og bakeren hos kongen i Egypten, de som satt fanget i fengslet. 01O 40 6 11790 Da Josef kom inn til dem om morgenen, så han på dem at de var motfalne. 01O 40 7 11800 Da spurte han Faraos hoffmenn, de som satt fengslet med ham hos hans herre: Hvorfor ser I så sorgfulle ut idag? 01O 40 8 11810 De svarte: Vi har drømt, og det er ingen som kan tyde det. Da sa Josef til dem: Å tyde drømmer - er ikke det Guds sak? Fortell mig hvad I har drømt! 01O 40 9 11820 Da fortalte den øverste munnskjenk Josef sin drøm og sa til ham: Jeg så i drømme et vintre som stod foran mig; 01O 40 10 11830 og på vintreet var det tre grener, og det skjøt knopper, blomstene kom frem, klasene modnedes til druer. 01O 40 11 11840 Og jeg holdt Faraos beger i min hånd, og jeg tok druene og krystet dem ut i Faraos beger, og så rakte jeg Farao begeret. 01O 40 12 11850 Da sa Josef til ham: Dette er tydningen: De tre grener er tre dager. 01O 40 13 11860 Om tre dager skal Farao ophøie dig og sette dig i ditt embede igjen, og du skal rekke Farao begeret, som du gjorde før, da du var hans munnskjenk. 01O 40 14 11870 Men kom mig i hu, når det går dig vel, og vis barmhjertighet mot mig, så du taler om mig for Farao og hjelper mig ut av dette hus! 01O 40 15 11880 For de har stjålet mig fra hebreernes land, og heller ikke her har jeg gjort noget som de kunde sette mig i fengslet for. 01O 40 16 11890 Da den øverste baker så at Josef hadde gitt en så god tydning, sa han til ham: Også jeg hadde en drøm og syntes jeg så at jeg bar tre kurver med hvetebrød på mitt hode. 01O 40 17 11900 Og i den øverste kurv var det allslags bakverk, sånt som Farao pleier å ete, og fuglene åt det av kurven på mitt hode. 01O 40 18 11910 Da svarte Josef og sa: Dette er tydningen: De tre kurver er tre dager. 01O 40 19 11920 Om tre dager skal Farao ophøie dig, hugge hodet av dig og henge dig på et tre, og fuglene skal ete kjøttet av dig. 01O 40 20 11930 Den tredje dag, da det var Faraos fødselsdag, gjorde han et gjestebud for alle sine tjenere; og han ophøiet den øverste munnskjenk og den øverste baker iblandt sine tjenere. 01O 40 21 11940 Han satte den øverste munnskjenk i hans embede igjen, og han rakte Farao begeret, 01O 40 22 11950 og den øverste baker lot han henge, således som Josef hadde tydet drømmene for dem. 01O 40 23 11960 Men den øverste munnskjenk kom ikke Josef i hu - han glemte ham. 01O 41 1 11970 Så hendte det da to år var omme, at Farao drømte han stod ved elven*. / {* Nilen.} 01O 41 2 11980 Og se, det steg op av elven syv kyr, vakre å se til og fete, og de gikk og beitet i elvegresset. 01O 41 3 11990 Og efter dem steg det op av elven syv andre kyr, stygge å se til og magre, og de stod ved siden av de andre kyr på elvebredden. 01O 41 4 12000 Og de stygge og magre kyr åt op de syv vakre og fete kyr. Da våknet Farao. 01O 41 5 12010 Så sovnet han igjen og drømte annen gang, og se, syv aks, frodige og gode, vokste op på ett strå. 01O 41 6 12020 Og efter dem skjøt det op syv aks som var tynne og svidd av østenvind. 01O 41 7 12030 Og de tynne aks slukte de syv frodige og fulle aks. Da våknet Farao, og skjønte at det var en drøm. 01O 41 8 12040 Men om morgenen var han urolig til sinns, og han sendte bud og lot kalle alle tegnsutleggerne og alle vismennene i Egypten; og Farao fortalte dem sine drømmer, men det var ingen som kunde tyde dem for ham. 01O 41 9 12050 Da talte den øverste munnskjenk til Farao og sa: Jeg må idag minne om mine synder. 01O 41 10 12060 Farao blev vred på sine tjenere og satte mig fast hos høvdingen over livvakten, både mig og den øverste baker. 01O 41 11 12070 Da hadde vi hver sin drøm i samme natt, jeg og han, og våre drømmer hadde hver sin mening. 01O 41 12 12080 Og det var en hebraisk gutt sammen med oss der; han var tjener hos høvdingen over livvakten; ham fortalte vi våre drømmer, og han tydet dem for oss; efter som enhver hadde drømt, tydet han dem. 01O 41 13 12090 Og som han tydet dem for oss, således gikk det; jeg blev satt i mitt embede igjen, og han blev hengt. 01O 41 14 12100 Da sendte Farao bud og lot Josef kalle, og de førte ham skyndsomt ut av fengslet; og han lot sig rake og skiftet klær og trådte frem for Farao. 01O 41 15 12110 Da sa Farao til Josef: Jeg har hatt en drøm, og det er ingen som kan tyde den; men jeg har hørt si om dig at så snart du hører en drøm, kan du tyde den. 01O 41 16 12120 Og Josef svarte Farao og sa: Det står ikke til mig; Gud vil gi et svar som spår lykke for Farao. 01O 41 17 12130 Da sa Farao til Josef: Jeg syntes i drømme at jeg stod på elvebredden. 01O 41 18 12140 Og se, av elven steg det op syv kyr, fete og vakre av skikkelse, og de gikk og beitet i elvegresset. 01O 41 19 12150 Og efter dem steg det op syv andre kyr, tynne og svært stygge av skikkelse og magre; jeg har aldri sett så stygge kyr i hele Egyptens land. 01O 41 20 12160 Og de magre og stygge kyr åt op de syv første, fete kyr. 01O 41 21 12170 Og da de hadde fått dem til livs, kunde det ikke merkes på dem, de var like stygge å se til som før. Da våknet jeg. 01O 41 22 12180 Så drømte jeg igjen, og se: Syv aks, fulle og gode, vokste op på ett strå. 01O 41 23 12190 Og efter dem skjøt det op syv aks som var fortørket og tynne og svidd av østenvind. 01O 41 24 12200 Og de tynne aks slukte de syv gode aks. Og jeg fortalte det til tegnsutleggerne, men ingen kunde forklare det for mig. 01O 41 25 12210 Da sa Josef til Farao: Faraos drømmer har én mening; hvad Gud vil gjøre, har han latt Farao få vite. 01O 41 26 12220 De syv gode kyr er syv år, og de syv gode aks er syv år; det er en og samme drøm. 01O 41 27 12230 Og de syv magre og stygge kyr som steg op efter dem, er syv år, og de syv tomme aks som var svidd av østenvinden, er syv hungersår, som skal komme. 01O 41 28 12240 Det er som jeg sa til Farao: Hvad Gud vil gjøre, har han latt Farao se. 01O 41 29 12250 Det kommer syv år med stor overflod i hele Egyptens land; 01O 41 30 12260 men efter dem kommer det syv hungersår, så all denne overflod skal bli glemt i Egyptens land, og hungeren skal arme ut landet; 01O 41 31 12270 og ingen skal minnes den overflod som var i landet, for hungeren bakefter; for den skal bli meget hård. 01O 41 32 12280 Men at drømmen kom to ganger for Farao, det vil si at saken er fast besluttet av Gud, og at Gud vil gjøre det snart. 01O 41 33 12290 Nu skulde Farao utse sig en forstandig og vis mann og sette ham over Egyptens land! 01O 41 34 12300 Det skulde Farao gjøre og så sette opsynsmenn over landet og ta femtedelen av avgrøden i Egyptens land i de syv overflodsår. 01O 41 35 12310 Og de skal samle alt som kan tjene til føde, i disse gode år som kommer, og under Faraos hånd dynge op korn i byene til føde og ta vare på det. 01O 41 36 12320 Og kornet skal tjene til forråd for landet i de syv hungersår som skal komme over Egyptens land, så landet ikke skal ødelegges av hungeren. 01O 41 37 12330 Disse ord syntes Farao og alle hans tjenere godt om. 01O 41 38 12340 Og Farao sa til sine tjenere: Mon det finnes nogen som han, en mann som har Guds ånd? 01O 41 39 12350 Så sa Farao til Josef: Siden Gud har latt dig vite alt dette, så er det ingen så forstandig og vis som du. 01O 41 40 12360 Du skal forestå mitt hus, og hele mitt folk skal rette sig efter ditt ord; bare tronen vil jeg ha fremfor dig. 01O 41 41 12370 Og Farao sa fremdeles til Josef: Se, jeg setter dig over hele Egyptens land. 01O 41 42 12380 Og Farao tok sin signetring av sin hånd og satte den på Josefs hånd og klædde ham i klær av fint lin og hengte en gullkjede om hans hals. 01O 41 43 12390 Og han lot ham kjøre i den vogn som var nærmest efter hans egen, og de ropte foran ham: Abrek!* Og han satte ham over hele Egyptens land. / {* bøi kne!.} 01O 41 44 12400 Og Farao sa til Josef: Jeg er Farao, og uten din vilje skal ingen mann løfte hånd eller fot i hele Egyptens land. 01O 41 45 12410 Og Farao gav Josef navnet Sofnat-Paneah* og gav ham til hustru Asnat, en datter av Potifera, presten i On. Så drog Josef omkring i Egyptens land. / {* måskje: Verdens frelser.} 01O 41 46 12420 Josef var tretti år gammel da han stod for Egyptens konge Faraos åsyn. Og efterat Josef var gått ut fra Farao, reiste han gjennem hele Egyptens land. 01O 41 47 12430 Og jorden bar rikelig i de syv overflodsår. 01O 41 48 12440 Og han samlet alle slags grøde i de syv gode år som kom i Egyptens land, og la den op i byene; i hver by la han op avgrøden fra landet som lå omkring. 01O 41 49 12450 Så hopet da Josef op korn som havets sand, i svære mengder, inntil de holdt op med å telle; for det var ikke tall på det. 01O 41 50 12460 Før det første hungersår kom, fikk Josef to sønner med Asnat, datter av Potifera, presten i On. 01O 41 51 12470 Og Josef kalte sin førstefødte sønn Manasse*; for [sa han] Gud har latt mig glemme all min møie og hele min fars hus. / {* en som får folk til å glemme.} 01O 41 52 12480 Og den andre sønn kalte han Efra'im*; for [sa han] Gud har gjort mig fruktbar i det land som jeg led ondt i. / {* dobbelt frukt.} 01O 41 53 12490 Da de syv overflodsår i Egyptens land var til ende, 01O 41 54 12500 begynte de syv hungersår å komme, således som Josef hadde sagt. Da blev det hungersnød i alle landene, men i hele Egyptens land var det brød. 01O 41 55 12510 Og da hele Egyptens land led hunger, ropte folket til Farao om brød. Da sa Farao til alle egypterne: Gå til Josef! Hvad han sier eder, skal I gjøre. 01O 41 56 12520 Da det nu var hungersnød over hele landet, åpnet Josef alle oplagshusene og solgte korn til egypterne; for hungersnøden var hård i Egyptens land. 01O 41 57 12530 Og fra alle landene kom de til Josef i Egypten for å kjøpe korn; for hungersnøden var hård i alle landene. 01O 42 1 12540 Da Jakob fikk vite at det var korn i Egypten, sa han til sine sønner: Hvorfor sitter I og ser på hverandre? 01O 42 2 12550 Og han sa: Jeg har hørt at det er korn i Egypten; dra dit ned og kjøp korn til oss der, så vi kan leve og ikke dø! 01O 42 3 12560 Da drog Josefs ti brødre ned for å kjøpe korn i Egypten. 01O 42 4 12570 Men Benjamin, Josefs bror, sendte Jakob ikke avsted med hans brødre; for han sa: Det kunde møte ham en ulykke. 01O 42 5 12580 Så kom Israels sønner for å kjøpe korn blandt alle de andre som kom; for det var hungersnød i Kana'ans land. 01O 42 6 12590 Og Josef var den som rådet i landet; det var han som solgte korn til alt folket i landet; og Josefs brødre kom og bøide sig med sitt ansikt til jorden for ham. 01O 42 7 12600 Da Josef så sine brødre, kjente han dem igjen; men han lot som om de var fremmede for ham, og talte hårdt til dem og sa til dem: Hvor kommer I fra? De sa: Fra Kana'ans land for å kjøpe korn. 01O 42 8 12610 Josef kjente sine brødre, men de kjente ikke ham. 01O 42 9 12620 Og Josef kom i hu det han hadde drømt om dem, og sa til dem: I er speidere, I er kommet for å se hvor landet ligger åpent. 01O 42 10 12630 De svarte ham: Nei, herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe korn. 01O 42 11 12640 Vi er alle sønner av én mann; vi er ærlige folk, dine tjenere er ikke speidere. 01O 42 12 12650 Men han sa til dem: Jo, I er kommet for å se hvor landet ligger åpent. 01O 42 13 12660 Men de sa: Vi, dine tjenere, er tolv brødre, sønner av én mann i Kana'ans land, den yngste er nu hjemme hos vår far, og én er ikke mere til. 01O 42 14 12670 Josef sa til dem: Det er som jeg har sagt til eder: I er speidere. 01O 42 15 12680 Men nu skal I prøves: Så sant Farao lever, skal I ikke komme herfra før eders yngste bror kommer hit. 01O 42 16 12690 Send en av eder avsted for å hente eders bror, men I andre skal holdes fanget, og eders ord skal prøves, om det er sant det I sier; hvis ikke, så er I, så sant Farao lever, speidere. 01O 42 17 12700 Og han holdt dem alle sammen i fengsel i tre dager. 01O 42 18 12710 Men den tredje dag sa Josef til dem: Gjør som jeg nu sier, så skal I leve! Jeg frykter Gud. 01O 42 19 12720 Dersom I er ærlige folk, så skal en av eder brødre bli tilbake i fengslet, men I andre kan dra avsted og ha med eder korn til hjelp mot hungersnøden i eders hjem, 01O 42 20 12730 og før eders yngste bror til mig, så eders ord kan sannes, og I ikke skal dø. Og de så gjorde. 01O 42 21 12740 Og de sa sig imellem: Sannelig, vi har skyld på oss for vår bror. Vi så hans sjeleangst da han bønnfalt oss, og vi vilde ikke høre; derfor er denne nød kommet over oss. 01O 42 22 12750 Da tok Ruben til orde og sa til dem: Sa jeg ikke til eder: Gjør ikke synd mot gutten? Men I vilde ikke høre; se, derfor kreves nu hans blod. 01O 42 23 12760 Men de visste ikke at Josef forstod det; for han brukte tolk når han talte med dem. 01O 42 24 12770 Og han vendte sig fra dem og gråt. Så vendte han sig til dem igjen og talte til dem, og han tok Simeon fra dem og lot ham binde så de så på. 01O 42 25 12780 Og Josef bød sine folk at de skulde fylle deres sekker med korn og legge enhvers penger igjen i hans sekk og gi dem niste med på veien. Og de gjorde således med dem. 01O 42 26 12790 Så la de kornet på sine asener og drog derfra. 01O 42 27 12800 Men da en av dem åpnet sin sekk for å gi sitt asen fôr i herberget, da fikk han se sine penger, de lå øverst i hans sekk. 01O 42 28 12810 Og han sa til sine brødre: Mine penger er kommet igjen, og se, de ligger her i min sekk. Da blev de motfalne og vendte sig forferdet til hverandre og sa: Hvad er det Gud har gjort mot oss? 01O 42 29 12820 Så kom de hjem til Jakob, sin far, i Kana'ans land, og de fortalte ham alt det som hadde hendt dem, og sa: 01O 42 30 12830 Mannen som råder der i landet, talte hårdt til oss og tok oss for folk som vilde speide ut landet. 01O 42 31 12840 Og vi sa til ham: Vi er ærlige folk, vi er ikke speidere; 01O 42 32 12850 vi er tolv brødre, alle sønner av samme far, én er ikke mere til, og den yngste er nu hjemme hos vår far i Kana'ans land. 01O 42 33 12860 Da sa mannen som råder der i landet, til oss: Av dette vil jeg forstå om I er ærlige folk: La en av eder brødre bli her hos mig og ta hvad I trenger mot hungersnøden i eders hjem, og far eders vei; 01O 42 34 12870 og kom så hit til mig med eders yngste bror, så jeg kan forstå at I ikke er speidere, men ærlige folk! Da vil jeg gi eder eders bror igjen, og I kan fritt dra omkring i landet. 01O 42 35 12880 Da de så tømte sine sekker, se, da lå enhvers pengepung i hans sekk; og da de og deres far så pengepungene, blev de redde. 01O 42 36 12890 Og Jakob, deres far, sa til dem: I gjør mig barnløs; Josef er ikke mere til, og Simeon er ikke mere til, og Benjamin vil I ta fra mig; det kommer over mig alt sammen. 01O 42 37 12900 Da sa Ruben til sin far: Begge mine sønner kan du drepe hvis jeg ikke kommer tilbake til dig med ham; gi ham i min hånd, så vil jeg føre ham tilbake til dig. 01O 42 38 12910 Men han sa: Min sønn skal ikke dra ned med eder; for hans bror er død, og han er alene tilbake, og dersom det møter ham nogen ulykke på den vei som I drar, så kommer I til å sende mine grå hår med sorg ned i dødsriket. 01O 42 39 12920 Men hungersnøden var hård i landet. 01O 43 1 12930 Og da de hadde brukt op det korn de hadde hentet fra Egypten, sa deres far til dem: Dra atter avsted og kjøp oss litt korn! 01O 43 2 12940 Men Juda sa til ham: Mannen sa så alvorlig til oss: I skal ikke komme for mine øine uten eders bror er med. 01O 43 3 12950 Dersom du vil sende vår bror med oss, vil vi dra ned og kjøpe korn til dig. 01O 43 4 12960 Men dersom du ikke vil sende ham, vil vi ikke dra ned; for mannen sa til oss: I skal ikke komme for mine øine uten eders bror er med. 01O 43 5 12970 Da sa Israel: Hvorfor har I gjort så ille mot mig og fortalt mannen at I har ennu en bror? 01O 43 6 12980 De svarte: Mannen spurte oss nøie ut både om oss og om vår ætt og sa: Lever eders far ennu? Har I nogen bror? Og vi svarte ham efter som han spurte; kunde vi vel vite at han vilde si: Kom her ned med eders bror? 01O 43 7 12990 Og Juda sa til Israel, sin far: Send gutten med mig I Så vil vi gjøre oss rede og dra avsted, så vi kan leve og ikke skal dø, både vi og du og våre små barn. 01O 43 8 13000 Jeg skal svare for ham, av mig kan du kreve ham; dersom jeg ikke har ham med tilbake til dig og stiller ham for ditt ansikt, da vil jeg være din skyldner alle mine dager; 01O 43 9 13010 for dersom vi ikke hadde dryget så lenge, da kunde vi nu to ganger vært her igjen. 01O 43 10 13020 Da sa Israel, deres far, til dem: Skal det nu så være, så gjør som jeg sier: Ta i eders sekker av alt det ypperste landet eier, og ha det med til mannen som gave, litt balsam og litt honning, krydderier og ladanum, pistasienøtter og mandler, 01O 43 11 13030 og ta dobbelt så mange penger med eder, for de penger som kom igjen og lå øverst i eders sekker, må I ha med tilbake; kanskje det var en feiltagelse. 01O 43 12 13040 Ta så eders bror med, og gjør eder rede og dra tilbake til mannen! 01O 43 13 13050 Og den allmektige Gud la eder finne barmhjertighet hos mannen, så han lar eders andre bror og Benjamin dra hjem igjen med eder; og jeg - skal jeg være barnløs, så får jeg være barnløs! 01O 43 14 13060 Så tok mennene denne gave, og de tok dobbelte penger med sig, og Benjamin; og de gjorde sig rede og drog ned til Egypten og trådte frem for Josef. 01O 43 15 13070 Da Josef så Benjamin sammen med dem, sa han til den som forestod hans hus: Før mennene inn i huset og la slakte og lage til; for mennene skal ete til middag hos mig. 01O 43 16 13080 Og mannen gjorde som Josef sa, og førte mennene inn i Josefs hus. 01O 43 17 13090 Men mennene blev redde fordi de blev ført inn i Josefs hus, og de sa: Det er vel for de pengers skyld som forrige gang kom tilbake i våre sekker, vi føres inn her, forat han kan velte sig inn på oss og kaste sig over oss og gjøre oss til træler og ta våre asener. 01O 43 18 13100 De gikk derfor til mannen som forestod Josefs hus, og talte til ham ved inngangen til huset 01O 43 19 13110 og sa: Hør, herre! Vi kom forrige gang ned her for å kjøpe korn; 01O 43 20 13120 men da vi kom til herberget og åpnet våre sekker, se, da lå enhvers penger øverst i hans sekk, våre penger med sin fulle vekt, og nu har vi dem med oss igjen, 01O 43 21 13130 og vi har tatt andre penger ned med oss til å kjøpe korn for; vi vet ikke hvem som har lagt våre penger i våre sekker. 01O 43 22 13140 Da sa han: I kan være rolige, frykt ikke! Eders Gud og eders fars Gud har gitt eder en skatt i eders sekker; eders penger har jeg fått. Så førte han Simeon ut til dem. 01O 43 23 13150 Derefter førte mannen dem inn i Josefs hus og gav dem vann, og de tvettet sine føtter, og han gav dem fôr til deres asener. 01O 43 24 13160 Så la de gaven til rette til Josef skulde komme hjem om middagen; for de hadde hørt at de skulde ete der. 01O 43 25 13170 Og da Josef var kommet hjem, bar de inn til ham gaven som de hadde med sig, og kastet sig ned på jorden for ham. 01O 43 26 13180 Men han spurte dem om det gikk dem vel, og han sa: Går det eders far vel, den gamle som I talte om? Lever han ennu? 01O 43 27 13190 De svarte: Ja! Det går din tjener vår far vel; han lever ennu. Og de bøide sig og kastet sig ned for ham. 01O 43 28 13200 Og da han så op og fikk øie på Benjamin, sin bror, sin mors sønn, sa han: Er dette eders yngste bror, som I talte til mig om? Og han sa: Gud velsigne dig, min sønn! 01O 43 29 13210 Og Josef skyndte sig bort, for hans hjerte brente mot hans bror, og han søkte et sted hvor han kunde gråte; og han gikk inn i sitt kammer og gråt der. 01O 43 30 13220 Så tvettet han sitt ansikt og gikk ut, og han gjorde sig sterk og sa: Sett maten frem! 01O 43 31 13230 Og de satte frem for ham særskilt og for dem særskilt, og for egypterne som åt hos ham, særskilt; for egypterne kan ikke ete sammen med hebreerne, det er en vederstyggelighet for egypterne. 01O 43 32 13240 Og mennene fikk sine plasser midt imot ham efter alderen, den førstefødte øverst og den yngste nederst, og de så på hverandre og undret sig. 01O 43 33 13250 Og han lot bære til dem av maten på sitt bord, og Benjamin fikk fem ganger så meget som enhver av de andre; og de drakk, og drakk sig glade med ham. 01O 44 1 13260 Siden bød han den som forestod hans hus: Fyll mennenes sekker med korn så meget de kan føre, og legg enhvers penger øverst i hans sekk! 01O 44 2 13270 Men mitt beger, sølvbegeret, skal du legge øverst i den yngstes sekk sammen med pengene for hans korn. Og han gjorde som Josef bød ham. 01O 44 3 13280 Om morgenen, da det blev lyst, lot de mennene med sine asener fare. 01O 44 4 13290 Da de hadde draget ut av byen og ennu ikke var langt kommet, sa Josef til den som forestod hans hus: Ta avsted, sett efter mennene, og når du når dem, skal du si til dem: Hvorfor har I gjengjeldt godt med ondt? 01O 44 5 13300 Er det ikke det beger som min herre drikker av, og som han spår i? Dette var ille gjort av eder. 01O 44 6 13310 Og han innhentet dem og sa dette til dem. 01O 44 7 13320 Da sa de til ham: Hvorfor taler min herre således? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noget slikt! 01O 44 8 13330 Se, de penger som vi fant øverst i våre sekker, hadde vi med oss tilbake til dig fra Kana'ans land; hvorledes skulde vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus? 01O 44 9 13340 Den av dine tjenere som det finnes hos, han skal dø, og vi andre skal være min herres træler. 01O 44 10 13350 Og han sa: Vel, la det være som I har sagt! Den som det finnes hos, skal være min træl, men I skal være uten skyld. 01O 44 11 13360 Så skyndte de sig og løftet hver sin sekk ned på jorden, og enhver åpnet sin sekk. 01O 44 12 13370 Og han så efter; han begynte hos den eldste og endte hos den yngste, og begeret blev funnet i Benjamins sekk. 01O 44 13 13380 Da sønderrev de sine klær og lesste hver på sitt asen og vendte tilbake til byen. 01O 44 14 13390 Og Juda og hans brødre kom til Josefs hus mens han ennu var der, og de kastet sig til jorden for ham. 01O 44 15 13400 Da sa Josef til dem: Hvad er det for noget I har gjort? Visste I ikke at en mann som jeg kan spå? 01O 44 16 13410 Og Juda sa: Hvad skal vi svare min herre? Hvad skal vi si, og hvad skal vi rettferdiggjøre oss med? Gud har funnet dine tjeneres misgjerning; se, vi er min herres træler, både vi og den som begeret blev funnet hos. 01O 44 17 13420 Men han sa: Det være langt fra mig å gjøre slikt! Den mann som begeret blev funnet hos, han skal være min træl, men dra I andre i fred op til eders far! 01O 44 18 13430 Da gikk Juda frem til ham og sa: Hør mig, herre! La din tjener få tale et ord for min herres ører, og la ikke din vrede optendes mot din tjener; for du er som Farao selv. 01O 44 19 13440 Min herre spurte sine tjenere: Har I far eller bror? 01O 44 20 13450 Da sa vi til min herre: Vi har en gammel far, og han har en ung sønn, som er født i hans alderdom; hans bror er død, og han er alene igjen efter sin mor, og hans far har ham så kjær. 01O 44 21 13460 Og du sa til dine tjenere: Før ham ned til mig, så jeg kan få se ham med mine egne øine! 01O 44 22 13470 Da sa vi til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far; for hvis han forlater sin far, da vil hans far dø. 01O 44 23 13480 Men du sa til dine tjenere: Dersom ikke eders yngste bror kommer ned med eder, skal I ikke mere komme for mine øine. 01O 44 24 13490 Da vi så kom hjem til din tjener min far, fortalte vi ham hvad min herre hadde sagt 01O 44 25 13500 Og vår far sa: dra avsted igjen og kjøp litt korn til oss! 01O 44 26 13510 Da sa vi: Vi kan ikke dra ned, men dersom vår yngste bror er med oss, da vil vi dra ned; for vi kan ikke komme mannen for øie uten at vår yngste bror er med. 01O 44 27 13520 Men din tjener min far sa til - oss: I vet at min hustru fødte mig to sønner, 01O 44 28 13530 og den ene gikk bort fra mig, og jeg sa: han er visselig revet ihjel; og jeg har aldri sett ham siden. 01O 44 29 13540 Tar I nu også denne fra mig, og det møter ham nogen ulykke, så sender I mine grå hår med sorg ned i dødsriket. 01O 44 30 13550 Skal jeg nu komme hjem til din tjener min far, og gutten, som han henger ved med hele sin sjel, ikke er med oss, 01O 44 31 13560 så blir det hans død med det samme han ser at gutten ikke er med, og vi må sende din tjener vår fars grå hår med sorg ned i dødsriket. 01O 44 32 13570 For din tjener tok på sig å svare for gutten hos min far og sa: dersom jeg ikke har ham med tilbake til dig, vil jeg være min fars skyldner alle mine dager. 01O 44 33 13580 La derfor din tjener bli i guttens sted som træl hos min herre, men la gutten dra hjem med sine brødre! 01O 44 34 13590 For hvorledes skulde jeg dra hjem til min far uten at gutten var med mig? Jeg kunde ikke se på den sorg som vilde komme over min far. 01O 45 1 13600 Da kunde ikke Josef lenger legge bånd på sig for alle dem som stod hos ham; han ropte: La hver mann gå ut fra mig! Og det var ingen tilstede da Josef gav sig til kjenne for sine brødre. 01O 45 2 13610 Og han brast i gråt og gråt så høit at egypterne hørte det, og de hørte det i Faraos hus. 01O 45 3 13620 Og Josef sa til sine brødre: Jeg er Josef, lever min far ennu? Men hans brødre kunde ikke svare ham, så forferdet stod de der foran ham. 01O 45 4 13630 Da sa Josef til sine brødre: Kjære, kom hit til mig! Så gikk de bort til ham; og han sa: Jeg er Josef, eders bror, som I solgte til Egypten. 01O 45 5 13640 Men vær nu ikke bekymret og sørg ikke over at I solgte mig hit! For å holde eder i live har Gud sendt mig hit i forveien for eder; 01O 45 6 13650 for nu har det vært hungersnød i landet i to år, og ennu kommer det fem år da der hverken skal pløies eller høstes. 01O 45 7 13660 Men Gud har sendt mig i forveien for eder fordi han vilde levne eder en rest på jorden, og fordi han vilde holde eder i live, så det blev en stor frelse. 01O 45 8 13670 Så er det da ikke I som har sendt mig hit, men Gud; og han har satt mig til far for Farao og til herre over hele hans hus og til hersker i hele Egyptens land. 01O 45 9 13680 Skynd eder og dra op til min far og si til ham: Så sier din sønn Josef: Gud har satt mig til herre over hele Egypten; kom ned til mig, dryg ikke! 01O 45 10 13690 Du skal få bo i landet Gosen og være mig nær, både du og dine barn og dine barnebarn med ditt småfe og storfe og alt det du har. 01O 45 11 13700 Og jeg vil sørge for dig der - for ennu kommer det fem hungersår - forat du ikke skal utarmes, du og ditt hus og alle de som hører dig til. 01O 45 12 13710 Og nu ser både I og min bror Benjamin med egne øine at det er jeg som taler med eder. 01O 45 13 13720 Fortell da min far om all min herlighet i Egypten og om alt det I har sett; og skynd eder å føre min far her ned! 01O 45 14 13730 Så falt han sin bror Benjamin om halsen og gråt, og Benjamin gråt i hans armer. 01O 45 15 13740 Og han kysset alle sine brødre og gråt ved deres bryst; og siden talte hans brødre med ham. 01O 45 16 13750 Og da det spurtes i Faraos hus at Josefs brødre var kommet, blev Farao og hans tjenere glade. 01O 45 17 13760 Og Farao sa til Josef: Si til dine brødre: Så skal I gjøre: I skal lesse på eders dyr og fare hjem til Kana'ans land, 01O 45 18 13770 og ta så eders far og eders husfolk og kom til mig, og jeg vil gi eder det beste i Egyptens land, og I skal ete av landets fedme. 01O 45 19 13780 Dette byder jeg dig nu å si til dem: Så skal I gjøre: I skal ta med eder vogner fra Egypten til eders barn og hustruer og hente eders far og komme hit, 01O 45 20 13790 og I skal ikke kvie eder for å reise fra eders eiendeler; for det beste i hele Egyptens land skal være eders. 01O 45 21 13800 Og Israels sønner gjorde så; og Josef gav dem vogner efter Faraos befaling og gav dem niste med på veien. 01O 45 22 13810 Og han gav dem alle hver sin høitidsklædning, men Benjamin gav han tre hundre sekel sølv og fem høitidsklædninger. . 01O 45 23 13820 Likeledes sendte han til sin far ti asener som bar av det beste Egypten hadde, og ti aseninner som bar korn og brød og fødevarer for hans far. på reisen. 01O 45 24 13830 Så lot han sine brødre fare, og de reiste; og han sa til dem: Trett ikke med hverandre på veien! 01O 45 25 13840 Så drog de op fra Egypten og kom til Kana'ans land, til Jakob, sin far. 01O 45 26 13850 Og de fortalte ham at Josef ennu var i live, og at han var hersker over hele Egyptens land. Men hans hjerte var og blev koldt, for han trodde dem ikke. 01O 45 27 13860 Så fortalte de ham alt det Josef hadde sagt til dem, og han så vognene som Josef hadde sendt til å hente ham i; da oplivedes Jakobs deres fars ånd. 01O 45 28 13870 Og Israel sa: Det er nok; Josef, min sønn, lever ennu; jeg vil dra avsted og se ham før jeg dør. 01O 46 1 13880 Og Israel brøt op med alt det han hadde, og da han kom til Be'erseba, ofret han slaktoffer til sin far Isaks Gud. 01O 46 2 13890 Og Gud sa til Israel i et syn om natten: Jakob, Jakob! Han svarte: Ja, her er jeg. 01O 46 3 13900 Da sa han: Jeg er Gud, din fars Gud; frykt ikke for å dra ned til Egypten, for der vil jeg gjøre dig til et stort folk. 01O 46 4 13910 Jeg skal selv dra ned med dig til Egypten, jeg skal visselig også føre dig op igjen; og Josef skal lukke dine øine. 01O 46 5 13920 Så brøt Jakob op fra Be'erseba; og Israels sønner kjørte Jakob, sin far, og sine barn og sine hustruer i de vogner som Farao hadde sendt til å hente ham i. 01O 46 6 13930 Og de tok med sig sin buskap og sitt gods som de hadde lagt sig til i Kana'ans land, og de kom til Egypten, Jakob og hele hans ætt med ham; 01O 46 7 13940 sine sønner og sine sønnesønner, sine døtre og sine sønnedøtre, hele sin ætt førte han med sig til Egypten. 01O 46 8 13950 Og dette er navnene på Israels barn som kom til Egypten, Jakob og hans sønner: Jakobs førstefødte sønn Ruben, 01O 46 9 13960 og Rubens sønner: Hanok og Pallu og Hesron og Karmi, 01O 46 10 13970 og Simeons sønner: Jemuel og Jamin og Ohad og Jakin og Sohar og Saul, som han hadde fått med en kana'anitterkvinne, 01O 46 11 13980 og Levis sønner: Gerson, Kahat og Merari, 01O 46 12 13990 og Judas sønner: Er og Onan og Sela og Peres og Serah - men Er og Onan døde i Kana'ans land - og Peres' sønner var Hesron og Hamul; 01O 46 13 14000 og Issakars sønner: Tola og Puva og Job og Simron, 01O 46 14 14010 og Sebulons sønner: Sered og Elon og Jahle'el; 01O 46 15 14020 dette var Leas sønner, som hun fødte Jakob i Mesopotamia, og dessuten Dina, hans datter, i alt tre og tretti sjeler, sønner og døtre. 01O 46 16 14030 Og Gads sønner: Sifion og Haggi, Suni og Esbon, Eri og Arodi og Areli, 01O 46 17 14040 - og Asers sønner: Jimna og Jisva og Jisvi og Bria og Serah, deres søster, og Brias sønner var Heber og Malkiel; 01O 46 18 14050 dette var barn av Silpa, som Laban gav sin datter Lea; hun fødte Jakob disse barn, seksten sjeler. 01O 46 19 14060 Jakobs hustru Rakels sønner: Josef og Benjamin; 01O 46 20 14070 og Josef fikk barn i Egyptens land med Asnat, datter til Potifera, presten i On: Manasse og Efra'im; 01O 46 21 14080 og Benjamins sønner: Bela og Beker og Asbel, Gera og Na'aman, Ehi og Ros, Muppim og Huppim og Ard; 01O 46 22 14090 dette var de barn som Jakob fikk med Rakel, i alt fjorten sjeler. 01O 46 23 14100 Og Dans sønn: Husim, 01O 46 24 14110 og Naftalis sønner: Jahse'el og Guni og Jeser og Sillem; 01O 46 25 14120 dette var sønnene til Bilha, som Laban gav sin datter Rakel; hun fødte Jakob disse barn, i alt syv sjeler. 01O 46 26 14130 Alle de som kom med Jakob til Egypten, og som var utgått av hans lend, foruten Jakobs sønnekoner, var i alt seks og seksti sjeler. 01O 46 27 14140 Og Josefs sønner, som han fikk i Egypten, var to; alle av Jakobs hus, som kom til Egypten, var sytti sjeler. 01O 46 28 14150 Og han sendte Juda i forveien til Josef og bad at han skulde vise ham vei til Gosen; så kom de til landet Gosen. 01O 46 29 14160 Og Josef lot spenne for sin vogn og drog op til Gosen for å møte Israel, sin far; og da han fikk se ham, falt han ham om halsen og gråt lenge i hans armer. 01O 46 30 14170 Da sa Israel til Josef: Nu vil jeg gjerne dø, efterat jeg har sett ditt ansikt og vet at du ennu lever. 01O 46 31 14180 Og Josef sa til sine brødre og til sin fars hus: Jeg vil dra op og melde det til Farao og si til ham: Mine brødre og min fars hus, som var i Kana'ans land, er kommet til mig; 01O 46 32 14190 Og mennene er fehyrder, de er folk som driver feavl, og sitt småfe og sitt storfe og alt det de eier, har de hatt med sig hit. 01O 46 33 14200 Og når Farao kaller eder til sig og sier: Hvad er eders levevei? 01O 46 34 14210 da skal I si: Dine tjenere har drevet feavl fra vår ungdom av og til nu, både vi og våre fedre - da får I bo i landet Gosen; for alle fehyrder er en vederstyggelighet for egypterne. 01O 47 1 14220 Så kom Josef og meldte dette til Farao og sa: Min far og mine brødre er kommet hit fra Kana'ans land med sitt småfe og storfe og alt det de har; og nu er de i Gosen. 01O 47 2 14230 Og av alle sine brødre tok han ut fem og fremstilte dem for Farao. 01O 47 3 14240 Da sa Farao til hans brødre: Hvad er eders levevei? De svarte Farao: Dine tjenere er fehyrder, vi som våre fedre. 01O 47 4 14250 Så sa de til Farao: Vi er kommet for å bo en tid her i landet; for dine tjenere hadde ikke beite for sin buskap, fordi det er en hård hungersnød i Kana'ans land; la derfor dine tjenere få bo i landet Gosen! 01O 47 5 14260 Da sa Farao til Josef: Din far og dine brødre er kommet til dig. 01O 47 6 14270 Egyptens land ligger åpent for dig; la din far og dine brødre bo i den beste del av landet, la dem bo i Gosen! Og dersom du vet at det er dyktige menn iblandt dem, da sett dem til opsynsmenn over min buskap! 01O 47 7 14280 Og Josef førte Jakob, sin far, inn og fremstilte ham for Farao; og Jakob velsignet Farao. 01O 47 8 14290 Og Farao spurte Jakob: Hvor mange er dine leveår? 01O 47 9 14300 Jakob svarte Farao: Min utlendighets år er hundre og tretti år; få og onde har mine leveår vært, og de har ikke nådd mine fedres leveår i deres utlendighets tid. 01O 47 10 14310 Og Jakob velsignet Farao, og så gikk han ut fra Farao. 01O 47 11 14320 Og Josef lot sin far og sine brødre bosette sig og gav dem eiendom i Egyptens land, i den beste del av landet, i landet Ra'amses, således som Farao hadde pålagt ham. 01O 47 12 14330 Og Josef forsørget sin far og sine brødre og hele sin fars hus med brød efter barnas tall. 01O 47 13 14340 Og det fantes ikke brød i hele landet; for hungersnøden var meget hård, så Egyptens land og Kana'ans land vansmektet av hunger. 01O 47 14 14350 Og Josef samlet alle de penger som fantes i Egyptens land og i Kana'ans land; han fikk dem for det korn de kjøpte, og Josef la pengene op i Faraos hus. 01O 47 15 14360 Men da det var forbi med pengene i Egyptens land og i Kana'ans land, da kom alle egypterne til Josef og sa: Gi oss brød! Hvorfor skal vi dø for dine øine? Vi har ikke flere penger. 01O 47 16 14370 Og Josef sa: Kom hit med eders buskap, så vil jeg gi eder brød for eders buskap, dersom I ikke har flere penger. 01O 47 17 14380 Så kom de til Josef med sin buskap, og Josef gav dem brød for hestene og for småfeet og storfeet som de hadde, og for asenene, og han holdt dem med brød det år for hele deres buskap. 01O 47 18 14390 Så gikk det år til ende, og året efter kom de til ham og sa: Vi vil ikke dølge for min herre at det er forbi med pengene, og buskapen som vi eide, har min herre fått; det er intet tilbake for min herre uten vårt legeme og vår jord. 01O 47 19 14400 Hvorfor skal vi gå til grunne for dine øine, både vi og vår jord? Kjøp oss og vår jord for brød, så skal vi med vår jord være Faraos træler; og gi oss såkorn, så vi kan leve og ikke skal dø, og jorden ikke legges øde. 01O 47 20 14410 Så kjøpte Josef all jorden i Egypten til Farao; for egypterne solgte hver sin jordvei, fordi hungersnøden trykket dem hårdt; og landet blev Faraos eiendom. 01O 47 21 14420 Men folket flyttet han om i byene, fra den ene ende av Egyptens land til den andre. 01O 47 22 14430 Bare prestenes jord kjøpte han ikke; for Farao hadde gitt prestene faste inntekter, og de levde av sine faste inntekter, som Farao hadde gitt dem; derfor solgte de ikke sin jord. 01O 47 23 14440 Og Josef sa til folket: Nu har jeg kjøpt eder og eders jord til Farao; se, her har I såkorn, tilså nu jorden! 01O 47 24 14450 Og når avgrøden kommer inn, da skal I gi en femtedel til Farao, og de fire deler skal I ha til utsæd på eders akrer og til føde for eder og dem som er i eders hus, og til føde for eders barn. 01O 47 25 14460 Da sa de: Du har holdt oss i live; la oss finne nåde for min herres øine, så skal vi være Faraos træler. 01O 47 26 14470 Så satte Josef dette som en lov - og den lov gjelder den dag idag for jorden i Egypten - at Farao skulde ha femtedelen; bare Prestenes jord blev ikke Faraos eiendom. 01O 47 27 14480 Israel blev boende i Egyptens land, i landet Gosen. og de fikk sig eiendom der og var fruktbare og blev meget tallrike. 01O 47 28 14490 Og Jakob levde i Egyptens land i sytten år; og Jakobs dager, hans leveår, blev hundre og syv og firti år. 01O 47 29 14500 Da det led mot den tid at Israel skulde dø, kalte han sin sønn Josef til sig og sa til ham: Kjære, har jeg funnet nåde for dine øine, så legg din hånd under min lend og vis mig den kjærlighet og trofasthet at du ikke begraver mig i Egypten, 01O 47 30 14510 men la mig få hvile hos mine fedre, før mig bort fra Egypten og legg mig i deres grav! Og han svarte: Jeg skal gjøre som du sier. 01O 47 31 14520 Da sa han: Tilsverg mig det! Og han tilsvor ham det. Og Israel bøide sig ned over hodegjerdet i sengen og tilbad. 01O 48 1 14530 Nogen tid efter kom de og sa til Josef: Din far er syk. Da tok han begge sine sønner med sig, Manasse og Efra'im. 01O 48 2 14540 Og de meldte det til Jakob og sa: Din sønn Josef er kommet til dig. Da gjorde Israel sig sterk og satte sig op i sengen. 01O 48 3 14550 Og Jakob sa til Josef: Den allmektige Gud åpenbarte sig for mig i Luz i Kana'ans land og velsignet mig 01O 48 4 14560 og sa til mig: Se, jeg vil gjøre dig fruktbar og tallrik og gjøre dig til en mengde folkeslag, og jeg vil gi din ætt efter dig dette land til evig eiendom. 01O 48 5 14570 Og dine to sønner som du har fått i Egyptens land, før jeg kom til dig her i Egypten, de skal nu være mine; Efra'im og Manasse skal tilhøre mig likesom Ruben og Simeon. 01O 48 6 14580 Men de barn som du har fått efter dem, skal være dine; de skal kalles efter sine brødre i deres arvelodd. 01O 48 7 14590 For da jeg kom fra Mesopotamia, døde Rakel fra mig i Kana'ans land på reisen, da vi ennu hadde et stykke vei igjen til Efrat; og jeg begravde henne der på veien til Efrat, det er Betlehem. 01O 48 8 14600 Da Israel fikk se Josefs sønner, spurte han: Hvem er det? 01O 48 9 14610 Josef svarte sin far: Det er mine sønner, som Gud har gitt mig her. Da sa han: Kjære, kom hit til mig med dem, så vil jeg velsigne dem. 01O 48 10 14620 Men Israels øine var sløve av alderdom, han kunde ikke se; og Josef førte dem bort til ham, og han kysset dem og tok dem i favn. 01O 48 11 14630 Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke tenkt å få se ditt ansikt, og nu har Gud endog latt mig få se dine barn. 01O 48 12 14640 Så førte Josef dem bort fra hans knær og bøide sig til jorden for ham. 01O 48 13 14650 Siden tok Josef dem begge, Efra'im i sin høire hånd mot Israels venstre og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høire, og førte dem frem til ham. 01O 48 14 14660 Og Israel rakte ut sin høire hånd og la den på Efra'ims hode, enda han var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode; han la sine hender således med vilje, for Manasse var den førstefødte. 01O 48 15 14670 Og han velsignet Josef og sa: Den Gud for hvis åsyn mine fedre Abraham og Isak vandret, den Gud som var min hyrde, fra jeg blev til og til denne dag, 01O 48 16 14680 den engel som forløste mig fra alt ondt, han velsigne guttene, så de må kalles med mitt navn og med mine fedre Abrahams og Isaks navn, og bli meget tallrike i landet. 01O 48 17 14690 Da Josef så at hans far la sin høire hånd på Efra'ims hode, syntes han ille om det, og han grep sin fars hånd for å føre den fra Efra'ims hode bort på Manasses hode. 01O 48 18 14700 Og Josef sa til sin far: Ikke så, far! For denne er den førstefødte; legg din høire hånd på hans hode! 01O 48 19 14710 Men hans far vilde ikke det, og han sa: Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Han skal og bli et folk, han skal og bli stor; men enda skal hans yngre bror bli større enn han, og hans ætt skal bli en mengde folkeslag. 01O 48 20 14720 Så velsignet han dem samme dag og sa: Ved dig skal Israel velsigne og si: Gud gjøre dig som Efra'im og som Manasse! Og han satte Efra'im foran Manasse. 01O 48 21 14730 Og Israel sa til Josef Se, jeg dør, men Gud skal være med eder og føre eder tilbake til eders fedres land. 01O 48 22 14740 Og jeg gir dig fremfor dine brødre et stykke land som jeg tar fra amorittenes hånd med mitt sverd og min bue. 01O 49 1 14750 Og Jakob kalte sine sønner til sig og sa: samle eder, så vil jeg forkynne eder hvad som skal hende eder i de siste dager*. / {* den tid da spådommene blir opfylt.} 01O 49 2 14760 Kom sammen og hør, I Jakobs sønner, hør på Israel, eders far! 01O 49 3 14770 Ruben, min førstefødte er du, min kraft og min styrkes første frukt, høiest i ære og størst i makt. 01O 49 4 14780 Du bruser over som vannet, du skal intet fortrin ha; for du steg op på din fars leie; da vanhelliget du det - i min seng steg han op! 01O 49 5 14790 Simeon og Levi er brødre, voldsvåben er deres sverd. 01O 49 6 14800 Møt ikke i deres hemmelige råd, min sjel, ta ikke del i deres sammenkomster, min ære*! For i sin vrede slo de menn ihjel, og i sin selvrådighet skamskar de okser. / {* sjel.} 01O 49 7 14810 Forbannet være deres vrede, for den var vill, og deres grumhet, for den var hård! Jeg vil kaste dem omkring i Jakob og sprede dem i Israel. 01O 49 8 14820 Juda - dig skal dine brødre prise, din hånd skal være på dine fienders nakke, for dig skal din fars sønner bøie sig. 01O 49 9 14830 En ung løve er Juda; fra rov er du steget op, min sønn! Han legger sig ned, han hviler som en løve, som en løvinne; hvem våger å vekke ham? 01O 49 10 14840 Ikke skal kongespir vike fra Juda, ikke herskerstav fra hans føtter, inntil fredsfyrsten kommer, og folkene blir ham lydige. 01O 49 11 14850 Han binder til vintreet sitt unge asen og til den edle ranke sin aseninnes fole; han tvetter i vin sitt klædebon og i druers blod sin kjortel. 01O 49 12 14860 Dunkle er hans øine av vin, og hvite hans tenner av melk. 01O 49 13 14870 Sebulon - ved havets strand skal han bo, ved stranden hvor skibene lander; hans side er vendt mot Sidon. 01O 49 14 14880 Issakar er et sterktbygget asen, som hviler mellem sine hegn. 01O 49 15 14890 Og han så at hvilen var god, og at landet var fagert; da bøide han sin rygg under byrden og blev en ufri træl. 01O 49 16 14900 Dan skal dømme sitt folk, han som de andre Israels stammer. 01O 49 17 14910 Dan skal være en slange på veien, en huggorm på stien, som biter hesten i hælene, så rytteren faller bakover. 01O 49 18 14920 Efter din frelse bier jeg, Herre! 01O 49 19 14930 Gad - en fiendeflokk hugger inn på ham, men han hugger dem i hælene. 01O 49 20 14940 Fra Aser kommer fedmen, hans mat, og lekre retter som for konger har han å gi. 01O 49 21 14950 Naftali er en lekende hind; liflig er ordet han taler. 01O 49 22 14960 Et ungt frukttre er Josef, et ungt frukttre ved kilden; grenene skyter ut over muren. 01O 49 23 14970 Og de egger ham og skyter på ham, de forfølger ham - de pileskyttere. 01O 49 24 14980 Men fast står han der med sin bue, og hans hender og armer er raske - ved Jakobs Veldiges hender, fra ham, fra hyrden, Israels klippe, 01O 49 25 14990 fra din fars Gud, og han hjelpe dig, fra den Allmektige, og han velsigne dig med velsignelser fra himmelen der oppe, med velsignelser fra dypet der nede, med brysters og morslivs velsignelser! 01O 49 26 15000 Din fars velsignelser stiger høit op over mine forfedres velsignelser, de når op til de evige høiders grense; de skal komme over Josefs hode, over hans isse, han som er høvding blandt sine brødre. 01O 49 27 15010 Benjamin er en glupende ulv; om morgenen eter han op rov, og om aftenen deler han ut hærfang. 01O 49 28 15020 Alle disse er Israels stammer, tolv i tallet, og således var det deres far talte til dem; han velsignet dem, hver av dem velsignet han med den velsignelse som tilkom ham. 01O 49 29 15030 Og han bød dem og sa til dem: Jeg samles nu til mitt folk; begrav mig hos mine fedre i hulen på hetitten Efrons mark, 01O 49 30 15040 i hulen på Makpela-marken, østenfor Mamre i Kana'ans land, den mark som Abraham kjøpte av hetitten Efron til eiendoms-gravsted. 01O 49 31 15050 Der begravde de Abraham og Sara, hans hustru, der begravde de Isak og Rebekka, hans hustru, og der begravde jeg Lea, 01O 49 32 15060 på den mark og i den hule der som blev kjøpt av Hets barn. 01O 49 33 15070 Da Jakob var ferdig med de pålegg han vilde gi sine sønner, trakk han føttene op i sengen; og han opgav sin ånd og blev samlet til sine fedre. 01O 50 1 15080 Og Josef bøide sig ned over sin fars ansikt og gråt over ham og kysset ham. 01O 50 2 15090 Og Josef bød lægene som han hadde i sin tjeneste, å balsamere hans far; og lægene balsamerte Israel. 01O 50 3 15100 Firti dager gikk med hertil, for så mange dager går med til balsameringen; og egypterne gråt over ham i sytti dager. 01O 50 4 15110 Da sørgedagene over ham var til ende, talte Josef til Faraos husfolk og sa: Dersom jeg har funnet nåde for eders øine, så tal for mig til Farao og si: 01O 50 5 15120 Min far tok en ed av mig og sa: Jeg dør; i min grav som jeg lot grave for mig i Kana'ans land, der skal du begrave mig. La mig derfor få dra op og begrave min far og så vende tilbake! 01O 50 6 15130 Og Farao sa: Dra op og begrav din far, således som du tilsvor ham. 01O 50 7 15140 Så drog Josef op for å begrave sin far; og alle Faraos tjenere, de eldste i hans hus, og alle de eldste i Egyptens land drog op med ham, 01O 50 8 15150 og hele Josefs hus og hans brødre og hans fars hus; bare sine små barn og sitt småfe og storfe lot de bli tilbake i landet Gosen. 01O 50 9 15160 Og både vogner og hestfolk drog op med ham, så det blev et meget stort tog. 01O 50 10 15170 Da de kom til Goren-Ha'atad på hin side Jordan, holdt de der en stor og høitidelig sørgefest, og han gjorde likferd efter sin far i syv dager. 01O 50 11 15180 Og da landets innbyggere, kana'anittene, så likferden i Goren-Ha'atad, sa de: Det er en prektig likferd egypterne holder der. Derfor kalte de stedet Abel Misra'im*; det ligger på hin side Jordan. / {* egypternes sørgemark.} 01O 50 12 15190 Og hans sønner gjorde med ham således som han hadde pålagt dem; 01O 50 13 15200 hans sønner førte ham til Kana'ans land og begravde ham i hulen på Makpela-marken, den mark som Abraham hadde kjøpt av hetitten Efron til eiendoms-gravsted, østenfor Mamre. 01O 50 14 15210 Og da Josef hadde begravet sin far, vendte han tilbake til Egypten, både han og hans brødre og alle de som hadde draget op med ham for å begrave hans far. 01O 50 15 15220 Da Josefs brødre så at deres far var død, sa de: Bare nu ikke Josef vil hate oss og gjengjelde oss alt det onde vi gjorde mot ham! 01O 50 16 15230 Så sendte de bud til Josef og lot si: Din far gav oss før sin død dette pålegg: 01O 50 17 15240 Så skal I si til Josef: Tilgi, kjære, dine brødres misgjerning og deres synd, at de har gjort ille mot dig! Så tilgi nu oss, som også tjener din fars Gud, vår misgjerning! Og Josef gråt da de talte således til ham. 01O 50 18 15250 Siden kom også hans brødre selv og falt ned for ham og sa: Se, vi vil være dine tjenere. 01O 50 19 15260 Da sa Josef til dem: Vær ikke redde; er vel jeg i Guds sted? 01O 50 20 15270 I tenkte ondt mot mig; men Gud tenkte det til det gode for å gjøre det han nu har gjort, og holde meget folk i live. 01O 50 21 15280 Så vær da ikke redde, jeg vil sørge for eder og eders barn. Og han trøstet dem og talte vennlig til dem. 01O 50 22 15290 Josef blev boende i Egypten, både han og hans fars hus; og Josef blev hundre og ti år gammel. 01O 50 23 15300 Og Josef fikk se Efra'ims barn i tredje ledd; også barna til Makir, Manasses sønn, blev født på Josefs knær*. / {* d.e. født mens han ennu levde, så han kunde ta dem på sine knær.} 01O 50 24 15310 Og Josef sa til sine brødre: Jeg dør, men Gud skal visselig se til eder og føre eder op fra dette land til det land han har tilsvoret Abraham, Isak og Jakob. 01O 50 25 15320 Og Josef tok en ed av Israels sønner og sa: Gud skal visselig se til eder, og da skal I føre mine ben op herfra. 01O 50 26 15330 Og Josef døde, hundre og ti år gammel; og de balsamerte ham og la ham i kiste i Egypten. 02O 1 1 15340 Dette er navnene på Israels sønner som kom til Egypten; med Jakob kom de, hver med sitt hus: 02O 1 2 15350 Ruben, Simeon, Levi og Juda, 02O 1 3 15360 Issakar, Sebulon og Benjamin, 02O 1 4 15370 Dan og Naftali, Gad og Aser. 02O 1 5 15380 De som nedstammet fra Jakob, var i alt sytti sjeler; men Josef var allerede i Egypten. 02O 1 6 15390 Og Josef døde og alle hans brødre og hele den slekt. 02O 1 7 15400 Men Israels barn var fruktbare og tok sterkt til og blev mange og overmåte tallrike, og landet blev fullt av dem. 02O 1 8 15410 Da kom det en ny konge over Egypten, som ikke visste noget om Josef. 02O 1 9 15420 Og han sa til sitt folk: Se, israelittenes folk er større og tallrikere enn vi. 02O 1 10 15430 Nu vel, la oss gå klokt til verks mot dem, forat de ikke skal ta mere til, og forat de ikke, om det kommer krig, skal slå sig i lag med våre fiender og føre krig mot oss og dra ut av landet. 02O 1 11 15440 Så satte de arbeidsfogder over dem til å plage dem med tvangsarbeid; og de måtte bygge for Farao to byer til oplagssteder, Pitom og Ra'amses. 02O 1 12 15450 Men jo mere de plaget dem, dess mere tok de til, og dess mere bredte de sig ut, så egypterne begynte å grue for Israels barn. 02O 1 13 15460 Og egypterne tvang Israels barn til å træle for sig, 02O 1 14 15470 og de forbitret livet for dem med hårdt trælarbeid i ler og tegl og med alle slags trælarbeid på marken, alt det trælarbeid som de tvang dem til å gjøre. 02O 1 15 15480 Og kongen i Egypten sa til de hebraiske jordmødre - den ene av dem hette Sifra og den andre Pua - : 02O 1 16 15490 Når I hjelper de hebraiske kvinner til å føde, så skal I se efter i jordmorstolen; er det da en sønn, sa drep ham, men er det en datter, da kan hun leve. 02O 1 17 15500 Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypten bød dem, men lot guttebarna leve. 02O 1 18 15510 Da kalte kongen i Egypten jordmødrene til sig og sa til dem: Hvorfor gjør I dette og lar guttebarna leve? 02O 1 19 15520 Jordmødrene svarte Farao: De hebraiske kvinner er ikke som de egyptiske, de er sterkere; før jordmoren kommer til dem, har de født. 02O 1 20 15530 Og Gud gjorde vel imot jordmødrene; og folket tok til og blev overmåte tallrikt. 02O 1 21 15540 Og fordi jordmødrene fryktet Gud, gav han dem avkom. 02O 1 22 15550 Da bød Farao alt sitt folk og sa: Hver sønn som fødes*, skal kastes i elven, men hver datter skal I la leve. / {* for Israels barn.} 02O 2 1 15560 Så var det en mann av Levis hus som gikk bort og tok en Levis datter til ekte. 02O 2 2 15570 Og kvinnen blev fruktsommelig og fødte en sønn; og da hun så at det var et vakkert barn, skjulte hun ham i tre måneder. 02O 2 3 15580 Men da hun ikke lenger kunne skjule ham, tok hun en kiste til ham av rør og smurte den over med jordbek og tjære, og hun la gutten i den og satte den i sivet ved elvebredden. 02O 2 4 15590 Men hans søster stod et stykke fra for å få vite hvorledes det gikk ham. 02O 2 5 15600 Da kom Faraos datter ned til elven for å bade sig, mens hennes jomfruer gikk frem og tilbake på elvebredden; hun fikk se kisten midt i sivet og sendte sin pike avsted og lot den hente. 02O 2 6 15610 Da hun åpnet den, så hun barnet, og se, det var en gutt som lå der og gråt; da ynkedes hun over ham og sa: Det er en av hebreernes guttebarn. 02O 2 7 15620 Da sa hans søster til Faraos datter: Skal jeg gå og hente en amme til dig blandt de hebraiske kvinner, så hun kan fostre op barnet for dig? 02O 2 8 15630 Faraos datter svarte henne: Ja, gå! Og piken gikk og hentet guttens mor. 02O 2 9 15640 Da sa Faraos datter til henne: Ta denne gutt og fostre ham op for mig; jeg vil gi dig lønn for det. Og konen tok gutten og fostret ham op. 02O 2 10 15650 Da gutten blev voksen, gikk hun med ham til Faraos datter, og han blev som en sønn for henne; hun kalte ham Moses*, for - sa hun - av vannet har jeg dradd ham op. / {* den som er dradd op av vannet.} 02O 2 11 15660 Og det hendte på den tid da Moses var blitt voksen, at han gikk ut til sine brødre og så på deres slit og slep, og han fikk se en egyptisk mann som slo en hebraisk mann, en av hans brødre. 02O 2 12 15670 Da vendte han sig hit og dit og så at det ikke var nogen der, og så slo han egypteren ihjel og skjulte ham i sanden. 02O 2 13 15680 Den andre dag gikk han atter ut og så to hebraiske menn som holdt på å slåss; da sa han til ham som hadde urett: Hvorfor slår du din landsmann? 02O 2 14 15690 Han svarte: Hvem har satt dig til høvding og dommer over oss? Tenker du å slå mig ihjel, likesom du slo egypteren ihjel? Da blev Moses redd og sa: Sannelig, saken er blitt kjent. 02O 2 15 15700 Da Farao fikk høre det, søkte han å slå Moses ihjel; men Moses flyktet for Farao, og han tok bolig i landet Midian og bodde ved en brønn. 02O 2 16 15710 Presten i Midian hadde syv døtre; de kom og øste op vann og fylte vannrennene for å vanne sin fars småfe. 02O 2 17 15720 Så kom det nogen gjætere og drev dem bort; men Moses stod op og hjalp dem og vannet deres småfe. 02O 2 18 15730 Da de så kom hjem til Re'uel, sin far, sa han: Hvorfor kommer I så snart idag? 02O 2 19 15740 De svarte: En egyptisk mann hjalp oss mot gjæterne, og han øste også vann for oss og vannet småfeet. 02O 2 20 15750 Da sa han til sine døtre: Hvor er han da? Hvorfor lot I mannen bli igjen der? Be ham inn, så han kan ete med oss! 02O 2 21 15760 Og Moses samtykket i å bli hos mannen; og han lot Moses få sin datter Sippora til hustru. 02O 2 22 15770 Hun fikk en sønn, og han kalte ham Gersom*; for han sa: Jeg er blitt en gjest i et fremmed land. / {* utlending der.} 02O 2 23 15780 Da lang tid var gått, døde kongen i Egypten, og Israels barn sukket over sin trældom og klaget; og deres rop over trældommen steg op til Gud. 02O 2 24 15790 Og Gud hørte deres sukk, og Gud kom i hu sin pakt med Abraham, Isak og Jakob. 02O 2 25 15800 Og Gud så til Israels barn, og Gud kjentes ved dem. 02O 3 1 15810 Og Moses gjætte småfeet hos Jetro, sin svigerfar, presten i Midian, og han drev engang småfeet bortom ørkenen og kom til Guds berg, til Horeb*. / {* Horeb var en del av Sinai-fjellene.} 02O 3 2 15820 Der åpenbarte Herrens engel sig for ham i en luende ild, midt ut av en tornebusk; og han så op, og se, tornebusken stod i lys lue, men tornebusken brente ikke op. 02O 3 3 15830 Og Moses sa: Jeg vil gå bort og se dette vidunderlige syn, hvorfor tornebusken ikke brenner op. 02O 3 4 15840 Da Herren så at han gikk bort for å se, ropte Gud til ham midt ut av tornebusken og sa: Moses, Moses! Og han svarte: Ja, her er jeg. 02O 3 5 15850 Da sa han: Kom ikke nærmere, dra dine sko av dine føtter! For det sted du står på, er hellig jord. 02O 3 6 15860 Så sa han: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses sitt ansikt, for han fryktet for å skue Gud. 02O 3 7 15870 Og Herren sa: Jeg har sett mitt folks nød i Egypten, og jeg har hørt deres klagerop over arbeidsfogdene; jeg vet hvad de lider. 02O 3 8 15880 Og nu er jeg steget ned for å utfri dem av egypternes hånd og for å føre dem op fra dette land til et godt og vidtstrakt land, til et land som flyter med melk og honning, det land hvor kana'anittene bor og hetittene og amorittene og ferisittene og hevittene og jebusittene. 02O 3 9 15890 Nu er Israels barns skrik nådd op til mig, og jeg har også sett hvorledes egypterne mishandler dem. 02O 3 10 15900 Så gå nu du avsted, jeg vil sende dig til Farao, og du skal føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypten! 02O 3 11 15910 Men Moses sa til Gud: Hvem er jeg, at jeg skulde gå til Farao, og at jeg skulde føre Israels barn ut av Egypten? 02O 3 12 15920 Og han sa: Sannelig, jeg vil være med dig, og dette skal være dig et tegn på at jeg har sendt dig: Når du har ført folket ut av Egypten, da skal I holde gudstjeneste på dette fjell. 02O 3 13 15930 Da sa Moses til Gud: Men når jeg nu kommer til Israels barn og sier til dem: Eders fedres Gud har sendt mig til eder, og de så spør mig: Hvad er hans navn? - hvad skal jeg da svare dem? 02O 3 14 15940 Og Gud sa til Moses: Jeg er den jeg er ; og han sa: Så skal du si til Israels barn: "Jeg er" har sendt mig til eder. 02O 3 15 15950 Og Gud sa fremdeles til Moses: Så skal du si til Israels barn: Herren*, eders fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt mig til eder. Dette er mitt navn til evig tid, og så skal de kalle mig fra slekt til slekt. / {* Jahve d.e. han er, 2MO 3, 14. JES 42, 8. SLM 135, 13.} 02O 3 16 15960 Gå nu og kall sammen de eldste i Israel og si til dem: Herren, eders fedres Gud, har åpenbaret sig for mig, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, og sagt: Jeg har sett til eder og vet hvorledes de farer frem mot eder i Egypten. 02O 3 17 15970 Og jeg sa: Jeg vil føre eder ut av alt det onde I lider i Egypten, til kana'anittenes og hetittenes og amorittenes og ferisittenes og hevittenes og jebusittenes land, til et land som flyter med melk og honning. 02O 3 18 15980 Og de skal høre på dine ord, og du skal gå inn til kongen i Egypten, du og de eldste i Israel, og I skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har møtt oss; la oss nu gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud. 02O 3 19 15990 Men jeg vet at kongen i Egypten ikke vil gi eder lov til å dra ut, ikke engang om han får kjenne en sterk hånd over sig. 02O 3 20 16000 Derfor vil jeg rekke ut min hånd og slå Egypten med alle mine under, som jeg vil gjøre midt iblandt dem; så skal han la eder fare. 02O 3 21 16010 Og jeg vil la dette folk finne yndest hos egypterne, så I, når I drar ut, ikke skal dra tomhendt bort; 02O 3 22 16020 men enhver kvinne skal be sin grannekvinne og den som bor i hennes hus, om smykker av sølv og gull og om klær, og I skal la eders sønner og eders døtre ta dem på sig; dette er det bytte I skal ta av egypterne. 02O 4 1 16030 Moses svarte: De vil visst ikke tro mig og ikke høre på mig, de vil si: Herren har ikke åpenbaret sig for dig. 02O 4 2 16040 Da sa Herren til ham: Hvad er det du har i hånden? Han svarte: En stav. 02O 4 3 16050 Da sa han: Kast den på jorden! Og han kastet den på jorden, og den blev til en slange; og Moses flyktet for den. 02O 4 4 16060 Og Herren sa til Moses: Rekk ut din hånd og grip den i halen! Så rakte han ut hånden og grep fatt i den, og den blev til en stav i hans hånd. 02O 4 5 16070 Så må de vel tro at Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har åpenbaret sig for dig. 02O 4 6 16080 Og Herren sa fremdeles til ham: Stikk din hånd i barmen! Og han stakk sin hånd i barmen; og da han drog den ut, se, da var hans hånd spedalsk, som sne. 02O 4 7 16090 Og han sa: Stikk din hånd i barmen igjen! Og han stakk igjen sin hånd i barmen; og da han drog den ut av sin barm, se, da var den igjen blitt som hans legeme ellers. 02O 4 8 16100 Om de nu ikke tror dig eller akter på det første tegn, så vil de da visst tro på det andre tegn. 02O 4 9 16110 Men tror de ikke engang på disse to tegn, og vil de ikke høre på dig, da skal du ta vann av elven og helle det ut på jorden, og det vann du tar av elven, det skal bli til blod på jorden. 02O 4 10 16120 Men Moses sa til Herren: Hør mig, Herre! Jeg har aldri vært nogen ordets mann, hverken før, eller siden du begynte å tale til din tjener; jeg er tung i mæle og tung i tale. 02O 4 11 16130 Men Herren sa til ham: Hvem har gitt mennesket munn, og hvem gjør stum eller døv eller seende eller blind? Er det ikke jeg, Herren? 02O 4 12 16140 Gå nu du, og jeg vil være med din munn og lære dig hvad du skal tale. 02O 4 13 16150 Men han sa: Hør mig, Herre! Send bud med hvem du ellers vil! 02O 4 14 16160 Da optendtes Herrens vrede mot Moses, og han sa: Har du ikke din bror Aron, levitten? Han, vet jeg, kan tale; og nu kommer han dig også i møte, og når han ser dig, blir han glad. 02O 4 15 16170 Og du skal tale til ham og legge ordene i hans munn, og jeg skal være med din munn og med hans munn og lære eder hvad I skal gjøre. 02O 4 16 16180 Og han skal tale til folket for dig; han skal være din munn, og du skal være Gud for ham. 02O 4 17 16190 Og du skal ta denne stav i din hånd; med den skal du gjøre tegnene. 02O 4 18 16200 Så gikk Moses, og da han kom tilbake til Jetro, sin svigerfar, sa han til ham: Kjære, la mig få dra tilbake til mine brødre i Egypten og se om de ennu er i live. Og Jetro sa til Moses: Dra bort i fred! 02O 4 19 16210 Og Herren sa til Moses i Midian: Dra avsted og vend tilbake til Egypten! Nu er de døde alle de som stod dig efter livet. 02O 4 20 16220 Så tok Moses sin hustru og sine sønner og satte dem på asenet og vendte tilbake til Egyptens land; og Moses tok Guds stav i sin hånd. 02O 4 21 16230 Og Herren sa til Moses: Når du nu vender tilbake til Egypten, så se til at du gjør alle de under som jeg har gitt dig makt til å gjøre, for Faraos øine; men jeg vil forherde hans hjerte, så han ikke lar folket fare. 02O 4 22 16240 Da skal du si til Farao: Så sier Herren: Min sønn, min førstefødte, er Israel, 02O 4 23 16250 og jeg sa til dig: La min sønn fare, så han kan tjene mig, men du vilde ikke la ham fare; derfor vil jeg nu slå ihjel din sønn, din førstefødte. 02O 4 24 16260 Underveis, på et hvilested, hendte det at Herren kom imot ham og søkte å ta hans liv. 02O 4 25 16270 Da tok Sippora en skarp sten og skar bort sin sønns forhud og kastet den for hans føtter og sa: Sannelig, du er mig en blodbrudgom. 02O 4 26 16280 Så lot han ham være; da sa hun: En blodbrudgom for omskjærelsens skyld. 02O 4 27 16290 Og Herren sa til Aron: Gå Moses i møte i ørkenen! Og han gikk og traff ham ved Guds berg og kysset ham. 02O 4 28 16300 Og Moses forkynte Aron alt hvad Herren, som sendte ham, hadde talt, og alle de tegn han hadde pålagt ham å gjøre. 02O 4 29 16310 Så gikk Moses og Aron; og de samlet alle de eldste av Israels barn. 02O 4 30 16320 Og Aron bar frem alle de ord Herren hadde talt til Moses, og han gjorde tegnene for folkets øine. 02O 4 31 16330 Og folket trodde; og da de hørte hvorledes Herren hadde sett til Israels barn og gitt akt på deres nød, bøide de sig og tilbad. 02O 5 1 16340 Derefter gikk Moses og Aron inn til Farao og sa: Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk fare, så de kan holde høitid for mig i ørkenen! 02O 5 2 16350 Men Farao sa: Hvem er Herren som jeg skal lyde og la Israel fare? Jeg kjenner ikke Herren, og heller ikke vil jeg la Israel fare. 02O 5 3 16360 Da sa de: Hebreernes Gud har møtt oss; la oss dra tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, så han ikke skal slå oss med pest eller sverd! 02O 5 4 16370 Men kongen i Egypten sa til dem: Hvorfor vil I, Moses og Aron, dra folket fra dets arbeid? Gå og gjør det I skal! 02O 5 5 16380 Så sa Farao: Se, folket er nu blitt altfor tallrikt i landet, og så vil I dra dem bort fra det de har å gjøre! 02O 5 6 16390 Og samme dag bød Farao arbeidsfogdene og opsynsmennene over folket og sa: 02O 5 7 16400 I skal ikke mere gi folket halm til teglarbeidet, som før; de skal selv gå og sanke sig halm. 02O 5 8 16410 Men den samme mengde teglsten som de før har gjort, skal I pålegge dem; I skal ikke avkorte noget i deres arbeid. For de er dovne; derfor skriker de og sier: La oss gå og ofre til vår Gud! 02O 5 9 16420 Legg tungt arbeid på disse mennesker, så de har nok med det og ikke hører efter løgnaktige ord! 02O 5 10 16430 Da gikk arbeidsfogdene og opsynsmennene ut og sa til folket: Så sier Farao: Jeg gir eder ikke lenger halm. 02O 5 11 16440 Gå selv og finn eder halm, hvor I kan; Men i eders arbeid skal det ikke avkortes noget. 02O 5 12 16450 Da spredte folket sig over hele Egyptens land for å sanke stubber til å bruke istedenfor halm. 02O 5 13 16460 Men arbeidsfogdene drev på og sa: Gjør eders arbeid ferdig, fullt dagsverk for hver dag, likesom dengang I hadde halm. 02O 5 14 16470 Og opsynsmennene som Faraos arbeidsfogder hadde satt over Israels barn, fikk hugg, og arbeidsfogdene sa til dem: Hvorfor har I ikke gjort ferdig den fastsatte mengde teglsten, likesom før, hverken igår eller idag? 02O 5 15 16480 Da gikk opsynsmennene over Israels barn til Farao og klaget høilydt for ham og sa: Hvorfor gjør du således med dine tjenere? 02O 5 16 16490 Dine tjenere får ikke halm, og allikevel sier de til oss: Gjør tegl! Og så får dine tjenere hugg, enda det er ditt eget folk som har skylden. 02O 5 17 16500 Men han sa: Dovne er I, dovne! Derfor sier I: Vi vil gå og ofre til Herren. 02O 5 18 16510 Så gå nu og arbeid! Halm får I ikke, men den fastsatte mengde tegl skal I komme med. 02O 5 19 16520 Israels barns opsynsmenn så at de var ille farne, da det blev sagt til dem: I skal ikke avkorte noget i den teglsten I skal ha ferdig - fullt dagsverk for hver dag! 02O 5 20 16530 Og da de kom ut fra Farao, møtte de Moses og Aron, som stod og ventet på dem. 02O 5 21 16540 Og de sa til dem: Herren hjemsøke eder og dømme eder fordi I har ført oss i vanrykte hos Farao og hans tjenere, så I har gitt dem sverd i hånden til å slå oss ihjel. 02O 5 22 16550 Da vendte Moses sig igjen til Herren og sa: Herre, hvorfor har du gjort så ille med dette folk? Hvorfor har du sendt mig? 02O 5 23 16560 For fra den stund jeg gikk inn til Farao for å tale i ditt navn, har han gjort ille mot dette folk, og du har aldeles ikke hjulpet ditt folk. 02O 6 1 16570 Da sa Herren til Moses: Nu skal du se hvad jeg vil gjøre med Farao; ved min sterke hånd skal han tvinges til å la dem fare, ja, ved min sterke hånd tvinges til å drive dem ut av sitt land. 02O 6 2 16580 Og Gud talte til Moses og sa til ham: Jeg er Herren. 02O 6 3 16590 Jeg åpenbarte mig for Abraham, for Isak og for Jakob som den allmektige Gud; men ved mitt navn Herren var jeg ikke kjent av dem. 02O 6 4 16600 Og jeg oprettet min pakt med dem, at jeg vilde gi dem Kana'ans land, det land hvor de bodde som fremmede. 02O 6 5 16610 Og nu har jeg hørt hvorledes Israels barn sukker over at egypterne gjør dem til træler, og jeg har kommet min pakt i hu. 02O 6 6 16620 Si derfor til Israels barn: Jeg er Herren*, og jeg vil føre eder ut fra egypternes tunge byrder og utfri eder fra trælarbeidet under dem, og jeg vil forløse eder med utrakt arm og ved store straffedommer. / {* se 2MO 6, 3.} 02O 6 7 16630 Og jeg vil ta eder til mitt folk, og jeg vil være eders Gud, og I skal kjenne at jeg er Herren eders Gud, han som fører eder ut fra egypternes tunge byrder. 02O 6 8 16640 Og jeg vil føre eder til det land som jeg med opløftet hånd har svoret å ville gi til Abraham, Isak og Jakob, og jeg vil gi eder det til eiendom; jeg er Herren. 02O 6 9 16650 Og Moses sa dette til Israels barn; men de hørte ikke på Moses for angst og for det hårde trælarbeids skyld. 02O 6 10 16660 Da talte Herren til Moses og sa: 02O 6 11 16670 Gå inn og si til Farao, kongen i Egypten, at han skal la Israels barn fare ut av sitt land. 02O 6 12 16680 Og Moses tok således til orde, der han stod for Herrens åsyn: Du ser Israels barn hører ikke på mig; hvorledes skulde da Farao høre på mig, jeg som enda har uomskårne leber? 02O 6 13 16690 Da talte Herren til Moses og Aron og sendte dem til Israels barn og til Farao, kongen i Egypten, med pålegg om at Israels barn skulde føres ut av Egyptens land. 02O 6 14 16700 Dette er overhodene for deres familier: Sønnene til Ruben, Israels førstefødte, var Hanok og Pallu, Hesron og Karmi; dette er Rubens ætter. 02O 6 15 16710 Simeons sønner var Jemuel og Jamin og Ohad og Jakin og Sohar og Saul, som var sønn av en Kana'anitterkvinne; dette er Simeons ætter. 02O 6 16 16720 Og dette er navnene på Levis sønner efter deres ætter: Gerson og Kahat og Merari; og Levi blev hundre og syv og tretti år gammel. 02O 6 17 16730 Gersons sønner var Libni og Sime'i efter deres ætter. 02O 6 18 16740 Kahats sønner var Amram og Jishar og Hebron og Ussiel; og Kahat blev hundre og tre og tretti år gammel. 02O 6 19 16750 Meraris sønner var Mahli og Musi. Dette er Levis ætter efter deres ættetavle. 02O 6 20 16760 Amram tok Jokebed, sin fars søster, til hustru, og med henne fikk han Aron og Moses; og Amram blev hundre og syv og tretti år gammel. 02O 6 21 16770 Jishars sønner var Korah og Nefeg og Sikri. 02O 6 22 16780 Ussiels sønner var Misael og Elsafan og Sitri. 02O 6 23 16790 Aron tok Eliseba, Amminadabs datter, Nahsons søster, til hustru, og med henne fikk han Nadab og Abihu, Eleasar og Itamar. 02O 6 24 16800 Korahs sønner var Assir og Elkana og Abiasaf; dette er korahittenes ætter. 02O 6 25 16810 Eleasar, Arons sønn, tok en av Putiels døtre til hustru, og med henne fikk han Pinehas. Dette var overhodene for levittenes familier efter deres ætter. 02O 6 26 16820 Disse menn, Aron og Moses, var det Herren talte således til: Før Israels barn ut av Egyptens land, hær for hær! 02O 6 27 16830 Det var de som sa til Farao, kongen i Egypten, at Israels barn skulde føres ut av Egypten, disse menn, Moses og Aron. 02O 6 28 16840 Og det skjedde dengang Herren talte til Moses i Egyptens land, 02O 6 29 16850 da sa Herren til Moses: Jeg er Herren; tal til Farao, kongen i Egypten, alt det jeg taler til dig. 02O 6 30 16860 Men Moses sa, der han stod for Herrens åsyn: Du vet jeg har uomskårne leber; hvorledes skulde da Farao høre på mig? 02O 7 1 16870 Da sa Herren til Moses: Se, jeg har satt dig til en Gud for Farao, og Aron, din bror, skal være din profet. 02O 7 2 16880 Du skal tale alt det jeg byder dig; men Aron, din bror, skal tale til Farao, og han skal la Israels barn fare ut av sitt land. 02O 7 3 16890 Men jeg vil forherde Faraos hjerte, og jeg vil gjøre mange tegn og under i Egyptens land. 02O 7 4 16900 Farao skal ikke høre på eder; men jeg vil legge min hånd på Egypten og føre mine hærer, mitt folk, Israels barn, ut av Egyptens land ved store straffedommer. 02O 7 5 16910 Og egypterne skal kjenne at jeg er Herren, når jeg rekker ut min hånd over Egypten og fører Israels barn ut fra dem. 02O 7 6 16920 Og Moses og Aron gjorde dette; som Herren hadde pålagt dem, således gjorde de. 02O 7 7 16930 Moses var åtti år gammel, og Aron tre og åtti år, da de talte til Farao. 02O 7 8 16940 Og Herren sa til Moses og Aron: 02O 7 9 16950 Når Farao taler til eder og sier: La mig få se et under av eder, da skal du si til Aron: Ta din stav og kast den ned foran Farao! Og den skal bli til en slange. 02O 7 10 16960 Så gikk Moses og Aron inn til Farao og gjorde som Herren hadde sagt; Aron kastet sin stav ned foran Farao og hans tjenere, og den blev til en slange. 02O 7 11 16970 Da lot Farao sine vismenn og trollmenn kalle, og de, Egyptens tegnsutleggere, gjorde det samme med sine hemmelige kunster; 02O 7 12 16980 de kastet hver sin stav, og de blev til slanger; men Arons stav slukte deres staver. 02O 7 13 16990 Men Faraos hjerte blev forherdet, og han hørte ikke på dem, således som Herren hadde sagt. 02O 7 14 17000 Da sa Herren til Moses: Faraos hjerte er hårdt; han vil ikke la folket fare. 02O 7 15 17010 Gå til Farao imorgen tidlig når han går ned til elven, og still dig i hans vei på elvebredden, og staven som blev skapt om til en slange, skal du ta i hånden. 02O 7 16 17020 Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt mig til dig og sier: La mitt folk fare, så de kan tjene mig i ørkenen! Men du har like til nu ikke villet lyde. 02O 7 17 17030 Sa sier Herren: På dette skal du kjenne at jeg er Herren: Se, nu slår jeg med denne stav som jeg har i min hånd, på vannet i elven, og det skal bli til blod, 02O 7 18 17040 og fiskene i elven skal dø, og elven skal lukte ille, så egypterne skal vemmes ved å drikke vannet. 02O 7 19 17050 Og Herren sa til Moses: Si til Aron: Ta din stav og rekk ut din hånd over egypternes vann, over deres elver, over deres kanaler og over deres sjøer og over alle deres dammer, og de skal bli til blod, og det skal være blod i hele Egyptens land, både i trekar og i stenkar. 02O 7 20 17060 Og Moses og Aron gjorde som Herren hadde sagt; han løftet staven og slo på vannet i elven så de så på det, både Farao og hans tjenere; da blev alt vannet i elven til blod, 02O 7 21 17070 og fiskene i elven døde, og elven luktet ille, så egypterne ikke kunde drikke vannet, og det var blod i hele Egyptens land. 02O 7 22 17080 Men Egyptens tegnsutleggere gjorde det samme med sine hemmelige kunster, og Faraos hjerte blev forherdet, og han hørte ikke på dem, således som Herren hadde sagt. 02O 7 23 17090 Og Farao vendte sig om og gikk hjem til sitt hus og la heller ikke dette på hjerte. 02O 7 24 17100 Men alle egypterne gravde rundt omkring elven efter drikkevann; for de kunde ikke drikke elvevannet. 02O 7 25 17110 Så gikk det syv dager efterat Herren hadde slått elven. 02O 8 1 17120 Da sa Herren til Moses: Gå inn til Farao og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk fare, så de kan tjene mig! 02O 8 2 17130 Dersom du nekter å la dem fare, da vil jeg plage hele ditt land med frosk. 02O 8 3 17140 Og elven skal vrimle av frosk, og de skal krype op og komme inn i ditt hus og i ditt sengkammer og op i din seng og i dine tjeneres hus og på ditt folk og i dine bakerovner og i dine deigtrau. 02O 8 4 17150 Ja, på dig og på ditt folk og på alle dine tjenere skal froskene krype op. 02O 8 5 17160 Og Herren sa til Moses: Si til Aron: Rekk ut din hånd med din stav over elvene, over kanalene og over sjøene, og la froskene komme op over Egyptens land! 02O 8 6 17170 Og Aron rakte ut sin hånd over Egyptens vann, og froskene kom op og dekket hele Egyptens land. 02O 8 7 17180 Men tegnsutleggerne gjorde det samme med sine hemmelige kunster og lot froskene komme op over Egyptens land. 02O 8 8 17190 Da kalte Farao Moses og Aron til sig og sa: Bed til Herren at han vil ta froskene bort fra mig og mitt folk! Da til jeg la folket fare, sa de kan ofre til Herren. 02O 8 9 17200 Og Moses sa til Farao: Ha selv den ære å si når jeg skal bede for dig og dine tjenere og ditt folk at froskene må bli drevet bort fra dig og dine hus, så de bare blir tilbake i elven. 02O 8 10 17210 Han svarte: Imorgen. Da sa Moses: La det bli som du sier, forat du kan kjenne at det ikke er nogen som Herren vår Gud. 02O 8 11 17220 Froskene skal vike fra dig og dine hus og fra dine tjenere og ditt folk; bare i elven skal de bli tilbake. 02O 8 12 17230 Så gikk Moses og Aron ut igjen fra Farao, og Moses ropte til Herren for froskenes skyld som han hadde ført over Farao. 02O 8 13 17240 Og Herren gjorde som Moses hadde sagt, og froskene som var i husene og gårdene og på markene, døde bort; 02O 8 14 17250 og de samlet dem i dyngevis, og landet blev fylt med stank. 02O 8 15 17260 Men da Farao så at han hadde fått luft, gjorde han sitt hjerte hårdt og hørte ikke på dem, således som Herren hadde sagt. 02O 8 16 17270 Da sa Herren til Moses: Si til Aron: Rekk ut din stav og slå i støvet på jorden, så skal det bli til mygg i hele Egyptens land. 02O 8 17 17280 Og de gjorde således; Aron rakte ut sin hånd med sin stav og slo i støvet på jorden, og myggene kom både på folk og fe; alt støvet på jorden blev til mygg i hele Egyptens land. 02O 8 18 17290 Tegnsutleggerne gjorde likeså med sine hemmelige kunster; de søkte å få mygg frem, men kunde ikke. Og myggene blev sittende på folk og på fe. 02O 8 19 17300 Da sa tegnsutleggerne til Farao: Dette er Guds finger. Men Faraos hjerte var og blev forherdet, og han hørte ikke på dem, således som Herren hadde sagt. 02O 8 20 17310 Da sa Herren til Moses: Stå tidlig op imorgen, og still dig frem for Farao når han går ned til elven, og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk fare, så de kan tjene mig! 02O 8 21 17320 For dersom du ikke lar mitt folk fare, da sender jeg fluesvermer over dig og dine tjenere og ditt folk og dine hus, og egypternes hus skal fylles av fluesvermene, ja endog jorden de står på. 02O 8 22 17330 Men på den dag vil jeg undta Gosen, hvor mitt folk bor, så det ikke skal være fluesvermer der; da skal du kjenne at jeg, Herren, er midt i landet. 02O 8 23 17340 For jeg vil frelse mitt folk og gjøre forskjell på mitt folk og ditt folk; imorgen skal dette tegn skje. 02O 8 24 17350 Og Herren gjorde som han hadde sagt, og det kom svære fluesvermer i Faraos hus og i hans tjeneres hus; i hele Egypten blev landet herjet av fluesvermer. 02O 8 25 17360 Da kalte Farao Moses og Aron til sig og sa: Gå og ofre til eders Gud her i landet! 02O 8 26 17370 Men Moses sa: Det er ikke rådelig å gjøre så; for det vi ofrer til Herren vår Gud, er en vederstyggelighet for egypterne; om vi nu ofret for egypternes øine det som er en vederstyggelighet for dem, vilde de da ikke stene oss? 02O 8 27 17380 Tre dagsreiser vil vi gå ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, således som han byder oss. 02O 8 28 17390 Da sa Farao: Jeg vil la eder fare, så I kan ofre til Herren eders Gud i ørkenen; men I må ikke dra langt bort. Bed for mig! 02O 8 29 17400 Moses svarte: Se, jeg går nu ut og vil bede til Herren, og imorgen skal fluesvermene vike bort fra Farao, fra hans tjenere og fra hans folk; bare nu Farao ikke mere vil bruke svik, men la folket fare, så de kan ofre til Herren. 02O 8 30 17410 Så gikk Moses ut fra Farao og bad til Herren. 02O 8 31 17420 Og Herren gjorde som Moses bad, og lot fluesvermene vike bort fra Farao, fra hans tjenere og fra hans folk; det blev ikke én igjen. 02O 8 32 17430 Men Farao forherdet sitt hjerte også denne gang; han lot ikke folket fare. 02O 9 1 17440 Og Herren sa til Moses: Gå inn til Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene mig! 02O 9 2 17450 For dersom du nekter å la dem fare og fremdeles holder på dem, 02O 9 3 17460 da skal Herrens hånd komme over ditt fe på marken, over hestene, over asenene, over kamelene, over storfeet og over småfeet med en forferdelig pest. 02O 9 4 17470 Men Herren skal gjøre forskjell på Israels fe og egypternes fe, og det skal ikke dø noget av alt det som hører Israels barn til. 02O 9 5 17480 Og Herren fastsatte tiden og sa: Imorgen vil Herren la dette skje i landet. 02O 9 6 17490 Dagen efter gjorde Herren som han hadde sagt, og alt egypternes fe døde, men av Israels barns fe døde ikke ett liv. 02O 9 7 17500 Og Farao sendte bud, og da var det ikke død et eneste liv av Israels fe; men Faraos hjerte blev hårdt, og han lot ikke folket fare. 02O 9 8 17510 Da sa Herren til Moses og Aron: Ta hendene fulle av aske fra ovnen, og Moses skal kaste den op i været så Farao ser på det, 02O 9 9 17520 og den skal bli til støv utover hele Egyptens land, og den skal bli til bylder som bryter ut med blemmer, både på folk og fe i hele Egyptens land. 02O 9 10 17530 Så tok de asken fra ovnen og trådte frem for Farao, og Moses kastet den op i været; og det blev bylder som brøt ut med blemmer, både på folk og fe. 02O 9 11 17540 Og tegnsutleggerne kunde ikke holde stand mot Moses for byldenes skyld; for det var kommet bylder på tegnsutleggerne og på alle egypterne. 02O 9 12 17550 Men Herren forherdet Faraos hjerte, så han ikke hørte på dem, således som Herren hadde sagt til Moses 02O 9 13 17560 Da sa Herren til Moses: Stå tidlig op imorgen, og tred frem for Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene mig! 02O 9 14 17570 For denne gang vil jeg sende alle mine plager over dig selv og over dine tjenere og ditt folk, forat du skal kjenne at ingen er som jeg på hele jorden. 02O 9 15 17580 For nu hadde jeg allerede rakt ut min hånd og vilde slått dig og ditt folk med pesten, så du var blitt utslettet av jorden; 02O 9 16 17590 men derfor lot jeg dig bli i live at jeg kunde vise dig min makt, og mitt navn kunde bli kunngjort over hele jorden. 02O 9 17 17600 Ennu stiller du dig i veien for mitt folk og vil ikke la dem fare. 02O 9 18 17610 Se, jeg vil på denne tid imorgen sende et forferdelig haglvær, som det aldri har vært make til i Egypten, like fra den dag det blev til, og til nu. 02O 9 19 17620 Så send da folk og berg din buskap og alt det du har på marken! Alt folk og alt fe som er ute på marken og ikke har kommet sig i hus, på dem skal haglet falle, og de skal dø. 02O 9 20 17630 De av Faraos tjenere som fryktet Herrens ord, berget da sine folk og sin buskap i hus; 02O 9 21 17640 men de som ikke gav akt på Herrens ord, lot sine folk og sin buskap bli ute på marken. 02O 9 22 17650 Da sa Herren til Moses: Rekk din hånd op mot himmelen, og det skal komme hagl i hele Egyptens land, både over folk og fe og over alle markens urter i Egyptens land. 02O 9 23 17660 Og Moses rakte sin stav op mot himmelen, og Herren lot komme torden og hagl, og det fôr ild ned på jorden, og Herren lot falle hagl over Egyptens land. 02O 9 24 17670 Det kom hagl, og midt i haglskuren lyn i lyn, et uvær så svært at det aldri hadde vært maken i hele Egyptens land fra den tid folk hadde bosatt sig der. 02O 9 25 17680 Og i hele Egyptens land slo haglet ned alt det som var på marken, både folk og fe; og alle markens urter slo haglet ned, og alle markens trær brøt det sønder. 02O 9 26 17690 Bare i Gosens land, hvor Israels barn bodde, falt det ikke hagl. 02O 9 27 17700 Da sendte Farao bud efter Moses og Aron og sa til dem: Denne gang har jeg syndet; Herren er den som har rett, og jeg og mitt folk har urett. 02O 9 28 17710 Bed til Herren at det nu må være nok av hans torden og hagl! Så vil jeg la eder fare, og I skal ikke bie lenger. 02O 9 29 17720 Moses svarte ham: Så snart jeg kommer ut av byen, vil jeg utbrede mine hender til Herren; så skal tordenen holde op og haglet ikke falle mere, forat du skal kjenne at jorden hører Herren til. 02O 9 30 17730 Men om dig og dine tjenere vet jeg at I ennu ikke frykter for Gud Herren. 02O 9 31 17740 Lin og bygg var slått ned; for bygget stod i aks og linet i knopp; 02O 9 32 17750 men hvete og spelt var ikke slått ned, for de kommer senere. 02O 9 33 17760 Og Moses gikk bort fra Farao og ut av byen og utbredte sine hender til Herren; da holdt tordenen og haglet op, og regnet strømmet ikke mere ned på jorden. 02O 9 34 17770 Men da Farao så at regnet og haglet og tordenen hadde holdt op, blev han ved å synde, og han forherdet sitt hjerte, både han og hans tjenere. 02O 9 35 17780 Faraos hjerte var og blev forherdet, og han lot ikke Israels barn fare, således som Herren hadde sagt ved Moses. 02O 10 1 17790 Og Herren sa til Moses: Gå inn til Farao! For det er jeg som har forherdet hans hjerte og hans tjeneres hjerte, forat jeg kan gjøre disse mine tegn midt iblandt dem, 02O 10 2 17800 og forat du skal fortelle din sønn og din sønnesønn hvad jeg har gjort mot egypterne, og hvad tegn jeg har gjort iblandt dem, så I skal kjenne at jeg er Herren. 02O 10 3 17810 Så gikk Moses og Aron inn til Farao og sa til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du la være å ydmyke dig for mig? La mitt folk fare, så de kan tjene mig! 02O 10 4 17820 For dersom du nekter å la mitt folk fare, da vil jeg imorgen la gresshopper komme over ditt land. 02O 10 5 17830 Og de skal dekke landet, så ingen kan se jorden, og de skal ete op hvert eneste grand av det som blev tilovers for eder efter haglet, og de skal avete hvert tre som vokser på eders marker. 02O 10 6 17840 Og de skal fylle dine hus og alle dine tjeneres hus og alle egypternes hus, så hverken dine fedre eller dine fedres fedre har sett noget slikt fra den tid de blev til på jorden, og til denne dag. Dermed vendte han sig om og gikk ut fra Farao. 02O 10 7 17850 Da sa Faraos tjenere til ham: Hvor lenge skal denne mann være en snare for oss? La mennene fare, så de kan tjene Herren sin Gud! Ser du ikke ennu at Egypten blir ødelagt? 02O 10 8 17860 Så blev Moses og Aron hentet tilbake til Farao, og han sa til dem: Gå avsted, tjen Herren eders Gud! Men hvem er det som skal fare? 02O 10 9 17870 Moses svarte: Vi vil fare alle, både unge og gamle; både våre sønner og våre døtre vil vi ha med, både vårt småfe og vårt storfe; for vi skal holde høitid for Herren. 02O 10 10 17880 Da sa han til dem: Herren være med eder, så visst som jeg lar eder og eders små barn fare! Se der om I ikke har ondt i sinne! 02O 10 11 17890 Nei, ikke så! I menn kan fare og tjene Herren! For det var jo det I bad om. Dermed drev de dem ut fra Farao. 02O 10 12 17900 Da sa Herren til Moses: Rekk ut din hånd over Egyptens land, så skal gresshoppene komme inn over Egyptens land og ete op alle urter i landet, alt det haglet har levnet. 02O 10 13 17910 Så rakte Moses ut sin stav over Egyptens land, og Herren lot en østenvind komme over landet hele den dag og hele natten; da det blev morgen, førte østenvinden gresshoppene med sig. 02O 10 14 17920 Og gresshoppene kom inn over hele Egyptens land og slo sig ned i hele Egypten i store mengder; aldri hadde det før vært en slik gresshoppesverm, og aldri vil det komme nogen slik mere. 02O 10 15 17930 De dekket hele landet, så landet blev mørkt, og de åt op alle urter i landet og all frukt på trærne som haglet hadde levnet, og det blev intet grønt tilbake på trærne eller på markens urter i hele Egyptens land. 02O 10 16 17940 Da skyndte Farao sig og sendte bud efter Moses og Aron og sa: Jeg har syndet mot Herren eders Gud og mot eder. 02O 10 17 17950 Men forlat mig nu min synd denne ene gang, og bed til Herren eders Gud at han bare vil avvende denne død fra mig! 02O 10 18 17960 Og han gikk ut igjen fra Farao og bad til Herren. 02O 10 19 17970 Og Herren vendte vinden, så det blev en meget sterk vestenvind, og den førte gresshoppene bort og kastet dem ned i det Røde Hav; det blev ikke én gresshoppe tilbake i hele Egyptens land. 02O 10 20 17980 Men Herren forherdet Faraos hjerte, så han ikke lot Israels barn fare. 02O 10 21 17990 Og Herren sa til Moses: Rekk din hånd op mot himmelen, og det skal bli mørke over Egyptens land, et mørke så tykt at en kan ta på det. 02O 10 22 18000 Så rakte Moses sin hånd op mot himmelen, og det blev et tykt mørke i hele Egyptens land i tre dager. 02O 10 23 18010 Den ene kunde ikke se den andre, og ingen torde flytte sig fra sin plass i tre dager; men hos alle Israels barn var det lyst der de bodde. 02O 10 24 18020 Da kalte Farao Moses til sig og sa: Gå avsted, tjen Herren! Bare eders småfe og eders storfe skal bli tilbake; også eders små barn kan få dra med eder. 02O 10 25 18030 Men Moses sa: Du må også la oss få slaktoffer og brennoffer med, så vi kan ofre til Herren vår Gud; 02O 10 26 18040 også vår buskap må være med oss, ikke en klov må bli igjen; for det er det vi må ta av når vi skal tjene Herren vår Gud, og vi vet ikke hvad vi skal ofre til Herren før vi kommer dit. 02O 10 27 18050 Men Herren forherdet Faraos hjerte, så han ikke vilde la dem fare. 02O 10 28 18060 Og Farao sa til Moses: Gå fra mig, vokt dig, kom ikke mere for mine øine! For på den dag du kommer for mine øine, skal du dø! 02O 10 29 18070 Moses svarte: Du har talt rett; jeg skal aldri mere komme for dine øine. 02O 11 1 18080 Herren hadde sagt til Moses: Ennu én plage vil jeg la komme over Farao og over Egypten, så skal han la eder fare herfra; ja, når han lar eder fare, skal han endog drive eder herfra med alt det I har. 02O 11 2 18090 Si nu så folket hører det at hver mann skal be sin granne og hver kvinne sin grannekvinne om smykker av sølv og gull. 02O 11 3 18100 Og Herren gav folket yndest hos egypterne; og så var også Moses en meget stor mann i Egypten, både for Faraos tjenere og for folket. 02O 11 4 18110 Og Moses sa: Så sier Herren: Ved midnatts tid vil jeg gå midt gjennem Egypten. 02O 11 5 18120 og alle førstefødte i Egyptens land skal dø, fra den førstefødte sønn av Farao, som sitter på sin trone, til den førstefødte sønn av trælkvinnen, som står bak håndkvernen, og alt førstefødt blandt buskapen. 02O 11 6 18130 Og det skal i hele Egyptens land bli et stort skrik som det ikke har vært maken til og heller ikke mere skal bli. 02O 11 7 18140 Men ikke en hund skal gjø mot nogen av Israels barn, hverken mot folk eller fe, så I skal kjenne at Herren gjør forskjell på egypterne og Israel. 02O 11 8 18150 Da skal alle disse dine tjenere komme ned til mig og bøie sig for mig og si: Dra ut, både du og hele det folk som følger dig! Og så skal jeg dra ut. Og han gikk bort fra Farao i brennende harme. 02O 11 9 18160 Som Herren hadde sagt til Moses og Aron: Farao skal ikke høre på eder, så jeg kan få gjort mange under i Egyptens land, 02O 11 10 18170 så gjorde Moses og Aron alle disse under for Farao; men Herren forherdet Faraos hjerte, så han ikke lot Israels barn dra bort fra sitt land. 02O 12 1 18180 Og Herren sa til Moses og Aron i Egyptens land: 02O 12 2 18190 Denne måned* skal være eders nytt årsmåned, den skal være den første av årets måneder hos eder. / {* måneden abib eller nisan, 2MO 13, 4. NEH 2, 11. omtrent vår april.} 02O 12 3 18200 Tal til hele Israels menighet og si: På den tiende dag i denne måned skal hver husfar ta sig ut et lam, et lam for hvert hus. 02O 12 4 18210 Men dersom huset er for lite til et lam, skal han og hans nærmeste nabo ta et lam sammen efter tallet på deres husfolk; efter hvad enhver eter, skal I regne folk på hvert lam. 02O 12 5 18220 Det skal være et lam uten lyte, av hankjønn, årsgammelt; et lam eller et kje kan I ta. 02O 12 6 18230 Og I skal gjemme det til den fjortende dag i denne måned; da skal hele Israels samlede menighet slakte det mellem de to aftenstunder*. / {* mellem solens nedgang og nattens frembrudd.} 02O 12 7 18240 Og de skal ta av blodet og stryke på begge dørstolpene og på det øverste dørtre på de hus hvor de eter det. 02O 12 8 18250 Og de skal ete kjøttet samme natt; stekt ved ild og med usyret brød og bitre urter skal de ete det. 02O 12 9 18260 I må ikke ete noget av det rått eller kokt i vann, men stekt ved ild, med hode, føtter og innvoller. 02O 12 10 18270 Og I skal ikke levne noget av det til om morgenen; er det noget igjen om morgenen, skal I brenne det op i ilden. 02O 12 11 18280 Og således skal I ete det: med ombundne lender, med sko på føttene og med stav i hånd, og I skal ete det i hast; det er påske* for Herren. / {* ordet påske betyr forbigang.} 02O 12 12 18290 For samme natt vil jeg gå igjennem Egyptens land og slå ihjel alt førstefødt i Egyptens land, både folk og fe, og over alle Egyptens guder vil jeg holde dom; jeg er Herren. 02O 12 13 18300 Og blodet på de hus som I er i, skal være til et tegn for eder; når jeg ser blodet, vil jeg gå eder forbi; og ikke skal noget slag ramme eder til ødeleggelse når jeg slår Egyptens land. 02O 12 14 18310 Og denne dag skal være en minnedag for eder, og I skal holde den som en høitid for Herren; det skal være en evig forskrift for eder å holde den, slekt efter slekt. 02O 12 15 18320 I syv dager skal I ete usyret brød. Straks på den første dag skal I ha all surdeig bort av eders hus; enhver som eter syret brød fra den første til den syvende dag, han skal utryddes av Israel. 02O 12 16 18330 Og på den første dag skal I holde en hellig sammenkomst, og likeså på den syvende dag en hellig sammenkomst. Intet arbeid skal gjøres nogen av de dager; bare den mat som enhver av eder trenger, må I lage til. 02O 12 17 18340 I skal holde de usyrede brøds høitid, for på denne samme dag førte jeg eders hærer ut av Egyptens land; derfor skal det være en evig forskrift for eder å holde denne dag, slekt efter slekt. 02O 12 18 18350 I den første måned, på den fjortende dag i måneden om aftenen skal I ete usyret brød, og det skal I gjøre helt til den enogtyvende dag om aftenen i samme måned. 02O 12 19 18360 I syv dager skal det ikke finnes surdeig i eders hus; enhver som eter syret brød, han skal utryddes av Israels menighet, enten han er en fremmed eller innfødt i landet. 02O 12 20 18370 Intet syret skal I ete, i alle hus skal I ete usyret brød. 02O 12 21 18380 Da kalte Moses alle Israels eldste til sig og sa til dem: Gå og hent småfe for eders familier og slakt påskelammet! 02O 12 22 18390 Og I skal ta et knippe isop og dyppe i blodet som er i skålen, og stryke på det øverste dørtre og på begge dørstolpene noget av blodet i skålen, og ingen av eder skal gå ut av sin husdør før om morgenen. 02O 12 23 18400 For Herren skal gå igjennem landet for å slå egypterne, og når han ser blodet på det øverste dørtre og på begge dørstolpene, skal han gå døren forbi og ikke la ødeleggeren få komme inn i eders hus og slå eder. 02O 12 24 18410 Dette skal I holde; det skal være en forskrift for dig og dine barn til evig tid. 02O 12 25 18420 Og når I kommer inn i det land Herren skal gi eder, således som han har lovt, da skal I holde denne tjeneste. 02O 12 26 18430 Og når eders barn sier til eder: Hvad er dette for en tjeneste som I holder? - 02O 12 27 18440 da skal I si: Det er påskeoffer for Herren, som gikk forbi Israels barns hus i Egypten da han slo egypterne og fridde våre hus. Og folket bøide sig og tilbad. 02O 12 28 18450 Og Israels barn gikk bort og gjorde dette; som Herren hadde sagt til Moses og Aron, således gjorde de. 02O 12 29 18460 Så skjedde det ved midnatts tid at Herren slo ihjel alle førstefødte i Egyptens land, fra den førstefødte sønn av Farao, som satt på sin trone, til den førstefødte sønn av fangen, som var i fengslet, og alt førstefødt blandt buskapen. 02O 12 30 18470 Da stod Farao op om natten, han og alle hans tjenere og alle egypterne, og det blev et stort skrik i Egypten; for det var ikke et hus hvor det ikke var en død. 02O 12 31 18480 Og han kalte Moses og Aron til sig om natten og sa: Gjør eder rede, dra ut fra mitt folk, både I og Israels barn, far bort og tjen Herren, som I har sagt! 02O 12 32 18490 Ta med eder både eders småfe og eders storfe, som I har sagt, gå og bed godt også over mig! 02O 12 33 18500 Og egypterne trengte hårdt på folket for å få dem hastig ut av landet; for de sa: Vi er dødsens alle sammen! 02O 12 34 18510 Så tok folket sin deig, før den var syret; de svøpte sine deigtrau i sine klær og bar dem på sine skuldrer. 02O 12 35 18520 Og Israels barn gjorde som Moses hadde sagt, og bad egypterne om smykker av sølv og gull og om klær. 02O 12 36 18530 Og Herren gav folket yndest hos egypterne, så de gjerne gav dem det de bad om. Det var det bytte de tok av egypterne. 02O 12 37 18540 Så brøt da Israels barn op fra Ra'amses og tok veien til Sukkot, omkring seks hundre tusen mann til fots foruten barna. 02O 12 38 18550 Og det drog også en stor hop av alle slags folk med dem, og småfeet og storfeet, en overmåte stor mengde fe. 02O 12 39 18560 Av den deig de hadde med sig fra Egypten, bakte de usyrede kaker; for den var ikke syret, fordi de var drevet ut av Egypten og ikke torde dryge der lenger; heller ikke hadde de laget i stand reisekost. 02O 12 40 18570 Men den tid Israels barn hadde bodd i Egypten, var fire hundre og tretti år. 02O 12 41 18580 På den dag de fire hundre og tretti år var til ende, da var det alle Herrens hærer drog ut av Egyptens land. 02O 12 42 18590 Denne natt tok Herren i akt for å føre dem ut av Egyptens land; den samme natt skal alle Israels barn ta i akt for Herren, slekt efter slekt. 02O 12 43 18600 Og Herren sa til Moses og Aron: Dette er forskriften om påskelammet: Ingen fremmed skal ete av det. 02O 12 44 18610 Men enhver træl som er kjøpt for sølv, ham skal du omskjære; da kan han ete av det. 02O 12 45 18620 Ingen innerst eller dagarbeider skal ete av det. 02O 12 46 18630 I ett hus skal det etes; du skal ikke la noget av kjøttet komme utenfor huset, og I skal ikke bryte noget ben på det. 02O 12 47 18640 Således skal hele Israels menighet gjøre. 02O 12 48 18650 Og når en fremmed opholder sig hos dig og vil holde påske for Herren, skal alt mannkjønn hos ham omskjæres, og da kan han få være med og holde den; han skal være som en innfødt i landet; men ingen uomskåret skal ete av det. 02O 12 49 18660 Det skal være en og samme lov for den innfødte og for den fremmede som opholder sig hos eder. 02O 12 50 18670 Og alle Israels barn gjorde således; som Herren hadde befalt Moses og Aron, således gjorde de. 02O 12 51 18680 På denne samme dag var det Herren førte Israels barn ut av Egyptens land, hær efter hær. 02O 13 1 18690 Og Herren talte til Moses og sa: 02O 13 2 18700 Du skal hellige mig alt førstefødt, alt det som åpner morsliv blandt Israels barn, enten det er folk eller fe! Mig hører det til. 02O 13 3 18710 Og Moses sa til folket: Kom i hu denne dag da I gikk ut av Egypten, av trælehuset, for med sterk hånd førte Herren eder ut derfra! Da skal I ikke ete syret brød. 02O 13 4 18720 Idag drar I ut, i måneden abib. 02O 13 5 18730 Når da Herren fører dig inn i kana'anittenes og hetittenes og amorittenes og hevittenes og jebusittenes land, som han tilsvor dine fedre å gi dig, et land som flyter med melk og honning, da skal du holde denne tjeneste i denne måned. 02O 13 6 18740 I syv dager skal du ete usyret brød, og på den syvende dag skal det være høitid for Herren. 02O 13 7 18750 Usyret brød skal du ete alle de syv dager, det skal ikke finnes syret brød hos dig, og ikke surdeig i hele ditt land. 02O 13 8 18760 Og samme dag skal du fortelle din sønn det og si: Dette er til minne om det som Herren gjorde for mig da jeg drog ut av Egypten. 02O 13 9 18770 Og det skal være dig til et tegn på din hånd og til en minneskrift på din panne, forat Herrens lov skal være i din munn; for med sterk hånd førte Herren dig ut av Egypten. 02O 13 10 18780 Og du skal gjøre efter denne lov til fastsatt tid, år efter år. 02O 13 11 18790 Og når Herren har ført dig til kana'anittenes land, således som han tilsvor dig og dine fedre, og gir dig det, 02O 13 12 18800 da skal du overgi til Herren alt det som åpner morsliv; alt som åpner morsliv, som faller av det fe du har, hvis det er av hankjønn, hører det Herren til. 02O 13 13 18810 Og alt som åpner morsliv blandt asen, skal du løse med et stykke småfe; men hvis du ikke løser det, skal du bryte nakken på det; og alt førstefødt av mennesker, blandt dine sønner, skal du løse. 02O 13 14 18820 Og når din sønn siden spør dig og sier: Hvad betyr dette? da skal du svare ham: Med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypten, av trælehuset. 02O 13 15 18830 For dengang da Farao satte sig hårdt imot å la oss fare, da slo Herren ihjel alt førstefødt i Egyptens land, både folk og fe; derfor ofrer jeg Herren alt det som åpner morsliv, det som er av hankjønn, og alle førstefødte blandt mine sønner løser jeg. 02O 13 16 18840 Og det skal være til et tegn på din hånd og til en minneseddel på din panne; for med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypten. 02O 13 17 18850 Da nu Farao lot folket fare, da førte Gud dem ikke på veien til filistrenes land, skjønt den var den nærmeste; for Gud sa: Folket kunde angre det når de ser krig for sig, og så vende tilbake til Egypten. 02O 13 18 18860 Men Gud lot folket ta omveien gjennem ørkenen mot det Røde Hav. Og Israels barn drog fullt rustet ut av Egyptens land. 02O 13 19 18870 Og Moses tok Josefs ben med sig; for Josef hadde tatt en ed av Israels barn og sagt: Gud skal visselig se til eder, og da skal I føre mine ben med eder op herfra. 02O 13 20 18880 Så brøt de op fra Sukkot og slo leir i Etam ved grensen av ørkenen. 02O 13 21 18890 Og Herren gikk foran dem, om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien og om natten i en ildstøtte for å lyse for dem, så de kunde dra frem både dag og natt. 02O 13 22 18900 Skystøtten vek ikke fra folket om dagen, ikke heller ildstøtten om natten. 02O 14 1 18910 Og Herren talte til Moses og sa: 02O 14 2 18920 Si til Israels barn at de skal vende om og slå leir foran Pi-Hakirot, mellem Migdol og havet; midt imot Ba'al-Sefon, der skal I slå leir ved havet. 02O 14 3 18930 Farao vil da si om Israels barn: De farer vill i landet, ørkenen har lukket dem inne. 02O 14 4 18940 Og jeg vil forherde Faraos hjerte, så han forfølger dem, og jeg vil åpenbare min herlighet på Farao og hele hans hær, og egypterne skal kjenne at jeg er Herren. Og de gjorde så. 02O 14 5 18950 Da det nu blev meldt kongen i Egypten at folket var flyktet, skiftet Farao og hans tjenere sinn mot folket, og de sa: Hvorledes kunde vi gjøre dette og la Israel dra bort fra vår tjeneste? 02O 14 6 18960 Så lot han spenne for sin vogn og tok sitt hærfolk med sig. 02O 14 7 18970 Han tok seks hundre utvalgte vogner og alle de andre vogner i Egypten, og krigsmenn var det på dem alle. 02O 14 8 18980 For Herren forherdet Faraos, egypterkongens, hjerte, så han forfulgte Israels barn; men Israels barn drog ut med løftet hånd. 02O 14 9 18990 Så forfulgte egypterne dem og nådde dem igjen da de lå i leir ved havet, alle Faraos vogner og hestfolk og hele hans hær, ved Pi-Hakirot, foran Ba'al-Sefon. 02O 14 10 19000 Og Farao kom nærmere og nærmere, og da Israels barn så sig om, fikk de se egypterne komme settende efter dem; da kom det stor redsel over Israels barn, og de ropte til Herren. 02O 14 11 19010 Og de sa til Moses: Var det da ingen graver i Egypten siden du har ført oss hit for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss og ført oss ut av Egypten? 02O 14 12 19020 Var det ikke det vi sa til dig i Egypten: La oss være i fred, vi vil tjene egypterne; det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen? 02O 14 13 19030 Da sa Moses til folket: Frykt ikke, stå nu her og se Herrens frelse, som han vil sende eder idag! For som I ser egypterne idag, skal I aldri i evighet se dem mere. 02O 14 14 19040 Herren skal stride for eder, og I skal være stille. 02O 14 15 19050 Og Herren sa til Moses: Hvorfor roper du til mig? Si til Israels barn at de skal bryte op! 02O 14 16 19060 Løft nu du op din stav og rekk ut din hånd over havet og skill det at, og Israels barn skal gå midt igjennem havet på det tørre. 02O 14 17 19070 Men jeg vil forherde egypternes hjerte, så de setter efter eder; og jeg vil åpenbare min herlighet på Farao og hele hans hær, på hans vogner og hestfolk. 02O 14 18 19080 Og egypterne skal kjenne at jeg er Herren, når jeg åpenbarer min herlighet på Farao, på hans vogner og hestfolk. 02O 14 19 19090 Og Guds engel, som gikk foran Israels leir, flyttet sig og gikk bakefter dem; skystøtten, som var foran dem, flyttet sig og stilte sig bak dem, 02O 14 20 19100 så den kom imellem egypternes leir og Israels leir; på den ene side var den sky og mørke, og på den annen side lyste den op natten; og den ene leir kom ikke inn på den andre hele natten. 02O 14 21 19110 Da rakte Moses ut sin hånd over havet, og Herren drev havet bort med en sterk østenvind, som blåste hele natten, og han gjorde havet til tørt land, og vannet skiltes at. 02O 14 22 19120 Og Israels barn gikk midt igjennem havet på det tørre, og vannet stod som en mur på deres høire og på deres venstre side. 02O 14 23 19130 Og egypterne satte efter og fulgte dem til midt ut i havet, alle Faraos hester, hans vogner og hestfolk. 02O 14 24 19140 Men ved morgenvaktens tid skuet Herren fra ild- og skystøtten ned på egypternes leir, og han forvirret egypternes leir, 02O 14 25 19150 og han slo hjulene av deres vogner, så det blev tungt for dem å komme frem. Da sa egypterne: La oss flykte for Israel; for Herren strider for dem imot egypterne. 02O 14 26 19160 Da sa Herren til Moses: Rekk ut din hånd over havet, så skal vannet vende tilbake over egypterne, over deres vogner og deres hestfolk. 02O 14 27 19170 Så rakte Moses ut sin hånd over havet, og da det led mot morgenen, vendte havet tilbake til sitt vanlige leie, og egypterne flyktet like mot det; og Herren styrtet egypterne midt ut i havet. 02O 14 28 19180 Vannet vendte tilbake og skjulte vognene og hestfolket i hele Faraos hær, som var kommet efter dem ut i havet; det blev ikke en eneste tilbake av dem. 02O 14 29 19190 Men Israels barn gikk på det tørre midt igjennem havet, og vannet stod som en mur på deres høire og på deres venstre side. 02O 14 30 19200 Således frelste Herren den dag Israel av egypternes hånd, og Israel så egypterne ligge døde på havstranden. 02O 14 31 19210 Og da Israel så den veldige gjerning Herren hadde gjort med egypterne, da fryktet folket Herren; og de trodde på Herren og på hans tjener Moses. 02O 15 1 19220 Da sang Moses og Israels barn denne sang for Herren: Jeg vil lovsynge Herren, for han er høit ophøiet; hest og mann styrtet han i havet. 02O 15 2 19230 Herren er min styrke og lovsang, og han blev mig til frelse; han er min Gud, og jeg vil prise ham, min fars Gud, og jeg vil ophøie ham. 02O 15 3 19240 Herren er en stridsmann, Herren er hans navn. 02O 15 4 19250 Faraos vogner og hans hær kastet han i havet, og hans utvalgte vognkjempere druknet i det Røde Hav. 02O 15 5 19260 Avgrunner skjulte dem, de sank som sten i dype vann. 02O 15 6 19270 Din høire hånd, Herre, er herliggjort i kraft, din høire hånd, Herre, knuser fiender. 02O 15 7 19280 Og i din høihets velde slår du dine motstandere ned; du slipper din vrede løs, den fortærer dem som strå. 02O 15 8 19290 Og ved ditt åndepust hopet vannene sig sammen, bølgene stod som voller, dype vann stivnet i havets hjerte. 02O 15 9 19300 Fienden sa: Jeg vil forfølge dem, jeg vil innhente dem, jeg vil dele ut hærfang, jeg vil mette min sjel med dem; jeg vil dra mitt sverd, min hånd skal utrydde dem. 02O 15 10 19310 Du blåste med din ånde, havet skjulte dem; de sank som bly i de veldige vann. 02O 15 11 19320 Herre, hvem er som du blandt gudene? Hvem er som du herliggjort i hellighet, forferdelig å love, underfull i gjerning? 02O 15 12 19330 Du rakte ut din høire hånd, jorden slukte dem. 02O 15 13 19340 Du fører ved din miskunnhet det folk som du forløste; du leder dem ved din kraft til din hellige bolig. 02O 15 14 19350 Folkene hører det, de skjelver; angst griper dem som bor i Filisterland. 02O 15 15 19360 Da forferdes Edoms stammefyrster, redsel griper Moabs høvdinger, alle Kana'ans innbyggere forgår av angst. 02O 15 16 19370 Forferdelse og redsel faller over dem, ved din arms velde blir de målløse som sten, mens ditt folk drar frem, Herre, mens det folk drar frem som du har vunnet dig. 02O 15 17 19380 Du fører dem inn og planter dem på din arvs berg, det sted du har skapt dig til bolig, Herre, den helligdom, Herre, som dine hender har grunnlagt. 02O 15 18 19390 Herren skal være konge i all evighet. 02O 15 19 19400 For da Faraos hester med hans vogner og menn for ut i havet, da lot Herren havets vann vende tilbake over dem, mens Israels barn gikk på det tørre midt igjennem havet. 02O 15 20 19410 Og profetinnen Mirjam, Arons søster, tok en tromme i sin hånd, og alle kvinnene gikk efter henne med trommer og dans. 02O 15 21 19420 Og Mirjam sang fore: Lovsyng Herren, for han er høit ophøiet; hest og mann styrtet han i havet. 02O 15 22 19430 Så lot Moses Israel bryte op fra det Røde Hav, og de drog ut i ørkenen Sur; og tre dager drog de frem i ørkenen uten å finne vann. 02O 15 23 19440 Så kom de til Mara; men de kunde ikke drikke vannet i Mara fordi det var beskt; derfor blev stedet kalt Mara*. / {* beskhet.} 02O 15 24 19450 Da knurret folket mot Moses og sa: Hvad skal vi drikke? 02O 15 25 19460 Og han ropte til Herren, og Herren viste ham et tre; det kastet han i vannet, og vannet blev godt. Der satte han dem lov og rett, og der prøvde han dem; 02O 15 26 19470 og han sa: Dersom du hører på Herren din Guds røst, og gjør det som er rett i hans øine, og gir akt på hans bud, og holder alle hans forskrifter, da vil jeg ikke legge på dig nogen av de sykdommer som jeg la på egypterne; for jeg er Herren, din læge. 02O 15 27 19480 Så kom de til Elim; der var tolv vannkilder og sytti palmetrær; og de slo leir der ved vannet. 02O 16 1 19490 Så brøt de op fra Elim, og den femtende dag i den annen måned efterat de hadde draget ut av Egyptens land, kom hele Israels barns menighet til ørkenen Sin, som ligger mellem Elim og Sinai. 02O 16 2 19500 Og hele Israels barns menighet knurret mot Moses og Aron i ørkenen. 02O 16 3 19510 Og Israels barn sa til dem: Å, om vi var død for Herrens hånd i Egyptens land da vi satt ved kjøttgrytene, og da vi åt brød til vi blev mette! For I har ført oss hit ut i ørkenen for å la hele denne store folkeskare dø av hunger. 02O 16 4 19520 Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil la regne ned brød fra himmelen til eder, og folket skal gå ut og sanke for hver dag det de trenger; således vil jeg prøve dem, om de vil følge min lov eller ikke. 02O 16 5 19530 Og på den sjette dag skal de lage til det som de har hatt med hjem, og det skal være dobbelt så meget som det de ellers sanker for hver dag. 02O 16 6 19540 Og Moses og Aron sa til alle Israels barn: Iaften skal I kjenne at det er Herren som har ført eder ut av Egyptens land, 02O 16 7 19550 og imorgen skal I få se Herrens herlighet, fordi han har hørt hvorledes I knurrer mot ham; for hvad er vi, at I knurrer mot oss? 02O 16 8 19560 Så sa Moses: I skal få se det når Herren iaften gir eder kjøtt å ete og imorgen brød, så I blir mette; for Herren har hørt hvorledes I knurrer og murrer mot ham; for hvad er vel vi? Det er ikke mot oss I knurrer, men mot Herren. 02O 16 9 19570 Og Moses sa til Aron: Si til hele Israels barns menighet: Kom frem for Herrens åsyn; for han har hørt hvorledes I knurrer. 02O 16 10 19580 Da så Aron talte til hele Israels barns menighet, vendte de sig mot ørkenen, og se, Herrens herlighet åpenbarte sig i skyen. 02O 16 11 19590 Og Herren talte til Moses og sa: 02O 16 12 19600 Jeg har hørt hvorledes Israels barn knurrer; tal til dem og si: Imellem de to aftenstunder* skal I få kjøtt å ete, og imorgen skal I mettes med brød, og I skal kjenne at jeg er Herren eders Gud. / {* se 2MO 12, 6.} 02O 16 13 19610 Da det nu blev aften, kom det vaktler og dekket leiren, og om morgenen var det et lag av dugg rundt omkring leiren. 02O 16 14 19620 Og da duggen gikk bort, se, da lå det utover ørkenen noget fint, kornet, fint som rim på jorden. 02O 16 15 19630 Da Israels barn så det, sa de til hverandre: Hvad er det? for de visste ikke hvad det var. Da sa Moses til dem: Det er det brød Herren har gitt eder å ete. 02O 16 16 19640 Således har Herren befalt: Sank av det efter som enhver trenger, en omer til manns efter tallet på eders husfolk; enhver skal ta for dem som er i hans telt. 02O 16 17 19650 Og Israels barn gjorde således, og de sanket, den ene meget, den andre lite. 02O 16 18 19660 Og da de målte det med omeren, hadde den som hadde sanket meget, intet tilovers, og den som hadde sanket lite, fattedes intet; enhver hadde sanket efter som han trengte. 02O 16 19 19670 Og Moses sa til dem: Ingen skal levne noget av det til om morgenen. 02O 16 20 19680 Men de lød ikke Moses, for nogen levnet noget av det til om morgenen; da vokste det makk i det, og det luktet ille. Og Moses blev vred på dem. 02O 16 21 19690 Siden sanket de det hver morgen efter som enhver trengte; men når solen brente hett, smeltet det. 02O 16 22 19700 På den sjette dag sanket de dobbelt så meget brød, to omer for hver; og alle menighetens høvdinger kom og meldte det til Moses. 02O 16 23 19710 Da sa han til dem: Det er det Herren har sagt. Imorgen er det sabbat, hellig sabbat for Herren; bak nu det I vil bake, og kok det I vil koke, men alt det som blir tilovers, skal I legge til side og gjemme til imorgen! 02O 16 24 19720 Så lot de det ligge til om morgenen, således som Moses hadde befalt; og det luktet ikke, heller ikke var det makk i det. 02O 16 25 19730 Da sa Moses: Et det idag. For idag er det sabbat for Herren; idag finner I ikke noget på marken. 02O 16 26 19740 I seks dager skal I sanke det; men på den syvende dag er det sabbat, da skal det ikke være å finne. 02O 16 27 19750 Allikevel gikk nogen av folket ut den syvende dag for å sanke; men de fant intet. 02O 16 28 19760 Da sa Herren til Moses: Hvor lenge vil I være gjenstridige og ikke holde mine bud og mine lover? 02O 16 29 19770 Kom i hu at Herren har gitt eder sabbaten; derfor gir han eder på den sjette dag brød for to dager; bli hjemme enhver hos sig, ingen gå hjemmefra på den syvende dag! 02O 16 30 19780 Så hvilte folket på den syvende dag. 02O 16 31 19790 Og israelittene kalte det manna*; det lignet korianderfrø, det var hvitt, og det smakte som honningkake. / {* hebr. man, d.e. hvad er det?.} 02O 16 32 19800 Og Moses sa: Således har Herren befalt: Fyll en omer av det og gjem det for eders efterkommere, så de kan se det brød jeg gav eder å ete i ørkenen da jeg førte eder ut av Egyptens land. 02O 16 33 19810 Så sa Moses til Aron: Ta en krukke og legg i den en full omer manna, og sett den ned for Herrens åsyn til å gjemmes for eders efterkommere! 02O 16 34 19820 Som Herren hadde befalt Moses, således satte Aron den ned foran vidnesbyrdet* til å gjemmes. / {* lovens tavler.} 02O 16 35 19830 Og Israels barn åt manna i firti år, inntil de kom til bygget land; de åt manna helt til de kom til grensen av Kana'ans land. 02O 16 36 19840 En omer er tiendedelen av en efa. 02O 17 1 19850 Så drog hele Israels barns menighet fra ørkenen Sin i dagsreiser efter Herrens befaling; de slo leir i Refidim, og folket hadde ikke vann å drikke. 02O 17 2 19860 Da kivedes folket med Moses og sa: Gi oss vann, så vi får drikke! Moses svarte dem: Hvorfor kives I med mig? Hvorfor frister I Herren? 02O 17 3 19870 Men folket tørstet efter vann og knurret mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss op fra Egypten for å la oss og våre barn og vår buskap dø av tørst? 02O 17 4 19880 Da ropte Moses til Herren og sa: Hvad skal jeg gjøre med dette folk? Det er ikke langt fra at de stener mig! 02O 17 5 19890 Og Herren sa til Moses: Gå frem foran folket og ta med dig nogen av Israels eldste, og din stav som du slo i elven med, ta den i hånden og gå! 02O 17 6 19900 Se, jeg vil stå der foran dig på klippen ved Horeb, og du skal slå på klippen, og det skal flyte vann ut av den, så folket får drikke. Og Moses gjorde således så Israels eldste så på det. 02O 17 7 19910 Og han kalte stedet Massa* og Meriba**, fordi Israels barn kivedes med ham, og fordi de fristet Herren og sa: Er Herren iblandt oss eller ikke? / {* fristelse.} {** kiv.} 02O 17 8 19920 Så kom Amalek og stred med Israel i Refidim. 02O 17 9 19930 Da sa Moses til Josva: Velg oss ut mannskap, dra så avsted og strid mot Amalek! Imorgen vil jeg stå øverst på haugen med Guds stav i min hånd. 02O 17 10 19940 Og Josva gjorde som Moses hadde sagt ham, og stred mot Amalek; og Moses, Aron og Hur steg op øverst på haugen. 02O 17 11 19950 Da gikk det så at så lenge Moses holdt sin hånd opløftet, hadde Israel overtaket; men når han lot sin hånd synke, da fikk Amalek overtaket. 02O 17 12 19960 Men da Moses' hender blev tunge, tok de en sten og la under ham, og han satte sig på den; og Aron og Hur støttet hans hender, den ene på den ene side og den andre på den andre side; så holdt hans hender sig støe helt til solen gikk ned. 02O 17 13 19970 Og Josva hugg Amalek og hans folk ned med sverdets egg. 02O 17 14 19980 Og Herren sa til Moses: Skriv dette op i en bok, så I kommer det i hu, og prent det i Josvas ører! For jeg vil aldeles utslette minnet om Amalek over hele jorden. 02O 17 15 19990 Så bygget Moses et alter og kalte det: Herren er mitt banner. 02O 17 16 20000 Og han sa: En hånd er utrakt fra Herrens trone! Herren skal stride mot Amalek fra slekt til slekt. 02O 18 1 20010 Jetro, presten i Midian, Moses' svigerfar, fikk høre alt det Gud hadde gjort for Moses og for sitt folk Israel, hvorledes Herren hadde ført Israel ut av Egypten. 02O 18 2 20020 Da tok Jetro, Moses' svigerfar, Sippora, Moses' hustru, som Moses før hadde sendt hjem, 02O 18 3 20030 og hennes to sønner - den ene hette Gersom, for Moses hadde sagt: Jeg er blitt gjest i et fremmed land, 02O 18 4 20040 og den andre hette Elieser*, for han hadde sagt: Min fars Gud var min hjelp og fridde mig fra Faraos sverd. / {* Gud er hjelp.} 02O 18 5 20050 Da nu Jetro, Moses' svigerfar, kom med hans sønner og hans hustru til ham i ørkenen, der hvor Moses hadde slått leir, ved Guds berg, 02O 18 6 20060 sendte han bud til Moses og sa: Jeg, din svigerfar Jetro, kommer til dig med din hustru og hennes to sønner. 02O 18 7 20070 Da gikk Moses sin svigerfar møte, bøide sig for ham og kysset ham, og de spurte hverandre hvorledes det stod til; så gikk de inn i teltet. 02O 18 8 20080 Og Moses fortalte sin svigerfar alt det Herren hadde gjort med Farao og egypterne for Israels skyld, og all den møie de hadde hatt på veien, og hvorledes Herren hadde hjulpet dem. 02O 18 9 20090 Da blev Jetro glad over alt det gode Herren hadde gjort mot Israel, at han hadde fridd dem av egypternes hånd. 02O 18 10 20100 Og Jetro sa: Lovet være Herren, som fridde eder av egypternes hånd Og av Faraos hånd - han som fridde folket av egypternes hånd! 02O 18 11 20110 Nu vet jeg at Herren er større enn alle guder; for således viste han sig ved det* hvormed egypterne viste sitt overmot mot dette folk. / {* d.e. ved vannet.} 02O 18 12 20120 Og Jetro, Moses' svigerfar, tok og ofret brennoffer og slaktoffer til Gud; og Aron og alle Israels eldste kom og holdt måltid med Moses' svigerfar for Guds åsyn. 02O 18 13 20130 Dagen efter satt Moses og skiftet rett mellem folket, og folket stod omkring Moses fra morgen til kveld. 02O 18 14 20140 Da Moses' svigerfar så hvor meget han hadde å gjøre for folket, sa han: Hvad er dette for et arbeid du legger på dig for folket? Hvorfor sitter du alene og dømmer mens hele folket står omkring dig fra morgen til kveld? 02O 18 15 20150 Moses svarte sin svigerfar: Folket kommer til mig for å få vite Guds vilje; 02O 18 16 20160 når de har en sak, da kommer de til mig, og jeg skifter rett mellem dem og lærer dem Guds bud og lover. 02O 18 17 20170 Da sa Moses' svigerfar til ham: Det er ikke klokt det du her gjør. 02O 18 18 20180 Du må jo bli altfor trett, både du og dette folk som er med dig; for dette arbeid er for svært for dig, du makter ikke å gjøre det alene. 02O 18 19 20190 Men hør nu på mig! Jeg vil gi dig et råd, og Gud skal være med dig. Tred du frem for Gud på folkets vegne og legg deres saker frem for ham, 02O 18 20 20200 forklar dem budene og lovene, og lær dem den vei de skal vandre, og den gjerning de skal gjøre. 02O 18 21 20210 Velg dig så ut duelige menn av hele folket, menn som frykter Gud, troverdige menn, som hater urettferdig vinning, og sett dem til domsmenn over dem, nogen over tusen, nogen over hundre, nogen over femti og nogen over ti! 02O 18 22 20220 Og de skal skifte rett mellem folket til enhver tid; enhver stor sak skal de komme til dig med, men enhver liten sak skal de selv dømme i. Således letter du byrden for dig selv, og de bærer den med dig. 02O 18 23 20230 Dersom du gjør dette, og Gud byder dig det, da vil du kunne holde ut, og da vil også alt folket her kunne gå hjem i fred. 02O 18 24 20240 Moses lød sin svigerfars råd og gjorde alt det han sa. 02O 18 25 20250 Han valgte ut duelige menn av hele Israel og satte dem til høvdinger over folket, til domsmenn, nogen over tusen, nogen over hundre, nogen over femti og nogen over ti. 02O 18 26 20260 Og de skiftet rett mellem folket til enhver tid; enhver vanskelig sak kom de til Moses med, men i enhver liten sak dømte de selv. 02O 18 27 20270 Så bad Moses farvel med sin svigerfar, og han drog hjem til sitt eget land. 02O 19 1 20280 På tremåneders-dagen efterat Israels barn var gått ut av Egyptens land, kom de til Sinai ørken. 02O 19 2 20290 De brøt op fra Refidim og kom til Sinai ørken og slo leir i ørkenen, og Israel leiret sig der midt imot fjellet. - 02O 19 3 20300 Men Moses steg op til Gud, og Herren ropte til ham fra fjellet og sa: Så skal du si til Jakobs hus og kunngjøre for Israels barn: 02O 19 4 20310 I har sett hvad jeg har gjort med egypterne, og hvorledes jeg har båret eder på ørnevinger og ført eder til mig. 02O 19 5 20320 Dersom I nu lyder min røst og holder min pakt, da skal I være min eiendom fremfor alle folk; for hele jorden hører mig til. 02O 19 6 20330 Og I skal være mig et kongerike av prester og et hellig folk. Dette er de ord du skal tale til Israels barn. 02O 19 7 20340 Da Moses kom tilbake, kalte han folkets eldste til sig og bar frem for dem alle disse ord som Herren hadde pålagt ham. 02O 19 8 20350 Da svarte folket alle som én og sa: Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre. Og Moses bar folkets ord tilbake til Herren. 02O 19 9 20360 Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil komme til dig i en tykk sky, så folket kan høre når jeg taler med dig, og alltid tro på dig. Og Moses bar folkets ord frem for Herren. 02O 19 10 20370 Og Herren sa til Moses: Gå til folket og la dem hellige sig idag og imorgen og tvette sine klær, 02O 19 11 20380 og la dem holde sig rede den tredje dag; for på den tredje dag skal Herren stige ned på Sinai berg for hele folkets øine. 02O 19 12 20390 Og du skal avmerke en grense for folket rundt omkring og si: Vokt eder for å stige op på fjellet eller røre ved dets fot! Enhver som rører ved fjellet, skal visselig late livet; 02O 19 13 20400 ingen hånd skal røre ved ham, han skal stenes eller skytes; enten det er dyr eller mennesker, skal de ikke leve. Når basunen lyder med lange toner, da skal de* stige op på fjellet. / {* se 2MO 24, 1.} 02O 19 14 20410 Så gikk Moses ned fra fjellet til folket, og han lot folket hellige sig og tvette sine klær. 02O 19 15 20420 Og han sa til folket: Hold eder rede den tredje dag, kom ikke nær nogen kvinne! 02O 19 16 20430 Så skjedde det den tredje dag da morgenen brøt frem, da tok det til å tordne og lyne, og det la sig en tung sky over fjellet, og det hørtes en sterk basunlyd; da skalv alt folket som var i leiren. 02O 19 17 20440 Men Moses førte folket ut av leiren til møte med Gud, og de stilte sig nedenfor fjellet. 02O 19 18 20450 Og hele Sinai berg stod i røk, fordi Herren var steget ned på det i ild, og røken av det steg op som røken av en ovn, og hele fjellet skalv. 02O 19 19 20460 Og basunens lyd tok til og blev sterkere og sterkere; Moses talte, og Gud svarte ham med lydelig røst. 02O 19 20 20470 Og Herren steg ned på Sinai berg, på fjellets topp; og Herren kalte Moses op på fjellets topp, og Moses steg op. 02O 19 21 20480 Og Herren sa til Moses: Stig ned og advar folket, så de ikke trenger sig frem til Herren for å se ham, for da kommer mange av dem til å falle. 02O 19 22 20490 Også prestene, de som treder Herren nær, skal hellige sig, forat Herren ikke skal bryte inn blandt dem. 02O 19 23 20500 Da sa Moses til Herren: Folket kan ikke stige op på Sinai berg; for du har selv advart oss og sagt at vi skulde avmerke en grense om fjellet og hellige det. 02O 19 24 20510 Og Herren sa til ham: Stig nu ned og kom så her op igjen, både du og Aron; men prestene og folket må ikke trenge sig frem og stige op til Herren, forat han ikke skal bryte inn blandt dem. 02O 19 25 20520 Da steg Moses ned til folket og sa det til dem. 02O 20 1 20530 Da talte Gud alle disse ord og sa: 02O 20 2 20540 Jeg er Herren din Gud, som førte dig ut av Egyptens land, av trælehuset. 02O 20 3 20550 Du skal ikke ha andre guder foruten mig. 02O 20 4 20560 Du skal ikke gjøre dig noget utskåret billede eller nogen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden. 02O 20 5 20570 Du skal ikke tilbede dem og ikke tjene dem; for jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedres misgjerninger på barn inntil tredje og fjerde ledd, på dem som hater mig, 02O 20 6 20580 og som gjør miskunnhet mot tusen ledd, mot dem som elsker mig og holder mine bud. 02O 20 7 20590 Du skal ikke misbruke Herrens, din Guds navn; for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn. 02O 20 8 20600 Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig! 02O 20 9 20610 Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning. 02O 20 10 20620 Men den syvende dag er sabbat for Herren din Gud; da skal du intet arbeid gjøre, hverken du eller din sønn eller din datter, din tjener eller din tjenestepike eller ditt fe eller den fremmede som er hos dig innen dine porter. 02O 20 11 20630 For i seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte på den syvende dag; derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den. 02O 20 12 20640 Hedre din far og din mor, så dine dager må bli mange i det land Herren din Gud gir dig. 02O 20 13 20650 Du skal ikke slå ihjel. 02O 20 14 20660 Du skal ikke drive hor. 02O 20 15 20670 Du skal ikke stjele. 02O 20 16 20680 Du skal ikke si falskt vidnesbyrd mot din næste. 02O 20 17 20690 Du skal ikke begjære din næstes hus. Du skal ikke begjære din næstes hustru eller hans tjener eller hans tjenestepike eller hans okse eller hans asen eller noget som hører din næste til. 02O 20 18 20700 Og alt folket så og hørte tordenen og luene og basunlyden og fjellet i røk; og da folket så og hørte dette, skalv de og holdt sig langt borte. 02O 20 19 20710 Og de sa til Moses: Tal du med oss, så vil vi høre; men la ikke Gud tale med oss, forat vi ikke skal dø! 02O 20 20 20720 Men Moses sa til folket: Frykt ikke! Gud er kommet for å prøve eder, og forat frykt for ham skal være over eder, så I ikke synder. 02O 20 21 20730 Så blev folket stående langt borte, og Moses gikk nær til mørket hvor Gud var. 02O 20 22 20740 Og Herren sa til Moses: Så skal du si til Israels barn: I har sett hvorledes jeg talte til eder fra himmelen. 02O 20 23 20750 I skal ikke gjøre eder nogen gud ved siden av mig; guder av sølv eller guder av gull skal I ikke gjøre eder. 02O 20 24 20760 Et alter av jord skal du gjøre mig, og på det skal du ofre dine brennoffer og dine takkoffer, ditt småfe og ditt storfe; på ethvert sted hvor jeg lar mitt navn ihukomme, vil jeg komme til dig og velsigne dig. 02O 20 25 20770 Men dersom du vil gjøre mig et alter av sten, da skal du ikke bygge det av huggen sten; for bruker du ditt huggjern på stenene, da vanhelliger du dem. 02O 20 26 20780 Og du skal ikke gå op til mitt alter på trapper, forat ikke din blusel skal blottes over det. 02O 21 1 20790 Dette er de lover som du skal legge frem for dem: 02O 21 2 20800 Når du kjøper en hebraisk træl, skal han tjene i seks år; men i det syvende skal han gis fri uten vederlag. 02O 21 3 20810 Dersom han kommer enslig, da skal han gå enslig bort; dersom han er gift mann, da skal hans hustru gå bort med ham. 02O 21 4 20820 Dersom hans herre gir ham en hustru, og hun føder ham sønner eller døtre, da skal hustruen og barna høre hennes herre til, og han skal gå enslig bort. 02O 21 5 20830 Men dersom trælen sier: Jeg holder av min herre, min hustru og mine barn, jeg vil ikke være fri og gå bort, 02O 21 6 20840 da skal hans herre føre ham frem for Gud* og stille ham ved døren eller ved dørstolpen, og hans herre skal stikke en syl gjennem hans øre, og han skal tjene ham all sin tid. / {* d.e. de av Gud innsatte dommere.} 02O 21 7 20850 Når nogen selger sin datter til trælkvinne, da skal hun ikke gis fri som trælene. 02O 21 8 20860 Dersom hun mishager sin herre, som hadde utsett henne for sig selv, da skal han la henne få kjøpe sig fri; til et fremmed folk skal han ikke ha rett til å selge henne, siden han har vært troløs mot henne. 02O 21 9 20870 Men dersom han utser henne for sin sønn, da skal han unne henne døtres rett. 02O 21 10 20880 Dersom han lar ham få en annen foruten henne, da skal han ikke avkorte noget i hennes kost, klær eller ekteskapsrett. 02O 21 11 20890 Men dersom han ikke lar henne få disse tre ting, da skal hun gis fri for intet, uten vederlag. 02O 21 12 20900 Den som slår et menneske så det dør, han skal visselig late livet. 02O 21 13 20910 Men hvis han ikke har stått ham efter livet, men det er Gud som har latt ham komme ut for hans hånd, da vil jeg sette dig et fristed som han kan ty til. 02O 21 14 20920 Men om nogen bærer sig så formastelig at, at han dreper sin næste med svik, da skal du ta ham om det så var fra mitt alter: han skal dø. 02O 21 15 20930 Den som slår sin far eller sin mor, skal visselig late livet. 02O 21 16 20940 Den som stjeler et menneske og selger ham eller holder ham fanget, skal visselig late livet. 02O 21 17 20950 Den som banner sin far eller sin mor, skal visselig late livet. 02O 21 18 20960 Når menn kommer i trette, og den ene slår den andre med en sten eller med neven, og han ikke dør, men blir sengeliggende - 02O 21 19 20970 dersom han da kommer op igjen og går ute med stav, da skal den som slo, være fri for straff; men han skal gi ham vederlag for den tid han har tapt, og koste full lægedom på ham. 02O 21 20 20980 Når nogen slår sin træl eller trælkvinne med en stokk så de dør under hans hånd, da skal han straffes for det. 02O 21 21 20990 Men dersom de blir i live én eller to dager, skal han ikke straffes; de er jo hans eiendom. 02O 21 22 21000 Når menn kommer i slagsmål med hverandre og støter til en fruktsommelig kvinne, så hun føder i utide, men ellers ingen ulykke skjer, så skal den som gjorde det, gi den bot som kvinnens mann pålegger ham; han skal gi efter dommeres skjønn. 02O 21 23 21010 Men dersom det skjer en ulykke, da skal du gi liv for liv, 02O 21 24 21020 øie for øie, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot, 02O 21 25 21030 brent for brent, sår for sår, skramme for skramme. 02O 21 26 21040 Når nogen slår sin træl eller trælkvinne i øiet og forderver det, da skal han gi dem fri til vederlag for øiet. 02O 21 27 21050 Og dersom han slår ut en tann på sin træl eller trælkvinne, da skal han gi dem fri til vederlag for tannen. 02O 21 28 21060 Om en okse stanger mann eller kvinne så de dør, da skal oksen stenes, og dens kjøtt skal ikke etes; men oksens eier skal være fri for straff. 02O 21 29 21070 Men dersom det er en okse som før har pleid å stange, og dens eier er advart, men ikke passer på den, og den dreper mann eller kvinne, da skal oksen stenes, og dens eier skal også lide døden. 02O 21 30 21080 Men dersom bøter pålegges ham, da skal han gi så meget i løsepenger for sitt liv som det blir ham pålagt. 02O 21 31 21090 Er det en gutt eller pike den stanger, skal det gjøres med ham efter denne lov. 02O 21 32 21100 Dersom oksen stanger en træl eller en trælkvinne, da skal eieren bøte tretti sekel sølv til deres herre; og oksen skal stenes. 02O 21 33 21110 Når nogen lar en brønn stå åpen eller graver en brønn og ikke dekker den til, og det faller en okse eller et asen i den, 02O 21 34 21120 da skal brønnens eier godtgjøre det; han skal gi dyrets eier penger i vederlag, men det døde dyr skal være hans. 02O 21 35 21130 Når en manns okse stanger en annen manns okse ihjel, da skal de selge den levende okse og dele pengene for den, og det døde dyr skal de også dele. 02O 21 36 21140 Men er det vitterlig at det er en okse som før har pleid å stange, og dens eier ikke passer på den, da skal han gi en annen okse isteden, men det døde dyr skal være hans. 02O 22 1 21150 Når nogen stjeler en okse eller et får og slakter eller selger dem, så skal han gi fem okser istedenfor oksen og fire får for fåret. 02O 22 2 21160 Dersom tyven blir grepet mens han bryter inn, og blir slått så han dør, da kommer det ingen blodskyld derav. 02O 22 3 21170 Men skjer det efterat solen er gått op, da blir det blodskyld derav. Tyven skal gi full bot; har han intet, skal han selges til vederlag for det han har stjålet. 02O 22 4 21180 Dersom det han har stjålet, finnes levende hos ham, enten det er en okse eller et asen eller et får, da skal han gi dobbelt igjen. 02O 22 5 21190 Når nogen lar sitt fe beite på sin aker eller i sin vingård, og han slipper det løs så det kommer til å beite på en annens aker, da skal han gi i vederlag det beste på sin aker og det beste i sin vingård. 02O 22 6 21200 Når ild bryter løs og fatter i tornehekker, og kornbånd eller det stående korn eller hele akeren brenner op, da skal den som voldte branden, gi fullt vederlag. 02O 22 7 21210 Når nogen gir sin næste penger eller gods å gjemme, og det blir stjålet bort fra mannens hus, da skal tyven, om han finnes, gi dobbelt igjen. 02O 22 8 21220 Men finnes ikke tyven, da skal husets eier føres frem for Gud*, forat det kan avgjøres om han ikke har forgrepet sig på sin næstes eiendom. / {* se 2MO 21, 6.} 02O 22 9 21230 Hver gang det gjelder svikefull adferd med gods, enten det er en okse eller et asen eller et får eller klær eller i det hele noget som er kommet bort, og så en sier: her er det, da skal saken mellem de to komme frem for Gud*; den som Gud dømmer skyldig, han skal gi sin næste dobbelt igjen. / {* se 2MO 22, 8.} 02O 22 10 21240 Når nogen gir sin næste et asen eller en okse eller et får eller i det hele noget husdyr å ta vare på, og det dør eller kommer til skade eller røves uten at nogen ser det, 02O 22 11 21250 da skal ed ved Herren skille mellem dem og avgjøre om han ikke har forgrepet sig på sin næstes eiendom, og eieren skal ta eden for god, og den andre skal ikke gi noget vederlag. 02O 22 12 21260 Men blir det stjålet fra ham, da skal han gi dets eier vederlag. 02O 22 13 21270 Blir det revet ihjel, da skal han føre det frem til bevis; han skal ikke gi vederlag for det som er revet ihjel. 02O 22 14 21280 Når nogen låner et dyr av sin næste, og det kommer til skade eller dør, og dets eier ikke er til stede, da skal han gi full bot. 02O 22 15 21290 Men dersom eieren er til stede, da skal han ikke gi vederlag; dersom det er leiet, går det inn i leien. 02O 22 16 21300 Når nogen forfører en jomfru som ikke er trolovet, og ligger hos henne, da skal han gi festegave for henne og ta henne til hustru. 02O 22 17 21310 Dersom faren ikke vil la ham få henne, da skal han gi så meget i pengebøter som en pleier å gi i festegave for en jomfru. 02O 22 18 21320 En trollkvinne skal du ikke la leve 02O 22 19 21330 Enhver som blander sig med fe, skal visselig late livet. 02O 22 20 21340 Den som ofrer til avgudene og ikke til Herren alene, skal være forbannet. 02O 22 21 21350 En fremmed skal du ikke plage og ikke undertrykke; for I har selv vært fremmede i Egyptens land. 02O 22 22 21360 I skal ikke plage nogen enke eller farløs; 02O 22 23 21370 dersom du plager dem, og de roper til mig, skal jeg visselig høre deres rop, 02O 22 24 21380 og min vrede skal optendes, og jeg skal slå eder ihjel med sverdet, og eders hustruer skal bli enker og eders barn farløse. 02O 22 25 21390 Dersom du låner penger til nogen av mitt folk, til den fattige som bor hos dig, da skal du ikke være imot ham som en ågerkar; I skal ikke kreve renter av ham. 02O 22 26 21400 Dersom du tar din næstes kappe i pant, skal du gi ham den igjen før solen går ned; 02O 22 27 21410 for den er det eneste dekke han har, det er den han skal klæ sitt legeme med; hvad skal han ellers ligge i? Og når han roper til mig, vil jeg høre; for jeg er barmhjertig. 02O 22 28 21420 Gud* skal du ikke spotte, og en høvding blandt ditt folk skal du ikke banne. / {* se 2MO 21, 6.} 02O 22 29 21430 Av alt det som fyller din lade, og som flyter av din vinperse, skal du ikke dryge med å gi mig. Den førstefødte av dine sønner skal du gi mig. 02O 22 30 21440 Det samme skal du gjøre med ditt storfe og ditt småfe; syv dager skal det være hos moren; den åttende dag skal du gi mig det. 02O 22 31 21450 I skal være hellige mennesker for mig; I skal ikke ete kjøtt av ihjelrevne dyr som I finner på marken; I skal kaste det for hundene. 02O 23 1 21460 Du skal ikke utbrede falskt rykte; du skal ikke gjøre felles sak med en ugudelig, så du blir et urettferdig vidne; 02O 23 2 21470 du skal ikke følge mengden i det som ondt er, og du skal ikke vidne således i en rettssak at du bøier dig efter mengden og forvender retten; 02O 23 3 21480 heller ikke om det gjelder en ringe mann, skal du pynte på hans sak. 02O 23 4 21490 Når du treffer din fiendes okse eller hans asen som har gått sig vill, da skal du føre dem tilbake til ham. 02O 23 5 21500 Når du ser din fiendes asen ligge under sin byrde, da vokt dig for å gå fra ham; du skal hjelpe ham med å løse byrden av. 02O 23 6 21510 Du skal ikke i nogen sak bøie retten for den fattige som bor hos dig. 02O 23 7 21520 Du skal holde dig langt borte fra en falsk sak og ikke hjelpe til at den uskyldige og rettferdige mister livet; for jeg dømmer ikke en skyldig å være uskyldig. 02O 23 8 21530 Du skal ikke ta imot gave; for gaven gjør seende blinde og forvender de rettferdiges sak. 02O 23 9 21540 En fremmed skal du ikke undertrykke; I vet jo hvorledes den fremmede er til mote; I var selv fremmede i Egyptens land. 02O 23 10 21550 Seks år skal du så ditt land til og høste dets grøde; 02O 23 11 21560 men i det syvende år skal du la det hvile og ligge, så de fattige blandt ditt folk kan ete derav, og hvad de levner, kan markens dyr ete. Det samme skal du gjøre med din vingård og dine oljetrær. 02O 23 12 21570 Seks dager skal du gjøre din gjerning; men på den syvende dag skal du hvile, så din okse og ditt asen kan ha ro, og din trælkvinnes sønn og den fremmede får hvile sig ut. 02O 23 13 21580 I alt det jeg har sagt til eder, skal I ta eder i vare. Andre guders navn skal I ikke nevne; slikt skal ikke høres av din munn. 02O 23 14 21590 Tre ganger om året skal du holde høitid for mig. 02O 23 15 21600 De usyrede brøds høitid skal du holde: Syv dager skal du ete usyret brød, således som jeg har befalt dig, på den fastsatte tid i abib måned, for i den drog du ut av Egypten; og ingen skal vise sig for mitt åsyn tomhendt. 02O 23 16 21610 Likeså kornhøstens høitid, når førstegrøden faller av ditt arbeid, av det som du sår på marken, og frukthøstens høitid ved årets utgang, når du samler inn frukten av ditt arbeid på marken. 02O 23 17 21620 Tre ganger om året skal alle menn blandt eder møte frem for Herrens, Israels Guds åsyn. 02O 23 18 21630 Du skal ikke ofre blodet av mitt slaktoffer sammen med syret brød, og det fete av mitt høitidsoffer skal ikke bli liggende natten over til om morgenen. 02O 23 19 21640 Det første av din jords førstegrøde skal du bære til Herrens, din Guds hus. Du skal ikke koke et kje i dets mors melk. 02O 23 20 21650 Se, jeg sender en engel foran dig for å vokte dig på veien og for å føre dig til det sted jeg har utsett for dig. 02O 23 21 21660 Ta dig i vare for ham og hør på hans røst, vær ikke gjenstridig mot ham! Han skal ikke bære over med eders overtredelser, for mitt navn er i ham. 02O 23 22 21670 Men dersom du lyder hans røst og gjør alt det jeg sier, da vil jeg være en fiende av dine fiender og en motstander av dine motstandere. 02O 23 23 21680 For min engel skal gå foran dig og føre dig frem til det land hvor amorittene og hetittene og ferisittene og kana'anittene, hevittene og jebusittene bor, og jeg vil tilintetgjøre dem. 02O 23 24 21690 Du skal ikke tilbede deres guder eller tjene dem; du skal ikke gjøre som de gjør; men du skal rive deres avgudsbilleder ned og slå deres stenstøtter i stykker. 02O 23 25 21700 I skal tjene Herren eders Gud, og han skal velsigne ditt brød og ditt vann. Og jeg vil holde sykdom borte fra dig; 02O 23 26 21710 det skal ikke være nogen kvinne i ditt land som føder i utide eller er ufruktbar; dine dagers tall vil jeg gjøre fullt. 02O 23 27 21720 Redsel for mig vil jeg sende foran dig og forvirre alle de folk du kommer til, og jeg vil la alle dine fiender flykte for dig. 02O 23 28 21730 Og jeg vil sende hvepser foran dig, og de skal jage hevittene, kana'anittene og hetittene bort fra dig. 02O 23 29 21740 Jeg vil ikke jage dem bort fra dig på ett år, forat ikke landet skal bli øde og de ville dyr bli for mange for dig; 02O 23 30 21750 litt efter litt vil jeg jage dem bort fra dig, inntil du blir så stort et folk at du kan ta landet i eie. 02O 23 31 21760 Jeg vil la ditt lands grenser gå fra det Røde Hav til filistrenes hav* og fra ørkenen til elven**; for jeg vil gi landets innbyggere i eders hånd, og du skal jage dem bort fra dig. / {* Middelhavet.} {** Eufrat.} 02O 23 32 21770 Du skal ikke gjøre nogen pakt med dem eller med deres guder. 02O 23 33 21780 De skal ikke bo i ditt land, forat de ikke skal forføre dig til å synde mot mig; for du vilde da tjene deres guder, og det vilde bli en snare for dig. 02O 24 1 21790 Og til Moses sa han: Stig op til Herren, du og Aron, Nadab og Abihu og sytti av Israels eldste, og I skal tilbede på avstand. 02O 24 2 21800 Men Moses alene skal komme nær til Herren, de andre skal ikke gå nær til, og folket skal ikke stige op med ham. 02O 24 3 21810 Så kom Moses og forkynte folket alle Herrens ord og alle lovene; og hele folket svarte med én røst: Alle de ord Herren har talt, vil vi holde oss efter. 02O 24 4 21820 Så skrev Moses op alle Herrens ord, og han stod tidlig op om morgenen og bygget et alter nedenfor fjellet og tolv støtter for de tolv Israels stammer. 02O 24 5 21830 Siden sendte han nogen unge menn av Israels barn dit, og de bar frem brennoffer og ofret slaktoffer av okser til takkoffer for Herren. 02O 24 6 21840 Og Moses tok halvdelen av blodet og helte det ut i skåler, og halvdelen av blodet sprengte han på alteret. 02O 24 7 21850 Så tok han paktens bok og leste den op for folket; og de sa: Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre og lyde. 02O 24 8 21860 Da tok Moses blodet og sprengte det på folket; og han sa: Se, dette er paktens blod, den pakt som Herren opretter med eder på alle disse ord. 02O 24 9 21870 Så steg Moses og Aron, Nadab og Abihu og sytti av Israels eldste op. 02O 24 10 21880 Og de så Israels Gud; under hans føtter var det likesom et gulv av gjennemsiktig safirsten og som himmelen selv i klarhet. 02O 24 11 21890 Og han løftet ikke sin hånd mot de ypperste av Israels barn, men de skuet Gud og åt og drakk. 02O 24 12 21900 Og Herren sa til Moses: Stig op til mig på fjellet og bli der! Så vil jeg gi dig stentavler og loven og budet, som jeg har skrevet op for å veilede dem. 02O 24 13 21910 Da gikk Moses avsted med sin tjener Josva; og Moses gikk op på Guds berg. 02O 24 14 21920 Og han sa til de eldste: Bli her til vi kommer tilbake til eder; Aron og Hur er jo hos eder; den som har en rettssak, kan gå til dem! 02O 24 15 21930 Så steg Moses op på fjellet, og skyen skjulte fjellet. 02O 24 16 21940 Og Herrens herlighet hvilte på Sinai berg, og skyen skjulte det i seks dager; den syvende dag kalte han på Moses midt ut av skyen. 02O 24 17 21950 Og Herrens herlighet var å se til for Israels barns øine som en fortærende ild på fjellets topp. 02O 24 18 21960 Og Moses gikk midt inn skyen og steg op på fjellet; og Moses var på fjellet i firti dager og firti netter. 02O 25 1 21970 Og Herren talte til Moses og sa: 02O 25 2 21980 Si til Israels barn at de skal komme med en gave til mig; av hver mann som har hjertelag til det, skal I ta imot gaven til mig. 02O 25 3 21990 Og dette er den gave I skal ta imot av dem: gull og sølv og kobber 02O 25 4 22000 og blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint lin og gjetehår 02O 25 5 22010 og rødfarvede værskinn og takasskinn* og akasietre, / {* takas, rimeligvis en slags delfin.} 02O 25 6 22020 olje til lysestaken, krydderier til salvings-oljen og til den velluktende røkelse, 02O 25 7 22030 onyksstener og andre edelstener til å sette på livkjortelen og brystduken. 02O 25 8 22040 Og de skal gjøre mig en helligdom, så vil jeg bo midt iblandt dem. 02O 25 9 22050 Tabernaklet og alt som dertil hører, skal I i alle måter gjøre efter det billede jeg vil vise dig. 02O 25 10 22060 De skal gjøre en ark av akasietre, halvtredje alen lang og halvannen alen bred og halvannen alen høi. 02O 25 11 22070 Den skal du klæ med rent gull, både innvendig og utvendig skal du klæ den med gull; og du skal gjøre en gullkrans på den rundt omkring. 02O 25 12 22080 Du skal støpe fire gullringer og feste dem i de fire føtter på arken, to ringer på den ene side og to på den andre. 02O 25 13 22090 Så skal du gjøre stenger av akasietre og klæ dem med gull. 02O 25 14 22100 Og du skal stikke stengene inn i ringene på sidene av arken, så arken kan bæres på dem. 02O 25 15 22110 Stengene skal bli i ringene på arken, de må aldri tas ut av dem. 02O 25 16 22120 Og i arken skal du legge vidnesbyrdet* som jeg vil gi dig. / {* se 2MO 16, 34.} 02O 25 17 22130 Så skal du gjøre en nådestol* av rent gull, halvtredje alen lang og halvannen alen bred. / {* lokket på arken, som Herren tronet over, og som på den store forsoningsfest blev oversprengt med sonofferets blod.} 02O 25 18 22140 Og du skal gjøre to kjeruber av gull; i drevet arbeid skal du gjøre dem og sette dem ved begge endene av nådestolen. 02O 25 19 22150 Den ene kjerub skal du sette ved den ene ende og den andre kjerub ved den andre ende; i ett med nådestolen skal I gjøre kjerubene, én på hver ende av den. 02O 25 20 22160 Kjerubene skal holde vingene utbredt og opløftet, så de dekker over nådestolen med sine vinger, og deres ansikter skal vende mot hverandre; mot nådestolen skal kjerubene vende sitt ansikt. 02O 25 21 22170 Så skal du sette nådestolen ovenpå arken, og i arken skal du legge vidnesbyrdet, som jeg vil gi dig. 02O 25 22 22180 Og jeg vil komme sammen med dig der; fra nådestolen mellem begge kjerubene som er på vidnesbyrdets ark, vil jeg tale med dig om alt det jeg vil byde dig å si Israels barn. 02O 25 23 22190 Så skal du gjøre et bord av akasietre, to alen langt og én alen bredt og halvannen alen høit. 02O 25 24 22200 Du skal klæ det med rent gull og gjøre en gullkrans på det rundt omkring. 02O 25 25 22210 Og du skal gjøre en list på det av en hånds bredde rundt omkring, og rundt om listen skal du gjøre en gullkrans. 02O 25 26 22220 Så skal du gjøre fire gullringer til det og sette ringene i de fire hjørner på de fire føtter. 02O 25 27 22230 Like ved listen skal ringene sitte, de skal være til å stikke stengene i, så bordet kan bæres. 02O 25 28 22240 Stengene skal du gjøre av akasietre og klæ dem med gull, og bordet skal bæres på dem. 02O 25 29 22250 Så skal du gjøre fatene og skålene som hører til bordet, og kannene og begerne som det skal ofres drikkoffer med; av rent gull skal du gjøre dem. 02O 25 30 22260 Og på bordet skal du alltid legge skuebrød for mitt åsyn. 02O 25 31 22270 Så skal du gjøre en lysestake av rent gull; i drevet arbeid skal lysestaken gjøres; både foten på den og stangen, begerne, knoppene og blomstene skal være i ett med den. 02O 25 32 22280 Seks armer skal gå ut fra lysestakens sider, tre armer fra den ene side, og tre fra den andre. 02O 25 33 22290 Det skal være tre mandelformede beger på den første arm med knopp og blomst, og tre mandelformede beger på den annen arm med knopp og blomst; således skal det være på alle de seks armer som går ut fra lysestaken. 02O 25 34 22300 På selve lysestaken skal det være fire mandelformede beger med knopper og blomster, 02O 25 35 22310 én knopp under de to første armer i ett med den, og én knopp under de to næste armer i ett med den, og én knopp under de to øverste armer i ett med den - én knopp under hvert par av de seks armer som går ut fra lysestaken. 02O 25 36 22320 Både knoppene og armene skal være i ett med den; alt sammen skal være ett drevet arbeid av rent gull. 02O 25 37 22330 Så skal du gjøre syv lamper til lysestaken; og lampene skal settes således op at lyset faller rett frem for den. 02O 25 38 22340 Lysesaksene og brikkene som hører til, skal være av rent gull. 02O 25 39 22350 En talent* rent gull skal I bruke til lysestaken og alle disse redskaper. / {* omkr. 50 kilogram.} 02O 25 40 22360 Se nu til at du gjør alt efter det billede som blev vist dig på fjellet! 02O 26 1 22370 Tabernaklet skal du gjøre av ti tepper av fint, tvunnet lingarn og blå og purpurrød og karmosinrød ull; du skal gjøre dem med kjeruber på i kunstvevning. 02O 26 2 22380 Hvert teppe skal være åtte og tyve alen langt og fire alen bredt; alle teppene skal holde samme mål. 02O 26 3 22390 Fem av teppene skal festes sammen, det ene til det andre, og likeså de andre fem tepper. 02O 26 4 22400 Og du skal gjøre hemper av blå ull i kanten på det ene teppe, ytterst der hvor sammenfestingen skal være, og likeså i kanten på det ytterste teppe, der hvor den andre sammenfesting skal være. 02O 26 5 22410 Femti hemper skal du gjøre på det ene teppe, og femti hemper skal du gjøre på det teppe som er der hvor den andre sammenfesting skal være; hempene skal være like mot hverandre, den ene mot den andre. 02O 26 6 22420 Og du skal gjøre femti gullkroker og feste teppene til hverandre med krokene, så tabernaklet blir et sammenhengende telt. 02O 26 7 22430 Så skal du gjøre tepper av gjetehår til et dekke over tabernaklet; elleve sådanne tepper skal du gjøre. 02O 26 8 22440 Hvert teppe skal være tretti alen langt og fire alen bredt; alle de elleve tepper skal holde samme mål. 02O 26 9 22450 Og du skal feste fem av teppene sammen for sig, og seks for sig, og du skal legge det sjette teppe dobbelt på fremsiden av dekket. 02O 26 10 22460 Du skal gjøre femti hemper i kanten på det ene teppe, ytterst der hvor sammenfestingen skal være, og likeså femti hemper i kanten på det andre teppe, der hvor sammenfestingen skal være. 02O 26 11 22470 Og du skal gjøre femti kobberkroker og hekte krokene inn i hempene, og du skal feste teppene sammen, så de blir ett dekke. 02O 26 12 22480 Men det overskytende av dekketeppene - det halve teppe som er tilovers - skal henge ned på baksiden av tabernaklet. 02O 26 13 22490 Og den alen på hver av sidene som dekketeppene er for lange, skal henge ned på begge sider av tabernaklet for å dekke det. 02O 26 14 22500 Over dekket skal du gjøre et varetak av rødfarvede værskinn og ovenpå det et varetak av takasskinn. 02O 26 15 22510 Plankene til tabernaklet skal du gjøre av akasietre; de skal reises på ende. 02O 26 16 22520 Hver planke skal være ti alen lang og halvannen alen bred. 02O 26 17 22530 På hver planke skal det være to tapper, med en tverrlist imellem; således skal du gjøre med alle plankene til tabernaklet. 02O 26 18 22540 Og av plankene som du gjør til tabernaklet, skal du reise tyve planker på den side som vender mot syd; 02O 26 19 22550 og firti fotstykker av sølv skal du gjøre til å sette under de tyve planker, to fotstykker under hver planke til å feste begge tappene i. 02O 26 20 22560 Likeså skal du til tabernaklets andre side, den som vender mot nord, gjøre tyve planker, 02O 26 21 22570 og til dem firti fotstykker av sølv, to fotstykker under hver planke. 02O 26 22 22580 Til baksiden av tabernaklet, mot vest, skal du gjøre seks planker. 02O 26 23 22590 Og to planker skal du gjøre til tabernaklets hjørner på baksiden; 02O 26 24 22600 de skal være dobbelte nedenfra og likeledes begge være dobbelte helt op, til den første ring; således skal det være med dem begge; de skal stå i hver sitt hjørne. 02O 26 25 22610 Således blir det åtte planker med sine fotstykker av sølv - seksten fotstykker, to under hver planke. 02O 26 26 22620 Så skal du gjøre tverrstenger av akasietre, fem til plankene på den ene side av tabernaklet, 02O 26 27 22630 og fem til plankene på den andre side, og fem til plankene på baksiden av tabernaklet, mot vest. 02O 26 28 22640 Og den mellemste tverrstang, den som er midt på plankeveggen, skal gå tvert over, fra den ene ende til den andre. 02O 26 29 22650 Plankene skal du klæ med gull, og ringene på dem, som tverrstengene skal stikkes i, skal du gjøre helt av gull; tverrstengene skal du også klæ med gull. 02O 26 30 22660 Du skal reise tabernaklet på den rette måte, således som det blev vist dig på fjellet. 02O 26 31 22670 Så skal du gjøre et forheng av blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn; det skal gjøres i kunstvevning med kjeruber på. 02O 26 32 22680 Og du skal henge det på fire gullklædde stolper av akasietre som det er gullhaker på, og som står på fire fotstykker av sølv. 02O 26 33 22690 Og du skal henge forhenget under krokene* og føre vidnesbyrdets ark dit og sette den innenfor forhenget; og forhenget skal være for eder en skillevegg mellem det Hellige og det Aller-helligste. / {* 2MO 26, 6.} 02O 26 34 22700 Og du skal sette nådestolen ovenpå vidnesbyrdets ark i det Aller-helligste. 02O 26 35 22710 Du skal sette bordet utenfor forhenget, og lysestaken midt imot bordet ved den søndre side av tabernaklet; bordet skal du sette ved den nordre side. 02O 26 36 22720 Til teltdøren skal du gjøre et teppe av blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn med utsydd arbeid. 02O 26 37 22730 Og du skal gjøre fem stolper av akasietre til teppet og klæ dem med gull; hakene på dem skal være av gull, og du skal støpe fem fotstykker av kobber til dem. 02O 27 1 22740 Du skal gjøre et alter av akasietre, fem alen langt og fem alen bredt; firkantet skal alteret være og tre alen høit. 02O 27 2 22750 Og du skal gjøre et horn på hvert av dets fire hjørner, og hornene skal være i ett med alteret; og du skal klæ det med kobber. 02O 27 3 22760 Så skal du gjøre bøttene som asken skal bæres bort med, og ildskuffene og skålene til å sprenge blod med, og kjøttgaflene og fyrfatene; alle disse redskaper skal du gjøre av kobber. 02O 27 4 22770 Til alteret skal du gjøre et gitter, et nettverk av kobber, og på nettet skal du gjøre fire kobberringer, én på hvert hjørne. 02O 27 5 22780 Og du skal sette det under alterets avsats nedentil, så det rekker til midt på alteret. 02O 27 6 22790 Så skal du gjøre stenger til alteret, stenger av akasietre, og du skal klæ dem med kobber. 02O 27 7 22800 Stengene skal stikkes inn i ringene, så de er på begge sider av alteret når det blir båret. 02O 27 8 22810 Alteret skal du gjøre av bord; det skal være hult; som det blev vist dig på fjellet, således skal det gjøres. 02O 27 9 22820 Så skal du gjøre en forgård til tabernaklet. På den side som vender mot syd, skal det være et omheng om forgården av fint, tvunnet lingarn, hundre alen langt på den ene side, 02O 27 10 22830 og tyve stolper dertil og til stolpene tyve fotstykker av kobber; hakene på stolpene og stengene til dem skal være av sølv. 02O 27 11 22840 Likeså skal det på den nordre side efter lengden være et omheng, hundre alen langt, og tyve stolper dertil og til stolpene tyve fotstykker av kobber; hakene på stolpene og stengene til dem skal være av sølv. 02O 27 12 22850 På den ene tverrside av forgården, mot vest, skal det være et omheng på femti alen, ti stolper dertil og til stolpene ti fotstykker. 02O 27 13 22860 På den andre tverrside, som vender frem mot øst, skal forgården også holde femti alen i bredden. 02O 27 14 22870 Således skal det være femten alen omheng på den ene kant med tre stolper og tre fotstykker til dem, 02O 27 15 22880 og på den andre kant femten alen omheng med tre stolper og tre fotstykker til dem. 02O 27 16 22890 Og i porten til forgården skal det være et forheng, tyve alen langt, av blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn med utsydd arbeid, med fire stolper og fire fotstykker til dem. 02O 27 17 22900 Alle stolpene rundt omkring forgården skal være sammenbundet med stenger av sølv; hakene på dem skal være av sølv og fotstykkene under dem av kobber. 02O 27 18 22910 Lengden på forgården skal være hundre alen, og bredden overalt femti alen; og omhenget skal være fem alen høit av fint, tvunnet lingarn, og fotstykkene til det skal være av kobber. 02O 27 19 22920 Alle arbeidsredskaper i tabernaklet og alle pluggene, både til tabernaklet og til forgården, skal være av kobber. 02O 27 20 22930 Og du skal byde Israels barn at de skal la dig få ren olje av støtte oliven til lysestaken, så lampene kan settes op til enhver tid. 02O 27 21 22940 I sammenkomstens telt, utenfor forhenget som henger foran vidnesbyrdet, skal Aron og hans sønner holde lampene i stand fra aften til morgen for Herrens åsyn; det skal være en evig gyldig vedtekt for Israels barn, fra slekt til slekt. 02O 28 1 22950 Så skal du kalle din bror Aron ut av Israels barns mengde, og la ham trede frem til dig, både han og hans sønner, og sette dem til prester for mig - Aron og Nadab og Abihu og Eleasar og Itamar, Arons sønner. 02O 28 2 22960 Og du skal gjøre hellige klær for Aron, din bror, til ære og til pryd. 02O 28 3 22970 Og du skal tale til alle kunstforstandige menn, alle som jeg har fylt med kunstnerånd; og de skal gjøre de klær som Aron skal bære, forat han kan helliges til å tjene mig som prest. 02O 28 4 22980 Dette er de klær som de skal gjøre: en brystduk og en livkjortel og en overkjortel og en ternet underkjortel, en hue og et belte - hellige klær skal de gjøre til Aron, din bror, og hans sønner, så han kan tjene mig som prest. 02O 28 5 22990 De skal ta gullet og den blå og den purpurrøde og den karmosinrøde ull og det fine lingarn, 02O 28 6 23000 og de skal gjøre livkjortelen av gull, blå, purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn i kunstvevning. 02O 28 7 23010 Den skal ha to skulderstykker som kan festes til hverandre, ett i hver ende; det skal være til å hekte den sammen med. 02O 28 8 23020 Og beltet som skal sitte på den og holde den sammen, skal være av samme slags vevning og i ett stykke med den, av gull og blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn. 02O 28 9 23030 Og du skal ta to onyksstener, og på dem skal du inngrave navnene på Israels barn, 02O 28 10 23040 seks navn på den ene sten og de andre seks navn på den andre sten efter alderen. 02O 28 11 23050 Som en arbeider i sten og skjærer ut et signet, således skal du la navnene på Israels barn skjære ut på begge stenene; du skal sette dem inn i flettverk av gull. 02O 28 12 23060 Og du skal sette begge stenene på livkjortelens skulderstykker, forat de skal minne om Israels barn; og når Aron står for Herrens åsyn, skal han bære deres navn på begge sine skuldrer for å minne om dem. 02O 28 13 23070 Så skal du gjøre flettverk av gull 02O 28 14 23080 og to kjeder av rent gull; de skal være slynget, således som de slynger snorer; disse slyngede kjeder skal du feste til flettverkene. 02O 28 15 23090 Så skal du gjøre en doms-brystduk* i kunstvevning, i samme slags vevning som livkjortelen; av gull og blå, purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn skal du gjøre den. / {* se 2MO 28, 30.} 02O 28 16 23100 Den skal være firkantet og dobbelt lagt, et spann lang og et spann bred. 02O 28 17 23110 Og du skal sette på den fire rader med innfattede stener. I en rad skal det være en karneol, en topas og en smaragd; det er den første rad. 02O 28 18 23120 I den annen rad skal det være en karfunkel, en safir og en diamant, 02O 28 19 23130 og i den tredje rad en hyasint, en agat og en ametyst, 02O 28 20 23140 og i den fjerde rad en krysolitt og en onyks og en jaspis. De skal være innfattet i flettverk av gull. 02O 28 21 23150 Stenene skal være tolv i tallet, efter navnene på Israels sønner, en for hvert navn; på hver sten skal navnet på en av de tolv stammer være innskåret likesom på et signet. 02O 28 22 23160 Til brystduken skal du også gjøre kjeder av rent gull, slynget som snorer. 02O 28 23 23170 Likeså skal du gjøre to gullringer til brystduken, og dem skal du sette på hver sitt hjørne av den. 02O 28 24 23180 Og du skal feste de to slyngede gullkjeder i de to ringer på hjørnene av brystduken. 02O 28 25 23190 Og de to andre ender av de to slyngede kjeder skal du feste i de to flettverk* og så feste dem til livkjortelens skulderstykker på fremsiden. / {* 2MO 28, 11. 13. 14.} 02O 28 26 23200 Så skal du gjøre to andre gullringer og sette dem på de to andre hjørner av brystduken på den indre side av den, den som vender inn mot livkjortelen. 02O 28 27 23210 Og du skal gjøre ennu to gullringer og sette dem på livkjortelens to skulderstykker nedentil på fremsiden, der hvor den festes sammen, ovenfor livkjortelens belte. 02O 28 28 23220 Så skal ringene på brystduken bindes til ringene på livkjortelen med en snor av blå ull, så brystduken kommer til å sitte ovenfor livkjortelens belte og ikke kan skilles fra livkjortelen. 02O 28 29 23230 Og når Aron går inn i helligdommen, skal han bære navnene på Israels barn i doms-brystduken på sitt hjerte for alltid å minne om dem for Herrens åsyn. 02O 28 30 23240 I doms-brystduken skal du legge urim og tummim*; de skal ligge ved Arons hjerte når han går inn for Herrens åsyn, så Aron alltid skal bære Israels barns dom på sitt hjerte for Herrens åsyn. / {* Ved urim og tummim (lys og fullkommenhet) åpenbarte Herren ypperstepresten og ved ham folket sin vilje og gav oplysning i tvilsomme tilfelle.} 02O 28 31 23250 Overkjortelen* som hører til livkjortelen, skal du gjøre helt igjennem av blå ull. / {* En kjortel til å bære over underkjortelen, men under livkjortelen.} 02O 28 32 23260 Midt på den skal det være en åpning for hodet, og rundt omkring åpningen skal det være en vevet bord - likesom åpningen på en brynje - forat den ikke skal revne. 02O 28 33 23270 Og rundt omkring på kanten av den nedentil skal du sette granatepler av blå, purpurrød og karmosinrød ull og mellem dem gullbjeller rundt omkring, 02O 28 34 23280 først en gullbjelle og et granateple og så atter en gullbjelle og et granateple, og således rundt omkring hele kanten av overkjortelen nedentil. 02O 28 35 23290 Denne overkjortel skal Aron ha på hver gang han gjør tjeneste, så lyden av den kan høres når han går inn i helligdommen for Herrens åsyn, og når han går ut - forat han ikke skal dø. 02O 28 36 23300 Så skal du gjøre en plate av rent gull og skjære ut på den således som en skjærer ut et signet: Helliget Herren. 02O 28 37 23310 Du skal feste den til en snor av blå ull, og den skal sitte på huen; på fremsiden av huen skal den sitte. 02O 28 38 23320 Over Arons panne skal den sitte, så Aron kan bære den synd som henger ved de hellige ting Israels barn vier til Herren, alle de hellige gaver de bærer frem; den skal alltid sitte over hans panne, forat de kan finne velbehag for Herrens åsyn. 02O 28 39 23330 Så skal du veve en ternet underkjortel av fint lin og gjøre en hue av fint lin, og et belte med utsydd arbeid. 02O 28 40 23340 Og til Arons sønner skal du gjøre underkjortler, og du skal gjøre dem belter, og du skal gjøre dem høie huer, til ære og til pryd. 02O 28 41 23350 Med dette skal du klæ Aron, din bror, og likeså hans sønner, og du skal salve dem og fylle deres hender* og hellige dem, så de kan tjene mig som prester. / {* d.e. innvie dem ved å overgi visse offerstykker i deres hender, se 2MO 29, 22 fg.} 02O 28 42 23360 Så skal du gjøre dem benklær av lerret til å skjule deres blusel; fra lendene ned til lårene skal de nå. 02O 28 43 23370 Og dem skal Aron og hans sønner ha på når de går inn i sammenkomstens telt, eller når de treder frem til alteret for å gjøre tjeneste i helligdommen, så de ikke skal føre skyld over sig og dø. Dette skal være en evig lov for ham og hans ætt efter ham. 02O 29 1 23380 Og dette er hvad du skal gjøre med dem for å hellige dem til å tjene mig som prester: Ta en ung okse og to værer som er uten lyte, 02O 29 2 23390 Og usyret brød Og usyrede kaker med olje i, og usyrede, tynne brødleiver, smurt med olje; av fint hvetemel skal du lage dem. 02O 29 3 23400 Og du skal legge dem i en kurv og bære dem frem i kurven, og lede frem oksen og de to værer. 02O 29 4 23410 Så skal du føre Aron og hans sønner frem til inngangen til sammenkomstens telt, og du skal tvette dem med vann. 02O 29 5 23420 Og du skal ta klærne og klæ Aron i underkjortelen og overkjortelen som hører til livkjortelen, og livkjortelen og brystduken og binde livkjortelens belte om ham 02O 29 6 23430 Og sette huen på hans hode Og feste det hellige hodesmykke på huen. 02O 29 7 23440 Og du skal ta salvings-oljen og helle ut over hans hode og salve ham. 02O 29 8 23450 Så skal du føre hans sønner frem og klæ dem i underkjortler 02O 29 9 23460 og spenne beltet om dem - både om Aron og hans sønner - og binde de høie huer på dem, og de skal ha prestedømmet som en evig rett. Så skal du fylle Arons hånd og hans sønners hånd. 02O 29 10 23470 Du skal lede oksen frem foran sammenkomstens telt, og Aron og hans sønner skal legge sine hender på oksens hode. 02O 29 11 23480 Og du skal slakte oksen for Herrens åsyn ved inngangen til sammenkomstens telt. 02O 29 12 23490 Og du skal ta av oksens blod og stryke på alterets horn med din finger, Og resten av blodet skal du helle ut ved alterets fot. 02O 29 13 23500 Og du skal ta alt fettet som dekker innvollene, og den store leverlapp og begge nyrene med fettet som er på dem, og du skal brenne det på alteret. 02O 29 14 23510 Men kjøttet av oksen og dens hud og dens skarn skal du brenne op med ild utenfor leiren - det er et syndoffer. 02O 29 15 23520 Så skal du ta den ene vær, og Aron og hans sønner skal legge sine hender på værens hode. 02O 29 16 23530 Og du skal slakte væren og ta dens blod og sprenge rundt om på alteret. 02O 29 17 23540 Men væren selv skal du dele op i sine stykker; og du skal tvette innvollene og føttene og legge dem ovenpå stykkene og hodet. 02O 29 18 23550 Og du skal brenne hele væren på alteret - det er et brennoffer for Herren, en velbehagelig duft; det er et ildoffer for Herren. 02O 29 19 23560 Så skal du ta den andre vær, og Aron og hans sønner skal legge sine hender på værens hode. 02O 29 20 23570 Og du skal slakte væren og ta av dens blod og stryke på den høire ørelapp på Aron og hans sønner og på tommelfingeren på deres høire hånd og på stortåen på deres høire fot, og du skal sprenge resten av blodet rundt om på alteret. 02O 29 21 23580 Og du skal ta av blodet som er på alteret, og av salvings-oljen og sprenge på Aron og på hans klær, og likeledes på hans sønner og på deres klær, så blir han hellig, han selv og hans klær, og likeledes hans sønner og deres klær. 02O 29 22 23590 Og du skal ta det feteste på væren, bade halen og fettet som dekker innvollene, og den store leverlapp og begge nyrene og fettet på dem og det høire lår; for dette er innvielses-væren. 02O 29 23 23600 Så skal du ta et rundt brød og en oljekake og en tynn brødleiv av kurven med de usyrede brød som står for Herrens åsyn. 02O 29 24 23610 Alt dette skal du legge i Arons hender og i hans sønners hender, og du skal svinge det for Herrens åsyn. 02O 29 25 23620 Så skal du ta det av deres hånd og brenne det på alteret sammen med brennofferet til en velbehagelig duft for Herrens åsyn; det er et ildoffer for Herren. 02O 29 26 23630 Derefter skal du ta brystet av Arons innvielses-vær og svinge det for Herrens åsyn; det skal være din del. 02O 29 27 23640 Og du skal hellige svingebrystet og løftelåret - det som svinges og det som løftes av Arons og hans sønners innvielses-vær. 02O 29 28 23650 Det skal være en rettighet for Aron og hans sønner hos Israels barn til evig tid; for det er en gave, en gave som Israels barn skal gi av sine takkoffer, en gave fra dem til Herren. 02O 29 29 23660 De hellige klær som Aron har, skal hans sønner ha efter ham; dem skal de ha på når de salves og vies til prester. 02O 29 30 23670 I syv dager skal den av hans sønner som blir prest i hans sted, bære disse klær - han som skal gå inn i sammenkomstens telt for å gjøre tjeneste i helligdommen. 02O 29 31 23680 Så skal du ta innvielses-væren og koke kjøttet på et hellig sted. 02O 29 32 23690 Og Aron og hans sønner skal ete kjøttet av væren og brødet som er i kurven, ved inngangen til sammenkomstens telt. 02O 29 33 23700 De skal ete dette soningsoffer, det som bæres frem når de vies til prester og helliges; men en uinnvidd skal ikke ete av det; for det er hellig. 02O 29 34 23710 Men dersom det blir noget tilovers av innvielses-kjøttet eller av brødet til om morgenen, da skal du brenne op det som er tilovers; det skal ikke etes, for det er hellig. 02O 29 35 23720 Således skal du gjøre med Aron og hans sønner, i ett og alt således som jeg har befalt dig. Syv dager skal deres innvielse vare. 02O 29 36 23730 Du skal hver dag ofre en okse som syndoffer til soning, og du skal rense alteret fra synd idet du gjør soning for det, og du skal salve det for å hellige det. 02O 29 37 23740 I syv dager skal du gjøre soning for alteret og hellige det, og da skal alteret være høihellig; hver den som rører ved alteret, blir hellig. 02O 29 38 23750 Dette er det du alltid skal ofre på alteret: hver dag to årsgamle lam. 02O 29 39 23760 Det ene lam skal du ofre om morgenen, og det andre lam skal du ofre mellem de to aftenstunder, 02O 29 40 23770 og til det første lam tiendedelen av en efa* fint mel, blandet med fjerdedelen av en hin olje av støtte oliven, og til drikkoffer fjerdedelen av en hin vin. / {* En efa var et mål for tørre varer, likesom en hin for flytende.} 02O 29 41 23780 Det andre lam skal du ofre mellem de to aftenstunder; med det samme matoffer som om morgenen og med det samme drikkoffer skal du ofre det, til en velbehagelig duft, et ildoffer for Herren. 02O 29 42 23790 Dette skal være et stadig brennoffer hos eders efterkommere, og det skal bæres frem for Herrens åsyn ved inngangen til sammenkomstens telt, hvor jeg vil komme sammen med eder for å tale til eder. 02O 29 43 23800 Der vil jeg komme sammen med Israels barn, og det skal helliges ved min herlighet. 02O 29 44 23810 Og jeg vil hellige sammenkomstens telt og alteret; og Aron og hans sønner vil jeg hellige til å tjene mig som prester. 02O 29 45 23820 Og jeg vil bo midt iblandt Israels barn, og jeg vil være deres Gud. 02O 29 46 23830 Og de skal kjenne at jeg er Herren deres Gud, som førte dem ut av Egyptens land for å bo midt iblandt dem. Jeg er Herren deres Gud. 02O 30 1 23840 Så skal du gjøre et alter til å brenne røkelse på; av akasietre skal du gjøre det. 02O 30 2 23850 Det skal være en alen langt og en alen bredt, firkantet, og to alen høit; hornene på det skal være i ett med det. 02O 30 3 23860 Du skal klæ det med rent gull både ovenpå og på sidene rundt omkring og på hornene; og du skal gjøre en gullkrans på det rundt omkring. 02O 30 4 23870 Og du skal gjøre to gullringer til det og sette dem nedenfor kransen, på begge sider av det; du skal sette to på hver side; de skal være til å stikke stenger i, så alteret kan bæres på dem. 02O 30 5 23880 Stengene skal du gjøre av akasietre og klæ dem med gull. 02O 30 6 23890 Og du skal sette alteret foran forhenget som henger foran vidnesbyrdets ark, foran nådestolen som er ovenover vidnesbyrdet, hvor jeg vil komme sammen med dig. 02O 30 7 23900 Og Aron skal brenne velluktende røkelse på det; hver morgen når han steller lampene, skal han brenne den. 02O 30 8 23910 Og når han setter lampene op mellem de to aftenstunder, skal han også brenne den; det skal være et stadig røkoffer for Herrens åsyn hos eders efterkommere. 02O 30 9 23920 I skal ikke ofre fremmed røkelse på alteret, heller ikke brennoffer eller matoffer; og I skal ikke helle ut drikkoffer på det. 02O 30 10 23930 Én gang om året skal Aron gjøre soning for dets horn; med blodet av sonings-syndofferet skal han én gang om året gjøre soning for det, slekt efter slekt; det er høihellig for Herren. 02O 30 11 23940 Og Herren talte til Moses og sa: 02O 30 12 23950 Når du holder manntall over Israels barn, da skal alle de som kommer med i manntallet, gi Herren løsepenger for sitt liv når de telles, så det ikke skal komme nogen ulykke over dem fordi de telles. 02O 30 13 23960 Dette skal enhver gi som kommer med i manntallet: en halv sekel efter helligdommens vekt - sekelen er tyve gera - denne halve sekel er en gave til Herren. 02O 30 14 23970 Enhver som kommer med i manntallet fra tyveårsalderen og opover, skal gi denne gave til Herren. 02O 30 15 23980 Den rike skal ikke gi mere og den fattige ikke mindre enn en halv sekel når I gir gaven til Herren som løsepenger for eders liv. 02O 30 16 23990 Og du skal ta imot løsepengene av Israels barn og bruke dem til arbeidet ved sammenkomstens telt, så det kan være til å minne om Israels barn for Herrens åsyn, til løsepenger for eders liv. 02O 30 17 24000 Og Herren talte til Moses og sa: 02O 30 18 24010 Du skal gjøre et kar av kobber med fotstykke av kobber til å tvette sig i; og du skal sette det mellem sammenkomstens telt og alteret og ha vann i det. 02O 30 19 24020 Og Aron og hans sønner skal tvette sine hender og sine føtter i det. 02O 30 20 24030 Når de går inn i sammenkomstens telt, skal de tvette sig med vann forat de ikke skal dø; likeså når de treder frem til alteret for å gjøre tjeneste og brenne ildoffer for Herren. 02O 30 21 24040 De skal tvette sine hender og sine føtter forat de ikke skal dø; dette skal være en evig lov for dem, for ham og hans ætt, slekt efter slekt. 02O 30 22 24050 Og Herren talte til Moses og sa: 02O 30 23 24060 Ta dig krydderier av ypperste slag, av den edleste myrra fem hundre sekel og av krydder-kanel halvt så meget, to hundre og femti sekel, og av krydder-kalmus to hundre og femti sekel 02O 30 24 24070 og av kassia fem hundre sekel efter helligdommens vekt og en hin olivenolje. 02O 30 25 24080 Av det skal du lage en hellig salvings-olje, en kryddersalve, slik som det gjøres av dem som lager salver; en hellig salvings-olje skal det være, 02O 30 26 24090 og med den skal du salve sammenkomstens telt og vidnesbyrdets ark 02O 30 27 24100 og bordet med alt som dertil hører, og lysestaken med det som hører til den, og røkoffer-alteret 02O 30 28 24110 og brennoffer-alteret med alt som dertil hører, og karet med sitt fotstykke. 02O 30 29 24120 Og du skal hellige dem, så de blir høihellige; hver den som rører ved dem, skal være hellig. 02O 30 30 24130 Og du skal salve Aron og hans sønner, og du skal hellige dem til å tjene mig som prester. 02O 30 31 24140 Og du skal tale til Israels barn og si: Dette skal være min hellige salvings-olje hos eder, slekt efter slekt. 02O 30 32 24150 På et annet menneskes legeme må den ikke komme, og I skal ikke lage nogen annen olje således blandet som den; hellig er den, hellig skal den være for eder. 02O 30 33 24160 Den som lager maken til denne kryddersalve, eller som bruker den på en uinnvidd, han skal utryddes av sitt folk. 02O 30 34 24170 Og Herren sa til Moses: Ta dig røkelses-krydderier, stakte og sjønegl og galban - disse tre slags krydderier - og ren virak; det skal være like meget av hvert. 02O 30 35 24180 Av det skal du gjøre røkelse, en krydderblanding slik som det gjøres av dem som lager salve, saltet, ren, hellig. 02O 30 36 24190 Og du skal støte noget av det smått og legge det foran vidnesbyrdet i sammenkomstens telt, hvor jeg vil komme sammen med dig; høihellig skal det være for eder. 02O 30 37 24200 Og ingen annen røkelse skal I lage eder således blandet som denne; hellig for Herren skal den være dig. 02O 30 38 24210 Den som lager maken til den for å røke med, han skal utryddes av sitt folk. 02O 31 1 24220 Og Herren talte til Moses og sa: 02O 31 2 24230 Se, jeg har kalt Besalel, sønn av Uri, Hurs sønn, av Juda stamme, 02O 31 3 24240 og jeg har fylt ham med Guds Ånd, med visdom og med forstand og med kunnskap og med dyktighet til alle slags arbeid, 02O 31 4 24250 til å uttenke kunstverker, til å arbeide i gull og i sølv og i kobber 02O 31 5 24260 og til å slipe stener til innfatning og skjære ut i tre, til å utføre alle slags arbeid. 02O 31 6 24270 Og se, jeg har gitt ham til medhjelper Oholiab, Akisamaks sønn, av Dans stamme, og alle kunstforstandige menn har jeg gitt visdom i hjertet, så de kan gjøre alt det jeg har sagt dig: 02O 31 7 24280 sammenkomstens telt og vidnesbyrdets ark og nådestolen ovenover den og alt som hører teltet til, 02O 31 8 24290 og bordet med det som dertil hører, og lysestaken av rent gull med alt som hører til den, og røkofferalteret 02O 31 9 24300 og brennoffer-alteret med alt som dertil hører, og tvettekaret med sitt fotstykke, 02O 31 10 24310 og embedsklærne og de hellige klær til Aron, presten, og presteklærne til hans sønner, 02O 31 11 24320 og salvings-oljen og røkelsen av velluktende krydderier til helligdommen. De skal i ett og alt gjøre således som jeg har sagt dig. 02O 31 12 24330 Og Herren sa til Moses: 02O 31 13 24340 Tal til Israels barn og si: Mine sabbater skal I holde; for det er et tegn mellem mig og eder fra slekt til slekt, forat I skal vite at jeg er Herren som helliger eder. 02O 31 14 24350 Derfor skal I holde sabbaten; den skal være eder hellig; den som vanhelliger den, skal visselig late livet; hver den som gjør noget arbeid på den dag, han skal utryddes av sitt folk. 02O 31 15 24360 I seks dager skal der arbeides; men på den syvende dag skal det være høihellig sabbat, hellig for Herren; hver den som gjør noget arbeid på sabbatsdagen, skal visselig late livet. 02O 31 16 24370 Og Israels barn skal ta vare på sabbaten, så de holder den slekt efter slekt, en evig pakt. 02O 31 17 24380 Den skal være et evig tegn mellem mig og Israels barn; for i seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, og på den syvende dag hvilte han og holdt sig i ro. 02O 31 18 24390 Og da han hadde talt ut med Moses på Sinai berg, gav han ham vidnesbyrdets to tavler, tavler av sten, skrevet med Guds finger. 02O 32 1 24400 Men da folket så at Moses drygde med å komme ned fra fjellet, samlet folket sig om Aron og sa til ham: Kom, gjør oss en gud som kan dra foran oss! For denne Moses, han som førte oss op fra Egyptens land - vi vet ikke hvad det er blitt av ham. 02O 32 2 24410 Da sa Aron til dem: Ta gullringene som eders hustruer, eders sønner og eders døtre har i sine ører, og kom til mig med dem! 02O 32 3 24420 Da tok alt folket gullringene ut av sine ører og kom til Aron med dem; 02O 32 4 24430 og han tok imot gullet og støpte det om og laget det med meiselen til en kalv. Da sa de: Dette er din Gud, Israel, som førte dig op fra Egyptens land. 02O 32 5 24440 Da Aron så dette, bygget han et alter for den og lot utrope: Imorgen er det høitid for Herren! 02O 32 6 24450 Dagen efter stod de tidlig op og ofret brennoffer og bar frem takkoffer; og folket satte sig ned for å ete og drikke og stod op for å leke. 02O 32 7 24460 Da sa Herren til Moses: Skynd dig og stig ned! Ditt folk, som du har ført op fra Egyptens land, har fordervet sin vei. 02O 32 8 24470 De er hastig veket av fra den vei jeg bød dem å vandre; de har gjort sig en støpt kalv; den har de tilbedt og ofret til og sagt: Dette er din Gud, Israel, som førte dig op fra Egyptens land. 02O 32 9 24480 Og Herren sa til Moses: Jeg har lagt merke til dette folk og sett at det er et hårdnakket folk. 02O 32 10 24490 La nu mig få råde, så min vrede kan optendes mot dem, og jeg kan ødelegge dem; så vil jeg gjøre dig til et stort folk. 02O 32 11 24500 Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre! Hvorfor skal din vrede optendes mot ditt folk, som du har ført ut av Egyptens land med stor kraft og med veldig hånd? 02O 32 12 24510 Hvorfor skal egypterne si: Til ulykke har han ført dem ut; han vilde slå dem ihjel i fjellene og utrydde dem av jorden? Vend om fra din brennende vrede og angre det onde du har tenkt å gjøre mot ditt folk! 02O 32 13 24520 Kom i hu dine tjenere Abraham, Isak og Israel, til hvem du har sagt og svoret ved dig selv: Jeg vil gjøre eders ætt tallrik som stjernene på himmelen, og hele dette land som jeg har talt om, vil jeg gi eders ætt, og de skal eie det til evig tid. 02O 32 14 24530 Så angret Herren det onde han hadde talt om å gjøre mot sitt folk. 02O 32 15 24540 Og Moses vendte sig og gikk ned fra fjellet med vidnesbyrdets to tavler i sin hånd, og på begge sider av tavlene var der skrevet; både på forsiden og baksiden var der skrevet. 02O 32 16 24550 Og tavlene var Guds arbeid, og skriften var Guds skrift, som var inngravd på tavlene. 02O 32 17 24560 Da Josva hørte hvorledes folket støiet og skrek, sa han til Moses: Det lyder krigsrop i leiren. 02O 32 18 24570 Men han svarte: Det lyder ikke som seiersrop og ikke som skrik over mannefall; det er lyd av sang jeg hører. 02O 32 19 24580 Og da Moses kom nær til leiren, så han kalven og dansen; da optendtes hans vrede; han kastet tavlene fra sig og slo dem i stykker ved foten av fjellet. 02O 32 20 24590 Og han tok kalven som de hadde gjort, og kastet den på ilden og knuste den til den blev til støv, og støvet strødde han ovenpå vannet og gav Israels barn det å drikke. 02O 32 21 24600 Så sa Moses til Aron: Hvad har dette folk gjort dig, siden du har ført så stor en synd over det? 02O 32 22 24610 Aron svarte: La ikke din vrede optendes, herre! Du vet selv at dette folk ligger i det onde; 02O 32 23 24620 de sa til mig: Gjør oss en gud som kan dra foran oss! For denne Moses, han som førte oss op fra Egyptens land - vi vet ikke hvad det er blitt av ham. 02O 32 24 24630 Da sa jeg til dem: Den som har gullsmykker på sig, ta dem av sig! Så gav de mig dem, og jeg kastet dem på ilden, og således blev denne kalv til. 02O 32 25 24640 Da Moses så at folket var ustyrlig - for Aron hadde sloppet det løs til spott for deres motstandere - 02O 32 26 24650 så stilte han sig i porten til leiren og sa: Hver den som hører Herren til, han komme hit til mig! Da samlet alle Levis barn sig om ham. 02O 32 27 24660 Og han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Hver binde sitt sverd ved sin lend! Gå så frem og tilbake fra port til port i leiren og slå ihjel hver sin bror og hver sin venn og hver sin frende! 02O 32 28 24670 Og Levis barn gjorde som Moses sa; og den dag falt det av folket omkring tre tusen mann. 02O 32 29 24680 For Moses sa: Innvi eder idag til prester for Herren, om det så er med blodet av sønn eller bror; så skal han idag gi eder sin velsignelse. 02O 32 30 24690 Dagen efter sa Moses til folket: I har gjort en stor synd. Nu vil jeg stige op til Herren; kanskje jeg kunde gjøre soning for eders synd. 02O 32 31 24700 Så vendte Moses tilbake til Herren og sa: Akk, dette folk har gjort en stor synd; de har gjort sig en gud av gull. 02O 32 32 24710 Å, om du vilde forlate dem deres synd! Men hvis ikke, da slett mig ut av din bok som du har skrevet! 02O 32 33 24720 Da sa Herren til Moses: Hver den som har syndet mot mig, ham vil jeg slette ut av min bok. 02O 32 34 24730 Så gå nu og før folket dit jeg har sagt dig! Se, min engel skal gå foran dig, men på min hjemsøkelses dag vil jeg hjemsøke dem for deres synd. 02O 32 35 24740 Således slo Herren folket fordi de hadde gjort kalven - den som Aron hadde laget. 02O 33 1 24750 Og Herren talte til Moses: Dra nu bort herfra, både du og det folk som du har ført op fra Egyptens land, til det land jeg tilsvor Abraham, Isak og Jakob, da jeg sa: Din ætt vil jeg gi det; 02O 33 2 24760 og jeg vil sende en engel foran dig og drive ut kana'anittene, amorittene og hetittene og ferisittene og hevittene og jebusittene. 02O 33 3 24770 Dra op til et land som flyter med melk og honning; jeg vil ikke selv dra op med dig, fordi du er et hårdnakket folk; jeg vilde ellers komme til å ødelegge dig på veien. 02O 33 4 24780 Da folket hørte denne hårde tale, sørget de, og ingen tok sine smykker på sig. 02O 33 5 24790 For Herren sa til Moses: Si til Israels barn: I er et hårdnakket folk; drog jeg endog bare et øieblikk op med dig, så måtte jeg ødelegge dig; men legg nu dine smykker av dig, så jeg kan vite hvad jeg skal gjøre med dig. 02O 33 6 24800 Da tok Israels barn sine smykker av og bar dem ikke mere, efterat de hadde draget fra fjellet Horeb. 02O 33 7 24810 Men Moses tok et telt og slo det op utenfor leiren et godt stykke fra; han kalte det sammenkomstens telt, og enhver som søkte Herren, gikk ut til sammenkomstens telt utenfor leiren. 02O 33 8 24820 Og hver gang Moses gikk ut til teltet, reiste hele folket sig, og de stod hver i døren til sitt telt og så efter Moses, til han var kommet inn i teltet. 02O 33 9 24830 Og når Moses var kommet inn i teltet, da senket skystøtten sig og stod i døren til teltet, og han* talte med Moses. / {* Herren.} 02O 33 10 24840 Og alt folket så skystøtten stå i døren til teltet, og alt folket reiste sig og bøide sig hver i døren til sitt telt. 02O 33 11 24850 Og Herren talte til Moses åsyn til åsyn, likesom en mann taler med sin næste. Så vendte han tilbake til leiren, men hans tjener Josva, Nuns sønn, en ung mann, vek ikke fra teltet. 02O 33 12 24860 Og Moses sa til Herren: Se, du sier til mig: Før dette folk op! Men du har ikke latt mig vite hvem du vil sende med mig, enda du selv har sagt: Jeg kjenner dig ved navn, og du har funnet nåde for mine øine. 02O 33 13 24870 Dersom jeg nu har funnet nåde for dine øine, så la mig se din vei, så jeg kan kjenne dig og finne nåde for dine øine, og kom i hu at dette folk er ditt folk! 02O 33 14 24880 Da sa han: Mitt åsyn* skal gå med, og jeg vil føre dig til hvile. / {* d.e. jeg selv.} 02O 33 15 24890 Men han sa til ham: Dersom ditt åsyn ikke går med, da la oss ikke dra op herfra! 02O 33 16 24900 Hvorav kan jeg da vite at jeg har funnet nåde for dine øine, jeg og ditt folk, medmindre du går med oss, så jeg og ditt folk blir æret fremfor alle folkeslag på jorden? 02O 33 17 24910 Da sa Herren til Moses: Også det du nu ber om, vil jeg gjøre; for du har funnet nåde for mine øine, og jeg kjenner dig ved navn. 02O 33 18 24920 Men han sa: La mig da få se din herlighet! 02O 33 19 24930 Og han sa: Jeg vil la all min godhet gå forbi ditt åsyn, og jeg vil rope ut Herrens navn for ditt åsyn; for jeg vil være nådig mot den som jeg er nådig imot, og miskunne mig over den som jeg miskunner mig over. 02O 33 20 24940 Og han sa: Du kan ikke se mitt åsyn; for intet menneske kan se mig og leve. 02O 33 21 24950 Derefter sa Herren: Se, her tett ved mig er et sted; still dig der på berget, 02O 33 22 24960 og når min herlighet går forbi, da vil jeg la dig stå i fjellkløften, og jeg vil dekke med min hånd over dig til jeg er gått forbi; 02O 33 23 24970 så vil jeg ta min hånd bort; da kan du se mig bakfra, men mitt åsyn kan ingen se. 02O 34 1 24980 Og Herren sa til Moses: Hugg dig ut to stentavler likesom de første! Så vil jeg skrive på tavlene de ord som stod på de første tavler, de som du slo i stykker. 02O 34 2 24990 Hold dig så rede til imorgen tidlig! Da skal du stige op på Sinai berg og vente på mig der på toppen av fjellet. 02O 34 3 25000 Ingen må gå med dig op, og ingen må vise sig på hele fjellet, heller ikke må får eller okser beite under dette fjell. 02O 34 4 25010 Så hugg Moses ut to stentavler likesom de første, og han stod tidlig op om morgenen og steg op på Sinai berg, som Herren hadde befalt ham, og hadde de to stentavler i sin hånd. 02O 34 5 25020 Og Herren steg ned i skyen og stilte sig der hos ham og ropte ut Herrens navn. 02O 34 6 25030 Og Herren gikk forbi hans ansikt og ropte: Herren, Herren er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunnhet og sannhet; 02O 34 7 25040 han bevarer miskunnhet imot tusen ledd, han forlater misgjerning og overtredelse og synd; men han lar ikke den skyldige ustraffet, han hjemsøker fedres misgjerning på barn og på barnebarn, på dem i tredje og på dem i fjerde ledd. 02O 34 8 25050 Da bøide Moses sig hastig til jorden og tilbad. 02O 34 9 25060 Og han sa: Herre, dersom jeg har funnet nåde for dine øine, så gå med oss, Herre! For vel er det et hårdnakket folk; men du vil jo forlate oss vår misgjerning og vår synd og gjøre oss til din eiendom. 02O 34 10 25070 Han svarte: Se, jeg vil gjøre en pakt: For hele ditt folks øine vil jeg gjøre underfulle ting, ting som det ikke har vært make til på hele jorden eller hos noget folkeslag; og hele det folk som du lever blandt, skal se Herrens gjerning, hvor forferdelig den er, den som jeg vil gjøre for dig. 02O 34 11 25080 Hold du de bud jeg gir dig idag! Se, jeg vil jage amorittene og kana'anittene og hetittene og ferisittene og hevittene og jebusittene bort for dig. 02O 34 12 25090 Ta dig i vare så du ikke gjør nogen pakt med innbyggerne i det land du kommer til, forat de ikke skal bli til en snare blandt eder. 02O 34 13 25100 I skal rive ned deres altere, og I skal slå i stykker deres billedstøtter, og I skal hugge ned deres Astarte-billeder*. / {* et slags avgudsbilleder.} 02O 34 14 25110 Du skal ikke tilbede nogen fremmed gud; for Herren heter Nidkjær, en nidkjær Gud er han. 02O 34 15 25120 Ta dig i vare så du ikke gjør nogen pakt med landets innbyggere! For de vil drive avgudsdyrkelse og ofre til sine guder, og når de da innbyr dig, så vil du ete av deres offer. 02O 34 16 25130 Og du vil ta hustruer blandt deres døtre til dine sønner, og deres døtre vil drive avgudsdyrkelse med sine guder og få dine sønner til å gjøre det samme. 02O 34 17 25140 Støpte gudebilleder skal du ikke gjøre dig. 02O 34 18 25150 De usyrede brøds høitid skal du holde; i syv dager skal du ete usyret brød, som jeg har befalt dig, på den fastsatte tid i måneden abib; for i måneden abib drog du ut av Egypten. 02O 34 19 25160 Alt det som åpner morsliv, hører mig til, alt ditt fe av hankjønn som åpner morsliv, enten det er storfe eller småfe. 02O 34 20 25170 Og det som åpner morsliv av asener, skal du løse med et stykke småfe, men dersom du ikke løser det, da skal du bryte nakken på det. Hver førstefødt blandt dine sønner skal du løse, og ingen skal vise sig tomhendt for mitt åsyn. 02O 34 21 25180 Seks dager skal du arbeide, og på den syvende dag skal du hvile; om det så er i våronnen eller høstonnen, så skal du holde hviledagen. 02O 34 22 25190 Ukenes høitid* skal du holde når du får førstegrøden av hvetehøsten, og innsamlingens høitid** når året er omme. / {* d.e. pinsen, 7 uker efter påske, 3MO 23, 15. 5MO 16, 9.} / {** d.e. løvsalenes høitid, 3MO 23, 34 fg.} 02O 34 23 25200 Tre ganger om året skal alle menn blandt eder vise sig for Herrens, Israels Guds åsyn. 02O 34 24 25210 For jeg vil jage hedningene bort for dig og utvide ditt land, og ingen skal attrå ditt land mens du går op for å vise dig for Herren din Guds åsyn tre ganger om året. 02O 34 25 25220 Du skal ikke ofre blodet av mitt slaktoffer, så lenge det er syret brød hos dig, og påskehøitidens slaktoffer skal ikke bli liggende natten over til om morgenen. 02O 34 26 25230 Det første av din jords førstegrøde skal du bære til Herren din Guds hus. Du skal ikke koke et kje i dets mors melk. 02O 34 27 25240 Og Herren sa til Moses: Skriv nu du op disse ord! For efter disse ord har jeg gjort en pakt med dig og med Israel. 02O 34 28 25250 Og han var der hos Herren firti dager og firti netter uten å ete brød og uten å drikke vann; og han* skrev på tavlene paktens ord, de ti ord. / {* Herren.} 02O 34 29 25260 Så gikk Moses ned fra Sinai berg, og da han gikk ned fra fjellet, hadde han vidnesbyrdets to tavler i sin hånd; men Moses visste ikke at hans ansikts hud skinte fordi han* hadde talt med ham. / {* Herren.} 02O 34 30 25270 Og Aron og alle Israels barn så at huden på Moses' ansikt skinte; og de fryktet for å komme nær til ham. 02O 34 31 25280 Da kalte Moses på dem, og Aron og alle menighetens høvdinger vendte tilbake til ham, og Moses talte til dem. 02O 34 32 25290 Derefter gikk alle Israels barn nær til, og han bar frem til dem alle de bud som Herren hadde gitt ham på Sinai berg. 02O 34 33 25300 Og da Moses holdt op å tale til dem, la han et dekke over sitt ansikt. 02O 34 34 25310 Men når Moses gikk inn for Herrens åsyn for å tale med ham, tok han dekket av, til han gikk ut igjen; og når han kom ut, talte han til Israels barn det som var blitt sagt ham. 02O 34 35 25320 Og Israels barn så at huden på Moses' ansikt skinte; og Moses la atter dekket over sitt ansikt, til han gikk inn igjen for å tale med ham. 02O 35 1 25330 Og Moses kalte sammen hele Israels barns menighet og sa til dem: Dette er det som Herren har befalt at I skal gjøre: 02O 35 2 25340 I seks dager skal der gjøres arbeid, men den syvende dag skal I holde hellig hvile, en høihellig sabbat for Herren; enhver som gjør noget arbeid på den dag, skal lide døden. 02O 35 3 25350 I skal ikke tende op ild i nogen av eders boliger i sabbatsdagen. 02O 35 4 25360 Og Moses sa til hele Israels barns menighet: Dette er det som Herren har befalt: 02O 35 5 25370 Ta ut en gave til Herren av det I eier! Enhver som har hjertelag til det, skal komme med gaven til Herren, gull og sølv og kobber 02O 35 6 25380 og blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint lingarn og gjetehår 02O 35 7 25390 og rødfarvede værskinn og takasskinn og akasietre 02O 35 8 25400 og olje til lysestaken og krydderier til salvings-oljen og til den velluktende røkelse 02O 35 9 25410 og onyksstener og andre edelstener til å sette på livkjortelen og brystduken. 02O 35 10 25420 Og enhver av eder som er kunstforstandig, skal komme og gjøre alt det Herren har befalt: 02O 35 11 25430 tabernaklet med dekke og varetak, med kroker og planker, tverrstenger, stolper og fotstykker, 02O 35 12 25440 arken med stenger, nådestolen og det dekkende forheng, 02O 35 13 25450 bordet med stenger og alt som hører til, og skuebrødene 02O 35 14 25460 og lysestaken og det som hører til den, og lampene og oljen til lysestaken, 02O 35 15 25470 og røkoffer-alteret med stenger og salvings-oljen og den velluktende røkelse og dekket for inngangen - for inngangen til tabernaklet, 02O 35 16 25480 brennoffer-alteret med kobbergitteret, stengene og alt som hører til, karet med fotstykke, 02O 35 17 25490 omhengene til forgården med stolpene og fotstykkene, og forhenget til forgårdens port, 02O 35 18 25500 pluggene både til tabernaklet og til forgården og snorene dertil, 02O 35 19 25510 embedsklærne til tjenesten i helligdommen, de hellige klær til Aron, presten, og klærne for hans sønner til prestetjenesten. 02O 35 20 25520 Og hele Israels barns menighet gikk bort fra Moses. 02O 35 21 25530 Og de kom enhver hvis hjerte drev ham til det; og enhver hvis ånd tilskyndte ham, kom med gaver til Herren til arbeidet på sammenkomstens telt og til all tjeneste der og til de hellige klær. 02O 35 22 25540 De kom både menn og kvinner: Enhver som hadde hjertelag til det, kom med spenner og ørenringer og fingerringer og kulekjeder, alle slags saker av gull; og likeså kom enhver som vilde vie en gave av gull til Herren. 02O 35 23 25550 Og enhver som eide blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint lingarn og gjetehår og rødfarvede værskinn og takasskinn, kom med det. 02O 35 24 25560 Enhver som vilde gi en gave av sølv eller kobber, kom med sin gave til Herren; og enhver som eide akasietre til noget av det som skulde arbeides, han kom med det. 02O 35 25 25570 Og enhver kvinne som var kunstforstandig, spant med sine hender, og de kom med det de hadde spunnet, blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint lingarn. 02O 35 26 25580 Og alle kvinner hvis hu og evner drev dem til det, spant gjetehårene. 02O 35 27 25590 Og høvdingene bar frem onyksstenene og de andre edelstener til å sette på livkjortelen og på brystduken, 02O 35 28 25600 og krydderiene og oljen til lysestaken og til salvings-oljen og til den velluktende røkelse. 02O 35 29 25610 Enhver mann og kvinne av Israels barn hvis hjerte drev dem til å gi noget til det store verk som Herren ved Moses hadde befalt å gjøre, de kom med det som en frivillig gave til Herren. 02O 35 30 25620 Og Moses sa til Israels barn: Se, Herren har kalt Besalel, sønn av Uri, Hurs sønn, av Juda stamme; 02O 35 31 25630 han har fylt ham med Guds Ånd, med visdom, med forstand og med kunnskap og med dyktighet til alle slags arbeid 02O 35 32 25640 og til å uttenke kunstverker, til å arbeide i gull og i sølv og i kobber 02O 35 33 25650 og til å slipe stener til innfatning og skjære ut i tre, til å utføre alle slags kunstverker. 02O 35 34 25660 Og forstand til å lære andre har han gitt både ham og Oholiab, Akisamaks sønn, av Dans stamme. 02O 35 35 25670 Han har fylt dem med kunstnergaver, så de kan utføre alle slags treskjæring og kunstvevning og utsydd arbeid med blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint lingarn og almindelig vevning - utføre alle slags arbeid og uttenke kunstverker. 02O 36 1 25680 Og Besalel og Oholiab og alle kunstforstandige menn, som Herren hadde gitt forstand og kunnskap, så de forstod sig på alt det arbeid som skulde til for å få helligdommen ferdig, gjorde i ett og alt som Herren hadde sagt. 02O 36 2 25690 For Moses kalte Besalel og Oholiab og alle kunstforstandige menn, som Herren hadde gitt kunstnergaver, alle hvis hjerte drev dem, til å skride til verket for å fullføre det. 02O 36 3 25700 Og de fikk hos Moses hele den gave som Israels barn hadde båret frem til det arbeid som skulde utføres for å få helligdommen ferdig. Men folket bar fremdeles frivillige gaver frem til ham hver morgen. 02O 36 4 25710 Da kom alle de kunstforstandige menn som utførte alt arbeidet ved helligdommen, enhver fra det arbeid han var i ferd med, 02O 36 5 25720 og de sa til Moses: Folket bærer frem meget mere enn det trenges til det arbeid som Herren har befalt å fullføre. 02O 36 6 25730 Da lot Moses rope ut i hele leiren: Ingen, hverken mann eller kvinne, skal lenger bære noget frem som gave til helligdommen! Så holdt folket op med å bære frem gaver. 02O 36 7 25740 Men det som var gitt, var nok til hele det arbeid som skulde fullføres, ja mere enn nok. 02O 36 8 25750 Så gjorde da alle de kunstforstandige blandt dem som var med i arbeidet, tabernaklet av ti tepper; av fint, tvunnet lingarn og blå og purpurrød og karmosinrød ull blev de gjort med kjeruber på i kunstvevning. 02O 36 9 25760 Hvert teppe var åtte og tyve alen langt og fire alen bredt; alle teppene holdt samme mål. 02O 36 10 25770 Fem av teppene festet de sammen, det ene til det andre, og likeså de andre fem tepper. 02O 36 11 25780 Og de gjorde hemper av blå ull i kanten på det ene teppe, ytterst der hvor sammenfestingen skulde være; likeså gjorde de i kanten på det ytterste teppe, der hvor den andre sammenfesting skulde være. 02O 36 12 25790 Femti hemper gjorde de på det ene teppe, og femti hemper gjorde de ytterst på det teppe som var der hvor den andre sammenfesting skulde være; hempene var like mot hverandre, den ene mot den andre. 02O 36 13 25800 Og de gjorde femti gullkroker og festet teppene til hverandre med krokene, så tabernaklet blev et sammenhengende telt. 02O 36 14 25810 Så gjorde de tepper av gjetehår til et dekke over tabernaklet; elleve sådanne tepper gjorde de. 02O 36 15 25820 Hvert teppe var tretti alen langt og fire alen bredt; alle de elleve tepper holdt samme mål. 02O 36 16 25830 Og de festet fem av teppene sammen for sig og seks for sig. 02O 36 17 25840 De gjorde femti hemper i kanten på det ene teppe, ytterst der hvor sammenfestingen skulde være, og likeså femti hemper i kanten på det andre teppe, der hvor sammenfestingen skulde være. 02O 36 18 25850 Og de gjorde femti kobberkroker til å feste teppene sammen med så det blev ett dekke. 02O 36 19 25860 Over dekket gjorde de et varetak av rødfarvede værskinn og ovenpå det et varetak av takasskinn. 02O 36 20 25870 Plankene til tabernaklet gjorde de av akasietre og reiste dem på ende. 02O 36 21 25880 Hver planke var ti alen lang og halvannen alen bred. 02O 36 22 25890 På hver planke var det to tapper, med en tverrlist imellem; således gjorde de med alle plankene til tabernaklet. 02O 36 23 25900 Og av plankene som de gjorde til tabernaklet, reiste de tyve planker på den side som vendte mot syd; 02O 36 24 25910 og firti fotstykker av sølv gjorde de til å sette under de tyve planker, to fotstykker under hver planke til å feste begge tappene i. 02O 36 25 25920 Likeså gjorde de tyve planker til tabernaklets andre side, den som vendte mot nord, 02O 36 26 25930 og til dem firti fotstykker av sølv, to fotstykker under hver planke. 02O 36 27 25940 Til baksiden av tabernaklet, mot vest, gjorde de seks planker. 02O 36 28 25950 Og to planker gjorde de til tabernaklets hjørner på baksiden; 02O 36 29 25960 de var dobbelte nedenfra og likeledes begge dobbelte helt op, til den første ring; således gjorde de med dem begge på begge hjørnene. 02O 36 30 25970 Således blev det åtte planker med sine fotstykker av sølv - seksten fotstykker, to under hver planke. 02O 36 31 25980 Så gjorde de tverrstenger av akasietre, fem til plankene på den ene side av tabernaklet 02O 36 32 25990 og fem til plankene på den andre side, og fem til plankene på baksiden av tabernaklet, mot vest. 02O 36 33 26000 Og den mellemste tverrstang satte de således at den gikk tvert over midt på plankeveggen, fra den ene ende til den andre. 02O 36 34 26010 Plankene klædde de med gull, og ringene på dem, som tverrstengene skulde stikkes i, gjorde de helt av gull; tverrstengene klædde de også med gull. 02O 36 35 26020 Så gjorde de forhenget av blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn; de gjorde det i kunstvevning med kjeruber på. 02O 36 36 26030 Og de gjorde fire stolper av akasietre til forhenget og klædde dem med gull; hakene på dem var av gull, og de støpte fire fotstykker av sølv til dem. 02O 36 37 26040 Til teltdøren gjorde de et teppe av blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn med utsydd arbeid, 02O 36 38 26050 og til teppet fem stolper med sine haker, og de klædde stolpehodene og stengene med gull; og til stolpene gjorde de fem fotstykker av kobber. 02O 37 1 26060 Og Besalel gjorde arken av akasietre, halvtredje alen lang og halvannen alen bred og halvannen alen høi. 02O 37 2 26070 Han klædde den med rent gull, både innvendig og utvendig, og han gjorde en gullkrans på den rundt omkring. 02O 37 3 26080 Han støpte fire gullringer som han festet i de fire føtter på arken, to ringer på den ene side og to på den andre. 02O 37 4 26090 Så gjorde han stenger av akasietre og klædde dem med gull, 02O 37 5 26100 og han stakk stengene inn i ringene på sidene av arken, så arken kunde bæres. 02O 37 6 26110 Så gjorde han en nådestol av rent gull, halvtredje alen lang og halvannen alen bred. 02O 37 7 26120 Og han gjorde to kjeruber av gull; i drevet arbeid gjorde han dem og satte dem ved begge endene av nådestolen, 02O 37 8 26130 en kjerub ved den ene ende og en kjerub ved den andre ende; i ett med nådestolen gjorde han kjerubene, én på hver ende av den. 02O 37 9 26140 Kjerubene holdt vingene utbredt og opløftet, så de dekket over nådestolen med sine vinger, og deres ansikter vendte mot hverandre; mot nådestolen vendte kjerubene sitt ansikt. 02O 37 10 26150 Så gjorde han bordet av akasietre, to alen langt og én alen bredt og halvannen alen høit. 02O 37 11 26160 Han klædde det med rent gull og gjorde en gullkrans på det rundt omkring. 02O 37 12 26170 Og han gjorde en list på det av en hånds bredde rundt omkring, og rundt om listen gjorde han en gullkrans. 02O 37 13 26180 Så støpte han fire gullringer til det og satte ringene i de fire hjørner på de fire føtter. 02O 37 14 26190 Like ved listen satt ringene til å stikke stengene i, så bordet kunde bæres. 02O 37 15 26200 Stengene gjorde han av akasietre og klædde dem med gull; på dem skulde bordet bæres. 02O 37 16 26210 Så gjorde han karene som skulde stå på bordet, av rent gull, fatene og skålene som hørte til bordet, og begerne og kannene som det skulde ofres drikkoffer med. 02O 37 17 26220 Så gjorde han lysestaken av rent gull; i drevet arbeid gjorde han den; både foten på den og stangen, begerne og knoppene og blomstene var i ett med den. 02O 37 18 26230 Seks armer gikk ut fra dens sider, tre armer fra den ene side og tre fra den andre. 02O 37 19 26240 Det var tre mandelformede beger på den første arm med knopp og blomst, og tre mandelformede beger på den annen arm med knopp og blomst; således var det på alle de seks armer som gikk ut fra lysestaken. 02O 37 20 26250 På selve lysestaken var det fire mandelformede beger med knopper og blomster, 02O 37 21 26260 én knopp under de to første armer i ett med den, og én knopp under de to næste armer i ett med den, og én knopp under de to øverste armer i ett med den - én knopp under hvert par av de seks armer som gikk ut fra lysestaken. 02O 37 22 26270 Både knoppene og armene var i ett med den; alt sammen var ett drevet arbeid av rent gull. 02O 37 23 26280 Så gjorde han syv lamper til lysestaken og lysesakser og brikker til den av rent gull. 02O 37 24 26290 Én talent rent gull brukte han til lysestaken og alle redskaper som hørte til den. 02O 37 25 26300 Så gjorde han røkoffer-alteret av akasietre, en alen langt og en alen bredt, firkantet, og to alen høit; hornene på alteret var i ett med det. 02O 37 26 26310 Han klædde det med rent gull, både ovenpå og på sidene rundt omkring og på hornene; og han gjorde en gullkrans på det rundt omkring. 02O 37 27 26320 Og han gjorde to gullringer til det og satte dem nedenfor kransen, på begge sider av det, to på hver side; de skulde være til å stikke stenger i, så alteret kunde bæres på dem. 02O 37 28 26330 Stengene gjorde han av akasietre og klædde dem med gull. 02O 37 29 26340 Så laget han den hellige salvings-olje og den rene røkelse av velluktende krydderier, slik som det gjøres av dem som lager salver. 02O 38 1 26350 Så gjorde han brennoffer-alteret av akasietre, fem alen langt og fem alen bredt, firkantet, og tre alen høit. 02O 38 2 26360 Og han gjorde et horn på hvert av dets fire hjørner, og hornene var i ett med alteret; og han klædde det med kobber. 02O 38 3 26370 Derefter gjorde han alle de redskaper som hørte til alteret, bøttene og ildskuffene og skålene til å sprenge blod med, kjøttgaflene og fyrfatene; alle disse redskaper gjorde han av kobber. 02O 38 4 26380 Til alteret gjorde han et gitter, et nettverk av kobber, og han satte det under dets avsats nedentil, så det rakk til midt på alteret. 02O 38 5 26390 Og han støpte fire ringer til de fire hjørner av kobber-gitteret til å stikke stengene i. 02O 38 6 26400 Stengene gjorde han av akasietre og klædde dem med kobber. 02O 38 7 26410 Og han stakk stengene inn i ringene på alterets sider, så det kunde bæres på dem; alteret gjorde han av bord, så det var hult. 02O 38 8 26420 Siden gjorde han karet og dets fotstykke av kobber og brukte dertil speil* som tilhørte de kvinner som gjorde tjeneste ved inngangen til sammenkomstens telt. / {* kobberspeil.} 02O 38 9 26430 Så gjorde han forgården: På den side som vendte mot syd, gjorde han omhengene til forgården av fint, tvunnet lingarn, hundre alen lange, 02O 38 10 26440 de tyve stolper dertil og de tyve fotstykker til dem av kobber og hakene på stolpene og stengene til dem av sølv. 02O 38 11 26450 På den nordre side gjorde han også omheng, hundre alen lange, de tyve stolper dertil og de tyve fotstykker til dem av kobber og hakene på stolpene og stengene til dem av sølv. 02O 38 12 26460 På den vestre side gjorde han omheng på femti alen, de ti stolper dertil og de ti fotstykker til dem, hakene på stolpene og stengene til dem av sølv. 02O 38 13 26470 Og på forsiden, mot øst, gjorde han også omheng på femti alen, 02O 38 14 26480 femten alen på den ene kant, de tre stolper dertil og de tre fotstykker til dem, 02O 38 15 26490 og femten alen på den andre kant, de tre stolper dertil og de tre fotstykker til dem, så det blev likt på begge sider av forgårdens port. 02O 38 16 26500 Alle forgårdens omheng helt rundt var av fint, tvunnet lingarn. 02O 38 17 26510 Fotstykkene til stolpene var av kobber; hakene på stolpene og stengene til dem var av sølv, og stolpehodene var klædd med sølv. Alle disse stolper i forgården var sammenbundet med stenger av sølv. 02O 38 18 26520 Forhenget til forgårdens port var i utsydd arbeid av blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn, tyve alen langt og fem alen høit efter vevens bredde, i likhet med forgårdens omheng. 02O 38 19 26530 De fire stolper dertil og de fire fotstykker til dem var av kobber; hakene på dem var av sølv; stolpehodene var klædd med sølv, og stengene til dem var av sølv. 02O 38 20 26540 Alle pluggene til tabernaklet og til forgården helt rundt var av kobber. 02O 38 21 26550 Her følger regnskapet over hvad som gikk med til tabernaklet, vidnesbyrdets telt - for Moses bød levittene å regne det over, og Itamar, sønn av Aron, presten, forestod utregningen. 02O 38 22 26560 Men Besalel, sønn av Uri, Hurs sønn, av Juda stamme, var den som gjorde alt det Herren hadde befalt Moses, 02O 38 23 26570 og sammen med ham Oholiab, Akisamaks sønn, av Dans stamme, som var kyndig i utskjæring og i kunstvevning og utsyning med blå og purpurrød og karmosinrød ull og med fint lingarn - : 02O 38 24 26580 Alt det gull som blev brukt til arbeidet med å gjøre hele helligdommen ferdig, det vidde gul, var ni og tyve talenter og syv hundre og tretti sekel efter helligdommens vekt. 02O 38 25 26590 Og sølvet som blev gitt av dem i menigheten som var mønstret, var hundre talenter og ett tusen, syv hundre og fem og sytti sekel efter helligdommens vekt, 02O 38 26 26600 en beka eller en halv sekel efter helligdommens vekt for hver enkelt som blev optatt blandt de mønstrede, fra tyveårsalderen og opover, og det var seks hundre og tre tusen, fem hundre og femti mann. 02O 38 27 26610 De hundre talenter sølv blev brukt til å støpe fotstykkene til helligdommen og fotstykkene til forhenget, hundre fotstykker av de hundre talenter, en talent til hvert fotstykke. 02O 38 28 26620 Og de tusen, syv hundre og fem og sytti sekel brukte de til hakene på stolpene, til å klæ stolpehodene og til å sammenbinde dem med stenger. 02O 38 29 26630 Det vidde kobber var sytti talenter og to tusen og fire hundre sekel. 02O 38 30 26640 Av det gjorde de fotstykkene ved inngangen til sammenkomstens telt og kobber-alteret og kobber-gitteret som hørte til, og alle alterets redskaper 02O 38 31 26650 og fotstykkene til forgården rundt omkring og fotstykkene ved forgårdens port og alle pluggene til tabernaklet og alle pluggene til forgården rundt omkring. 02O 39 1 26660 Av den blå og purpurrøde og karmosinrøde ull gjorde de embedsklær til tjenesten i helligdommen; og de gjorde de hellige klær som Aron skulde ha, således som Herren hadde befalt Moses 02O 39 2 26670 Livkjortelen gjorde de av gull og blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn. 02O 39 3 26680 De hamret ut gullet til plater og klippet det op til tråder, så det kunde virkes inn i den blå og purpurrøde og karmosinrøde ull og i det fine lingarn med kunstvevning. 02O 39 4 26690 De gjorde skulderstykker som blev festet til hverandre; med dem blev den hektet sammen i begge ender. 02O 39 5 26700 Beltet som skulde sitte på den og holde den sammen, gjorde de i ett stykke med den og i samme slags vevning som den, av gull og blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn, således som Herren hadde befalt Moses. 02O 39 6 26710 Så gjorde de onyksstenene i stand og satte dem inn i flettverk av gull; på dem var navnene på Israels barn innskåret, likesom på et signet. 02O 39 7 26720 Og de satte dem på livkjortelens skulderstykker, forat de skulde minne om Israels barn, således som Herren hadde befalt Moses. 02O 39 8 26730 Så gjorde de brystduken i kunstvevning, i samme slags vevning som livkjortelen, av gull og blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn. 02O 39 9 26740 Den var firkantet og dobbelt lagt; et spann lang og et spann bred var den og dobbelt lagt. 02O 39 10 26750 Og de satte på den fire rader med stener. I en rad var det en karneol, en topas og en smaragd; det var den første rad. 02O 39 11 26760 I den annen rad var det en karfunkel, en safir og en diamant, 02O 39 12 26770 og i den tredje rad en hyasint, en agat og en ametyst, 02O 39 13 26780 og i den fjerde rad en krysolitt, en onyks og en jaspis. De blev innfattet i hver sitt flettverk av gull. 02O 39 14 26790 Stenene var tolv i tallet efter navnene på Israels sønner, en for hvert navn; på hver sten var navnet på en av de tolv stammer innskåret, likesom på et signet. 02O 39 15 26800 Til brystduken gjorde de også kjeder av rent gull, slynget som snorer. 02O 39 16 26810 Likeså gjorde de to flettverk av gull og to gullringer, og de satte de to ringer på hver sitt hjørne av brystduken, 02O 39 17 26820 og de festet de to slyngede gullkjeder i de to ringer på hjørnene av brystduken. 02O 39 18 26830 Og de to andre ender av de to slyngede kjeder festet de i de to flettverk og festet dem så til livkjortelens skulderstykker på fremsiden. 02O 39 19 26840 Så gjorde de to gullringer og satte dem på de to andre hjørner av brystduken, på den indre side av den, den som vender inn mot livkjortelen. 02O 39 20 26850 Og de gjorde ennu to gullringer og satte dem på livkjortelens to skulderstykker nedentil på fremsiden, der hvor den festes sammen, ovenfor livkjortelens belte. 02O 39 21 26860 Ringene på brystduken bandt de til ringene på livkjortelen med en snor av blå ull, så brystduken satt ovenfor livkjortelens belte og ikke kunde skilles fra livkjortelen - således som Herren hadde befalt Moses. 02O 39 22 26870 Så gjorde de overkjortelen som hører til livkjortelen, av vevd arbeid, helt igjennem av blå ull. 02O 39 23 26880 Midt på overkjortelen var det en åpning - likesom åpningen på en brynje - og rundt omkring åpningen var det en bord, forat den ikke skulde revne. 02O 39 24 26890 På overkjortelens kant nedentil satte de granatepler av tvunnet blå og purpurrød og karmosinrød ull. 02O 39 25 26900 Og de gjorde bjeller av rent gull, og de satte bjellene rundt omkring hele kanten av overkjortelen nedentil, imellem granateplene, 02O 39 26 26910 en bjelle og et granateple og så atter en bjelle og et granateple, og således rundt omkring hele kanten av overkjortelen nedentil, til bruk ved tjenesten, således som Herren hadde befalt Moses. 02O 39 27 26920 Så gjorde de de vevde underkjortler av fint lin til Aron og hans sønner, 02O 39 28 26930 og huen av fint lin og de høie huer til pryd av fint lin og lerretsbenklærne av fint, tvunnet lingarn, 02O 39 29 26940 og beltet av fint, tvunnet lingarn og blå og purpurrød og karmosinrød ull i utsydd arbeid, således som Herren hadde befalt Moses. 02O 39 30 26950 Så gjorde de platen, det hellige hodesmykke, av rent gull, og de skrev på den, således som en skjærer ut et signet: Helliget Herren. 02O 39 31 26960 Og de satte en snor av blå ull i den for å feste den til huen oventil, således som Herren hadde befalt Moses. 02O 39 32 26970 Således blev hele arbeidet med tabernaklet, sammenkomstens telt, fullendt. Israels barn gjorde det i ett og alt således som Herren hadde befalt Moses. 02O 39 33 26980 Og de førte tabernaklet frem til Moses: teltet med alt som hørte til det, krokene, plankene, tverrstengene og stolpene og fotstykkene 02O 39 34 26990 og varetaket av rødfarvede værskinn og varetaket av takasskinn og det dekkende forheng, 02O 39 35 27000 vidnesbyrdets ark med sine stenger og nådestolen, 02O 39 36 27010 bordet med alt som hørte til, og skuebrødene, 02O 39 37 27020 lysestaken av rent gull med lampene som skulde settes i rad, og alt som hørte til, og oljen til lysestaken 02O 39 38 27030 Og det gullklædde alter og salvings-oljen og den velluktende røkelse og teppet for inngangen til teltet, 02O 39 39 27040 kobber-alteret og kobber-gitteret til det, stengene og alt som hørte til, tvettekaret med sitt fotstykke, 02O 39 40 27050 omhengene til forgården med stolpene og fotstykkene og teppet til forgårdens port, snorene og pluggene og alle de ting som skulde brukes til tjenesten i tabernaklet, sammenkomstens telt, 02O 39 41 27060 embedsklærne til tjenesten i helligdommen, de hellige klær til Aron, presten, og presteklærne til hans sønner. 02O 39 42 27070 Som Herren hadde befalt Moses, således gjorde Israels barn i ett og alt hele arbeidet. 02O 39 43 27080 Og Moses så på alt det som var gjort, og da han så at det var ferdig, og at de i alle deler hadde gjort det således som Herren hadde befalt, da velsignet han dem. 02O 40 1 27090 Og Herren talte til Moses og sa: 02O 40 2 27100 I den første måned, på den første dag i måneden, skal du reise tabernaklet, sammenkomstens telt. 02O 40 3 27110 Der skal du sette vidnesbyrdets ark og dekke for arken med forhenget. 02O 40 4 27120 Så skal du sette inn bordet, og på det skal du legge alt som skal ligge på det; og du skal bære inn lysestaken og sette op lampene på den. 02O 40 5 27130 Og du skal sette det gullklædde røkoffer-alter foran vidnesbyrdets ark og henge op teppet for inngangen til tabernaklet. 02O 40 6 27140 Brennoffer-alteret skal du sette foran inngangen til tabernaklet, sammenkomstens telt. 02O 40 7 27150 Og tvettekaret skal du sette mellem sammenkomstens telt og alteret og ha vann i det. 02O 40 8 27160 Og så skal du sette op forgården rundt omkring og henge op teppet for porten til forgården. 02O 40 9 27170 Derefter skal du ta salvingsoljen og salve tabernaklet og alt som er i det, og du skal hellige tabernaklet og alt som hører det til, så det blir hellig. 02O 40 10 27180 Og du skal salve brennofferalteret og alt som hører det til, og du skal hellige alteret, og alteret skal være høihellig. 02O 40 11 27190 Og du skal salve tvettekaret og dets fotstykke og hellige det. 02O 40 12 27200 Så skal du føre Aron og hans sønner frem til inngangen til sammenkomstens telt Og tvette dem med vann. 02O 40 13 27210 Og du skal klæ Aron i de hellige klær og salve ham og hellige ham, og så skal han tjene mig som prest. 02O 40 14 27220 Og hans sønner skal du også føre frem og klæ dem i underkjortlene. 02O 40 15 27230 Og du skal salve dem, likesom du salvet deres far, og så skal de tjene mig som prester; og denne salving skal gi dem retten til prestedømmet for evig tid, slekt efter slekt. 02O 40 16 27240 Og Moses gjorde så; han gjorde i ett og alt således som Herren befalte ham. 02O 40 17 27250 I den første måned i det annet år, på den første dag i måneden, var det tabernaklet blev reist. 02O 40 18 27260 Da reiste Moses tabernaklet: Han satte ned fotstykkene og stilte op plankene, la tverrstengene inn og reiste stolpene. 02O 40 19 27270 Så bredte han ut dekket over tabernaklet og la varetaket ovenpå, således som Herren hadde befalt Moses. 02O 40 20 27280 Derefter tok han og la vidnesbyrdet i arken og satte stengene i og satte nådestolen ovenpå arken. 02O 40 21 27290 Og arken satte han inn i tabernaklet og hengte op det dekkende forheng foran vidnesbyrdets ark, således som Herren hadde befalt Moses. 02O 40 22 27300 Så satte han bordet i sammenkomstens telt ved den nordre vegg av tabernaklet utenfor forhenget 02O 40 23 27310 og la brødene i rad på det for Herrens åsyn, således som Herren hadde befalt Moses 02O 40 24 27320 Lysestaken satte han i sammenkomstens telt midt imot bordet ved den søndre vegg av tabernaklet 02O 40 25 27330 og satte op lampene for Herrens åsyn, således som Herren hadde befalt Moses 02O 40 26 27340 Så satte han det gullklædde alter i sammenkomstens telt foran forhenget 02O 40 27 27350 og brente velluktende røkelse på det, således som Herren hadde befalt Moses 02O 40 28 27360 Derefter hengte han op teppet for inngangen til tabernaklet. 02O 40 29 27370 Brennoffer-alteret satte han ved inngangen til tabernaklet, sammenkomstens telt, og ofret brennoffer og matoffer på det, således som Herren hadde befalt Moses 02O 40 30 27380 Tvettekaret satte han mellem sammenkomstens telt og alteret og hadde vann i det til å tvette sig med. 02O 40 31 27390 Og Moses og Aron og hans sønner tvettet sine hender og sine føtter i det. 02O 40 32 27400 Når de gikk inn i sammenkomstens telt, og når de trådte nær til alteret, tvettet de sig, således som Herren hadde befalt Moses. 02O 40 33 27410 Så reiste han op forgården omkring tabernaklet og alteret og hengte op teppet for porten til forgården. Således fullendte Moses verket. 02O 40 34 27420 Da dekket skyen sammenkomstens telt, og Herrens herlighet fylte tabernaklet. 02O 40 35 27430 Og Moses kunde ikke gå inn i sammenkomstens telt fordi skyen hvilte over det, og Herrens herlighet fylte tabernaklet. 02O 40 36 27440 Og når skyen løftet sig fra tabernaklet, brøt Israels barn op; så gjorde de på alle sine tog. 02O 40 37 27450 Men når skyen ikke løftet sig, brøt de ikke op, men ventet til den dag den atter løftet sig. 02O 40 38 27460 For Herrens sky lå over tabernaklet om dagen, og om natten lyste den som ild, for alle Israels barns øine på alle deres tog. 03O 1 1 27470 Og Herren kalte på Moses og talte til ham fra sammenkomstens telt og sa: 03O 1 2 27480 Tal til Israels barn og si til dem: Når nogen av eder vil bære frem for Herren et offer av buskapen, så kan I ta eders offer enten av storfeet eller av småfeet. 03O 1 3 27490 Dersom hans offer er et brennoffer av storfeet, skal han ofre en han uten lyte; han skal føre den frem til inngangen til sammenkomstens telt, forat han kan være til velbehag for Herrens åsyn. 03O 1 4 27500 Og han skal legge sin hånd på brennofferets hode, så vil Herren ha velbehag i det og la det bli til soning for ham. 03O 1 5 27510 Så skal han slakte den unge okse for Herrens åsyn; og Arons sønner, prestene, skal bære blodet frem og sprenge blodet rundt om på det alter som står ved inngangen til sammenkomstens telt. 03O 1 6 27520 Og så skal han flå brennofferet og dele det op i sine stykker. 03O 1 7 27530 Og Arons, prestens, sønner skal gjøre op ild på alteret og legge ved til rette på ilden. 03O 1 8 27540 Så skal Arons sønner, prestene, legge stykkene, hodet og fettet, til rette på veden over ilden på alteret. 03O 1 9 27550 Innvollene og føttene skal tvettes med vann, og så skal presten brenne det alt sammen på alteret; det er et brennoffer, et ildoffer til velbehagelig duft for Herren. 03O 1 10 27560 Men dersom hans offer er et brennoffer av småfeet, av fårene eller av gjetene, så skal han ofre en han uten lyte. 03O 1 11 27570 Og han skal slakte den på nordsiden av alteret for Herrens åsyn; og Arons sønner, prestene, skal sprenge dens blod rundt om på alteret. 03O 1 12 27580 Så skal han dele den op i sine stykker og ta med hodet og fettet; og presten skal legge dem til rette på veden over ilden på alteret. 03O 1 13 27590 Innvollene og føttene skal tvettes med vann, og så skal presten bære det alt sammen frem og brenne det på alteret; det er et brennoffer, et ildoffer til velbehagelig duft for Herren. 03O 1 14 27600 Men dersom hans offer til Herren er et brennoffer av fugler, så skal han ta sitt offer enten av turtelduer eller av dueunger. 03O 1 15 27610 Og presten skal bære fuglen frem til alteret og vri hodet av den og brenne det på alteret; og dens blod skal krystes ut mot alterets vegg. 03O 1 16 27620 Så skal han ta ut dens kro med urenheten som er i den, og kaste den på askehaugen ved østsiden av alteret. 03O 1 17 27630 Derefter skal han flekke fuglen ved vingene, dog uten å rive dem av, og så skal presten brenne den på alteret på veden over ilden; det er et brennoffer, et ildoffer til velbehagelig duft for Herren. 03O 2 1 27640 Når nogen vil ofre et matoffer til Herren, så skal hans offer være fint mel; og han skal helle olje på det og legge virak ved. 03O 2 2 27650 Så skal han bære det frem til Arons sønner, prestene, og presten skal ta en håndfull av det, av det fine mel og av oljen, dessuten all viraken, og han skal brenne det som ihukommelses-offer på alteret; det er et ildoffer til velbehagelig duft for Herren. 03O 2 3 27660 Det som blir tilovers av matofferet, skal Aron og hans sønner ha; det hører til det som er høihellig av Herrens ildoffer. 03O 2 4 27670 Og når du vil ofre et matoffer av noget som er bakt i ovn, så skal det være av fint mel, usyrede kaker med olje i eller usyrede brødleiver smurt med olje. 03O 2 5 27680 Og dersom ditt offer er et matoffer som er stekt på helle, så skal det være av fint mel som er blandet med olje og usyret. 03O 2 6 27690 Du skal bryte det i stykker og helle olje på det; det er et matoffer. 03O 2 7 27700 Og dersom ditt offer er et matoffer som er stekt i panne, så skal det lages av fint mel med olje. 03O 2 8 27710 Det matoffer som er tillaget på en av disse måter, skal du bære frem for Herren; du skal komme til presten med det, og han skal bære det frem til alteret. 03O 2 9 27720 Og presten skal av matofferet ta ut ihukommelses-offeret og brenne det på alteret; det er et ildoffer til velbehagelig duft for Herren. 03O 2 10 27730 Og det som blir tilovers av matofferet, skal Aron og hans sønner ha; det hører til det som er høihellig av Herrens ildoffer. 03O 2 11 27740 Intet matoffer som I vil ofre til Herren, skal lages til med noget som er surt; for hverken av surdeig eller av honning skal I brenne ildoffer for Herren. 03O 2 12 27750 Som en førstegrøde-gave kan I bære slike offer frem for Herren, men på alteret skal de ikke komme, til velbehagelig duft. 03O 2 13 27760 Alle dine matoffer skal du salte; du skal ikke la det fattes på salt i ditt matoffer; for saltet hører til din Guds pakt; til alle dine offer skal du bære frem salt. 03O 2 14 27770 Dersom du vil ofre et matoffer av førstegrøden til Herren, så skal du ofre aks som er ristet over ilden, nyhøstet korn som er knust; det skal være ditt matoffer av førstegrøden. 03O 2 15 27780 Du skal ha olje på det og legge virak ved; det er et matoffer. 03O 2 16 27790 Og presten skal til ihukommelses-offer brenne noget av det knuste korn og av oljen og dessuten all viraken; det er et ildoffer for Herren. 03O 3 1 27800 Dersom nogen vil bære frem et takkoffer, og han tar det av storfeet, så skal det offerdyr han fører frem for Herrens åsyn, enten det er han eller hun, være uten lyte. 03O 3 2 27810 Han skal legge sin hånd på offerdyrets hode og slakte det ved inngangen til sammenkomstens telt; og Arons sønner, prestene, skal sprenge blodet rundt om på alteret. 03O 3 3 27820 Så skal han av takkofferet ofre et ildoffer til Herren, og det skal være fettet som dekker innvollene, og alt det fett som er på innvollene, 03O 3 4 27830 og begge nyrene med det fett som er på dem, ved lendene, og den store leverlapp; den skal han ta ut sammen med nyrene. 03O 3 5 27840 Og Arons sønner skal brenne det på alteret sammen med brennofferet som ligger over veden på ilden; det er et ildoffer til velbehagelig duft for Herren. 03O 3 6 27850 Dersom han vil bære frem for Herren et takkoffer av småfeet, så skal han ofre en han eller hun uten lyte. 03O 3 7 27860 Er det et får han vil ofre, så skal han føre det frem for Herrens åsyn 03O 3 8 27870 og legge sin hånd på offerdyrets hode og slakte det foran sammenkomstens telt; og Arons sønner skal sprenge blodet rundt om på alteret. 03O 3 9 27880 Så skal han av takkofferet bære frem et ildoffer for Herren, og det skal være fettet: hele halen - den skal han skjære av like ved ryggbenet - og fettet som dekker innvollene, og alt det fett som er på innvollene, 03O 3 10 27890 og begge nyrene med det fett som er på dem, ved lendene, og den store leverlapp; den skal han ta ut sammen med nyrene. 03O 3 11 27900 Og presten skal brenne det på alteret; det er et ildoffermåltid for Herren. 03O 3 12 27910 Er det en gjet han vil ofre, så skal han føre den frem for Herrens åsyn 03O 3 13 27920 og legge sin hånd på dens hode og slakte den foran sammenkomstens telt; og Arons sønner skal sprenge blodet rundt om på alteret. 03O 3 14 27930 Så skal han av sitt offer bære frem et ildoffer for Herren, og det skal være fettet som dekker innvollene, og alt det fett som er på innvollene, 03O 3 15 27940 og begge nyrene med det fett som er på dem, ved lendene, og den store leverlapp; den skal han ta ut sammen med nyrene. 03O 3 16 27950 Og presten skal brenne det på alteret; det er et ildoffermåltid til velbehagelig duft. Alt fett hører Herren til. 03O 3 17 27960 Det skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt, hvor I så bor. Intet fett og intet blod skal I ete. 03O 4 1 27970 Og Herren talte til Moses og sa: 03O 4 2 27980 Tal til Israels barn og si: Når nogen synder av vanvare mot noget av Herrens bud og gjør noget som han har forbudt å gjøre, 03O 4 3 27990 så skal han, dersom det er den salvede prest som synder og således fører skyld over folket, ofre Herren en ung okse uten lyte til bot for den synd han har gjort; det er hans syndoffer. 03O 4 4 28000 Han skal føre oksen frem for Herrens åsyn, til inngangen til sammenkomstens telt, og han skal legge sin hånd på oksens hode, og han skal slakte oksen for Herrens åsyn. 03O 4 5 28010 Så skal han - den salvede prest - ta av oksens blod og bære det inn i sammenkomstens telt. 03O 4 6 28020 Og han - presten - skal dyppe sin finger i blodet, og han skal sprenge av blodet syv ganger for Herrens åsyn, like foran helligdommens forheng. 03O 4 7 28030 Noget av blodet skal han stryke på hornene av alteret med den velluktende røkelse, det som står for Herrens åsyn i sammenkomstens telt; og resten av oksens blod skal han helle ut ved foten av brennofferalteret, som står ved inngangen til sammenkomstens telt. 03O 4 8 28040 Alt fettet på syndoffer-oksen skal han ta ut av den, både fettet som dekker innvollene, og alt det fett som er på innvollene, 03O 4 9 28050 og begge nyrene med det fett som er på dem, ved lendene, og den store leverlapp; den skal han ta ut sammen med nyrene. 03O 4 10 28060 Alt dette skal tas ut, likesom det tas ut av takkoffer-oksen; og presten skal brenne det på brennoffer-alteret. 03O 4 11 28070 Men oksens hud og alt dens kjøtt med hode og med føtter og innvoller og skarn, 03O 4 12 28080 hele oksen skal han føre utenfor leiren til et rent sted, der hvor de slår ut asken, og han skal brenne den op på veden; der hvor de slår ut asken, der skal den brennes. 03O 4 13 28090 Dersom det er hele Israels menighet som synder av vanvare mot noget av Herrens bud, så det er skjult for folkets øine, og de gjør noget som han har forbudt å gjøre, og således fører skyld over sig, 03O 4 14 28100 og så den synd de har gjort, blir vitterlig, da skal folket ofre en ung okse til syndoffer. Den skal de føre frem foran sammenkomstens telt, 03O 4 15 28110 og menighetens eldste skal legge sine hender på oksens hode for Herrens åsyn, og så skal oksen slaktes for Herrens åsyn. 03O 4 16 28120 Den salvede prest skal bære noget av oksens blod inn i sammenkomstens telt. 03O 4 17 28130 Og han - presten - skal dyppe sin finger i blodet og sprenge syv ganger for Herrens åsyn, like foran forhenget. 03O 4 18 28140 Noget av blodet skal han stryke på hornene av det alter som står for Herrens åsyn i sammenkomstens telt; og resten av blodet skal han helle ut ved foten av brennoffer-alteret, som står ved inngangen til sammenkomstens telt. 03O 4 19 28150 Alt fettet på oksen skal han ta ut av den og brenne på alteret. 03O 4 20 28160 Han skal gjøre med denne okse likesom han gjorde med den første syndoffer-okse. Og presten skal gjøre soning for dem, så de får forlatelse. 03O 4 21 28170 Så skal de føre oksen utenfor leiren og brenne den op likesom den første okse; det er syndofferet for menigheten. 03O 4 22 28180 Er det en høvding som synder av vanvare mot noget av Herrens, sin Guds bud og gjør noget som han har forbudt å gjøre, og således fører skyld over sig, 03O 4 23 28190 og så den synd han har gjort, blir vitterlig for ham, da skal han som sitt offer føre frem en gjetebukk, en han uten lyte. 03O 4 24 28200 Og han skal legge sin hånd på bukkens hode og slakte den på det sted hvor de slakter brennofferet for Herrens åsyn; det er et syndoffer. 03O 4 25 28210 Presten skal ta av syndofferets blod på sin finger og stryke det på hornene av brennoffer-alteret; og resten av blodet skal han helle ut ved foten av brennoffer-alteret. 03O 4 26 28220 Alt fettet skal han brenne på alteret likesom takkofferets fett. Og presten skal gjøre soning for ham og fri ham for hans synd, så han får forlatelse. 03O 4 27 28230 Dersom det er nogen av det menige folk som synder av vanvare mot noget av Herrens bud og gjør noget som han har forbudt å gjøre, og således fører skyld over sig, 03O 4 28 28240 og så den synd han har gjort, blir vitterlig for ham, da skal han som sitt offer for den synd han har gjort, føre frem en gjet uten lyte, en hun. 03O 4 29 28250 Og han skal legge sin hånd på syndofferets hode og slakte syndofferet der hvor brennofferet slaktes. 03O 4 30 28260 Presten skal ta av gjetens blod på sin finger og stryke det på hornene av brennoffer-alteret; og resten av blodet skal han helle ut ved alterets fot. 03O 4 31 28270 Alt fettet skal han ta ut, likesom fettet tas ut av takkofferet, og presten skal brenne det på alteret til en velbehagelig duft for Herren. Således skal presten gjøre soning for ham, så han får forlatelse. 03O 4 32 28280 Er det et får han fører frem som syndoffer, så skal han komme med en hun uten lyte. 03O 4 33 28290 Og han skal legge sin hånd på offerdyrets hode og slakte det til syndoffer på det sted hvor brennofferet slaktes. 03O 4 34 28300 Presten skal ta av syndofferets blod på sin finger og stryke det på hornene av brennoffer-alteret; og resten av blodet skal han helle ut ved alterets fot. 03O 4 35 28310 Alt fettet skal han ta ut, likesom fettet på fåret tas ut av takkofferet, og presten skal brenne det på alteret sammen med Herrens ildoffer. Således skal presten gjøre soning for ham for den synd han har gjort, så han får forlatelse. 03O 5 1 28320 Når nogen synder, idet han hører opropet til ed og kunde vidne om noget som han enten har sett eller er blitt vitende om, men allikevel ikke gir oplysning derom, og det således ligger en misgjerning på ham, 03O 5 2 28330 eller når nogen uten å vite det rører ved noget urent, enten det er åtselet av et urent vilt dyr eller åtselet av et urent tamt dyr eller åtselet av et urent kryp, og han således er blitt uren og har ført skyld over sig, 03O 5 3 28340 eller når han uten å vite det rører ved et menneskes urenhet, hvad det så er for urenhet det gjelder, og han siden får vite det og kjenner sig skyldig, 03O 5 4 28350 eller når nogen uten å sanse sig sverger tankeløst med sine leber at han vil gjøre noget, enten ondt eller godt, hvad det så kan være et menneske tankeløst sverger på, og han siden blir det var og kjenner sig skyldig i noget av disse stykker - 03O 5 5 28360 når nogen altså har ført skyld over sig med noget av dette og bekjenner det han har syndet i, 03O 5 6 28370 da skal han til bot for den synd han har gjort, bære frem for Herren et syndoffer; det skal være en hun av småfeet, et får eller en gjet. Og presten skal gjøre soning for ham og fri ham for hans synd. 03O 5 7 28380 Men dersom han ikke har råd til et stykke småfe, skal han til bot for sin synd bære frem for Herren to turtelduer eller to dueunger, en til syndoffer og en til brennoffer. 03O 5 8 28390 Han skal føre dem frem til presten, og presten skal først ofre den som er til syndoffer; han skal vri hodet av den like over nakken, dog uten å rive det av. 03O 5 9 28400 Så skal han sprenge av syndofferets blod på alterets vegg, og det som er tilovers av blodet, skal krystes ut ved alterets fot; det er et syndoffer. 03O 5 10 28410 Den andre fugl skal han ofre som brennoffer, som foreskrevet er. Og presten skal gjøre soning for ham og fri ham for den synd han har gjort sig skyldig i, så han får forlatelse. 03O 5 11 28420 Men dersom han ikke har råd til to turtelduer eller to dueunger, så skal han til bot for det han har syndet, ofre tiendedelen av en efa fint mel som syndoffer; han skal ikke ha olje på det og ikke legge virak ved; for det er et syndoffer. 03O 5 12 28430 Han skal bære det til presten, og presten skal ta en håndfull av det som ihukommelses-offer og brenne det på alteret sammen med Herrens ildoffer; det er et syndoffer. 03O 5 13 28440 Og presten skal gjøre soning for ham for den synd han har gjort i noget av hine stykker*, så han får forlatelse. Og resten av det skal høre presten til på samme måte som ved matofferet**. / {* 3MO 5, 1-4.} / {** se 3MO 2, 3. 10.} 03O 5 14 28450 Og Herren talte til Moses og sa: 03O 5 15 28460 Når nogen farer troløst frem og av vanvare forsynder sig mot nogen av Herrens hellige ting, så skal han til bot for sin synd ofre Herren som skyldoffer en vær uten lyte av sitt småfe, en som efter din verdsetning er verd minst to sekler i sølv efter helligdommens sekel. 03O 5 16 28470 Og det hellige han har forsyndet sig mot, skal han gi vederlag for, og han skal legge femtedelen til og gi det til presten. Og presten skal gjøre soning for ham med skyldoffer-væren, så han får forlatelse. 03O 5 17 28480 Når nogen uten å vite det synder mot noget av Herrens bud og gjør noget han har forbudt å gjøre, og han således har ført skyld over sig, og det ligger misgjerning på ham, 03O 5 18 28490 så skal han som skyldoffer føre frem til presten en vær uten lyte av sitt småfe, efter din verdsetning. Og presten skal gjøre soning for ham for den synd han uvitterlig har gjort, så han får forlatelse. 03O 5 19 28500 Det er et skyldoffer; han er blitt skyldig for Herren. 03O 5 20 28510 Og Herren talte til Moses og sa: 03O 5 21 28520 Når nogen synder og farer troløst frem mot Herren, idet han for sin næste lyver om noget som er ham betrodd eller nedlagt hos ham, eller om noget han har røvet, eller han med vold har fratatt sin næste noget, 03O 5 22 28530 eller han har funnet noget som var tapt, og lyver om det, eller han sverger falsk om noget av alt det et menneske kan forsynde sig med, 03O 5 23 28540 da skal den som således har syndet og ført skyld over sig, gi tilbake det han har røvet eller har tatt med vold, eller som var ham betrodd, eller som var tapt, og som han har funnet, 03O 5 24 28550 eller hvad det kan være som han har svoret falsk om, og han skal godtgjøre det med dets fulle verd, og enda legge til femtedelen; han skal gi det til eiermannen samme dag som han bærer frem sitt skyldoffer. 03O 5 25 28560 Og til bot for sin synd skal han føre frem til presten et skyldoffer for Herren: en vær uten lyte av sitt småfe, efter din verdsetning. 03O 5 26 28570 Og presten skal gjøre soning for ham for Herrens åsyn, så han får forlatelse, hvad han så har gjort og ført skyld over sig med. 03O 6 1 28580 Og Herren talte til Moses og sa: 03O 6 2 28590 Byd Aron og hans sønner og si: Dette er loven om brennofferet: Brennofferet skal ligge på sitt bål på alteret hele natten til om morgenen, og således skal alterilden holdes brennende. 03O 6 3 28600 Og presten skal klæ sig i sin lerretskjortel og ha lerretsbenklær på nærmest legemet, og han skal ta bort asken efter brennofferet som ilden har fortært på alteret, og legge den ved siden av alteret. 03O 6 4 28610 Så skal han ta av sig sine klær og ta på sig andre klær og bære asken utenfor leiren til et rent sted. 03O 6 5 28620 Ilden skal holdes brennende på alteret, den må ikke slukne; hver morgen skal presten legge ny ved på ilden og legge brennofferet til rette på den og brenne takkofferets fettstykker på den. 03O 6 6 28630 En stadig ild skal holdes tendt på alteret; den må ikke slukne. 03O 6 7 28640 Og dette er loven om matofferet: Arons sønner skal bære det frem for Herrens åsyn, foran alteret. 03O 6 8 28650 Og presten skal ta en håndfull av matofferets fine mel og av dets olje og all viraken som er på matofferet, og brenne det på alteret til en velbehagelig duft, som et ihukommelses-offer til Herren. 03O 6 9 28660 Og det som blir tilovers, skal Aron og hans sønner ete; det skal etes usyret på et hellig sted; i forgården til sammenkomstens telt skal de ete det. 03O 6 10 28670 Det skal ikke bakes med surdeig; jeg har gitt dem det som deres del av mine ildoffer, det er høihellig likesom syndofferet og skyldofferet. 03O 6 11 28680 Alt mannkjønn blandt Arons barn kan ete det; det skal til alle tider, fra slekt til slekt, være eders del av Herrens ildoffere; enhver som rører ved dem, skal være hellig. 03O 6 12 28690 Og Herren talte til Moses og sa: 03O 6 13 28700 Dette er Arons og hans sønners offer, som de skal ofre Herren den dag en av dem blir salvet: tiendedelen av en efa fint mel som stadig matoffer, halvdelen om morgenen og halvdelen om aftenen. 03O 6 14 28710 Det skal lages til med olje på en helle; godt knadd skal det være når du bærer det frem; et matoffer som er bakt, skal du bære frem i små stykker til en velbehagelig duft for Herren. 03O 6 15 28720 Den av hans sønner som blir salvet til prest i hans sted, skal lage det til; det er en evig lov; det skal brennes op helt for Herren. 03O 6 16 28730 Ethvert matoffer som en prest bærer frem for sig selv, skal brennes helt; det må ikke etes. 03O 6 17 28740 Og Herren talte til Moses og sa: 03O 6 18 28750 Tal til Aron og hans sønner og si: Dette er loven om syndofferet: På det sted hvor brennofferet slaktes, skal syndofferet slaktes for Herrens åsyn; det er høihellig. 03O 6 19 28760 Den prest som bærer frem syndofferet, kan ete det; det skal etes på et hellig sted, i forgården til sammenkomstens telt. 03O 6 20 28770 Enhver som rører ved dets kjøtt, skal være hellig; og om det skvetter noget av dets blod på et klædningsstykke, skal du tvette det på et hellig sted. 03O 6 21 28780 Er det et lerkar det kokes i, så skal det slås i stykker; men er det kokt i et kobberkar, så skal karet skures og skylles med vann. 03O 6 22 28790 Alt mannkjønn blandt prestene kan ete det; det er høihellig. 03O 6 23 28800 Men intet syndoffer som der bæres blod av inn i sammenkomstens telt for å gjøre soning i helligdommen, må etes; det skal brennes op med ild. 03O 7 1 28810 Og dette er loven om skyldofferet: Det er høihellig. 03O 7 2 28820 På det sted hvor brennofferet slaktes, skal skyldofferet slaktes, og dets blod skal sprenges rundt om på alteret. 03O 7 3 28830 Og alt fettet skal ofres, både halen og fettet som dekker innvollene, 03O 7 4 28840 og begge nyrene med det fett som er på dem, ved lendene, og den store leverlapp; den skal tas ut sammen med nyrene. 03O 7 5 28850 Og presten skal brenne det på alteret som ildoffer til Herren; det er et skyldoffer. 03O 7 6 28860 Alt mannkjønn blandt prestene kan ete det; på et hellig sted skal det etes; det er høihellig. 03O 7 7 28870 Med skyldofferet skal det være likesom med syndofferet; det gjelder én lov for begge; den prest som gjør soning med det, ham skal det tilhøre. 03O 7 8 28880 Når en prest ofrer brennoffer for nogen, så skal huden av det brennoffer han har ofret, tilhøre den samme prest. 03O 7 9 28890 Og ethvert matoffer som bakes i ovn, eller som stekes i panne eller på helle, skal tilhøre den prest som ofrer det. 03O 7 10 28900 Og ethvert matoffer som er blandet med olje, eller som er tørt, skal høre alle Arons sønner til, den ene som den andre. 03O 7 11 28910 Og dette er loven om takkofferet som ofres til Herren: 03O 7 12 28920 Dersom nogen ofrer det til lovprisning, så skal han foruten slaktofferet som bæres frem til lovprisning, ofre usyrede kaker med olje i og usyrede brødleiver smurt med olje, og fint mel knadd til kaker med olje i. 03O 7 13 28930 Dette er den offergave han skal bære frem foruten det slaktoffer som bæres frem til takk og lovprisning, og dessuten syrede kaker. 03O 7 14 28940 Av dette offer skal han bære frem én kake av hvert slag som gave til Herren; det skal tilhøre presten som sprenger takkofferets blod på alteret. 03O 7 15 28950 Kjøttet av et takkoffer som bæres frem til lovprisning, skal etes på den dag det ofres; intet av det skal bli liggende til om morgenen. 03O 7 16 28960 Dersom nogens slaktoffer er et lovet offer eller et frivillig offer, skal det etes på den dag det ofres; men det som levnes, kan etes den næste dag. 03O 7 17 28970 Men hvad som enda blir tilovers av slaktofferets kjøtt, skal på den tredje dag brennes op med ild. 03O 7 18 28980 Om nogen på den tredje dag eter av takkofferets kjøtt, da har Herren ikke velbehag i offeret; det skal ikke regnes den som ofret det, til gode, det skal være en vederstyggelighet, og den som eter av det, gjør en misgjerning som han kommer til å bøte for. 03O 7 19 28990 Kjøtt* som kommer nær noget urent, skal ikke etes, det skal brennes op med ild; ellers kan alle som er rene, ete av kjøttet. / {* nemlig av takkofferet.} 03O 7 20 29000 Men den som eter kjøtt av Herrens takkoffer mens det er noget urent på ham, han skal utryddes av sitt folk. 03O 7 21 29010 Og når nogen rører ved noget urent, enten det er et menneskes urenhet eller et urent dyr eller noget annet urent og vederstyggelig, og så eter av kjøttet av Herrens takkoffer, da skal han utryddes av sitt folk. 03O 7 22 29020 Og Herren talte til Moses og sa: 03O 7 23 29030 Tal til Israels barn og si: I skal ikke ete fett av okse eller får eller gjet. 03O 7 24 29040 Fettet av et selvdødt dyr eller av et sønderrevet dyr kan brukes til alle slags arbeid; men ete det må I ikke; 03O 7 25 29050 for hver den som eter fettet av noget dyr som det ofres ildoffer av til Herren, han skal utryddes av sitt folk. 03O 7 26 29060 Og blod skal I ikke ete, hverken av fugl eller fe, hvor I så bor. 03O 7 27 29070 Enhver som nogensinne eter blod, han skal utryddes av sitt folk. 03O 7 28 29080 Og Herren talte til Moses og sa: 03O 7 29 29090 Tal til Israels barn og si: Den som ofrer sitt takke-slaktoffer til Herren, han skal bære frem for Herren sin offergave av sitt takke-slaktoffer. 03O 7 30 29100 Med egne hender skal han bære frem Herrens ildoffer; både fettet og brystet skal han bære frem, og brystet skal svinges for Herrens åsyn. 03O 7 31 29110 Og presten skal brenne fettet på alteret; men brystet skal høre Aron og hans sønner til. 03O 7 32 29120 Og det høire lår skal I gi presten som gave av eders takkoffer. 03O 7 33 29130 Den av Arons sønner som ofrer takkoffer-blodet og fettet, han skal ha det høire lår som sin del; 03O 7 34 29140 for svinge-brystet og løfte-låret har jeg tatt fra Israels barn av deres takke-slaktoffer og gitt til Aron, presten, og til hans sønner som en evig rettighet de kan kreve av Israels barn. 03O 7 35 29150 Dette er Arons del og hans sønners del av Herrens ildoffer, som gis dem på den dag de føres frem for å tjene Herren som prester, 03O 7 36 29160 den del som Herren befalte skulde gis dem av Israels barn på den dag de salves, en evig rettighet, fra slekt til slekt. 03O 7 37 29170 Dette er loven om brennofferet, om matofferet og om syndofferet og om skyldofferet og om innvielsesofferet og om takkofferet, 03O 7 38 29180 den som Herren gav Moses på Sinai berg den dag han bød Israels barn å ofre Herren sine offer i Sinai ørken. 03O 8 1 29190 Og Herren talte til Moses og sa: 03O 8 2 29200 Hent Aron og hans sønner og ta deres klær og salvings-oljen og syndoffer-oksen og de to værer og kurven med de usyrede brød, 03O 8 3 29210 og kall hele menigheten sammen ved inngangen til sammenkomstens telt! 03O 8 4 29220 Og Moses gjorde som Herren bød ham; og menigheten samledes ved inngangen til sammenkomstens telt. 03O 8 5 29230 Og Moses sa til menigheten: Således har Herren befalt å gjøre. 03O 8 6 29240 Så førte Moses Aron og hans sønner frem og tvettet dem med vann. 03O 8 7 29250 Og han gav ham underkjortelen på og spente beltet om ham og klædde ham i overkjortelen og gav ham livkjortelen på og bandt livkjortelens belte om ham, og med det snørte han livkjortelen sammen. 03O 8 8 29260 Så satte han brystduken på ham, og la brystduken la han urim og tummim. 03O 8 9 29270 Og han satte huen på hans hode, og på dens forside satte han gullplaten, det hellige hodesmykke, således som Herren hadde befalt Moses. 03O 8 10 29280 Og Moses tok salvings-oljen og salvet tabernaklet og alt som var i det, og helliget det. 03O 8 11 29290 Og han sprengte av oljen syv ganger på alteret og salvet alteret og alt som hørte det til, og tvette-karet med sitt fotstykke, og således helliget han dem. 03O 8 12 29300 Og han helte av salvings-oljen på Arons hode og salvet ham og helliget ham. 03O 8 13 29310 Så førte Moses Arons sønner frem og klædde dem i underkjortler og spente belte om dem og bandt høie huer på dem, således som Herren hadde befalt Moses. 03O 8 14 29320 Så ledet han syndoffer-oksen frem, og Aron og hans sønner la sine hender på syndoffer-oksens hode. 03O 8 15 29330 Og de slaktet den, og Moses tok blodet og strøk det rundt om på alterets horn med sin finger og renset alteret for synd; og resten av blodet helte han ut ved alterets fot. Således gjorde han soning for det og helliget det. 03O 8 16 29340 Og han tok alt fettet som var på innvollene, og den store leverlapp og begge nyrene og fettet på dem, og Moses brente det på alteret. 03O 8 17 29350 Men oksen med dens hud og dens kjøtt og dens skarn brente han op med ild utenfor leiren, således som Herren hadde befalt Moses. 03O 8 18 29360 Så ledet han brennoffer-væren frem, og Aron og hans sønner la sine hender på værens hode. 03O 8 19 29370 Og de slaktet den, og Moses sprengte blodet rundt om på alteret. 03O 8 20 29380 Men væren selv delte de op i sine stykker, og Moses brente hodet og stykkene og fettet. 03O 8 21 29390 Og de tvettet innvollene og føttene med vann, og Moses brente hele væren på alteret; det var et brennoffer til en velbehagelig duft, det var et ildoffer for Herren, således som Herren hadde befalt Moses. 03O 8 22 29400 Så ledet han frem den andre vær, innvielses-væren, og Aron og hans sønner la sine hender på værens hode. 03O 8 23 29410 Og de slaktet den, og Moses tok av dens blod og strøk på Arons høire ørelapp og på tommelfingeren på hans høire hånd og på stortåen på hans høire fot. 03O 8 24 29420 Så førte de Arons sønner frem, og Moses strøk noget av blodet på deres høire ørelapp og på tommelfingeren på deres høire hånd og på stortåen på deres høire fot. Og Moses sprengte resten av blodet rundt om på alteret. 03O 8 25 29430 Og han tok fettet, både halen og alt fettet som var på innvollene, og den store leverlapp Og begge nyrene og fettet på dem og det høire lår; 03O 8 26 29440 og av kurven med de usyrede brød, som stod for Herrens åsyn, tok han en usyret kake og en oljekake og en brødleiv og la på fettstykkene og på det høire lår. 03O 8 27 29450 Alt dette la han i Arons hender og i hans sønners hender; og han svinget det for Herrens åsyn. 03O 8 28 29460 Så tok Moses det av deres hånd og brente det på alteret sammen med brennofferet; det var et innvielsesoffer til en velbehagelig duft, det var et ildoffer for Herren. 03O 8 29 29470 Derefter tok Moses brystet og svinget det for Herrens åsyn; det var den del Moses fikk av innvielses væren, således som Herren hadde befalt Moses. 03O 8 30 29480 Og Moses tok av salvingsoljen og av blodet som var på alteret, og sprengte på Aron og på hans klær og likeledes på hans sønner og deres klær; således helliget han Aron og hans klær og likeledes hans sønner og hans sønners klær. 03O 8 31 29490 Og Moses sa til Aron og hans sønner: Kok kjøttet ved inngangen til sammenkomstens telt og et det der sammen med brødet som er i innvielses-kurven, således som jeg har befalt og sagt: Aron og hans sønner skal ete det. 03O 8 32 29500 Men det som blir tilovers av kjøttet og av brødet, skal I brenne op med ild. 03O 8 33 29510 Og i syv dager skal I ikke gå bort fra inngangen til sammenkomstens telt - helt til den dag da eders innvielses-tid er til ende; for syv dager skal eders innvielse vare. 03O 8 34 29520 Som det er gjort idag, så har Herren befalt det skal gjøres også de andre dager, for å gjøre soning for eder. 03O 8 35 29530 I skal bli ved inngangen til sammenkomstens telt i syv dager, både dag og natt, og ta vare på det som Herren vil ha varetatt, så I ikke skal dø; for således er mig befalt. 03O 8 36 29540 Og Aron og hans sønner gjorde alt det som Herren hadde befalt ved Moses. 03O 9 1 29550 Og på den åttende dag kalte Moses Aron og hans sønner og Israels eldste til sig. 03O 9 2 29560 Og han sa til Aron: Ta dig en oksekalv til syndoffer og en vær til brennoffer, begge uten lyte, og led dem frem for Herrens åsyn! 03O 9 3 29570 Og du skal tale til Israels barn og si: Ta en gjetebukk til syndoffer og en kalv og et lam, begge årsgamle og uten lyte, til brennoffer, 03O 9 4 29580 og en okse og en vær til takkoffer, for å ofre dem for Herrens åsyn, og et matoffer, tillaget med olje! For idag vil Herren åpenbare sig for eder. 03O 9 5 29590 Og de tok det som Moses hadde befalt, og farte det frem foran sammenkomstens telt; og hele menigheten trådte til og stod for Herrens åsyn. 03O 9 6 29600 Da sa Moses: Dette er det Herren har befalt eder å gjøre; så skal Herrens herlighet åpenbare sig for eder. 03O 9 7 29610 Så sa Moses til Aron: Tred frem til alteret og ofre ditt syndoffer og ditt brennoffer og gjør soning for dig og for folket, og ofre så folkets offer og gjør soning for dem, således som Herren har befalt! 03O 9 8 29620 Og Aron trådte frem til alteret og slaktet den kalv som skulde være syndoffer for ham selv. 03O 9 9 29630 Og Arons sønner bar blodet til ham, og han dyppet sin finger i blodet og strøk det på alterets horn, og resten av blodet helte han ut ved alterets fot. 03O 9 10 29640 Men fettet og nyrene og den store leverlapp av syndofferet brente han på alteret, således som Herren hadde befalt Moses. 03O 9 11 29650 Og kjøttet og huden brente han op med ild utenfor leiren. 03O 9 12 29660 Så slaktet han brennofferet; og Arons sønner rakte ham blodet, og han sprengte det rundt om på alteret. 03O 9 13 29670 Og de rakte ham brennofferet, stykke for stykke, og hodet, og han brente det på alteret. 03O 9 14 29680 Og han tvettet innvollene og føttene og brente dem sammen med brennofferet på alteret. 03O 9 15 29690 Så førte han folkets offer frem; han tok bukken som skulde være syndoffer for folket, og slaktet den og ofret den til et syndoffer, likesom det første offerdyr. 03O 9 16 29700 Så førte han brennofferet frem og ofret det, som det var foreskrevet. 03O 9 17 29710 Derefter bar han matofferet frem og tok en håndfull av det og brente på alteret, foruten morgenbrennofferet. 03O 9 18 29720 Så slaktet han oksen og væren som skulde være folkets takkoffer; og Arons sønner rakte ham blodet, og han sprengte det rundt om på alteret. 03O 9 19 29730 Men fettstykkene av oksen, og halen og fettet som dekket innvollene, og nyrene og den store leverlapp av væren - 03O 9 20 29740 disse fettstykker la de på bryststykkene; og han brente fettstykkene på alteret, 03O 9 21 29750 men bryststykkene og det høire lår svinget Aron for Herrens åsyn, således som Moses hadde befalt. 03O 9 22 29760 Og Aron løftet sine hender over folket og velsignet dem; og så steg han ned, efterat han hadde ofret syndofferet og brennofferet og takkofferet. 03O 9 23 29770 Derefter gikk Moses og Aron inn i sammenkomstens telt, og da de kom ut igjen, velsignet de folket. Da åpenbarte Herrens herlighet sig for hele folket, 03O 9 24 29780 og det gikk ild ut fra Herrens åsyn og fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret; og hele folket så det, og de ropte høit av glede og falt ned på sitt ansikt. 03O 10 1 29790 Men Arons sønner Nadab og Abihu tok hver sitt ildkar og la ild i dem og la røkelse på ilden og bar fremmed ild inn for Herrens åsyn, som han ikke hadde befalt dem. 03O 10 2 29800 Da gikk det ild ut fra Herrens åsyn og fortærte dem, og de døde for Herrens åsyn. 03O 10 3 29810 Da sa Moses til Aron: Dette var det Herren talte om da han sa: På dem som står mig nær, vil jeg åpenbare min hellighet, og for alt folkets åsyn vil jeg forherlige mig. Og Aron tidde. 03O 10 4 29820 Men Moses kalte på Misael og Elsafan, sønner av Arons farbror Ussiel, og sa til dem: Tred frem og bær eders brødre bort fra helligdommen og utenfor leiren! 03O 10 5 29830 Og de trådte frem og bar dem i deres kjortler utenfor leiren, som Moses hadde sagt. 03O 10 6 29840 Da sa Moses til Aron og hans sønner Eleasar og Itamar: I skal ikke rake eders hoder og ikke sønderrive eders klær, forat I ikke skal dø, og forat han* ikke skal vredes på hele menigheten; men eders brødre, hele Israels hus, skal gråte over denne brand som Herren har optendt. / {* Herren.} 03O 10 7 29850 Og I skal ikke gå bort fra inngangen til sammenkomstens telt, forat I ikke skal dø; for Herrens salvings-olje er på eder. Og de gjorde som Moses sa. 03O 10 8 29860 Og Herren talte til Aron og sa: 03O 10 9 29870 Vin eller sterk drikk skal hverken du eller dine sønner drikke når I går inn i sammenkomstens telt, forat I ikke skal dø - det skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt - 03O 10 10 29880 så I kan gjøre forskjell mellem hellig og vanhellig, mellem urent og rent, 03O 10 11 29890 og lære Israels barn alle de lover som Herren har kunngjort dem ved Moses. 03O 10 12 29900 Så sa Moses til Aron og hans sønner Eleasar og Itamar, som ennu var i live: Ta det matoffer som er tilovers av Herrens ildoffer, og et det usyret ved siden av alteret; for det er høihellig. 03O 10 13 29910 I skal ete det på et hellig sted, for det er din og dine sønners fastsatte del av Herrens ildoffer; således er det mig befalt. 03O 10 14 29920 Og svinge-brystet og løfte-låret skal I ete på et rent sted, du og dine sønner og dine døtre med dig; for det er gitt dig og dine barn som eders fastsatte del av Israels barns takkoffer. 03O 10 15 29930 Løfte-låret og svinge-brystet skal de bære frem sammen med ildofferfettstykkene og svinge dem for Herrens åsyn; og det skal være din og dine barns fastsatte del til evig tid, således som Herren har befalt. 03O 10 16 29940 Da nu Moses spurte efter syndoffer-bukken, viste det sig at den var opbrent; da blev han vred på Eleasar og Itamar, Arons sønner som ennu var i live, og han sa: 03O 10 17 29950 Hvorfor har I ikke ett syndofferet på det hellige sted? Det er jo høihellig, og han har gitt eder det forat I skal bortta menighetens syndeskyld og gjøre soning for dem for Herrens åsyn. 03O 10 18 29960 Blodet blev jo ikke båret inn i helligdommen; derfor skulde I ha ett kjøttet på det hellige sted, således som jeg har befalt. 03O 10 19 29970 Da sa Aron til Moses: De har jo idag ofret sitt syndoffer og sitt brennoffer for Herrens åsyn, og enda er slik en ulykke* hendt mig. Om jeg nu hadde ett syndoffer idag, skulde da det ha vært godt i Herrens øine? / {* 3MO 10, 1-5.} 03O 10 20 29980 Da Moses hørte dette, syntes han det var rett. 03O 11 1 29990 Og Herren talte til Moses og Aron og sa til dem: 03O 11 2 30000 Tal til Israels barn og si: Dette er de dyr som I kan ete av alle firføtte dyr på jorden: 03O 11 3 30010 Alle de firføtte dyr som har klover og har klovene kløvd helt igjennem, og som tygger drøv, dem kan I ete. 03O 11 4 30020 Det er bare disse I ikke skal ete blandt dem som tygger drøv, og blandt dem som har klover: kamelen, for den tygger vel drøv, men den har ikke klover, den skal være uren for eder, 03O 11 5 30030 og fjellgrevlingen, for den tygger vel drøv, men har ikke klover, den skal være uren for eder, 03O 11 6 30040 og haren, for den tygger vel drøv, men har ikke klover, den skal være uren for eder, 03O 11 7 30050 og svinet, for det har vel klover og har klovene kløvd helt igjennem, men det tygger ikke drøv, det skal være urent for eder. 03O 11 8 30060 Av disse dyrs kjøtt skal I ikke ete, og ved deres døde kropper skal I ikke røre; de skal være urene for eder. 03O 11 9 30070 Dette kan I ete av alt det som er i vannet: Alt det i vannet - i havene og i elvene - som har finner og skjell, det kan I ete. 03O 11 10 30080 Men det som ikke har finner og skjell av alt det som finnes i havene og i elvene, av alt det som vrimler i vannet, og av alt levende som er i vannet, det skal være en vederstyggelighet for eder. 03O 11 11 30090 En vederstyggelighet skal de være for eder; av deres kjøtt skal I ikke ete, og deres døde kropper skal I holde for en vederstyggelighet. 03O 11 12 30100 Alt i vannet som ikke har finner og skjell, det skal være en vederstyggelighet for eder. 03O 11 13 30110 Dette er de fugler I skal holde for en vederstyggelighet, de skal ikke etes, de er en vederstyggelighet: landørnen og havørnen og fiskeørnen 03O 11 14 30120 og glenten, og falken efter sine arter, 03O 11 15 30130 alle ravner efter sine arter, 03O 11 16 30140 og strutsen og gjøken og måken, og høken efter sine arter, 03O 11 17 30150 og kattuglen og dykkeren og hubroen 03O 11 18 30160 og nattravnen og pelikanen og gribben 03O 11 19 30170 og storken, og heiren efter sine arter, og hærfuglen og flaggermusen. 03O 11 20 30180 Alt kryp som har vinger og går på fire føtter, skal være en vederstyggelighet for eder. 03O 11 21 30190 Av alt kryp som har vinger og går på fire føtter, må I bare ete dem som har springben ovenfor sine føtter til å hoppe på marken med. 03O 11 22 30200 Av dem kan I ete: arbe efter sine arter og solam efter sine arter og hargol efter sine arter og hagab efter sine arter*. / {* d.e. forskjellige slags gresshopper.} 03O 11 23 30210 Men alt annet kryp som har vinger og fire føtter, skal være en vederstyggelighet for eder. 03O 11 24 30220 Ved disse dyr blir I urene; enhver som rører ved deres døde kropper, skal være uren til om aftenen, 03O 11 25 30230 og enhver som har båret slik en død kropp, skal tvette sine klær og være uren til om aftenen. 03O 11 26 30240 Ethvert firføtt dyr som vel har klover, men ikke har klovene kløvd helt igjennem og ikke tygger drøv, skal være urent for eder; enhver som rører ved dem, blir uren. 03O 11 27 30250 Og alle firføtte dyr som går på labber, skal være urene for eder; enhver som rører ved deres døde kropper, skal være uren til om aftenen, 03O 11 28 30260 og den som har båret deres døde kropper, skal tvette sine klær og være uren til om aftenen; de skal være urene for eder. 03O 11 29 30270 Og blandt de smådyr som kryper på jorden, skal disse være de ureneste for eder: muldvarpen og musen og alle slags firben, 03O 11 30 30280 og pinnsvinet og jordrotten og padden og sneglen og kameleonen*. / {* Betydningen av de hebraiske navn er usikker.} 03O 11 31 30290 Disse skal være de ureneste for eder blandt alle smådyr; enhver som rører ved dem når de er døde, skal være uren til om aftenen. 03O 11 32 30300 Og alt det som noget av disse dyr faller på når de er døde, blir urent, enten det er et trekar eller klær eller skinn eller sekker, eller hvad redskap det kan være som det gjøres noget arbeid med; det skal legges i vann og være urent til om aftenen; da er det rent. 03O 11 33 30310 Og om noget av dem faller i et lerkar, så blir alt det som er i karet urent, og karet selv skal I slå i stykker; 03O 11 34 30320 all mat som folk eter, og som tillages med vann, blir da uren, og alt drikke som folk drikker, blir urent, hvad kar det enn er i. 03O 11 35 30330 Og alt det som slik en død kropp faller på, blir urent; enten det er ovn eller gryte, skal de brytes i stykker, de er urene og skal være urene for eder. 03O 11 36 30340 Bare kilder og brønner som det samler sig vann i, blir like rene; men den som rører ved deres døde kropper, blir uren. 03O 11 37 30350 Og om slik en død kropp faller på korn som skal såes, er kornet like rent; 03O 11 38 30360 men slåes det vann på såkornet, og en av de døde kropper faller på det, da skal kornet være urent for eder. 03O 11 39 30370 Dør noget av de firføtte dyr som er til føde for eder, da skal den som rører ved dets døde kropp, være uren til om aftenen, 03O 11 40 30380 og den som har ett av dets døde kropp, skal tvette sine klær og være uren til om aftenen; og den som har båret dets døde kropp, skal tvette sine klær og være uren til om aftenen. 03O 11 41 30390 Alle smådyr som kryper på jorden, skal være en vederstyggelighet; de skal ikke etes. 03O 11 42 30400 Hverken det som kryper på buken, eller det som går på fire føtter, eller det som har flere føtter iblandt alle smådyr som kryper på jorden, må I ete; det skal være en vederstyggelighet. 03O 11 43 30410 Gjør ikke eder selv vederstyggelige ved noget sådant kryp, og la eder ikke smitte ved dem, så I blir urene! 03O 11 44 30420 For jeg er Herren eders Gud, og I skal hellige eder, og I skal være hellige, for jeg er hellig; I skal ikke gjøre eder selv urene ved noget av det kryp som rører sig på jorden. 03O 11 45 30430 For jeg er Herren, som førte eder op fra Egyptens land for å være eders Gud, og I skal være hellige, for jeg er hellig. 03O 11 46 30440 Dette er loven om de firføtte dyr og fuglene og alle de liv som rører Sig i vannet, og om alle de dyr som kryper på jorden, 03O 11 47 30450 så I kan skille mellem urent og rent, mellem dyr som kan etes, og dyr som ikke skal etes. 03O 12 1 30460 Og Herren talte til Moses og sa: 03O 12 2 30470 Tal til Israels barn og si: Når en kvinne får barn og føder en gutt, så skal hun være uren i syv dager; hun skal være uren like så lenge som hun er uren i sin månedlige svakhet. 03O 12 3 30480 Den åttende dag skal hans forhuds kjøtt omskjæres. 03O 12 4 30490 Derefter skal hun holde sig inne i tre og tretti dager under sitt blods renselse; hun skal ikke røre ved noget hellig og ikke komme til helligdommen før hennes renselses-dager er til ende. 03O 12 5 30500 Men føder hun en pike, da skal hun være uren i to uker likesom ved sin månedlige urenhet og holde sig inne i seks og seksti dager under sitt blods renselse. 03O 12 6 30510 Når hennes renselses-dager er til ende, enten det er en sønn eller en datter hun har født, skal hun komme med et årsgammelt lam til brennoffer og en dueunge eller en turteldue til syndoffer og bære det frem til inngangen til sammenkomstens telt, til presten. 03O 12 7 30520 Og han skal ofre det for Herrens åsyn og gjøre soning for henne; da blir hun ren efter sin blodflod. Dette er loven for den kvinne som har født, enten barnet er en gutt eller en pike. 03O 12 8 30530 Men har hun ikke råd til et lam, så skal hun ta to turtelduer eller to dueunger, en til brennoffer og en til syndoffer. Og presten skal gjøre soning for henne; da blir hun ren. 03O 13 1 30540 Og Herren talte til Moses og Aron og sa: 03O 13 2 30550 Når det på et menneskes hud viser sig en knute eller et utslett eller en lys flekk, så det på hans hud er noget som ser ut til å bli spedalskhet, da skal han føres til Aron, presten, eller til en av hans sønner, prestene. 03O 13 3 30560 Presten skal se på det syke sted på huden, og dersom hårene på det er blitt hvite, og det syke sted ser dypere ut enn huden ellers, da er det spedalskhet, og når presten ser det, skal han si ham uren. 03O 13 4 30570 Men er det en hvit, lys flekk på huden, og den ikke ser dypere ut enn huden ellers, og hårene på den ikke er blitt hvite, da skal presten holde den syke innestengt i syv dager. 03O 13 5 30580 Den syvende dag skal presten se på ham igjen, og dersom han finner at det syke sted er uforandret å se til og ikke har bredt sig videre ut på huden, da skal han atter holde ham innestengt i syv dager. 03O 13 6 30590 Når så presten den syvende dag ser på ham ennu en gang og finner at det syke sted er bleknet og ikke har bredt sig videre ut på huden, da skal han si ham ren; det er da bare et utslett, og han skal tvette sine klær, så er han ren. 03O 13 7 30600 Men brer utslettet sig på huden efterat han har vist sig frem for presten for å bli sagt ren, da skal han ennu en gang vise sig frem for presten. 03O 13 8 30610 Når presten da ser på ham og finner at utslettet har bredt sig videre ut på huden, da skal han si ham uren; det er spedalskhet. 03O 13 9 30620 Når et menneske er blitt syk av spedalskhet, skal han føres til presten. 03O 13 10 30630 Når presten da ser på ham og finner at det er en hvit knute på huden, og at hårene på den er blitt hvite, og at det er tegn til vilt kjøtt i knuten, 03O 13 11 30640 da er det en gammel spedalskhet i huden på hans legeme, og presten skal si ham uren; han skal ikke lukke ham inne, for han er alt uren. 03O 13 12 30650 Men når spedalskheten bryter ut i huden, så den dekker den sykes hud helt fra hode til fot, overalt hvor prestens øie faller, 03O 13 13 30660 og presten da ser på det og finner at spedalskheten dekker hele hans legeme, da skal han si den syke ren; han er blitt hvit over det hele - han er ren. 03O 13 14 30670 Men så snart det viser sig vilt kjøtt på ham, blir han uren. 03O 13 15 30680 Og når presten ser det ville kjøtt, skal han si ham uren; for det ville kjøtt er urent, det er spedalskhet. 03O 13 16 30690 Men dersom det ville kjøtt atter forandrer sig og blir hvitt, da skal han gå til presten, 03O 13 17 30700 og når presten ser på ham og finner at det syke sted er blitt hvitt, da skal han si den syke ren; for da er han ren. 03O 13 18 30710 Når nogen har en byld på sin hud, og den læges, 03O 13 19 30720 og det på det sted hvor bylden var, blir en hvit knute eller en lyserød flekk, da skal han vise sig frem for presten. 03O 13 20 30730 Og når presten ser på ham og finner at stedet ser dypere ut enn huden ellers, og at hårene på det er blitt hvite, da skal presten si ham uren; det er spedalskhet som er brutt ut i bylden. 03O 13 21 30740 Men når presten ser på det syke sted og finner at det ikke er hvite hår på det, og at det ikke er dypere enn huden ellers, og at det er blekt, da skal presten holde ham innestengt i syv dager. 03O 13 22 30750 Brer det sig da videre ut på huden, skal presten si ham uren; det er spedalskhet. 03O 13 23 30760 Men dersom den lyse flekk blir uforandret på sitt sted og ikke har bredt sig ut, da er det bare arret efter bylden, og presten skal si ham ren. 03O 13 24 30770 Når nogen får et brandsår på huden, og kjøttet som gror i brandsåret, viser sig som en lyserød eller hvit flekk, 03O 13 25 30780 så skal presten se på den, og dersom han finner at hårene på den lyse flekk er blitt hvite, og at den ser dypere ut enn huden ellers, da er det spedalskhet som er brutt ut i brandsåret, og presten skal si ham uren; det er spedalskhet. 03O 13 26 30790 Men finner presten, når han ser på den, at det ikke er hvite hår på den lyse flekk, og at den ikke er dypere enn huden ellers, og at den er blek, da skal han holde ham innestengt i syv dager. 03O 13 27 30800 Den syvende dag skal presten se på ham; dersom flekken da har bredt sig videre ut på huden, skal presten si ham uren; det er spedalskhet. 03O 13 28 30810 Men dersom den lyse flekk blir uforandret på sitt sted og ikke har bredt sig ut på huden, og den er blek, da er det en knute efter brandsåret, og presten skal si ham ren; for det er bare arret efter brandsåret. 03O 13 29 30820 Når en mann eller kvinne har et sykt sted på hodet eller i skjegget, 03O 13 30 30830 så skal presten se på det syke sted, og dersom han finner at det ser dypere ut enn huden ellers, og at det er gule, tynne hår på det, da skal han si ham uren; det er skurv, spedalskhet på hodet eller i skjegget. 03O 13 31 30840 Men dersom presten, når han ser på skurven, finner at den ikke ser dypere ut enn huden ellers, men at det ikke er sorte hår på den, da skal presten holde den som har skurven, innestengt i syv dager. 03O 13 32 30850 Den syvende dag skal presten se på det syke sted, og dersom han finner at skurven ikke har bredt sig ut, og at det ikke er gule hår på den, og at skurven ikke ser dypere ut enn huden ellers, 03O 13 33 30860 da skal den som har skurven rake sig, dog ikke der hvor skurven er; og presten skal atter holde ham innestengt i syv dager. 03O 13 34 30870 Dersom da presten, når han den syvende dag ser på skurven, finner at skurven ikke har bredt sig ut på huden, og at den ikke ser dypere ut enn huden ellers, da skal han si ham ren, og han skal tvette sine klær, så er han ren. 03O 13 35 30880 Men dersom skurven brer sig ut på huden efterat han er sagt ren, 03O 13 36 30890 så skal presten se på ham, og dersom han finner at skurven har bredt sig ut på huden, da skal han ikke søke efter de gule hår; han er uren. 03O 13 37 30900 Men ser det for ham ut som skurven er uforandret, og det er vokset sorte hår på den, da er skurven lægt; han er ren, og presten skal si ham ren. 03O 13 38 30910 Når en mann eller kvinne får lyse flekker, hvite, lyse flekker, på huden, 03O 13 39 30920 og presten da ser på dem og finner lyse flekker av en blek, hvit farve på deres hud, da er det bare et ufarlig utslett som er brutt ut på huden; en sådan er ren. 03O 13 40 30930 Når en mann mister håret på hodet, så han blir skallet, da er han ren; 03O 13 41 30940 og når han mister håret fremme på hodet, så han blir fleinskallet, da er han ren. 03O 13 42 30950 Men er det en lyserød flekk der hvor han er skallet, enten det er bak eller fremme på hodet, da er det spedalskhet som bryter ut på det skallete sted, på bakhodet eller forhodet. 03O 13 43 30960 Og når presten ser på ham og finner at det er en lyserød knute på hans skallete bakhode eller forhode, av samme utseende som spedalskhet på huden, 03O 13 44 30970 så er mannen spedalsk, han er uren; presten skal si ham uren; han har fått sykdommen på sitt hode. 03O 13 45 30980 Den som er blitt rammet av spedalskhet, skal gå med sønderrevne klær og med uflidd hår; han skal tildekke sitt skjegg og rope: Uren, uren! 03O 13 46 30990 Hele den tid han lider av sykdommen, skal han være uren; uren er han, han skal bo for sig selv, hans bolig skal være utenfor leiren. 03O 13 47 31000 Når det kommer spedalskhet på et klæsplagg av ull eller av lin, 03O 13 48 31010 eller på renning eller på islett av lin eller av ull eller på skinn eller på noget som er gjort av skinn, 03O 13 49 31020 og flekkene på klæsplagget eller på skinnet eller på renningen eller på isletten eller på noget som er gjort av skinn, er grønnlige eller rødlige, da er det spedalskhet, og det skal vises frem for presten. 03O 13 50 31030 Og når presten har sett på flekkene, skal han holde det som flekkene er på, innelåst i syv dager. 03O 13 51 31040 Dersom han da den syvende dag ser at flekkene har bredt sig ut på klæsplagget eller på renningen eller på isletten eller på skinnet eller på noget som er gjort av skinn, da er det ondartet spedalskhet; det er urent. 03O 13 52 31050 Og enten det er klæsplagget eller renningen eller isletten av ull eller av lin eller noget som er gjort av skinn, hvad det nu kan være, så skal det som flekkene er på brennes op; det er ondartet spedalskhet, det skal brennes op med ild. 03O 13 53 31060 Men dersom presten, når han ser på det, finner at flekkene ikke har bredt sig ut på klæsplagget eller på renningen eller på isletten eller på det som er gjort av skinn, hvad det nu kan være, 03O 13 54 31070 da skal han la det som flekkene er på tvette, og atter holde det innelåst i syv dager. 03O 13 55 31080 Og når presten så ser på det, efterat det er tvettet, og han finner at flekkene ikke ser anderledes ut enn før, men at de heller ikke har bredt sig videre ut, da er det urent, du skal brenne det op med ild; det er av det slag som eter sig inn, på vrangen eller på retten. 03O 13 56 31090 Men dersom presten, når han ser på det, finner at det sted som flekkene er på, er blitt blekt efter tvetningen, da skal han rive det av klæsplagget eller av skinnet eller av renningen eller av isletten. 03O 13 57 31100 Men sees flekkene enda på klæsplagget eller på renningen eller på isletten eller på det som er gjort av skinn, hvad det nu kan være, da er det spedalskhet som bryter ut; du skal brenne det som flekkene er på op med ild. 03O 13 58 31110 Men det klæsplagg eller den renning eller den islett eller de ting av skinn som flekkene går bort av når det tvettes, det skal atter tvettes, så er det rent. 03O 13 59 31120 Dette er loven om spedalskhet på et klæsplagg av ull eller av lin eller på renning eller på islett eller på noget som er gjort av skinn, hvad det nu kan være - når det skal sies rent og når urent. 03O 14 1 31130 Og Herren talte til Moses og sa: 03O 14 2 31140 Dette er loven om den spedalske, når han skal renses: Han skal føres til presten; 03O 14 3 31150 og presten skal gå utenfor leiren, og når da presten ser på ham og finner at han er helbredet for sin spedalskhet, 03O 14 4 31160 da skal presten befale at det for den som lar sig rense, skal tas to levende rene fugler og sedertre og karmosinrød ull og isop, 03O 14 5 31170 og la dem slakte den ene fugl over et lerkar som er fylt med rinnende vann. 03O 14 6 31180 Så skal han ta den levende fugl og sedertreet og den karmosinrøde ull og isopen og dyppe dem sammen med den levende fugl i blodet av den fugl som er slaktet over det rinnende vann, 03O 14 7 31190 og sprenge syv ganger på den som lar sig rense for spedalskhet, og således rense ham, og den levende fugl skal han la flyve sin vei bortover marken. 03O 14 8 31200 Og den som lar sig rense, skal tvette sine klær og rake av alt sitt hår og bade sig i vann, så er han ren, og derefter kan han gå inn i leiren; men han skal holde sig utenfor sitt telt i syv dager. 03O 14 9 31210 Den syvende dag skal han rake av alt sitt hår, både sitt hodehår og sitt skjegg og sine øienbryn - alt sitt hår skal han rake av, og han skal tvette sine klær og bade sitt legeme i vann, så er han ren. 03O 14 10 31220 Den åttende dag skal han ta to værlam uten lyte og et årsgammelt hunlam uten lyte og til matoffer tre tiendedeler av en efa fint mel, blandet med olje, og så en log* olje. / {* et mål for flytende varer.} 03O 14 11 31230 Og presten som forestår renselsen, skal stille den mann som lar sig rense, og de ting han skal ofre, frem for Herrens åsyn, ved inngangen til sammenkomstens telt. 03O 14 12 31240 Så skal presten ta det ene værlam og bære det frem til skyldoffer sammen med den tilhørende log olje, og han skal svinge dem for Herrens åsyn. 03O 14 13 31250 Værlammet skal slaktes på det sted hvor syndofferet og brennofferet blir slaktet, på det hellige sted; for likesom syndofferet, således hører også skyldofferet presten til, det er høihellig. 03O 14 14 31260 Så skal presten ta av skyldofferets blod og stryke på den høire ørelapp på den som lar sig rense, og på hans høire tommelfinger og på hans høire stortå. 03O 14 15 31270 Og presten skal ta av den tilhørende log olje og helle i sin venstre hånd 03O 14 16 31280 og så dyppe sin høire pekefinger i oljen som han har i sin venstre hånd, og sprenge av oljen med sin finger syv ganger for Herrens åsyn. 03O 14 17 31290 Og av resten av oljen som er i hans hånd, skal presten stryke noget på den høire ørelapp på den som lar sig rense, og på hans høire tommelfinger og på hans høire stortå, ovenpå blodet av skyldofferet. 03O 14 18 31300 Og det som enda er tilovers av oljen som presten har i sin hånd, skal han helle på hodet på den som lar sig rense. Og således skal presten gjøre soning for ham for Herrens åsyn. 03O 14 19 31310 Så skal presten ofre syndofferet og gjøre soning for den som lar sig rense for sin urenhet; og derefter skal han slakte brennofferet. 03O 14 20 31320 Og presten skal ofre brennofferet og matofferet på alteret og således gjøre soning for ham, så er han ren. 03O 14 21 31330 Men er det en fattig mann, som ikke har råd til så meget, da skal han ta et værlam til skyldoffer - det skal svinges til soning for ham - og en tiendedel av en efa fint mel, blandet med olje, til matoffer, og en log olje 03O 14 22 31340 og to turtelduer eller to dueunger, efter som han har råd til; den ene skal være til syndoffer, og den andre til brennoffer. 03O 14 23 31350 På den åttende dag av sin renselse skal han bære dette frem til presten, til inngangen til sammenkomstens telt, for Herrens åsyn. 03O 14 24 31360 Og presten skal ta skyldofferlammet og den tilhørende log olje og svinge dem for Herrens åsyn. 03O 14 25 31370 Og de skal slakte skyldofferlammet, og presten skal ta av skyldofferets blod og stryke på den høire ørelapp på den som lar sig rense, og på hans høire tommelfinger og på hans høire stortå. 03O 14 26 31380 Så skal presten helle av oljen i sin venstre hånd, 03O 14 27 31390 og med sin høire pekefinger skal han sprenge syv ganger for Herrens åsyn av oljen som han har i sin venstre hånd. 03O 14 28 31400 Så skal presten stryke noget av oljen som han har i sin hånd, på den høire ørelapp på den som lar sig rense, og på hans høire tommelfinger og på hans høire stortå, ovenpå det sted hvor blodet av skyldofferet er. 03O 14 29 31410 Og det som enda er tilovers av oljen som presten har i sin hånd, skal han helle på hodet på den som lar sig rense, for å gjøre soning for ham for Herrens åsyn. 03O 14 30 31420 Så skal han ofre den ene av turtelduene eller av dueungene - det som han har råd til - 03O 14 31 31430 som syndoffer og den andre som brennoffer sammen med matofferet; og presten skal gjøre soning for den som lar sig rense, for Herrens åsyn. 03O 14 32 31440 Dette er loven om den som lider av spedalskhet, men ikke har råd til å ofre meget når han skal renses. 03O 14 33 31450 Og Herren talte til Moses og Aron og sa: 03O 14 34 31460 Når I kommer inn i Kana'ans land, som jeg gir eder til eiendom, og jeg lar spedalskhet komme på noget hus i det land I får i eie, 03O 14 35 31470 da skal den som eier huset, gå og melde det til presten og si: Det ser ut for mig som det er kommet spedalskhet på huset. 03O 14 36 31480 Så skal presten la huset rydde, før han selv kommer for å se på flekkene, så ikke alt det som er i huset, skal bli urent; og derefter skal han komme og se på huset. 03O 14 37 31490 Dersom han da, når han ser på flekkene, finner at flekkene på husets vegger viser sig som grønnlige eller rødlige fordypninger som synes å ligge dypere enn veggen, 03O 14 38 31500 da skal han gå ut av huset til husets dør, og han skal stenge huset og holde det tillåst i syv dager. 03O 14 39 31510 Den syvende dag skal presten komme igjen, og når han da ser på det og finner at flekkene har bredt sig ut på husets vegger, 03O 14 40 31520 da skal han la de stener som flekkene er på, brytes ut og kastes utenfor byen, på et urent sted. 03O 14 41 31530 Derefter skal huset skrapes innvendig rundt omkring, og det støv som er skrapet av, skal kastes utenfor byen, på et urent sted. 03O 14 42 31540 Så skal de ta andre stener og sette dem inn istedenfor de gamle stener, og de skal ta nytt ler og overstryke huset med. 03O 14 43 31550 Bryter flekkene ut igjen på huset efterat stenene er tatt ut og huset skrapet og overstrøket, 03O 14 44 31560 da skal presten komme og se på det, og dersom han da finner at flekkene har bredt sig ut på huset, da er det ondartet spedalskhet på huset; det er urent. 03O 14 45 31570 Og da skal de rive huset ned, både stener og treverket og alt leret, og føre det utenfor byen, til et urent sted. 03O 14 46 31580 Den som går inn i huset i hele den tid det holdes tillåst, skal være uren til om aftenen, 03O 14 47 31590 og den som ligger i huset, skal tvette sine klær, og den som eter i huset, skal tvette sine klær. 03O 14 48 31600 Men dersom presten, når han kommer og ser på det, finner at flekkene ikke har bredt sig ut på huset efterat det er blitt overstrøket, da skal han si huset rent; for da er ondet borte. 03O 14 49 31610 Så skal han, forat huset kan bli renset, ta to fugler og sedertre og karmosinrød ull og isop. 03O 14 50 31620 Den ene fugl skal han slakte over et lerkar som er fylt med rinnende vann, 03O 14 51 31630 og så skal han ta sedertreet og isopen og den karmosinrøde ull og den levende fugl og dyppe dem i blodet av den fugl som er slaktet, og i det rinnende vann og sprenge på huset syv ganger. 03O 14 52 31640 Og han skal rense huset med fuglens blod og med det rinnende vann og med den levende fugl og med sedertreet og med isopen og med den karmosinrøde ull 03O 14 53 31650 og så la den levende fugl flyve utenfor byen, bortover marken; således skal han gjøre soning for huset, så det blir rent. 03O 14 54 31660 Dette er loven om alle slags spedalskhet og om skurv 03O 14 55 31670 og om spedalskhet på klær og på hus 03O 14 56 31680 og om knuter i huden og om utslett og om lyse flekker på huden - 03O 14 57 31690 til oplysning om når noget er urent, og når det er rent. Dette er loven om spedalskhet. 03O 15 1 31700 Og Herren talte til Moses og Aron og sa: 03O 15 2 31710 Tal til Israels barn og si til dem: Når det går ut flod fra en manns legeme, da er han uren for sitt flods skyld. 03O 15 3 31720 Så lenge hans flod varer, er det således med hans urenhet: Enten hans legeme gir flodet fra sig eller holder det tilbake, i begge tilfelle er han uren. 03O 15 4 31730 Hvert leie som den som har flod, ligger på, skal være urent, og alt det han sitter på, skal være urent. 03O 15 5 31740 Den som rører ved hans leie, skal tvette sine klær og bade sig i vann og være uren til om aftenen. 03O 15 6 31750 Og den som setter sig på noget som den som har flod, sitter på, han skal tvette sine klær og bade sig i vann og være uren til om aftenen. 03O 15 7 31760 Og den som rører ved den sykes legeme, skal tvette sine klær og bade sig i vann og være uren til om aftenen. 03O 15 8 31770 Kommer den som har flod, til å spytte på en som er ren, da skal den han spyttet på, tvette sine klær og bade sig i vann og være uren til om aftenen. 03O 15 9 31780 Hver sal som den som har flod, rider på, skal være uren. 03O 15 10 31790 Enhver som rører ved noget av det han har under sig, skal være uren til om aftenen, og den som bærer det bort, skal tvette sine klær og bade sig i vann og være uren til om aftenen. 03O 15 11 31800 Og enhver som den som har flod, rører ved uten å ha skyllet sine hender i vann, skal tvette sine klær og bade sig i vann og være uren til om aftenen. 03O 15 12 31810 Og et lerkar som den som har flod, rører ved, skal brytes i stykker, og ethvert trekar skal skylles i vann. 03O 15 13 31820 Når den som har flod, blir ren for sitt flod, da skal han telle syv dager frem fra den dag han blev ren, og så tvette sine klær og bade sitt legeme i rinnende vann, så er han ren. 03O 15 14 31830 Og den åttende dag skal han ta to turtelduer eller to dueunger og komme for Herrens åsyn, til inngangen til sammenkomstens telt, og gi dem til presten. 03O 15 15 31840 Og presten skal ofre dem, den ene til syndoffer og den andre til brennoffer; og således skal presten gjøre soning for ham for Herrens åsyn og rense ham for hans flod. 03O 15 16 31850 Når det går sæd fra en mann, da skal han bade hele sitt legeme i vann og være uren til om aftenen. 03O 15 17 31860 Og ethvert klæsplagg og ethvert skinn som det kommer sæd på, skal tvettes i varm og være urent til om aftenen. 03O 15 18 31870 Og når en mann ligger hos en kvinne, og det går sæd fra ham, da skal de begge bade sig i vann og være urene til om aftenen. 03O 15 19 31880 Når en kvinne har flod, idet det flyter blod fra hennes legeme, da skal hun være uren i syv dager, og enhver som rører ved henne, skal være uren til om aftenen. 03O 15 20 31890 Alt hun ligger på mens hun således er uren, skal være urent, og alt hun sitter på, skal være urent. 03O 15 21 31900 Enhver som rører ved hennes leie, skal tvette sine klær og bade sig i vann og være uren til om aftenen. 03O 15 22 31910 Og enhver som rører ved noget hun sitter på, skal tvette sine klær og bade sig i vann og være uren til om aftenen. 03O 15 23 31920 Og dersom nogen rører ved noget som er på leiet eller på det hun sitter på, skal han være uren til om aftenen. 03O 15 24 31930 Og dersom en mann ligger hos henne, og hennes urenhet kommer på ham, så skal han være uren i syv dager, og ethvert leie han ligger på, skal være urent. 03O 15 25 31940 Når en kvinne har blodflod i mange dager, uten at det er hennes månedlige urenhets tid, eller hun har flod lenger enn sedvanlig i sin månedlige urenhets tid, da skal hun være uren alle de dager hennes urenhets flod varer, likesom i sin månedlige urenhets dager. 03O 15 26 31950 Ethvert leie hun ligger på alle de dager hennes flod varer, skal være urent, likesom hennes leie i hennes månedlige urenhet, og alt hun sitter på, skal være urent, likesom når hun har sin månedlige urenhet. 03O 15 27 31960 Enhver som rører ved det, skal være uren; han skal tvette sine klær og bade sig i vann og være uren til om aftenen. 03O 15 28 31970 Men når hun blir ren for sitt flod, da skal hun telle syv dager frem, og derefter skal hun være ren. 03O 15 29 31980 Og den åttende dag skal hun ta to turtelduer eller to dueunger og komme med dem til presten, til inngangen til sammenkomstens telt. 03O 15 30 31990 Og presten skal ofre den ene til syndoffer og den andre til brennoffer; og således skal presten gjøre soning for henne for Herrens åsyn og rense henne for hennes urenhets flod. 03O 15 31 32000 I skal skille Israels barn av med deres urenhet, forat de ikke skal dø i sin urenhet når de gjør mitt tabernakel urent, det som står midt iblandt dem. 03O 15 32 32010 Dette er loven om den som har flod, og om den fra hvem det går sæd, så han blir uren derved, 03O 15 33 32020 og om den kvinne som har sin månedlige urenhet, og om den som har flod, enten det er mann eller kvinne, og om den mann som ligger hos en uren kvinne. 03O 16 1 32030 Og Herren talte til Moses efterat de to Arons sønner var døde, de som måtte dø dengang de trådte frem for Herrens åsyn. 03O 16 2 32040 Og Herren sa til Moses: Tal til Aron, din bror, og si at han ikke til enhver tid må gå inn i helligdommen innenfor forhenget, frem til nådestolen som er over arken, forat han ikke skal dø; for jeg vil åpenbare mig i skyen over nådestolen. 03O 16 3 32050 Dette skal Aron ha med sig når han går inn i helligdommen: en ung okse til syndoffer og en vær til brennoffer. 03O 16 4 32060 Han skal klæ sig i en hellig underkjortel av lin og ha benklær av lin på sitt legeme og omgjorde sig med et belte av lin og binde en hue av lin på sitt hode; dette er de hellige klær, og han skal bade sitt legeme i vann før han klær sig i dem. 03O 16 5 32070 Og av Israels barns menighet skal han få to gjetebukker til syndoffer og en vær til brennoffer. 03O 16 6 32080 Så skal Aron føre frem sin egen syndoffer-okse og gjøre soning for sig og sitt hus. 03O 16 7 32090 Og han skal ta de to gjetebukker og stille dem frem for Herrens åsyn, ved inngangen til sammenkomstens telt. 03O 16 8 32100 Og Aron skal kaste lodd om de to gjetebukker, ett lodd for Herren og ett lodd for Asasel*. / {* den onde ånd.} 03O 16 9 32110 Og den bukk som ved loddet er tilfalt Herren, skal Aron føre frem og ofre til syndoffer. 03O 16 10 32120 Men den bukk som ved loddet er tilfalt Asasel, skal stilles levende frem for Herrens åsyn, forat det skal gjøres soning ved den, og så skal den sendes ut i ørkenen til Asasel. 03O 16 11 32130 Når Aron fører frem sin egen syndoffer-okse og gjør soning for sig og sitt hus, skal han først slakte syndoffer-oksen. 03O 16 12 32140 Så skal han fylle ildkaret med glør fra alteret for Herrens åsyn og sine hender med finstøtt velluktende røkelse og bære det innenfor forhenget. 03O 16 13 32150 Og han skal legge røkelsen på ilden for Herrens åsyn, så skyen av røkelsen skjuler nådestolen, som er over vidnesbyrdet, forat han ikke skal dø. 03O 16 14 32160 Så skal han ta noget av oksens blod og sprenge med sin finger på fremsiden av nådestolen, og foran nådestolen skal han sprenge noget av blodet syv ganger med sin finger. 03O 16 15 32170 Derefter skal han slakte den bukk som skal være syndoffer for folket, og bære dens blod innenfor forhenget; han skal gjøre med dens blod likesom han gjorde med oksens blod, og sprenge det på nådestolen og foran nådestolen. 03O 16 16 32180 Således skal han gjøre soning for helligdommen og rense den for Israels barns urenhet og for alle deres overtredelser som de har forsyndet sig med; og likeså skal han gjøre med sammenkomstens telt, som er reist blandt dem midt i deres urenhet. 03O 16 17 32190 Og det må ikke være noget menneske i sammenkomstens telt når han går inn for å gjøre soning i helligdommen, og til han går ut igjen; og således skal han gjøre soning for sig og for sitt hus og for hele Israels menighet. 03O 16 18 32200 Så skal han gå ut til alteret som er reist for Herrens åsyn, og gjøre soning for det; han skal ta av oksens blod og av bukkens blod og stryke rundt om på alterets horn 03O 16 19 32210 og sprenge noget av blodet på det syv ganger med sin finger og således rense og hellige det fra Israels barns urenhet. 03O 16 20 32220 Når han så har fullført soningen for helligdommen og for sammenkomstens telt og for alteret, da skal han føre frem den levende bukk. 03O 16 21 32230 Og Aron skal legge begge sine hender på den levende bukks hode og bekjenne over den alle Israels barns misgjerninger og alle deres overtredelser som de har forsyndet sig med; han skal legge dem på bukkens hode og sende den ut i ørkenen med en mann som står rede dertil. 03O 16 22 32240 Og bukken skal bære alle deres misgjerninger med sig ut i villmarken, og så skal han slippe bukken løs i ørkenen. 03O 16 23 32250 Derefter skal Aron gå inn i sammenkomstens telt og ta av sig de linklær som han tok på da han gikk inn i helligdommen, og han skal la dem bli der. 03O 16 24 32260 Så skal han bade sitt legeme i vann på et hellig sted og ta på sig sine andre klær og så gå ut og ofre sitt eget brennoffer og folkets brennoffer og gjøre soning for sig og for folket. 03O 16 25 32270 Og fettet av syndofferet skal han brenne på alteret. 03O 16 26 32280 Men den som førte bukken ut til Asasel, skal tvette sine klær og bade sitt legeme i vann; derefter kan han gå inn i leiren. 03O 16 27 32290 Syndoffer-oksen og syndofferbukken, hvis blod blev båret inn for å gjøre soning i helligdommen, skal føres utenfor leiren, og deres skinn og deres kjøtt og deres skarn skal brennes op med ild. 03O 16 28 32300 Og den som brenner det op, skal tvette sine klær og bade sitt legeme i vann; derefter kan han gå inn i leiren. 03O 16 29 32310 Og dette skal være en evig lov for eder: I den syvende måned, på den tiende dag i måneden, skal I faste og ikke gjøre noget arbeid, hverken den innfødte eller den fremmede som bor iblandt eder. 03O 16 30 32320 For på denne dag skal det gjøres soning for eder for å rense eder, så I blir rene for Herren for alle eders synder. 03O 16 31 32330 En høihellig sabbat skal det være for eder, og da skal I faste - det skal være en evig lov. 03O 16 32 32340 Og den prest som salves, og som innvies til å gjøre prestetjeneste i sin fars sted, skal utføre soningen; han skal klæ sig i linklærne, de hellige klær, 03O 16 33 32350 og han skal gjøre soning for det Aller-helligste og gjøre soning for sammenkomstens telt og for alteret og gjøre soning for prestene og for hele det samlede folk. 03O 16 34 32360 Og dette skal være en evig lov for eder, at det gjøres soning for Israels barn til renselse for alle deres synder én gang om året. Og Aron gjorde som Herren hadde befalt Moses. 03O 17 1 32370 Og Herren talte til Moses og sa: 03O 17 2 32380 Tal til Aron og hans sønner og til alle Israels barn og si til dem: Således har Herren befalt: 03O 17 3 32390 Hver mann av Israels hus som slakter en okse eller et får eller en gjet enten i leiren eller utenfor leiren 03O 17 4 32400 og ikke fører dem frem til inngangen til sammenkomstens telt for å bære frem et offer til Herren foran Herrens tabernakel, den mann skal det tilregnes som blodskyld, han har utøst blod; den mann skal utryddes av sitt folk. 03O 17 5 32410 Derfor skal Israels barn komme til Herren med sine slaktedyr som de pleier å slakte på fri mark, og føre dem frem til inngangen til sammenkomstens telt, til presten, og ofre dem som takkoffer til Herren. 03O 17 6 32420 Og presten skal sprenge blodet på Herrens alter ved inngangen til sammenkomstens telt og brenne fettet til en velbehagelig duft for Herren. 03O 17 7 32430 Og de skal ikke mere ofre sine slaktoffer til de onde ånder som de driver avgudsdyrkelse med. Dette skal være en evig lov for dem, fra slekt til slekt. 03O 17 8 32440 Og du skal si til dem: Når nogen mann av Israels hus eller av de fremmede som bor iblandt dem, ofrer et brennoffer eller slaktoffer 03O 17 9 32450 og ikke fører det frem til inngangen til sammenkomstens telt for å ofre det til Herren, så skal den mann utryddes av sitt folk. 03O 17 10 32460 Og når nogen av Israels hus eller av de fremmede som bor iblandt dem, eter blod, om aldri så lite, da vil jeg sette mitt åsyn mot den som eter blodet, og utrydde ham av hans folk; 03O 17 11 32470 for kjøttets sjel er i blodet, og jeg har gitt eder det på alteret til å gjøre soning for eders sjeler; for blodet er det som gjør soning, fordi sjelen er I det. 03O 17 12 32480 Derfor har jeg sagt til Israels barn: Ingen av eder skal ete blod, og den fremmede som bor iblandt eder, skal heller ikke ete blod. 03O 17 13 32490 Og når nogen av Israels barn eller av de fremmede som bor iblandt dem, feller et vilt dyr eller en fugl som kan etes, da skal han la blodet renne ut og dekke det til med ord; 03O 17 14 32500 for blodet er sjelen i alt kjøtt, fordi sjelen er i det; derfor sa jeg til Israels barn: I skal ikke ete blod av noget kjøtt, for blodet er sjelen i alt kjøtt; enhver som eter det, skal utryddes. 03O 17 15 32510 Og enhver som eter noget selvdødt eller sønderrevet dyr, enten han er innfødt eller fremmed, skal tvette sine klær og bade sig i vann og være uren til om aftenen; så er han ren. 03O 17 16 32520 Dersom han ikke tvetter sine klær og ikke bader sitt legeme, da skal han komme til å lide for sin misgjerning. 03O 18 1 32530 Og Herren talte til Moses og sa: 03O 18 2 32540 Tal til Israels barn og si til dem: Jeg er Herren eders Gud. 03O 18 3 32550 I skal ikke gjøre som de gjør i Egyptens land, som I bodde i, og I skal ikke gjøre som de gjør i Kana'ans land, som jeg vil føre eder til, og I skal ikke vandre efter deres skikker. 03O 18 4 32560 I skal gjøre efter mine bud, og I skal holde mine lover, så I følger dem; jeg er Herren eders Gud. 03O 18 5 32570 Og I skal holde mine lover og mine bud, for det menneske som gjør efter dem, skal leve ved dem; jeg er Herren. 03O 18 6 32580 Ingen av eder skal røre ved nogen kvinne av sin nære slekt for å ha omgang med henne; jeg er Herren. 03O 18 7 32590 Din fars og din mors leie skal du ikke vanære; hun er din mor, du skal ikke ha omgang med henne. 03O 18 8 32600 Din stedmor skal du ikke ha omgang med; hun er din fars hustru. 03O 18 9 32610 Din søster, enten det er din fars datter eller din mors datter, enten hun er født hjemme eller født ute, skal du ikke ha omgang med. 03O 18 10 32620 Din sønnedatter eller din datterdatter skal du ikke ha omgang med; for det er ditt eget kjød. 03O 18 11 32630 Din stedmors datter, som også er din fars datter, skal du ikke ha omgang med; hun er din søster. 03O 18 12 32640 Din fars søster skal du ikke ha omgang med; hun er din fars nære slekt. 03O 18 13 32650 Din mors søster skal du ikke ha omgang med; for hun er din mors nære slekt. 03O 18 14 32660 Din farbrors leie skal du ikke vanære, hans hustru skal du ikke komme for nær; hun er din fars søster. 03O 18 15 32670 Din sønnekone skal du ikke ha omgang med; hun er din sønns hustru, du skal ikke ha omgang med henne. 03O 18 16 32680 Din brors hustru skal du ikke ha omgang med - ikke vanære din brors leie. 03O 18 17 32690 Du skal ikke ha omgang med en kvinne og tillike med hennes datter; hennes sønnedatter eller hennes datterdatter skal du heller ikke ta og ha omgang med; de er hennes nære slekt, det er skammelig ferd. 03O 18 18 32700 Du skal ikke ta din hustrus søster til ekte mens din hustru lever, så du vekker fiendskap mellem dem ved å ha omgang med dem begge. 03O 18 19 32710 En kvinne som er uren i sin månedlige svakhet, skal du ikke gå inn til og ha omgang med. 03O 18 20 32720 Din næstes hustru skal du ikke ha samleie med, sa du blir uren ved henne. 03O 18 21 32730 Du skal ikke gi noget av dine barn fra dig til ildoffer for Molok*; du skal ikke vanhellige din Guds navn; jeg er Herren. / {* ammonittenes avgud, til hvis ære barn blev opbrent.} 03O 18 22 32740 Hos en mann skal du ikke ligge som en ligger hos en kvinne; det er en vederstyggelighet. 03O 18 23 32750 Du skal ikke ha omgang med noget dyr, for da blir du uren; heller ikke skal en kvinne la noget dyr ha omgang med sig; det er skamløs ferd. 03O 18 24 32760 Gjør eder ikke urene med noget sådant! For alt dette gjorde de sig urene med de hedninger som jeg driver ut for eders øine, 03O 18 25 32770 og landet blev urent, og jeg hjemsøker det for dets misgjerning, så landet utspyr sine innbyggere. 03O 18 26 32780 Men I skal holde mine lover og mine bud og ikke gjøre nogen av disse vederstyggelige gjerninger, hverken den innfødte eller den fremmede som bor iblandt eder; 03O 18 27 32790 for alle disse vederstyggelige gjerninger har landets innbyggere gjort, de som var der før eder, og således blev landet urent. 03O 18 28 32800 Ellers kommer landet til å utspy eder, fordi I gjør det urent, likesom det utspyr det folk som har vært der før eder. 03O 18 29 32810 For hver den som gjør nogen av alle disse vederstyggelige gjerninger, skal utryddes av sitt folk, hver og en som gjør sådant. 03O 18 30 32820 Så skal I da ta vare på det jeg vil ha varetatt, så I ikke gjør efter nogen av de vederstyggelige skikker som de har fulgt før eder, og ikke fører urenhet over eder ved dem; jeg er Herren eders Gud. 03O 19 1 32830 Og Herren talte til Moses og sa: 03O 19 2 32840 Tal til hele Israels barns menighet og si til dem: I skal være hellige; for jeg, Herren eders Gud, er hellig. 03O 19 3 32850 I skal ha ærefrykt enhver for sin mor og sin far, og I skal holde mine sabbater; jeg er Herren eders Gud. 03O 19 4 32860 I skal ikke vende eder til avgudene og ikke gjøre eder støpte guder; jeg er Herren eders Gud. 03O 19 5 32870 Når I vil ofre takkoffer til Herren, da skal I ofre det således at han kan ha velbehag i eder. 03O 19 6 32880 Den dag I ofrer det, skal det etes, eller og dagen efter; men det som blir tilovers til den tredje dag, skal brennes op med ild. 03O 19 7 32890 Dersom det etes på den tredje dag, da er det en vederstyggelighet; Herren har da ikke velbehag i det. 03O 19 8 32900 Og den som eter det, kommer til å lide for sin misgjerning, for han har vanhelliget det som var helliget Herren; han skal utryddes av sitt folk. 03O 19 9 32910 Når I høster grøden i eders land, så skal du ikke skjære kornet helt ut til den ytterste kant av din aker, og de aks som blir liggende efter innhøstingen, skal du ikke sanke op, 03O 19 10 32920 Og du skal ikke holde efterhøst i din vingård og ikke sanke op de nedfalne bær i din vingård; du skal la dem ligge til den fattige og den fremmede; jeg er Herren eders Gud. 03O 19 11 32930 I skal ikke stjele, og I skal ikke lyve, og ingen av eder skal gå svikefullt frem mot sin næste. 03O 19 12 32940 I skal ikke sverge på løgn ved mitt navn, så du vanhelliger din Guds navn; jeg er Herren. 03O 19 13 32950 Du skal ikke frata din næste noget med urett og ikke rane noget fra ham; du skal ikke la en dagarbeiders lønn bli natten over hos dig til om morgenen. 03O 19 14 32960 Du skal ikke banne en døv og ikke legge støt for en blind, men du skal frykte din Gud; jeg er Herren. 03O 19 15 32970 I skal ikke gjøre urett i dommen; du skal ikke holde med nogen fordi han er ringe, og ikke gi nogen rett fordi han er mektig; du skal dømme din næste med rettferdighet. 03O 19 16 32980 Du skal ikke gå omkring og baktale folk, du skal ikke stå din næste efter livet; jeg er Herren. 03O 19 17 32990 Du skal ikke hate din bror i ditt hjerte, men du skal irettesette din næste, forat du ikke skal få synd på dig for hans skyld. 03O 19 18 33000 Du skal ikke hevne dig og ikke gjemme på vrede mot ditt folks barn, men du skal elske din næste som dig selv; jeg er Herren. 03O 19 19 33010 I skal holde mine lover: Du skal ikke la to slags dyr av ditt fe parre sig med hverandre; du skal ikke så to slags sæd på din mark, og klær som er vevd av to slags garn, skal ikke komme på dig. 03O 19 20 33020 Når en mann ligger hos en kvinne og har omgang med henne, og hun er trælkvinne og festet til en annen mann, men ikke løskjøpt eller frigitt, da skal de straffes, men de skal ikke bøte med livet, fordi hun ikke var frigitt. 03O 19 21 33030 Men han skal føre sitt skyldoffer frem for Herren, til inngangen til sammenkomstens telt, en skyldoffer-vær. 03O 19 22 33040 Og med skyldoffer-væren skal presten gjøre soning for ham for Herrens åsyn, for den synd han har gjort; så får han forlatelse for den synd han har gjort. 03O 19 23 33050 Når I kommer inn i landet og planter alle slags frukttrær, da skal I holde deres første frukt for uren; i tre år skal de være urene for eder, og I skal ikke ete av dem. 03O 19 24 33060 I det ferde år skal all deres frukt vies til Herren i en gledesfest, 03O 19 25 33070 og først i det femte år kan I ete deres frukt - forat de siden kan bære dess mere for eder; jeg er Herren eders Gud. 03O 19 26 33080 I skal ikke ete noget med blodet i. I skal ikke gi eder av med å tyde varsler eller spå av skyene. 03O 19 27 33090 I skal ikke rundskjære eders hår; heller ikke skal du klippe ditt skjegg kort. 03O 19 28 33100 I skal ikke skjære i eders kjøtt av sorg over en avdød, og ikke brenne inn skrifttegn på eder; jeg er Herren. 03O 19 29 33110 Du skal ikke vanhellige din datter ved å la henne drive hor, forat ikke landet skal drive hor og bli fullt av skjensel. 03O 19 30 33120 Mine sabbater skal I holde og ha ærefrykt for min helligdom; jeg er Herren. 03O 19 31 33130 I skal ikke vende eder til dødningemanere og ikke ty til sannsigere, så I gjør eder urene ved dem; jeg er Herren eders Gud. 03O 19 32 33140 For de grå hår skal du reise dig og ære den gamle, og du skal frykte din Gud; jeg er Herren. 03O 19 33 33150 Når en fremmed bor hos eder i eders land, da skal I ikke undertrykke ham. 03O 19 34 33160 Den fremmede som bor hos eder, skal regnes som en innfødt blandt eder, og du skal elske ham som dig selv, for I har selv vært fremmede i Egyptens land; jeg er Herren eders Gud. 03O 19 35 33170 I skal ikke gjøre urett i dom, i lengdemål, i vekt eller i hulmål. 03O 19 36 33180 Rette vektskåler, rette vektlodder, rett efa og rett hin skal I ha; jeg er Herren eders Gud, som førte eder ut av Egyptens land. 03O 19 37 33190 I skal ta vare på alle mine lover og alle mine bud og holde dem; jeg er Herren. 03O 20 1 33200 Og Herren talte til Moses og sa: 03O 20 2 33210 Du skal si til Israels barn: Om nogen av Israels barn eller av de fremmede som bor i Israel, gir noget av sine barn fra sig til Molok, skal han late livet; folket i landet skal stene ham. 03O 20 3 33220 Jeg vil sette mitt åsyn mot den mann og utrydde ham av hans folk fordi han har gitt sitt barn fra sig til Molok og gjort min helligdom uren og vanhelliget mitt hellige navn. 03O 20 4 33230 Om folket i landet lukker øinene til og ikke straffer en sådan mann med døden når han gir sitt barn fra sig til Molok, 03O 20 5 33240 da vil jeg sette mitt åsyn mot denne mann og hans slekt, og ham og alle dem som følger ham i å drive avgudsdyrkelse med Molok, vil jeg utrydde av deres folk. 03O 20 6 33250 Når nogen vender sig til dødningemanere og sannsigere og driver avgudsdyrkelse med dem, da vil jeg sette mitt åsyn mot den mann og utrydde ham av hans folk. 03O 20 7 33260 I skal hellige eder og være hellige; for jeg er Herren eders Gud. 03O 20 8 33270 Og I skal ta vare på mine lover og holde dem; jeg er Herren, som helliger eder. 03O 20 9 33280 Hver den som banner sin far eller sin mor, skal late livet; sin far og sin mor har han bannet, hans blod være over ham! 03O 20 10 33290 Når en mann driver hor med en annen manns hustru - med sin næstes hustru, da skal de begge late livet, både mannen og kvinnen som har drevet hor. 03O 20 11 33300 Når en mann ligger hos sin fars hustru, har han vanæret sin fars leie; de skal begge late livet, deres blod være over dem! 03O 20 12 33310 Når en mann ligger hos sin sønnekone, skal de begge late livet; de har gjort en vederstyggelig gjerning, deres blod være over dem! 03O 20 13 33320 Når en mann ligger hos en annen mann som en ligger hos en kvinne, da har de begge gjort en vederstyggelig gjerning; de skal late livet, deres blod være over dem! 03O 20 14 33330 Når en mann tar både mor og datter til ekte, da er det skammelig ferd; både han og kvinnene skal brennes med ild; slik skam skal ikke finnes blandt eder. 03O 20 15 33340 En mann som har omgang med et dyr, skal late livet, og dyret skal I drepe. 03O 20 16 33350 Når en kvinne kommer nær noget dyr og har omgang med det, da skal du slå ihjel både kvinnen og dyret; de skal late livet, deres blod være over dem! 03O 20 17 33360 Når en mann tar sin søster, sin fars eller sin mors datter, til ekte og har omgang med henne, og hun med ham, da er det skammelig ferd, og de skal utryddes for sitt folks øine; han har hatt omgang med sin søster, han skal lide for sin misgjerning. 03O 20 18 33370 Når en mann ligger hos en kvinne som har sin månedlige urenhet, og har omgang med henne, da har han avdekket hennes kilde, og hun har avdekket sitt blods kilde; de skal begge utryddes av sitt folk. 03O 20 19 33380 Din mors eller din fars søster skal du ikke ha omgang med, for den som gjør dette, vanærer sin nærmeste slekt; de skal lide for sin misgjerning. 03O 20 20 33390 Når en mann ligger hos sin farbrors hustru, har han vanæret sin farbror; de skal lide for sin synd, de skal dø barnløse. 03O 20 21 33400 Når en mann tar sin brors hustru, da er det skamløs ferd; han har vanæret sin bror, de skal være barnløse. 03O 20 22 33410 I skal ta vare på alle mine lover og alle mine bud og holde dem, forat ikke landet skal utspy eder, det land som jeg fører eder til og vil la eder bo i, 03O 20 23 33420 og I skal ikke følge det folks skikker som jeg driver ut for eder; for alt dette har de gjort, og jeg vemmedes ved dem, 03O 20 24 33430 og jeg sa til eder: I skal ta deres land i eie, og jeg vil gi eder det til eiendom, et land som flyter med melk og honning; jeg er Herren eders Gud, som har skilt eder ut fra folkene. 03O 20 25 33440 Derfor skal I skille mellem rene dyr og urene og mellem urene fugler og rene og ikke gjøre eder selv vederstyggelige ved å ete de firføtte dyr eller de fugler eller det kryp på jorden som jeg har skilt ut for eder, forat I skal holde dem for urene. 03O 20 26 33450 I skal være hellige for mig; for jeg, Herren, er hellig, og jeg har skilt eder ut fra folkene, forat I skal høre mig til. 03O 20 27 33460 Når det i en mann eller kvinne er en dødningemaner-ånd eller en sannsiger-ånd, da skal de late livet; de skal stenes, deres blod være over dem! 03O 21 1 33470 Og Herren sa til Moses: Tal til prestene, Arons sønner, og si til dem: En prest skal ikke gjøre sig uren blandt sitt folk ved å røre et lik, 03O 21 2 33480 undtagen det er hans nærmeste slekt, hans mor, hans far, hans sønn, hans datter, hans bror 03O 21 3 33490 eller hans ugifte søster, som ennu hører til ætten og ikke er blitt nogen manns hustru; ved henne kan han gjøre sig uren. 03O 21 4 33500 Han skal ikke gjøre sig uren som ektemann, så han vanhelliger sig blandt sitt folk. 03O 21 5 33510 De skal ikke rake sig skallet på nogen del av sitt hode og ikke klippe sitt skjegg kort og ikke skjære i sitt kjøtt. 03O 21 6 33520 De skal være hellige for sin Gud og ikke vanhellige sin Guds navn; for de bærer frem Herrens ildoffer, sin Guds mat, derfor skal de være hellige. 03O 21 7 33530 En skjøge eller en kvinne som er vanæret, skal de ikke ta til ekte, og heller ikke en kvinne som hennes mann har skilt sig fra; for presten er hellig for sin Gud. 03O 21 8 33540 Og du skal holde ham hellig, for han bærer frem din Guds mat; han skal være hellig for dig, for jeg, Herren, som helliger eder, er hellig. 03O 21 9 33550 Og dersom en prests datter vanhelliger sig ved å drive hor, så vanhelliger hun sin far; hun skal brennes med ild. 03O 21 10 33560 Den som er yppersteprest blandt sine brødre, han på hvis hode salvings-oljen er utøst, og som er innvidd og har iklædd sig de hellige klær, han skal ikke rake sitt hode og ikke sønderrive sine klær. 03O 21 11 33570 Han skal ikke gå inn til noget lik; ikke engang ved sin far eller sin mor skal han føre urenhet over sig. 03O 21 12 33580 Han skal ikke gå ut av helligdommen for ikke å vanhellige sin Guds helligdom; for innvielsen han fikk ved sin Guds salvings-olje, er over ham; jeg er Herren. 03O 21 13 33590 Til hustru skal han ta en ren jomfru; 03O 21 14 33600 en enke eller en fraskilt eller en vanæret kvinne eller en skjøge - nogen sådan må han ikke gifte sig med; bare en jomfru av sitt folk skal han ta til hustru. 03O 21 15 33610 Han skal ikke vanhellige sin ætt blandt sitt folk; for jeg er Herren, som helliger ham. 03O 21 16 33620 Og Herren talte til Moses og sa: 03O 21 17 33630 Tal til Aron og si: Ingen av din ætt, enten nu eller i kommende tider, som har noget lyte, skal trede nær for å bære frem sin Guds mat. 03O 21 18 33640 Ingen som har noget lyte, skal trede nær, ingen som er blind eller halt eller har noget ansiktslyte eller et lem som er for stort, 03O 21 19 33650 ingen som har brukket fot eller hånd, 03O 21 20 33660 eller som er pukkelrygget eller dverg eller har en hvit flekk på øiet eller har skabb eller noget annet utslett, eller hvis stener er knust. 03O 21 21 33670 Ingen av Arons, prestens, ætt, som har noget lyte, skal trede nær for å bære frem Herrens ildoffer; han har et lyte, han skal ikke trede nær for å bære frem sin Guds mat. 03O 21 22 33680 Sin Guds mat kan han nok ete, både av de høihellige og av de hellige gaver; 03O 21 23 33690 men han må ikke gå frem til forhenget og ikke trede nær til alteret, fordi han har et lyte; han skal ikke vanhellige mine helligdommer, for jeg er Herren, som helliger dem. 03O 21 24 33700 Og Moses sa dette til Aron og hans sønner og til alle Israels barn. 03O 22 1 33710 Og Herren talte til Moses og sa: 03O 22 2 33720 Tal til Aron og hans sønner og si at de skal se sig vel for med de hellige gaver som Israels barn helliger mig, og ikke vanhellige mitt hellige navn; jeg er Herren. 03O 22 3 33730 Si til dem: Dersom nogen av hele eders ætt, nu eller i kommende tider, kommer nær de hellige gaver som Israels barn helliger Herren, mens han har nogen urenhet på sig, så skal han utryddes fra mitt åsyn; jeg er Herren. 03O 22 4 33740 Ingen av Arons ætt som er spedalsk eller har flod, skal ete av de hellige gaver før han er blitt ren, ikke heller den som rører ved nogen som er blitt uren ved lik, eller den fra hvem det går sæd, 03O 22 5 33750 eller den som rører ved noget kryp som en blir uren ved, eller ved et menneske som en blir uren ved, hvad urenhet det enn er. 03O 22 6 33760 Den som rører ved noget sådant, skal være uren til om aftenen, og han skal ikke ete av de hellige gaver før han har badet sitt legeme i vann. 03O 22 7 33770 Når solen er gått ned, er han ren, og derefter kan han ete av de hellige gaver; for det er hans mat. 03O 22 8 33780 Det som er selvdødt eller sønderrevet, skal han ikke ete, for da blir han uren; jeg er Herren. 03O 22 9 33790 De skal ta vare på det jeg vil ha varetatt, forat de ikke skal bære synd for noget sådant og dø fordi de vanhelliger det hellige; jeg er Herren, som helliger dem. 03O 22 10 33800 Ingen fremmed* skal ete det hellige; en som har sitt tilhold hos presten eller er dagarbeider hos ham, må ikke ete det hellige. / {* d.e. som ikke hører til en presteslekt.} 03O 22 11 33810 Men når en prest kjøper en træl for sine penger, da kan trælen ete av det, likeså den som er født i hans hus; de kan ete av hans mat. 03O 22 12 33820 Når en prests datter blir en fremmed manns hustru, skal hun ikke ete av de hellige offergaver; 03O 22 13 33830 men blir hun enke, eller er hun skilt fra sin mann, og hun ingen barn har, og hun vender tilbake til sin fars hus og bor hos ham likesom i sin ungdom, da kan hun ete av sin fars mat; men ingen fremmed skal ete av den. 03O 22 14 33840 Når nogen eter noget hellig og ikke vet om det, skal han godtgjøre presten det hellige og legge femtedelen til. 03O 22 15 33850 Prestene skal ikke vanhellige de hellige gaver som Israels barn ofrer til Herren, 03O 22 16 33860 og således føre over dem misgjerning og skyld, når de eter deres hellige gaver; for jeg er Herren, som helliger dem. 03O 22 17 33870 Og Herren talte til Moses og sa: 03O 22 18 33880 Tal til Aron og hans sønner og til alle Israels barn og si til dem: Når nogen av Israels hus eller av de fremmede i Israel vil ofre sitt offer, enten det er et lovet offer eller et frivillig offer de vil ofre til Herren som brennoffer, 03O 22 19 33890 da skal I gjøre det således at Herren kan ha velbehag i eder: Det skal være en han uten lyte av storfeet, av fårene eller av gjetene. 03O 22 20 33900 Noget som det er lyte på, må I ikke ofre; for da har Herren ikke velbehag i eder. 03O 22 21 33910 Og når nogen vil ofre Herren et takkoffer av storfeet eller av småfeet, enten for å opfylle et løfte eller for å gi et frivillig offer, da skal det være uten lyte, forat Herren kan ha velbehag i det; der skal aldeles ikke være noget lyte på det. 03O 22 22 33920 Dyr som er blinde eller benbrutt eller lemlestet, eller som har verkesår eller skabb eller annet utslett, skal I ikke ofre til Herren, og I skal ikke legge ildoffer av dem på alteret for Herren. 03O 22 23 33930 Et stykke storfe eller småfe som har et lem som er for stort eller for lite, kan du ofre som frivillig offer, men som lovet offer har Herren ikke velbehag i det. 03O 22 24 33940 Et dyr som er gildet ved å trykkes eller knuses eller rives eller skjæres, skal I ikke bære frem for Herren; sådant* skal I ikke gjøre i eders land. / {* d.e. gilde noget dyr.} 03O 22 25 33950 Heller ikke av en utlendings hånd skal I motta og ofre sådanne dyr som matoffer til eders Gud; for de er utskjemt, det er lyte på dem; med dem vinner I ikke Herrens velbehag. 03O 22 26 33960 Og Herren talte til Moses og sa: 03O 22 27 33970 Når en kalv eller et lam eller et kje fødes, da skal de bli Syv dager hos moren; men fra den åttende dag av er de velbehagelige for Herren som ildoffer for ham. 03O 22 28 33980 I skal ikke slakte et stykke storfe eller småfe på samme dag som dets unge. 03O 22 29 33990 Når I ofrer Herren et lovprisnings-offer, skal I gjøre det således at Herren kan ha velbehag i eder. 03O 22 30 34000 Det skal etes samme dag, I skal ikke levne noget av det til om morgenen; jeg er Herren. 03O 22 31 34010 I skal ta vare på mine bud og holde dem; jeg er Herren. 03O 22 32 34020 I skal ikke vanhellige mitt hellige navn, for jeg vil være helliget blandt Israels barn; jeg er Herren, som helliger eder, 03O 22 33 34030 som førte eder ut av Egyptens land for å være eders Gud; jeg er Herren. 03O 23 1 34040 Og Herren talte til Moses og sa: 03O 23 2 34050 Tal til Israels barn og si til dem: Dette er Herrens høitider - mine høitider - som I skal utrope som hellige sammenkomster: 03O 23 3 34060 I seks dager skal I arbeide; men på den syvende dag er det høihellig sabbat, en hellig sammenkomst; da skal I ikke gjøre noget arbeid; det er sabbat for Herren i alle eders hjem. 03O 23 4 34070 Dette er Herrens høitider, de hellige sammenkomster, som I skal utrope til deres fastsatte tider: 03O 23 5 34080 I den første måned, på den fjortende dag i måneden, mellem de to aftenstunder, er det påske for Herren. 03O 23 6 34090 Og på den femtende dag i samme måned er det de usyrede brøds høitid for Herren; i syv dager skal I ete usyret brød. 03O 23 7 34100 På den første dag skal I holde en hellig sammenkomst, I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning. 03O 23 8 34110 I syv dager skal I ofre ildoffer for Herren; på den syvende dag skal det være en hellig sammenkomst, I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning. 03O 23 9 34120 Og Herren talte til Moses og sa: 03O 23 10 34130 Tal til Israels barn og si til dem: Når I kommer inn i det land som jeg vil gi eder, og I høster dets grøde, da skal I komme til presten med det første kornbånd av eders høst. 03O 23 11 34140 Og han skal svinge kornbåndet for Herrens åsyn, forat Herren kan ha velbehag i eder; dagen efter sabbaten skal presten svinge det. 03O 23 12 34150 Og samme dag som I svinger kornbåndet, skal I ofre et årsgammelt lam uten lyte til brennoffer for Herren 03O 23 13 34160 og matofferet som hører til: to tiendedeler av en efa fint mel, blandet med olje, til ildoffer for Herren, til en velbehagelig duft, og drikkofferet som hører til: fjerdedelen av en hin vin. 03O 23 14 34170 Og I skal ikke ete brød eller ristet eller friskt korn før den dag - før I har båret frem offeret for eders Gud; det skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt, i alle eders hjem. 03O 23 15 34180 Fra dagen efter sabbaten, fra den dag I bærer frem svinge-kornbåndet, skal I telle fulle syv uker; 03O 23 16 34190 femti dager skal I telle til dagen efter den syvende sabbat, og da skal I bære frem for Herren et offer av den nye grøde: 03O 23 17 34200 Fra eders hjemsteder skal I komme med to svingebrød, som er laget av to tiendedeler av en efa fint mel og bakt med surdeig; de er en førstegrøde for Herren. 03O 23 18 34210 Og sammen med brødet skal I føre frem syv årsgamle lam uten lyte og en oksekalv og to værer - de skal være til brennoffer for Herren - og matofferet og drikkofferne som hører til; det er et ildoffer til velbehagelig duft for Herren. 03O 23 19 34220 Og I skal ofre en gjetebukk til syndoffer og to årsgamle lam til takkoffer. 03O 23 20 34230 Og presten skal svinge dem sammen med førstegrødens brød og to lam for Herrens åsyn; de skal være Herren helliget og tilhøre presten. 03O 23 21 34240 Og samme dag skal I la utrope at det skal holdes en hellig sammenkomst; I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning; det skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt, hvor I så bor. 03O 23 22 34250 Og når I høster grøden i eders land, skal du ikke under din innhøsting skjære kornet helt ut til ytterste kant av din aker, og de aks som blir liggende efter innhøstingen, skal du ikke sanke op; du skal la dem være igjen til den fattige og den fremmede; jeg er Herren eders Gud. 03O 23 23 34260 Og Herren talte til Moses og sa: 03O 23 24 34270 Tal til Israels barn og si: I den syvende måned, på den første dag i måneden, skal I holde hviledag med basunklang til ihukommelse og en hellig sammenkomst. 03O 23 25 34280 Da skal I ikke gjøre nogen arbeidsgjerning, og I skal ofre ildoffer til Herren. 03O 23 26 34290 Og Herren talte til Moses og sa: 03O 23 27 34300 Men på den tiende dag i den samme syvende måned er det soningsdag; da skal I holde en hellig sammenkomst, og I skal faste og ofre ildoffer til Herren. 03O 23 28 34310 Den dag skal I ikke gjøre noget arbeid; for det er en sonings-dag; da skal det gjøres soning for eder for Herrens, eders Guds åsyn. 03O 23 29 34320 For enhver som ikke faster den dag, skal utryddes av sitt folk. 03O 23 30 34330 Og enhver som gjør noget arbeid den dag, han skal utryddes av sitt folk. 03O 23 31 34340 Intet arbeid må I gjøre den dag; det skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt, hvor I så bor. 03O 23 32 34350 En høihellig sabbat skal den være for eder, og I skal faste; på den niende dag i måneden om aftenen, fra den aften til den næste, skal I holde eders sabbatshvile. 03O 23 33 34360 Og Herren talte til Moses og sa: 03O 23 34 34370 Tal til Israels barn og si: På den femtende dag i denne samme syvende måned skal løvsalenes fest holdes for Herren, og den skal vare syv dager. 03O 23 35 34380 På den første dag skal det være en hellig sammenkomst; I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning. 03O 23 36 34390 I syv dager skal I ofre ildoffer til Herren; på den åttende dag skal I holde en hellig sammenkomst og ofre ildoffer til Herren; det er en festsammenkomst; I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning. 03O 23 37 34400 Dette er Herrens høitider; dem skal I utrope som hellige sammenkomster, og på dem skal I ofre Herren ildoffer, brennoffer og matoffer, slaktoffer og drikkoffer, hver dag det som hører dagen til, 03O 23 38 34410 foruten Herrens sabbater og foruten eders gaver og foruten alle eders lovede offer og foruten alle eders frivillige offer som I gir Herren. 03O 23 39 34420 Men på den femtende dag i den syvende måned, når I innsamler landets grøde, skal I holde Herrens fest, og den skal vare i syv dager; den første dag skal være hviledag, og den åttende dag skal være hviledag. 03O 23 40 34430 Og den første dag skal I ta frukter av fagre trær, palmegrener og kvister av løvrike trær og siljer som vokser ved bekkene; og I skal være glade for Herrens, eders Guds åsyn i syv dager. 03O 23 41 34440 Denne høitid skal I holde som en fest for Herren syv dager om året; det skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt; i den syvende måned skal I holde den. 03O 23 42 34450 I skal bo i løvhytter i syv dager, alle innfødte i Israel skal bo i løvhytter, 03O 23 43 34460 forat eders efterkommere skal vite at jeg lot Israels barn bo i løvhytter da jeg førte dem ut av Egyptens land; jeg er Herren eders Gud. 03O 23 44 34470 Og Moses kunngjorde Herrens høitider for Israels barn. 03O 24 1 34480 Og Herren talte til Moses og sa: 03O 24 2 34490 Byd Israels barn at de skal la dig få ren olje av støtte oliven til lysestaken, så lampene kan settes op til enhver tid. 03O 24 3 34500 Utenfor vidnesbyrdets forheng i sammenkomstens telt skal Aron alltid holde dem i stand fra aften til morgen for Herrens åsyn; det skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt. 03O 24 4 34510 På lysestaken av rent gull skal han alltid holde lampene i stand for Herrens åsyn. 03O 24 5 34520 Du skal ta fint mel og bake tolv kaker av det; hver kake skal være to tiendedeler av en efa. 03O 24 6 34530 Og du skal legge dem i to rader, seks i hver rad, på bordet av rent gull for Herrens åsyn. 03O 24 7 34540 Og du skal legge ren virak på hver rad, og den skal være et ihukommelses-offer for brødene, et ildoffer for Herren. 03O 24 8 34550 På hver sabbatsdag skal brødene gjennem alle tider legges frem for Herrens åsyn; det skal være en gave fra Israels barn - en evig pakt. 03O 24 9 34560 De skal høre Aron og hans sønner til, og de skal ete dem på et hellig sted; for de er høihellige og er hans del av Herrens ildoffer - en evig rettighet. 03O 24 10 34570 En mann som var sønn av en israelittisk kvinne, men hadde en egypter til far, gikk engang ut blandt Israels barn. Da kom den israelittiske kvinnes sønn og en israelittisk mann i trette med hverandre i leiren, 03O 24 11 34580 og den israelittiske kvinnes sønn spottet Herrens navn og bannet det, og de førte ham til Moses. Hans mor hette Selomit, Dibris datter, av Dans stamme. 03O 24 12 34590 De satte ham fast, forat de kunde få avgjørelse ved et ord fra Herren. 03O 24 13 34600 Og Herren talte til Moses og sa: 03O 24 14 34610 Før spotteren utenfor leiren, og alle de som hørte det, skal legge sine hender på hans hode, og hele menigheten skal stene ham. 03O 24 15 34620 Og du skal tale til Israels barn og si: Når nogen banner sin Gud, skal han lide for sin synd. 03O 24 16 34630 Og den som spotter Herrens navn, skal late livet, hele menigheten skal stene ham; enten det er en fremmed eller en innfødt, skal han stenes når han spotter Herrens navn. 03O 24 17 34640 Når en slår et menneske ihjel, skal han late livet. 03O 24 18 34650 Men den som slår et stykke fe ihjel, skal godtgjøre det, liv for liv. 03O 24 19 34660 Når nogen volder sin næste mén på hans legeme, skal der gjøres det samme med ham som han selv har gjort: 03O 24 20 34670 brudd for brudd, øie for øie, tann for tann; det samme mén som han volder en annen, skal han selv få. 03O 24 21 34680 Den som slår et stykke fe ihjel, skal godtgjøre det; men den som slår et menneske ihjel, skal late livet. 03O 24 22 34690 En og samme rett skal gjelde for eder, den skal gjelde for den fremmede som for den innfødte; for jeg er Herren eders Gud. 03O 24 23 34700 Og Moses sa dette til Israels barn, og de førte spotteren utenfor leiren og stenet ham - Israels barn gjorde som Herren hadde befalt Moses. 03O 25 1 34710 Og Herren talte til Moses på Sinai berg og sa: 03O 25 2 34720 Tal til Israels barn og si til dem: Når I kommer inn i det land jeg vil gi eder, da skal landet ha en sabbatshvile for Herren. 03O 25 3 34730 I seks år skal du tilså din aker, og i seks år skal du stelle med din vingård og høste landets grøde. 03O 25 4 34740 Men i det syvende år skal det være en høihellig sabbat for landet, en sabbat for Herren; da skal du ikke tilså din aker og ikke stelle med din vingård. 03O 25 5 34750 Det som vokser av sig selv efterat du har høstet, skal du ikke skjære, og druene på ditt ustelte vintre skal du ikke sanke; det skal være et sabbatsår for landet. 03O 25 6 34760 Og det som vokser i landets sabbatsår, skal være til føde for eder, for dig og din tjener og din tjenestepike og din dagarbeider og de fremmede som holder til hos dig; 03O 25 7 34770 og din buskap og de ville dyr som er i ditt land, skal også ete av all den grøde som vokser der. 03O 25 8 34780 Så skal du telle frem syv sabbatsår, syv ganger syv år, så tiden for de syv sabbatsår blir ni og firti år. 03O 25 9 34790 Og i den syvende måned, på den tiende dag i måneden, skal du la basunen lyde gjennem landet; på soningsdagen skal I la basunen lyde gjennem hele eders land. 03O 25 10 34800 Og I skal holde det femtiende år hellig og utrope frihet i landet for alle dem som bor der; det skal være et jubelår for eder, og I skal komme tilbake, enhver til sin eiendom og enhver til sin slekt. 03O 25 11 34810 Et jubelår skal dette femtiende år være for eder; ikke skal I så, og ikke skal I høste det som vokser av sig selv i det år, og ikke skal I sanke druene av de ustelte vintrær i det år. 03O 25 12 34820 For det er jubelår, hellig skal det være for eder; av marken skal I ete det den bærer. 03O 25 13 34830 I dette jubelår skal I komme tilbake, enhver til sin eiendom. 03O 25 14 34840 Når du selger noget til din næste, eller du kjøper noget av din næste, da skal I ikke gjøre hverandre urett. 03O 25 15 34850 Efter tallet av år siden jubelåret skal du kjøpe av din næste; efter tallet av innhøstings-årene skal han selge til dig. 03O 25 16 34860 For et større tall av år skal du gjøre kjøpesummen større, og for et mindre tall av år skal du gjøre kjøpesummen mindre; for det er bare et visst tall av avlinger* han selger til dig. / {* d.e. ikke jorden selv, men dens avlinger inntil jubelåret.} 03O 25 17 34870 Og ingen av eder skal gjøre sin næste urett, men du skal frykte din Gud; for jeg er Herren eders Gud. 03O 25 18 34880 I skal holde mine lover og ta vare på mine bud og holde dem; så skal I bo trygt i landet. 03O 25 19 34890 Og landet skal gi sin frukt, og I skal ete og bli mette og bo der trygt. 03O 25 20 34900 Og om I sier: Hvad skal vi ete i det syvende år, når vi ikke sår og ikke samler inn vår grøde? - 03O 25 21 34910 da vil jeg sende min velsignelse over eder i det sjette år, så det gir grøde for tre år. 03O 25 22 34920 I det åttende år skal I så, men ennu ete av den gamle grøde; like til det niende års grøde kommer, skal I ete gammelt korn. 03O 25 23 34930 Jorden må ikke selges for alle tider; for mig hører landet til, I er fremmede og gjester hos mig. 03O 25 24 34940 I hele det land I får til eie, skal I tillate innløsning av jorden. 03O 25 25 34950 Når din bror blir fattig og må selge noget av sin jordeiendom, da skal hans løser, hans nærmeste frende, komme og innløse det som hans bror har solgt. 03O 25 26 34960 Og om en ikke har nogen løser, men selv får råd til det og kommer til å eie det som skal til for å innløse det, 03O 25 27 34970 da skal han regne efter hvor mange år det er gått siden han solgte, og bare betale det overskytende til den mann han solgte til; så skal han komme til sin jordeiendom igjen. 03O 25 28 34980 Men dersom han ikke har nok til å betale ham med, da skal det han har solgt, bli i dens eie som kjøpte det, helt til jubelåret; men i jubelåret skal det gis fritt, så han kommer til sin jordeiendom igjen. 03O 25 29 34990 Når nogen selger et våningshus i en by som er omgitt med murer, da skal hans innløsningsrett vare inntil et helt år er gått efterat han har solgt; et år skal hans innløsningsrett vare. 03O 25 30 35000 Men dersom det ikke blir innløst innen et helt år er til ende, da skal huset, om det ligger i en by med murer omkring, for alle tider tilhøre den som kjøpte det, og hans efterkommere; det skal ikke gis fritt i jubelåret. 03O 25 31 35010 Men husene i småbyer som ikke har murer omkring, skal regnes like med jordene på landet; de skal kunne innløses, og i jubelåret skal de gis fri. 03O 25 32 35020 Men gjelder det huser i byer som hører levittene til, da skal innløsningsretten vare gjennem alle tider. 03O 25 33 35030 Når en kjøper noget av en levitt, så skal et hus som er solgt, såfremt det ligger i hans egen by, gis fritt i jubelåret; for husene i levittenes byer er deres eiendom blandt Israels barn. 03O 25 34 35040 Men løkkene omkring deres byer må ikke selges; for de er deres eiendom for all tid. 03O 25 35 35050 Når din bror blir fattig og ikke lenger kan holde sig oppe, da skal du støtte ham; som en fremmed og en innerst skal han leve hos dig. 03O 25 36 35060 Du må ikke ta rente eller overmål av ham, men du skal frykte din Gud, så din bror kan leve med dig. 03O 25 37 35070 Du skal ikke låne ham penger mot rente og ikke kreve noget i tillegg for den mat du låner ham. 03O 25 38 35080 Jeg er Herren eders Gud, som førte eder ut av Egyptens land for å gi eder Kana'ans land og være eders Gud. 03O 25 39 35090 Når din bror blir fattig og selger sig til dig, da skal du ikke la ham tjene hos dig som en træl tjener. 03O 25 40 35100 Han skal være hos dig som en dagarbeider eller innerst og tjene hos dig til jubelåret. 03O 25 41 35110 Da skal han flytte fra dig, både han og hans barn, og dra hjem til sin slekt; til sin fedrene-eiendom skal han vende tilbake. 03O 25 42 35120 For de er mine tjenere, som jeg har ført ut av Egyptens land; de skal ikke selges som en træl selges. 03O 25 43 35130 Du skal ikke herske over ham med hårdhet, men du skal frykte din Gud. 03O 25 44 35140 Men vil du få dig en træl eller en trælkvinne, da skal I kjøpe dem av de hedningefolk som bor omkring eder, 03O 25 45 35150 og likeledes blandt barna av de innerster som bor hos eder som fremmede; blandt dem og deres efterkommere, som bor hos eder og er født i eders land, kan I kjøpe træler eller trælkvinner, og de skal være eders eiendom, 03O 25 46 35160 og I kan efterlate dem som arv til eders barn efter eder, så de kan ha dem til eiendom; I kan for all tid bruke dem som træler. Men over eders brødre, Israels barn, skal du ikke herske med hårdhet, bror over bror. 03O 25 47 35170 Når en fremmed eller innerst hos dig kommer til velstand, og en av dine brødre som bor nær ham, blir fattig og må selge sig til den fremmede som har tilhold hos dig, eller til en som stammer fra en fremmed manns slekt, 03O 25 48 35180 da skal han kunne løses ut efterat han har solgt sig. En av hans brødre skal løse ham ut, 03O 25 49 35190 eller hans farbror eller hans farbrors sønn eller en annen av de nærmeste slektninger i hans ætt, skal løse ham ut, eller får han råd til det, da skal han løse sig selv ut. 03O 25 50 35200 Når han da gjør op med den som har kjøpt ham, skal de regne ut tiden fra det år han solgte sig til ham, og til jubelåret, og pengene som han solgte sig for, skal deles med årenes tall; den tid han har vært hos ham, skal regnes som om han hadde vært dagarbeider. 03O 25 51 35210 Dersom det ennu er mange år tilbake, da skal han til utløsning betale tilbake en tilsvarende del av de penger han blev kjøpt for. 03O 25 52 35220 Men dersom det er få år tilbake til jubelåret, så skal han gjøre op med ham efter dem; efter sine tjeneste-år skal han betale sin løsningssum. 03O 25 53 35230 Som en dagarbeider som tjener år for år, skal han være hos ham; du må ikke tåle at han hersker over ham med hårdhet. 03O 25 54 35240 Men dersom han ikke løses ut på en av disse måter, da skal han bli fri i jubelåret, både han og hans barn. 03O 25 55 35250 For mig hører Israels barn til som tjenere, de er mine tjenere, som jeg har ført ut av Egyptens land; jeg er Herren eders Gud. 03O 26 1 35260 I skal ikke gjøre eder avguder og ikke reise op utskårne billeder eller støtter og ikke sette stener med billeder i eders land for å tilbede ved dem; for jeg er Herren eders Gud. 03O 26 2 35270 Mine sabbater skal I holde, og for min helligdom skal I ha ærefrykt; jeg er Herren. 03O 26 3 35280 Dersom I vandrer i mine lover og tar vare på mine bud og holder dem, 03O 26 4 35290 da vil jeg gi eder regn i rette tid, og jorden skal gi sin grøde, og markens trær skal gi sin frukt. 03O 26 5 35300 Og tresketiden skal vare hos eder like til vinhøsten, og vinhøsten skal vare inntil kornet såes, og I skal ete eder mette av brødet som I har avlet, og bo trygt i eders land. 03O 26 6 35310 Og jeg vil gi fred i landet, og I skal hvile i ro, og ingen skal forferde eder; jeg vil rydde ut de ville dyr av landet, og sverd skal ikke fare gjennem eders land. 03O 26 7 35320 Og I skal forfølge eders fiender, og de skal falle for eders sverd. 03O 26 8 35330 Fem av eder skal forfølge hundre, og hundre av eder skal forfølge ti tusen, og eders fiender skal falle for eders sverd. 03O 26 9 35340 Og jeg vil vende mig til eder og gjøre eder fruktbare og tallrike, - og jeg vil holde min pakt med eder. 03O 26 10 35350 Og I skal ha gammel grøde å ete inntil I må føre den bort for den nye grødes skyld. 03O 26 11 35360 Og jeg vil sette min bolig midt iblandt eder, og jeg skal aldri forkaste eder. 03O 26 12 35370 Og jeg vil vandre midt iblandt eder, og jeg vil være eders Gud, og I skal være mitt folk. 03O 26 13 35380 Jeg er Herren eders Gud, som førte eder ut av Egyptens land, forat I ikke mere skulde være deres træler, og jeg brøt sønder eders åks stenger og lot eder gå opreist. 03O 26 14 35390 Men dersom I ikke lyder mig og ikke holder alle disse bud, 03O 26 15 35400 dersom I forakter mine forskrifter, og dersom I forkaster mine lover, så I ikke holder alle mine bud, men bryter min pakt, 03O 26 16 35410 da vil også jeg gjøre således mot eder: Jeg vil hjemsøke eder med redsler, med tærende sott og brennende feber, så eders øine slukner og sjelen vansmekter; til ingen nytte skal I så eders sæd, eders fiender skal ete den op. 03O 26 17 35420 Og jeg vil sette mitt åsyn mot eder, og eders fiender skal slå eder, og de som hater eder, skal herske over eder, og I skal flykte skjønt ingen forfølger eder. 03O 26 18 35430 Og dersom I enda ikke lyder mig, da vil jeg tukte eder syvfold mere for eders synder. 03O 26 19 35440 Jeg vil bryte eders styrkes overmot, og jeg vil gjøre eders himmel som jern og eders jord som kobber. 03O 26 20 35450 Til ingen nytte skal I fortære eders kraft, og eders land skal ikke gi sin grøde, og trærne i landet skal ikke gi sin frukt. 03O 26 21 35460 Og dersom I enda står mig imot og ikke vil lyde mig, da vil jeg slå eder syvfold mere, som eders synder fortjener. 03O 26 22 35470 Jeg vil sende ville dyr imot eder, og de skal røve eders barn fra eder og ødelegge eders fe og forminske eders tall, og eders veier skal bli øde. 03O 26 23 35480 Og dersom I enda ikke lar eder tukte av mig, men står mig imot, 03O 26 24 35490 da vil også jeg stå eder imot og slå eder syvfold mere for eders synder. 03O 26 25 35500 Jeg vil føre over eder et sverd som hevner pakten*, og samler I eder i eders byer, da vil jeg sende pest inn iblandt eder, og I skal gis i fiendens hånd. / {* d.e. pakten som I brøt.} 03O 26 26 35510 Når jeg bryter sønder brødets stav for eder, da skal ti kvinner bake eders brød i én ovn og gi eder brødet igjen efter vekt, og I skal ete og ikke bli mette. 03O 26 27 35520 Og dersom I enda ikke lyder mig, men står mig imot, 03O 26 28 35530 da vil også jeg stå eder imot i vrede og tukte eder syvfold mere for eders synder. 03O 26 29 35540 I skal ete eders sønners kjøtt og ete eders døtres kjøtt. 03O 26 30 35550 Og jeg vil ødelegge eders offerhauger og utrydde eders solstøtter og kaste eders døde kropper ovenpå de døde kropper av eders vederstyggelige avguder, og min sjel skal vemmes ved eder. 03O 26 31 35560 Og jeg vil gjøre eders byer til en ørken og legge eders helligdommer øde, og jeg vil ikke nyte vellukten av eders offer. 03O 26 32 35570 Og jeg vil legge landet øde, så eders fiender som bor der, skal forferdes over det. 03O 26 33 35580 Men eder vil jeg sprede blandt hedningene, og med draget sverd vil jeg forfølge eder; eders land skal bli øde og eders byer en ørken. 03O 26 34 35590 Da skal landet gjøre fyldest for sine sabbatsår hele den tid det ligger øde, mens I er i eders fienders land; da skal landet hvile og gjøre fyldest for sine sabbatsår. 03O 26 35 35600 Hele den tid det ligger øde, skal det ha hvile, den hvile som det ikke fikk i eders sabbatsår, da I bodde der. 03O 26 36 35610 Og de som blir igjen av eder, dem vil jeg gi et motløst hjerte i sine fienders land, så lyden av et henværet blad vil jage dem, og de skal flykte som en flykter for sverd, og falle skjønt ingen forfølger dem. 03O 26 37 35620 Og de skal falle, den ene over den andre, som for sverd skjønt ingen forfølger dem; og I skal ikke holde stand mot eders fiender. 03O 26 38 35630 Og I skal gå til grunne blandt hedningene, og eders fienders land skal fortære eder. 03O 26 39 35640 Og de som blir igjen av eder, skal visne bort i eders fienders land for sin misgjernings skyld; også for sine fedres misgjerninger, som hviler på dem, skal de visne bort. 03O 26 40 35650 Da skal de bekjenne sin misgjerning og sine fedres misgjerning, som de gjorde i sin troløshet mot mig, og bekjenne at de stod mig imot 03O 26 41 35660 - derfor stod også jeg dem imot og førte dem inn i deres fienders land - ja, da skal deres uomskårne hjerte ydmyke sig, og de skal bøte for sin misgjerning. 03O 26 42 35670 Og så vil jeg komme i hu min pakt med Jakob, og min pakt med Isak og min pakt med Abraham vil jeg komme i hu, og landet vil jeg komme i hu. 03O 26 43 35680 Men landet skal først være forlatt av dem og gjøre fyldest for sine sabbatsår, mens det ligger øde og forlatt av dem, og de skal bøte for sin misgjerning, efterdi de foraktet mine lover og forkastet mine bud. 03O 26 44 35690 Men selv da, når de er i sine fienders land, vil jeg ikke støte dem bort og ikke forkaste dem, så jeg skulde tilintetgjøre dem og bryte min pakt med dem; for jeg er Herren deres Gud. 03O 26 45 35700 Og jeg vil til beste for dem komme i hu pakten med fedrene, som jeg førte ut av Egyptens land midt for hedningenes øine for å være deres Gud; jeg er Herren. 03O 26 46 35710 Dette er de forskrifter og de bud og de lover som Herren satte mellem sig og Israels barn på Sinai berg ved Moses. 03O 27 1 35720 Og Herren talte til Moses og sa: 03O 27 2 35730 Tal til Israels barn og si til dem: Når nogen gjør et hellig løfte efter det verd du setter på folk som helliger sig til Herren, 03O 27 3 35740 da skal du verdsette en mann som er mellem tyve og seksti år gammel, til femti sekel sølv efter helligdommens sekel. 03O 27 4 35750 Men er det en kvinne, da skal du verdsette henne til tretti sekel. 03O 27 5 35760 Er det en som er mellem fem år og tyve år gammel, da skal du verdsette en som er av mannkjønn, til tyve sekel, og en som er av kvinnekjønn, til ti sekel. 03O 27 6 35770 Er det en som er mellem en måned og fem år gammel, da skal du verdsette en gutt til fem sekel sølv og en pike til tre sekel sølv. 03O 27 7 35780 Er det en som er seksti år gammel eller derover, da skal du, dersom det er en mann, verdsette ham til femten sekel, og en kvinne til ti sekel. 03O 27 8 35790 Men dersom nogen er for fattig til å betale efter din verdsetning, da skal han stilles frem for presten, og presten skal verdsette ham; efter som den som har gjort løftet, har råd til, skal presten verdsette ham. 03O 27 9 35800 Dersom det er dyr, sådanne som en ofrer til Herren, da skal alt det en gir Herren av sådant, være hellig. 03O 27 10 35810 En skal ikke gi noget annet i stedet og ikke bytte det, hverken et godt med et dårlig eller et dårlig med et godt; bytter nogen et dyr med et annet, da skal både det og det som det byttes med, være hellig. 03O 27 11 35820 Men dersom det er et eller annet urent dyr, som en ikke ofrer til Herren, da skal dyret stilles frem for presten, 03O 27 12 35830 og presten skal verdsette det efter som det er, godt eller dårlig; som du, prest, verdsetter det, således skal det være. 03O 27 13 35840 Men vil nogen innløse det, da skal han gi femtedelen mere enn det du har verdsatt det til. 03O 27 14 35850 Når nogen helliger sitt hus som gave til Herren, da skal presten verdsette det efter som det er, godt eller dårlig; som presten verdsetter, til hvis arvejord i landet den har således skal det stå ved makt. 03O 27 15 35860 Men dersom den som har helliget sitt hus, vil innløse det, da skal han gi femtedelen mere enn du har verdsatt det til, så blir det hans. 03O 27 16 35870 Dersom nogen helliger Herren noget av sin jordeiendom, da skal du verdsette det efter utsæden, en homer byggsæd til femti sekel sølv. 03O 27 17 35880 Dersom han helliger sin jord fra jubelåret av, da skal din verdsetning stå ved makt. 03O 27 18 35890 Men dersom han helliger sin jord efter jubelåret, da skal presten utregne pengene efter de år som er tilbake til næste jubelår; og der skal gjøres avkortning i det verd du har satt. 03O 27 19 35900 Vil den som har helliget jorden, innløse den, da skal han gi femtedelen mere enn du har verdsatt den til, så skal den være hans for godt. 03O 27 20 35910 Men dersom han ikke innløser jorden, eller han selger den til en annen, da kan den ikke innløses mere. 03O 27 21 35920 Men når jorden gis fri i jubelåret, skal den være helliget Herren, likesom bannlyst jord; den skal høre presten til som hans eiendom. 03O 27 22 35930 Men dersom nogen helliger Herren et jordstykke som han har kjøpt, som ikke har hørt til den jordeiendom han har arvet, 03O 27 23 35940 da skal presten utregne for ham hvor høit det skal verdsettes, efter tiden inntil jubelåret, og han skal samme dag gi det du verdsetter det til; det skal være helliget Herren. 03O 27 24 35950 I jubelåret skal jorden komme tilbake til den han har kjøpt den av, til hvis arvejord i lander har hørt. 03O 27 25 35960 All din verdsetning skal skje efter helligdommens sekel; sekelen skal være tyve gera. 03O 27 26 35970 Det førstefødte i buskapen skal ikke nogen hellige; som førstefødt hører det Herren til, enten det er et stykke storfe eller småfe, hører det Herren til. 03O 27 27 35980 Men dersom det er av de urene dyr, da skal en innløse det efter din verdsetning og legge femtedelen til; dersom det ikke innløses, da skal det selges efter din verdsetning. 03O 27 28 35990 Men intet bannlyst som nogen vier til Herren av alt det han eier, må selges eller innløses, enten det er folk eller fe eller jordeiendom; alt bannlyst er høihellig for Herren. 03O 27 29 36000 Intet menneske som lyses i bann, skal løses; han skal late livet. 03O 27 30 36010 All landets tiende av jordens sæd og av trærnes frukt hører Herren til; den er helliget Herren. 03O 27 31 36020 Vil nogen innløse noget av sin tiende, da skal han legge femtedelen til. 03O 27 32 36030 Og all tiende av storfe og av småfe, av alt det som går under hyrdestaven - hvert tiende stykke - skal være helliget Herren. 03O 27 33 36040 En skal ikke se efter om det er godt eller dårlig, og ikke bytte det; bytter en det, da skal både det og det som det byttes med, være hellig; det skal ikke innløses. 03O 27 34 36050 Dette er de bud som Herren gav Moses på Sinai berg og bød ham kunngjøre for Israels barn. 04O 1 1 36060 Og Herren talte til Moses i Sinai ørken i sammenkomstens telt på den første dag i den annen måned i det annet år efterat de var gått ut av Egyptens land, og sa: 04O 1 2 36070 Ta op manntall over hele Israels barns menighet efter deres ætter og familier og skriv op deres navn - alle som er av mannkjønn, en for en, 04O 1 3 36080 fra tyveårsalderen og opover; alle dem i Israel som kan dra ut i krig, skal I mønstre, hær efter hær, du og Aron. 04O 1 4 36090 I skal ha med eder en mann for hver stamme, den som er overhode for stammens familier. 04O 1 5 36100 Dette er navnene på de menn som I skal ha til hjelp: For Ruben: Elisur, Sede'urs sønn, 04O 1 6 36110 for Simeon: Selumiel, Surisaddais sønn, 04O 1 7 36120 for Juda: Nahson, Amminadabs sønn, 04O 1 8 36130 for Issakar: Netanel, Suars sønn, 04O 1 9 36140 for Sebulon: Eliab, Helons sønn, 04O 1 10 36150 for Josefs sønner, for Efra'im: Elisama, Ammihuds sønn, for Manasse: Gamliel, Pedasurs sønn, 04O 1 11 36160 for Benjamin: Abidan, Gideonis sønn, 04O 1 12 36170 for Dan: Akieser, Ammisaddais sønn, 04O 1 13 36180 for Aser: Pagiel, Okrans sønn, 04O 1 14 36190 for Gad: Eljasaf, De'uels sønn, 04O 1 15 36200 for Naftali: Akira, Enans sønn. 04O 1 16 36210 Dette var menighetens utkårne, høvdingene for sine fedrenestammer, overhodene for Israels tusener. 04O 1 17 36220 Da lot Moses og Aron disse menn, som var nevnt ved navn, komme, 04O 1 18 36230 og de samlet hele menigheten på den første dag i den annen måned; og de lot sig innføre i ættelistene med sine navn, efter sine ætter og familier, fra tyveårsalderen og opover, en for en, 04O 1 19 36240 således som Herren hadde befalt Moses; og han mønstret dem i Sinai ørken. 04O 1 20 36250 Efterkommerne av Rubens sønner - han som var Israels førstefødte - opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, en for en, alt mannkjønn fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, 04O 1 21 36260 så mange som blev mønstret av Rubens stamme, var seks og firti tusen og fem hundre. 04O 1 22 36270 Efterkommerne av Simeons sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, så mange av dem som blev mønstret, en for en, alt mannkjønn fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, 04O 1 23 36280 så mange som blev mønstret av Simeons stamme, var ni og femti tusen og tre hundre. 04O 1 24 36290 Efterkommerne av Gads sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, 04O 1 25 36300 så mange som blev mønstret av Gads stamme, var fem og firti tusen, seks hundre og femti. 04O 1 26 36310 Efterkommerne av Judas sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, 04O 1 27 36320 så mange som blev mønstret av Juda stamme, var fire og sytti tusen og seks hundre. 04O 1 28 36330 Efterkommerne av Issakars sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, 04O 1 29 36340 så mange som blev mønstret av Issakars stamme, var fire og femti tusen og fire hundre. 04O 1 30 36350 Efterkommerne av Sebulons sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, 04O 1 31 36360 så mange som blev mønstret av Sebulons stamme, var syv og femti tusen og fire hundre. 04O 1 32 36370 Josefs barn: Efterkommerne av Efra'ims sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, 04O 1 33 36380 så mange som blev mønstret av Efra'ims stamme, var firti tusen og fem hundre; 04O 1 34 36390 efterkommerne av Manasses sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, 04O 1 35 36400 så mange som blev mønstret av Manasse stamme, var to og tretti tusen og to hundre. 04O 1 36 36410 Efterkommerne av Benjamins sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, 04O 1 37 36420 så mange som blev mønstret av Benjamins stamme, var fem og tretti tusen og fire hundre. 04O 1 38 36430 Efterkommerne av Dans sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, 04O 1 39 36440 så mange som blev mønstret av Dans stamme, var to og seksti tusen og syv hundre. 04O 1 40 36450 Efterkommerne av Asers sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, 04O 1 41 36460 så mange som blev mønstret av Asers stamme, var en og firti tusen og fem hundre. 04O 1 42 36470 Efterkommerne av Naftalis sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, 04O 1 43 36480 så mange som blev mønstret av Naftali stamme, var tre og femti tusen og fire hundre. 04O 1 44 36490 Dette var de som blev mønstret, de som Moses og Aron og Israels høvdinger mønstret, og høvdingene var tolv i tallet, en for hver stamme. 04O 1 45 36500 Og alle de av Israels barn som blev mønstret efter sine familier, fra tyveårsalderen og opover, alle i Israel som kunde dra ut i krig, 04O 1 46 36510 så mange som blev mønstret, var seks hundre og tre tusen, fem hundre og femti; 04O 1 47 36520 Men levittene efter sin fedrenestamme blev ikke mønstret sammen med dem. 04O 1 48 36530 For Herren talte til Moses og sa: 04O 1 49 36540 Bare Levi stamme skal du ikke mønstre, og over dem skal du ikke opta manntall sammen med de andre Israels barn. 04O 1 50 36550 Men du skal sette levittene over vidnesbyrdets tabernakel og over alle dets redskaper og over alt som hører til; de skal bære tabernaklet og alle dets redskaper, og de skal tjene ved tabernaklet og leire sig rundt omkring det. 04O 1 51 36560 Når tabernaklet skal bryte op, skal levittene ta det ned, og når tabernaklet skal leire sig, skal levittene reise det op; kommer nogen fremmed*; / {* d.e. en som ikke er levitt.} 04O 1 52 36570 Israels barn skal leire sig, hver i sin leir og hver ved sitt banner, hær for hær. 04O 1 53 36580 Men levittene skal leire sig rundt omkring vidnesbyrdets tabernakel, forat det ikke skal komme vrede over Israels barns menighet; og levittene skal ta vare på det som er å vareta ved vidnesbyrdets tabernakel. 04O 1 54 36590 Og Israels barn gjorde så; de gjorde i ett og alt således som Herren hadde befalt Moses. 04O 2 1 36600 Og Herren talte til Moses og Aron og sa: 04O 2 2 36610 Israels barn skal leire sig, hver ved sitt banner, ved sin families hærmerke; de skal leire sig midt imot sammenkomstens telt, rundt omkring det. 04O 2 3 36620 På fremsiden, mot øst, skal Juda leire sig under sitt banner, hær for hær; og høvdingen for Judas barn er Nahson, Amminadabs sønn, 04O 2 4 36630 og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er fire og sytti tusen og seks hundre. 04O 2 5 36640 Ved siden av ham skal Issakars stamme leire sig; og høvdingen for Issakars barn er Netanel, Suars sønn, 04O 2 6 36650 og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er fire og femti tusen og fire hundre. 04O 2 7 36660 Likeså Sebulons stamme; og høvdingen for Sebulons barn er Eliab, Helons sønn, 04O 2 8 36670 og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er syv og femti tusen og fire hundre. 04O 2 9 36680 Alle som er mønstret av Judas leir, hær for hær, er hundre og seks og åtti tusen og fire hundre; de skal være den første fylking som bryter op. 04O 2 10 36690 Mot syd skal Ruben leire sig under sitt banner, hær for hær; og høvdingen for Rubens barn er Elisur, Sede'urs sønn, 04O 2 11 36700 og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er seks og firti tusen og fem hundre. 04O 2 12 36710 Ved siden av ham skal Simeons stamme leire sig; og høvdingen for Simeons barn er Selumiel, Surisaddais sønn, 04O 2 13 36720 og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er ni og femti tusen og tre hundre. 04O 2 14 36730 Likeså Gads stamme; og høvdingen for Gads barn er Eljasaf, Re'uels sønn, 04O 2 15 36740 og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er fem og firti tusen, seks hundre og femti. 04O 2 16 36750 Alle som er mønstret av Rubens leir, hær for hær, er hundre og en og femti tusen, fire hundre og femti; de skal være den annen fylking som bryter op. 04O 2 17 36760 Så skal sammenkomstens telt bryte op, levittenes leir i midten av leirene; de skal bryte op efter som de har leiret sig, hver på sin plass under sine banner. 04O 2 18 36770 Mot vest skal Efra'im leire sig under sitt banner, hær for hær; og høvdingen for Efra'ims barn er Elisama, Ammihuds sønn, 04O 2 19 36780 og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er firti tusen og fem hundre. 04O 2 20 36790 Ved siden av ham Manasse stamme; og høvdingen for Manasses barn er Gamliel, Pedasurs sønn, 04O 2 21 36800 og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er to og tretti tusen og to hundre. 04O 2 22 36810 Likeså Benjamins stamme; og høvdingen for Benjamins barn er Abidan, Gideonis sønn, 04O 2 23 36820 og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er fem og tretti tusen og fire hundre. 04O 2 24 36830 Alle som er mønstret av Efra'ims leir, hær for hær, er hundre og åtte tusen og et hundre; de skal være den tredje fylking som bryter op. 04O 2 25 36840 Mot nord skal Dan leire sig under sitt banner, hær for hær; og høvdingen for Dans barn er Akieser, Ammisaddais sønn, 04O 2 26 36850 og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er to og seksti tusen og syv hundre. 04O 2 27 36860 Ved siden av ham skal Asers stamme leire sig; og høvdingen for Asers barn er Pagiel, Okrans sønn, 04O 2 28 36870 og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er en og firti tusen og fem hundre. 04O 2 29 36880 Likeså Naftali stamme; og høvdingen for Naftalis barn er Akira, Enans sønn, 04O 2 30 36890 og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er tre og femti tusen og fire hundre. 04O 2 31 36900 Alle som er mønstret av Dans leir, er hundre og syv og femti tusen og seks hundre; de skal være den siste fylking som bryter op under sine banner. 04O 2 32 36910 Dette var de av Israels barn som blev mønstret, efter sine familier; i alt var det seks hundre og tre tusen, fem hundre og femti mann som blev mønstret i leirene, hær for hær. 04O 2 33 36920 Men levittene blev ikke mønstret sammen med de andre Israels barn, således som Herren hadde befalt Moses. 04O 2 34 36930 Og Israels barn gjorde så; de leiret sig under sine banner og brøt op, enhver efter sin ætt og sin familie, i alle deler således som Herren hadde befalt Moses. 04O 3 1 36940 Dette var Arons og Moses' ætt på den tid Herren talte med Moses på Sinai berg. 04O 3 2 36950 Navnene på Arons sønner var: Nadab, som var den førstefødte, dernæst Abihu, Eleasar og Itamar. 04O 3 3 36960 Dette var navnene på Arons sønner, de salvede prester, som var innvidd til å gjøre prestetjeneste. 04O 3 4 36970 Men Nadab og Abihu døde for Herrens åsyn, dengang de bar fremmed ild inn for Herrens åsyn i Sinai ørken, og de hadde ingen sønner; siden utførte Eleasar og Itamar prestetjenesten for Arons, sin fars øine. 04O 3 5 36980 Og Herren talte til Moses og sa: 04O 3 6 36990 La Levi stamme komme hit og still den frem for Aron, presten, så de kan tjene ham. 04O 3 7 37000 Og de skal ta vare på det han og hele menigheten skulde varetatt foran sammenkomstens telt, og således utføre tjenesten ved tabernaklet. 04O 3 8 37010 Og de skal ta vare på alt som hører til sammenkomstens telt, og på det som Israels barn skulde varetatt; og således skal de utføre tjenesten ved tabernaklet. 04O 3 9 37020 Du skal gi levittene til Aron og hans sønner; blandt Israels barn skal de være helt overgitt til ham. 04O 3 10 37030 Men Aron og hans sønner skal du sette til å ta vare på sin prestetjeneste; kommer en fremmed nær til, skal han late livet. 04O 3 11 37040 Og Herren talte til Moses og sa: 04O 3 12 37050 Se, jeg har tatt levittene ut blandt Israels barn i stedet for alle førstefødte, dem som åpner morsliv blandt Israels barn, forat levittene skal høre mig til. 04O 3 13 37060 For mig hører alt førstefødt til; den dag jeg slo alt førstefødt i Egyptens land, helliget jeg mig alt som førstefødt er i Israel, både folk og fe; de skal høre mig til, mig, Herren. 04O 3 14 37070 Og Herren talte til Moses i Sinai ørken og sa: 04O 3 15 37080 Du skal mønstre Levis barn efter deres familier og ætter! Alt mannkjønn, fra den som er en måned gammel, og opover, skal du mønstre. 04O 3 16 37090 Så mønstret Moses dem efter Herrens ord, som det var befalt ham. 04O 3 17 37100 Navnene på Levis sønner var: Gerson og Kahat og Merari. 04O 3 18 37110 Og navnene på Gersons sønner efter deres ætter var: Libni og Sime'i. 04O 3 19 37120 Og Kahats sønner efter sine ætter var Amram og Jishar, Hebron og Ussiel. 04O 3 20 37130 Og Meraris sønner efter sine ætter var Mahli og Musi. Dette var Levis ætter med sine familier. 04O 3 21 37140 Til Gerson hørte libnittenes ætt og sime'ittenes ætt; dette var gersonittenes ætter. 04O 3 22 37150 De av dem som blev mønstret, idet der blev tatt tall på alt mannkjønn, fra den som var en måned gammel, og opover, var syv tusen og fem hundre. 04O 3 23 37160 Gersonittenes ætter hadde sin leir bak tabernaklet, mot vest. 04O 3 24 37170 Og høvdingen for gersonittenes familie var Eljasaf, Laels sønn. 04O 3 25 37180 Og det som Gersons barn hadde å ta vare på ved sammenkomstens telt, var selve tabernaklet med dekke og varetak og dekket for inngangen til sammenkomstens telt, 04O 3 26 37190 og omhengene til forgården og forhenget for inngangen til forgården som er rundt om tabernaklet og alteret, og dets snorer og alt arbeidet derved. 04O 3 27 37200 Til Kahat hørte amramittenes ætt og jisharittenes ætt og hebronittenes ætt og ussielittenes ætt; dette var kahatittenes ætter. 04O 3 28 37210 Da der blev tatt tall på alt mannkjønn, fra den som var en måned gammel, og opover, var de åtte tusen og seks hundre mann, som skulde ta vare på det som var å vareta ved helligdommen. 04O 3 29 37220 Kahats barns ætter hadde sin leir ved siden av tabernaklet mot syd. 04O 3 30 37230 Og høvdingen for Kahat-ættenes familie var Elisafan, Ussiels sønn. 04O 3 31 37240 Og det de hadde å ta vare på, var arken og bordet og lysestaken og alterne og helligdommens redskaper som bruktes ved tjenesten, og forhenget* og alt arbeidet derved. / {* for det Aller-helligste.} 04O 3 32 37250 Men den øverste høvding for levittene var Eleasar, sønn til Aron, presten; han var satt over dem som skulde ta vare på det som var å vareta ved helligdommen. 04O 3 33 37260 Til Merari hørte mahlittenes ætt og musittenes ætt; dette var merarittenes ætter. 04O 3 34 37270 De av dem som blev mønstret, idet der blev tatt tall på alt mannkjønn, fra dén som var en måned gammel, og opover, var seks tusen og to hundre. 04O 3 35 37280 Og høvdingen for Merariættenes familie var Suriel, Abiha'ils sønn; de hadde sin leir ved siden av tabernaklet mot nord. 04O 3 36 37290 Og det som Meraris barn var satt til å ta vare på, var tabernaklets planker og dets tverrstenger og dets stolper og dets fotstykker og alt som hørte til, og alt arbeidet derved 04O 3 37 37300 og stolpene til forgården rundt omkring og fotstykkene og pluggene og snorene som hørte til. 04O 3 38 37310 Men foran tabernaklet, mot øst, foran sammenkomstens telt, mot solens opgang, hadde Moses og Aron og hans sønner sin leir, og de tok vare på det som var å vareta ved helligdommen, det som Israels barn skulde varetatt; men kom en fremmed nær til, skulde han late livet. 04O 3 39 37320 Alle de av levittene som blev mønstret, de som Moses og Aron mønstret efter Herrens ord, ætt for ætt, alt mannkjønn, fra den som var en måned gammel, og opover, var to og tyve tusen. 04O 3 40 37330 Og Herren sa til Moses: Du skal mønstre alle førstefødte av mannkjønn blandt Israels barn, fra den som er en måned gammel, og opover, og føre deres navn inn i manntallet. 04O 3 41 37340 Og så skal du la mig, Herren, få levittene i stedet for alle førstefødte blandt Israels barn, og levittenes fe i stedet for alt førstefødt blandt Israels barns fe. 04O 3 42 37350 Da mønstret Moses alle førstefødte blandt Israels barn, således som Herren hadde befalt ham. 04O 3 43 37360 Og da han tok tall på alle førstefødte av mannkjønn og skrev op deres navn, fra den som var en måned gammel, og opover, var de, så mange som blev mønstret, to og tyve tusen, to hundre og tre og sytti. 04O 3 44 37370 Og Herren talte til Moses og sa: 04O 3 45 37380 Du skal ta levittene i stedet for alle førstefødte blandt Israels barn og levittenes fe i stedet for deres fe; og levittene skal høre mig til, mig, Herren. 04O 3 46 37390 Men som løsepenger for de to hundre og tre og sytti førstefødte av Israels barn som overskrider levittenes tall, 04O 3 47 37400 skal du ta fem sekel for hver; efter helligdommens sekel skal du ta dem, sekelen regnet til tyve gera. 04O 3 48 37410 Og du skal gi Aron og hans sønner disse penger som løsepenger for de overtallige blandt dem. 04O 3 49 37420 Så tok Moses løsepengene for dem som overskred deres tall som blev utløst ved levittene; 04O 3 50 37430 av Israels barns førstefødte fikk han pengene, et tusen, tre hundre og fem og seksti sekel efter helligdommens sekel. 04O 3 51 37440 Og Moses gav Aron og hans sønner løsepengene efter Herrens ord, således som Herren hadde befalt Moses. 04O 4 1 37450 Og Herren talte til Moses og Aron og sa: 04O 4 2 37460 Ta op manntal over Kahats barn blandt levittene efter deres ætter og familier, 04O 4 3 37470 fra trettiårsalderen og opover inntil femtiårsalderen, over alle som skal trede inn i tjenesten og utføre arbeid ved sammenkomstens telt! 04O 4 4 37480 Det som Kahats barn skal stelle med ved sammenkomstens telt, det er de høihellige ting. 04O 4 5 37490 Når leiren bryter op, skal Aron og hans sønner gå inn og ta ned det dekkende forheng og bre det over vidnesbyrdets ark. 04O 4 6 37500 De skal legge et dekke av takasskinn over den og over dette igjen bre et klæde, helt igjennem av blå ull, og så sette inn bærestengene. 04O 4 7 37510 Over skuebrøds-bordet skal de bre et klæde av blå ull, og på det skal de legge fatene og skålene og begerne og drikkoffer-kannene, og det stadige brød* skal også ligge der. / {* skuebrødene.} 04O 4 8 37520 Over alt dette skal de bre et klæde av karmosinrød ull og legge et dekke av takasskinn om det og sette inn bærestengene. 04O 4 9 37530 Så skal de ta et klæde av blå ull og med det dekke lysestaken og dens lamper og lysesaksene og brikkene og alle oljekarene som brukes til tjenesten ved den. 04O 4 10 37540 Og de skal legge den og alt som hører til den, i et dekke av takasskinn og legge det på en bærebør. 04O 4 11 37550 Over det gullklædde alter skal de bre et klæde av blå ull og legge et dekke av takasskinn om det og sette inn bærestengene. 04O 4 12 37560 Så skal de ta alle de redskaper som brukes til tjenesten i helligdommen, og legge dem i et klæde av blå ull og dekke dem til med et dekke av takasskinn og legge dem på en bærebør. 04O 4 13 37570 Alteret* skal de rense for asken og bre et klæde av purpurrød ull over det. / {* brennoffer-alteret.} 04O 4 14 37580 og på det legge alle de redskaper som brukes til tjenesten ved alteret: fyrfatene, kjøttgaflene og ildskuffene og skålene til å sprenge blod med, alle alterets redskaper; de skal bre et dekke av takasskinn over og sette inn bærestengene. 04O 4 15 37590 Når så Aron og hans sønner ved leirens opbrudd er ferdig med å dekke over helligdommen og alle helligdommens redskaper, så skal Kahats barn komme og bære; men de må ikke røre ved helligdommen, forat de ikke skal dø. Dette er det Kahats barn har å bære av det som hører til sammenkomstens telt. 04O 4 16 37600 Men Eleasar, sønn til Aron, presten, skal ha opsynet med oljen til lysestaken og den velluktende røkelse og det stadige matoffer og salvingsoljen, og opsynet med hele tabernaklet og alt som i det er av hellige ting og redskaper som hører til. 04O 4 17 37610 Og Herren talte til Moses og Aron og sa: 04O 4 18 37620 La ikke kahatittenes ættegren bli utryddet av levittenes stamme, 04O 4 19 37630 men gjør således med dem forat de skal leve og ikke dø når de kommer nær til de høihellige ting: Aron og hans sønner skal gå inn og sette enhver av dem til sin tjeneste og til det han skal bære; 04O 4 20 37640 men selv må de ikke gå inn og se på de hellige ting, enn ikke et øieblikk, forat de ikke skal dø. 04O 4 21 37650 Og Herren talte til Moses og sa: 04O 4 22 37660 Ta også op manntall over Gersons barn efter deres familier og ætter! 04O 4 23 37670 Fra trettiårsalderen og opover inntil femtiårsalderen skal du mønstre dem, alle som skal trede inn i tjenesten og utføre arbeid ved sammenkomstens telt. 04O 4 24 37680 Dette skal være Gerson-ættenes gjerning med å tjene og bære: 04O 4 25 37690 De skal bære tabernaklets tepper og sammenkomstens telt med dekket og varetaket av takasskinn, som ligger ovenpå, og dekket for inngangen til sammenkomstens telt 04O 4 26 37700 og omhengene til forgården og forhenget for porten til forgården som er rundt om tabernaklet og alteret, og snorene som hører til, og alle redskapene som brukes til arbeidet derved; og alt som er å gjøre med disse ting, skal de utføre. 04O 4 27 37710 Efter Arons og hans sønners ord skal all tjeneste utføres som Gersons barn har å gjøre, både med alt det de har å bære, og med hele deres tjeneste; og I skal overgi til deres varetekt alt det de har å bære. 04O 4 28 37720 Dette skal være Gerson-ættenes tjeneste ved sammenkomstens telt; og Itamar, sønn til Aron, presten, skal ha opsyn med det de har å ta vare på. 04O 4 29 37730 Meraris barn skal du mønstre efter deres ætter og familier. 04O 4 30 37740 Fra trettiårsalderen og opover inntil femtiårsalderen skal du mønstre dem, alle som skal trede inn i tjenesten og utføre arbeidet ved sammenkomstens telt. 04O 4 31 37750 Og dette er det som de har å bære, alt det de skal stelle med ved sammenkomstens telt: tabernaklets planker og dets tverrstenger og stolper og fotstykker 04O 4 32 37760 og stolpene til forgården rundt omkring med deres fotstykker og plugger og snorer, alle redskaper som hører til, og alt som brukes til arbeidet derved; og I skal ved navn overgi dem de ting som de har å bære. 04O 4 33 37770 Dette skal være Merari-ættenes tjeneste, alt det de skal stelle med ved sammenkomstens telt under opsyn av Itamar, sønn til Aron, presten. 04O 4 34 37780 Så mønstret Moses og Aron og menighetens høvdinger kahatittene efter deres ætter og familier, 04O 4 35 37790 fra trettiårsalderen og opover inntil femtiårsalderen, alle som skulde trede inn i tjenesten og utføre arbeid ved sammenkomstens telt. 04O 4 36 37800 Og de av dem som blev mønstret, hver efter sin ætt, var to tusen, syv hundre og femti. 04O 4 37 37810 Så mange var de som blev mønstret i kahatittenes ætter, alle de som tjente ved sammenkomstens telt, og som Moses og Aron mønstret efter Herrens ord ved Moses. 04O 4 38 37820 Og de av gersonittene som blev mønstret efter sine ætter og familier, 04O 4 39 37830 fra trettiårsalderen og opover inntil femtiårsalderen, alle som skulde trede inn i tjenesten og utføre arbeid ved sammenkomstens telt - 04O 4 40 37840 de av dem som blev mønstret efter sine ætter og familier - var to tusen, seks hundre og tretti. 04O 4 41 37850 Så mange var de som blev mønstret i gersonittenes ætter, alle de som tjente ved sammenkomstens telt, og som Moses og Aron mønstret efter Herrens ord. 04O 4 42 37860 Og de som blev mønstret i merarittenes ætter, hver efter sin ætt og familie, 04O 4 43 37870 fra trettiårsalderen og opover inntil femtiårsalderen, alle som skulde trede inn i tjenesten og utføre arbeid ved sammenkomstens telt - 04O 4 44 37880 de av dem som blev mønstret efter sine ætter - var tre tusen og to hundre. 04O 4 45 37890 Så mange var de som Moses og Aron mønstret i merarittenes ætter efter Herrens ord ved Moses. 04O 4 46 37900 Alle de som Moses og Aron og Israels høvdinger mønstret av levittene efter deres ætter og familier, 04O 4 47 37910 fra trettiårsalderen og opover inntil femtiårsalderen, alle som skulde utføre arbeid ved sammenkomstens telt med å tjene og med å bære - 04O 4 48 37920 de som blev mønstret - var åtte tusen, fem hundre og åtti. 04O 4 49 37930 Efter Herrens ord blev de mønstret under Moses' opsyn, og hver blev satt til å utføre den tjeneste og bære den byrde han skulde; og de som blev mønstret av Moses, var de som Herren hadde befalt ham å mønstre. 04O 5 1 37940 Og Herren talte til Moses og sa: 04O 5 2 37950 Byd Israels barn at de skal sende ut av leiren alle spedalske og alle som har flod, og alle som er blitt urene ved lik! 04O 5 3 37960 Både mann og kvinne skal I sende bort; utenfor leiren skal I sende dem, forat de ikke skal gjøre deres leir uren, der hvor jeg bor midt iblandt dem. 04O 5 4 37970 Og Israels barn gjorde så og sendte dem utenfor leiren; som Herren hadde sagt til Moses, således gjorde Israels barn. 04O 5 5 37980 Og Herren talte til Moses og sa: 04O 5 6 37990 Si til Israels barn: Når en mann eller kvinne gjør nogen av de synder som mennesker gjør, og bærer sig troløst at mot Herren, så de fører skyld over sig, 04O 5 7 38000 da skal de bekjenne den synd som de har gjort, og godtgjøre det de med urette har tatt, med dets fulle verd og enda legge til femtedelen; de skal gi det til den som de har syndet mot. 04O 5 8 38010 Men dersom mannen ikke har efterlatt sig nogen nær slektning som de kan gi vederlaget til, da skal vederlaget høre Herren til og tilfalle presten foruten sonings-væren, som skal ofres til soning for dem. 04O 5 9 38020 Og alle gaver, alt det som Israels barn helliger og kommer til presten med, skal høre ham til; 04O 5 10 38030 hver manns hellige gaver skal høre presten til; det nogen gir ham, skal høre ham til. 04O 5 11 38040 Og Herren talte til Moses og sa: 04O 5 12 38050 Tal til Israels barn og si til dem: Når en manns hustru forsynder sig og er ham utro, 04O 5 13 38060 og en annen mann har samleie med henne, men hennes mann ikke vet om det, fordi hun har latt sig vanære i lønndom, og der ikke er noget vidne mot henne, og hun ikke er grepet på fersk gjerning, 04O 5 14 38070 og det så kommer en skinnsykens ånd over ham, så han blir skinnsyk på sin hustru, og hun virkelig har latt sig vanære, eller det kommer en skinnsykens ånd over ham, så han blir skinnsyk på sin hustru, uaktet hun ikke har latt sig vanære, 04O 5 15 38080 da skal mannen ta sin hustru med sig til presten og som offer for henne ha med tiendedelen av en efa byggmel; men han skal ikke helle olje på det, heller ikke legge virak på det; for det er et skinnsyke-matoffer, et ihukommelses-matoffer, som skal minne om en brøde. 04O 5 16 38090 Så skal presten føre henne frem og stille henne for Herrens åsyn. 04O 5 17 38100 Og presten skal ta hellig vann i et lerkar og ta noget av støvet som er på tabernaklets gulv, og kaste i vannet. 04O 5 18 38110 Og når presten har stilt kvinnen frem for Herrens åsyn, skal han løse hennes hår og legge ihukommelses-matofferet i hennes hender - et skinnsyke-matoffer er det - og i sin hånd skal presten ha bitterhetens vann, som volder forbannelse. 04O 5 19 38120 Så skal presten ta kvinnen i ed og si til henne: Så sant ingen har ligget hos dig, og så sant du ikke har vært utro mot din mann og latt dig vanære, så skal du intet mén ha av dette bitterhetens vann som volder forbannelse. 04O 5 20 38130 Men er det så at du har vært utro mot din mann og latt dig vanære, og at nogen annen enn din mann har hatt samleie med dig 04O 5 21 38140 - nu skal presten lese op forbannelses-eden for kvinnen og si til henne: - så gjøre Herren dig til en forbannelse og til en ed blandt ditt folk; han la dine hofter svinne inn og din buk hovne op; 04O 5 22 38150 og dette vann som volder forbannelse, skal trenge inn i dine innvoller, så din buk hovner op og dine hofter svinner inn. Og kvinnen skal si: Amen! Amen! 04O 5 23 38160 Derefter skal presten skrive op disse forbannelser på et blad og vaske dem ut i bitterhetens vann, 04O 5 24 38170 og han skal la kvinnen drikke bitterhetens vann, som volder forbannelse, og vannet som volder forbannelse, skal trenge inn i henne og volde bitter ve. 04O 5 25 38180 Så skal presten ta skinnsyke-matofferet av kvinnens hånd og svinge det for Herrens åsyn og bære det frem til alteret. 04O 5 26 38190 Og presten skal ta en håndfull av matofferet som ihukommelses-offer og brenne det på alteret; Og så skal han la kvinnen drikke vannet. 04O 5 27 38200 Og når han har latt henne drikke vannet, da skal det skje at dersom hun har latt sig vanære og har vært utro mot sin mann, så skal vannet som volder forbannelse, trenge inn i henne og volde bitter ve; hennes buk skal hovne op og hennes hofter svinne inn; og den kvinne skal bli til en forbannelse blandt sitt folk. 04O 5 28 38210 Men har kvinnen ikke latt sig vanære, og er hun ren, da skal hun intet mén ha av det, og hun skal få barn. 04O 5 29 38220 Dette er skinnsyke-loven: Når en kvinne er utro mot sin mann og lar sig vanære, 04O 5 30 38230 eller når en skinnsykens ånd kommer over en mann, så han blir skinnsyk på sin hustru, så skal han stille kvinnen frem for Herrens åsyn, og presten skal gjøre med henne alt det som er sagt i denne lov. 04O 5 31 38240 Og mannen skal være fri for skyld, men kvinnen skal lide for sin misgjerning. 04O 6 1 38250 Og Herren talte til Moses og sa: 04O 6 2 38260 Tal til Israels barn og si til dem: Når en mann eller kvinne gjør et hellig løfte om å ville være nasireer og vie sig til Herren, 04O 6 3 38270 så skal han holde sig fra vin og sterk drikk; eddik av vin eller annen sterk eddik skal han ikke drikke og heller ikke nogen saft som er tillaget av druer; hverken friske eller tørre druer skal han ete. 04O 6 4 38280 Så lenge hans innvielse varer, skal han ikke ete noget av det som tillages av vintreet, like fra kjerne til skall. 04O 6 5 38290 Så lenge hans innvielses-løfte gjelder, skal der ikke gå rakekniv over hans hode; inntil hans innvielses-tid er til ende, skal han være hellig, han skal la sitt hodehår vokse fritt. 04O 6 6 38300 Så lenge han er innvidd til Herren, skal han ikke komme nær noget lik. 04O 6 7 38310 Ikke engang om hans far eller mor eller bror eller søster dør, må han føre urenhet over sig for deres skyld; for han bærer på sitt hode tegnet på innvielsen til sin Gud. 04O 6 8 38320 Hele sin innvielses-tid er han hellig for Herren. 04O 6 9 38330 Men dør der nogen hos ham uventet og brått og fører urenhet over hans innvidde hode, da skal han rake sitt hode den dag han blir ren; den syvende dag skal han rake det. 04O 6 10 38340 Og på den åttende dag skal han komme til presten med to turtelduer eller to dueunger, til inngangen til sammenkomstens telt. 04O 6 11 38350 Og presten skal ofre den ene til syndoffer og den andre til brennoffer og gjøre soning for ham og rense ham for den synd han har ført over sig ved å komme nær liket. Så skal han samme dag hellige sitt hode, 04O 6 12 38360 og på ny vie sig til Herren for like sa lang tid som han først hadde lovt, og føre frem et årsgammelt lam til skyldoffer; den første tid gjelder ikke mere, fordi hans innvielse blev utskjemt. 04O 6 13 38370 Dette er loven for nasireeren: Den dag hans innvielses-tid er til ende, skal han føres frem til inngangen til sammenkomstens telt, 04O 6 14 38380 og han skal bære frem for Herren sitt offer, et årsgammelt værlam uten lyte til brennoffer og et årsgammelt hunlam uten lyte til syndoffer og en vær uten lyte til takkoffer 04O 6 15 38390 og en kurv med usyrede kaker av fint mel, kaker med olje i, og usyrede brødleiver smurt med olje, og matofferet og drikkofferne som hører til. 04O 6 16 38400 Og presten skal bære det frem for Herrens åsyn og ofre hans syndoffer og hans brennoffer. 04O 6 17 38410 Og væren skal han ofre som takkoffer til Herren sammen med kurven med de usyrede kaker, og så skal presten ofre hans matoffer og hans drikkoffer. 04O 6 18 38420 Derefter skal nasireeren rake sitt innvidde hode ved inngangen til sammenkomstens telt, og han skal ta sitt innvidde hodehår og legge det på ilden som er under takkofferet. 04O 6 19 38430 Og presten skal ta en bog av væren, efterat den er kokt, og en usyret kake av kurven og en usyret brødleiv og legge dem i hendene på nasireeren, efterat han har raket av sitt innvielsestegn. 04O 6 20 38440 Så skal presten svinge dem for Herrens åsyn; det er helliget presten foruten svinge-brystet og løfte-låret. Siden kan nasireeren drikke vin. 04O 6 21 38450 Dette er loven for den som gjør et nasireer-løfte, dette er det han skal ofre til Herren på grunn av sin innvielse, foruten det han ellers har råd til; han skal holde sig efter det løfte han har gjort, foruten det loven om hans innvielse krever. 04O 6 22 38460 Og Herren talte til Moses og sa: 04O 6 23 38470 Tal til Aron og hans sønner og si: Således skal I si når I velsigner Israels barn: 04O 6 24 38480 Herren velsigne dig og bevare dig! 04O 6 25 38490 Herren la sitt åsyn lyse over dig og være dig nådig! 04O 6 26 38500 Herren løfte sitt åsyn på dig og gi dig fred! 04O 6 27 38510 Således skal de legge mitt navn på Israels barn, og jeg vil velsigne dem. 04O 7 1 38520 Da nu Moses var ferdig med å reise tabernaklet og hadde salvet det og helliget det med alt som hørte til det, og likeledes salvet og helliget alteret med alt som hørte til det, 04O 7 2 38530 da kom Israels høvdinger, overhodene for sine familier, stammefyrstene, de som stod over alle som var blitt mønstret, og bar frem gaver. 04O 7 3 38540 De bar sin gave frem for Herrens åsyn, seks vogner med dekke over og tolv okser, en vogn for to høvdinger og en okse for hver; og de førte dem frem foran tabernaklet. 04O 7 4 38550 Og Herren sa til Moses: 04O 7 5 38560 Ta imot dette av dem, forat det kan brukes til tjenesten ved sammenkomstens telt, og du skal gi det til levittene, efter som enhver av dem trenger det til sin tjeneste. 04O 7 6 38570 Da tok Moses vognene og oksene og gav dem til levittene. 04O 7 7 38580 To av vognene og fire av oksene gav han til Gersons barn, efter deres særlige tjeneste. 04O 7 8 38590 Og fire av vognene og åtte av oksene gav han til Meraris barn, efter deres særlige tjeneste under opsyn av Itamar, sønn til Aron, presten. 04O 7 9 38600 Men til Kahats barn gav han ikke noget, fordi de skulde ta vare på de hellige ting og bære dem på sine skuldrer. 04O 7 10 38610 Den dag alteret blev salvet, kom høvdingene med gaver til dets innvielse, og de bar sin gave frem foran alteret. 04O 7 11 38620 Da sa Herren til Moses: La høvdingene komme med sin gave til alterets innvielse hver sin dag! 04O 7 12 38630 Og den som bar frem sin gave den første dag, var Nahson, Amminadabs sønn, høvdingen for Juda stamme. 04O 7 13 38640 Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer, 04O 7 14 38650 en skål av gull på ti sekel, full av røkelse, 04O 7 15 38660 en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer, 04O 7 16 38670 en gjetebukk til syndoffer 04O 7 17 38680 og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Nahsons, Amminadabs sønns gave. 04O 7 18 38690 Den annen dag kom Netanel, Suars sønn, Issakars høvding, med sin gave. 04O 7 19 38700 Han bar frem som sin gave et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer, 04O 7 20 38710 en skål av gull på ti sekel, full av røkelse, 04O 7 21 38720 en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer, 04O 7 22 38730 en gjetebukk til syndoffer 04O 7 23 38740 og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Netanels, Suars sønns gave. 04O 7 24 38750 Den tredje dag kom høvdingen for Sebulons barn, Eliab, Helons sønn. 04O 7 25 38760 Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer, 04O 7 26 38770 en skål av gull på ti sekel, full av røkelse, 04O 7 27 38780 en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer, 04O 7 28 38790 en gjetebukk til syndoffer 04O 7 29 38800 og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Eliabs, Helons sønns gave. 04O 7 30 38810 Den fjerde dag kom høvdingen for Rubens barn, Elisur, Sede'urs sønn. 04O 7 31 38820 Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer, 04O 7 32 38830 en skål av gull på ti sekel, full av røkelse, 04O 7 33 38840 en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer, 04O 7 34 38850 en gjetebukk til syndoffer 04O 7 35 38860 og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Elisurs, Sede'urs sønns gave. 04O 7 36 38870 Den femte dag kom høvdingen for Simeons barn, Selumiel, Surisaddais sønn. 04O 7 37 38880 Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer, 04O 7 38 38890 en skål av gull på ti sekel, full av røkelse, 04O 7 39 38900 en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer, 04O 7 40 38910 en gjetebukk til syndoffer 04O 7 41 38920 og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Selumiels, Surisaddais sønns gave. 04O 7 42 38930 Den sjette dag kom høvdingen for Gads barn, Eljasaf, De'uels sønn. 04O 7 43 38940 Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer, 04O 7 44 38950 en skål av gull på ti sekel, full av røkelse, 04O 7 45 38960 en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer, 04O 7 46 38970 en gjetebukk til syndoffer 04O 7 47 38980 og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Eljasafs, De'uels sønns gave. 04O 7 48 38990 Den syvende dag kom høvdingen for Efra'ims barn, Elisama, Ammihuds sønn. 04O 7 49 39000 Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer, 04O 7 50 39010 en skål av gull på ti sekel, full av røkelse, 04O 7 51 39020 en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer, 04O 7 52 39030 en gjetebukk til syndoffer 04O 7 53 39040 og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Elisamas, Ammihuds sønns gave. 04O 7 54 39050 Den åttende dag kom høvdingen for Manasses barn, Gamliel, Pedasurs sønn. 04O 7 55 39060 Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer, 04O 7 56 39070 en skål av gull på ti sekel, full av røkelse, 04O 7 57 39080 en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer, 04O 7 58 39090 en gjetebukk til syndoffer 04O 7 59 39100 og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Gamliels, Pedasurs sønns gave. 04O 7 60 39110 Den niende dag kom høvdingen for Benjamins barn, Abidan, Gideonis sønn. 04O 7 61 39120 Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer, 04O 7 62 39130 en skål av gull på ti sekel, full av røkelse, 04O 7 63 39140 en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer, 04O 7 64 39150 en gjetebukk til syndoffer 04O 7 65 39160 og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Abidans, Gideonis sønns gave. 04O 7 66 39170 Den tiende dag kom høvdingen for Dans barn, Akieser, Ammisaddais sønn. 04O 7 67 39180 Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer, 04O 7 68 39190 en skål av gull på ti sekel, full av røkelse, 04O 7 69 39200 en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer, 04O 7 70 39210 en gjetebukk til syndoffer 04O 7 71 39220 og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Akiesers, Ammisaddais sønns gave. 04O 7 72 39230 Den ellevte dag kom høvdingen for Asers barn, Pagiel, Okrans sønn. 04O 7 73 39240 Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer, 04O 7 74 39250 en skål av gull på ti sekel, full av røkelse, 04O 7 75 39260 en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer, 04O 7 76 39270 en gjetebukk til syndoffer 04O 7 77 39280 og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Pagiels, Okrans sønns gave. 04O 7 78 39290 Den tolvte dag kom høvdingen for Naftalis barn, Akira, Enans sønn. 04O 7 79 39300 Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer, 04O 7 80 39310 en skål av gull på ti sekel, full av røkelse, 04O 7 81 39320 en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer, 04O 7 82 39330 en gjetebukk til syndoffer 04O 7 83 39340 og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Akiras, Enans sønns gave. 04O 7 84 39350 Dette var gavene fra Israels høvdinger til alterets innvielse på den tid det blev salvet: tolv sølvfat, tolv sølvskåler, tolv gullskåler, 04O 7 85 39360 hvert sølvfat på hundre og tretti sekel og hver skål på sytti sekel; alt sølvet i karene gikk op til to tusen og fire hundre sekel efter helligdommens vekt - 04O 7 86 39370 tolv gullskåler fulle av røkelse, hver skål på ti sekel efter helligdommens vekt; alt gullet i skålene gikk op til hundre og tyve sekel. 04O 7 87 39380 Storfeet til brennofferet var i alt tolv okser; dertil kom tolv værer, tolv årsgamle lam med tilhørende matoffer og tolv gjetebukker til syndoffer. 04O 7 88 39390 Og storfeet til takkofferet var i alt fire og tyve okser; dertil kom seksti værer, seksti bukker og seksti årsgamle lam. Dette var gavene til alterets innvielse, efterat det var salvet. 04O 7 89 39400 Og når Moses gikk inn i sammenkomstens telt for å tale med ham*, da hørte han røsten tale til sig fra nådestolen ovenover vidnesbyrdets ark mellem de to kjeruber; således talte han* til ham. / {* Herren.} 04O 8 1 39410 Og Herren talte til Moses og sa: 04O 8 2 39420 Tal til Aron og si til ham: Når du setter lampene op, skal alle syv lamper kaste sitt lys rett frem for lysestaken. 04O 8 3 39430 Og Aron gjorde således; han satte lampene op så de kastet sitt lys rett frem for lysestaken, således som Herren hadde befalt Moses. 04O 8 4 39440 Lysestaken var gjort av gull i drevet arbeid; både foten og blomstene var drevet arbeid; efter det billede Herren hadde vist Moses, hadde han gjort lysestaken. 04O 8 5 39450 Og Herren talte til Moses og sa: 04O 8 6 39460 Du skal ta levittene ut blandt Israels barn og rense dem! 04O 8 7 39470 Og således skal du gjøre med dem for å rense dem: Du skal sprenge renselses-vann på dem, og de skal la rakekniv gå over hele sitt legeme og tvette sine klær og således rense sig. 04O 8 8 39480 Så skal de ta en ung okse og matofferet som hører til, fint mel blandet med olje; og en annen ung okse skal du ta til syndoffer. 04O 8 9 39490 Og du skal la levittene komme frem foran sammenkomstens telt, og du skal samle hele Israels barns menighet. 04O 8 10 39500 Så skal du la levittene trede frem for Herrens åsyn, og Israels barn skal legge sine hender på levittene. 04O 8 11 39510 Og Aron skal innvie levittene for Herrens åsyn som et svinge-offer fra Israels barn, og deres arbeid skal være å utføre Herrens tjeneste. 04O 8 12 39520 Så skal levittene legge sine hender på oksenes hoder, og du skal ofre den ene til syndoffer og den andre til brennoffer for Herren for å gjøre soning for levittene. 04O 8 13 39530 Og du skal stille levittene frem for Aron og hans sønner, og du skal innvie dem som et svinge-offer for Herren. 04O 8 14 39540 Således skal du skille levittene ut blandt Israels barn, og levittene skal høre mig til. 04O 8 15 39550 Og derefter skal levittene komme og tjene ved sammenkomstens telt, når du har renset dem og innvidd dem. 04O 8 16 39560 For de er helt overgitt til mig som en gave fra Israels barn; istedenfor alt som åpner morsliv, alle førstefødte blandt Israels barn, har jeg tatt dem ut for mig. 04O 8 17 39570 For mig hører alt førstefødt til blandt Israels barn, både folk og fe; den dag jeg slo alt førstefødt i Egyptens land, helliget jeg dem for mig. 04O 8 18 39580 Men nu har jeg tatt levittene i stedet for alle førstefødte blandt Israels barn. 04O 8 19 39590 Jeg tok levittene ut blandt Israels barn og overgav dem helt til Aron og hans sønner, forat de skulde gjøre tjeneste ved sammenkomstens telt for Israels barn og gjøre soning for dem, så Israels barn ikke skal føre ulykke over sig ved å komme nær til helligdommen. 04O 8 20 39600 Og Moses og Aron og hele Israels barns menighet gjorde således med levittene; aldeles som Herren hadde befalt Moses om levittene, således gjorde Israels barn med dem. 04O 8 21 39610 Og levittene renset sig og tvettet sine klær, og Aron innvidde dem for Herrens åsyn og gjorde soning for dem, så de blev rene. 04O 8 22 39620 Så kom levittene og utførte sin tjeneste ved sammenkomstens telt under tilsyn av Aron og hans sønner; som Herren hadde befalt Moses om levittene, således gjorde de med dem. 04O 8 23 39630 Og Herren talte til Moses og sa: 04O 8 24 39640 Dette er loven som gjelder for levittene: Fra han er fem og tyve år gammel, skal han komme og gjøre tjeneste med å arbeide ved sammenkomstens telt. 04O 8 25 39650 Men fra han er femti år gammel, skal han trede tilbake fra arbeidstjenesten og ikke arbeide mere. 04O 8 26 39660 Dog skal han gå sine brødre til hånde i sammenkomstens telt og ta vare på det som er å vareta; men nogen arbeidstjeneste skal han ikke utføre. Således skal du lage det for levittene med det de har å vareta. 04O 9 1 39670 Og Herren talte til Moses i Sinai ørken i det annet år efterat de var gått ut av Egyptens land, i den første måned, og sa: 04O 9 2 39680 Israels barn skal holde påske på den fastsatte tid. 04O 9 3 39690 Den fjortende dag i denne måned, mellem de to aftenstunder, skal I holde påske på den fastsatte tid. Efter alle lover og forskrifter som gjelder om den, skal I holde den. 04O 9 4 39700 Da talte Moses til Israels barn og sa at de skulde holde påske. 04O 9 5 39710 Og de holdt påske i den første måned, på den fjortende dag i måneden, mellem de to aftenstunder, i Sinai ørken; aldeles som Herren hadde befalt Moses, således gjorde Israels barn. 04O 9 6 39720 Men det var nogen menn som var blitt urene av et lik, så de ikke kunde holde påske den dag; disse menn trådte samme dag frem for Moses og Aron 04O 9 7 39730 og sa til ham: Vi er blitt urene av et lik; hvorfor skal det være oss nektet å bære frem Herrens offer på den fastsatte tid sammen med de andre Israels barn? 04O 9 8 39740 Da sa Moses til dem: Vent, så jeg kan få høre hvad Herren befaler om eder. 04O 9 9 39750 Og Herren talte til Moses og sa: 04O 9 10 39760 Tal til Israels barn og si: Om nogen blandt eder eller blandt eders efterkommere er blitt uren av et lik eller er på langreise, skal han allikevel holde påske for Herren; 04O 9 11 39770 i den annen måned på den fjortende dag, mellem de to aftenstunder, skal de holde den; med usyret brød og bitre urter skal de ete påskelammet. 04O 9 12 39780 De skal ikke levne noget av det til om morgenen og ikke bryte noget ben på det; de skal i ett og alt holde påsken efter loven som gjelder om den. 04O 9 13 39790 Men den som er ren og ikke er på reise og enda lar være å holde påske, han skal utryddes av sitt folk, fordi han ikke bar frem Herrens offer på den fastsatte tid; den mann skal lide for sin synd. 04O 9 14 39800 Og når en fremmed opholder sig hos eder og vil holde påske for Herren, så skal han holde den efter loven om påsken og efter forskriftene om den; der skal gjelde én lov for eder, både for den fremmede og for den innfødte i landet. 04O 9 15 39810 Den dag tabernaklet blev reist, dekket skyen tabernaklet, vidnesbyrdets telt; og om aftenen var der som et ildskjær over tabernaklet like til om morgenen. 04O 9 16 39820 Således var det alltid: Skyen dekket det*, og om natten var der som et ildskjær. / {* om dagen.} 04O 9 17 39830 Og hver gang skyen løftet sig fra teltet, brøt Israels barn straks op; og på det sted hvor skyen lot sig ned, der leiret Israels barn sig. 04O 9 18 39840 Efter Herrens befaling brøt Israels barn op, og efter Herrens befaling leiret de sig; alle de dager skyen hvilte over tabernaklet, lå de i leir. 04O 9 19 39850 Når skyen blev over tabernaklet i mange dager, da rettet Israels barn sig efter det som Herren hadde sagt, og brøt ikke op. 04O 9 20 39860 Stundom hendte det at skyen var bare nogen få dager over tabernaklet; efter Herrens befaling lå de da i leir, og efter Herrens befaling brøt de op. 04O 9 21 39870 Men stundom hendte det at skyen var der bare fra aften til morgen; når da skyen løftet sig om morgenen, brøt de op. Eller den var der en dag og en natt; når da skyen løftet sig, brøt de op. 04O 9 22 39880 Eller den var der et par dager eller en måned eller enda lenger; når skyen drygde så lenge og blev liggende over tabernaklet, da lå Israels barn i leir og brøt ikke op, men når den løftet sig, brøt de op. 04O 9 23 39890 Efter Herrens befaling leiret de sig, og efter Herrens befaling brøt de op; de rettet sig efter det som Herren hadde sagt - efter det som Herren hadde befalt ved Moses. 04O 10 1 39900 Og Herren talte til Moses og sa: 04O 10 2 39910 Gjør dig to trompeter av sølv; i drevet arbeid skal du gjøre dem. Og du skal bruke dem når menigheten skal kalles sammen, og når leirene skal bryte op. 04O 10 3 39920 Når der støtes i dem begge, da skal hele menigheten samle sig hos dig ved inngangen til sammenkomstens telt. 04O 10 4 39930 Støtes der bare i den ene, da skal høvdingene, overhodene for Israels tusener, samle sig hos dig. 04O 10 5 39940 Men når I blåser alarm, da skal de leire som ligger mot øst, bryte op. 04O 10 6 39950 Og når I blåser alarm annen gang, da skal de leire som ligger mot syd, bryte op. Alarm skal der blåses når de skal bryte op. 04O 10 7 39960 Men når menigheten skal kalles sammen, skal I støte i dem og ikke blåse alarm. 04O 10 8 39970 Arons sønner, prestene, er det som skal blåse i trompetene. Dette skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt. 04O 10 9 39980 Og når I drar i krig i eders land mot fiender som overfaller eder, da skal I blåse alarm med trompetene; og Herren eders Gud skal komme eder i hu, så I skal bli frelst fra eders fiender. 04O 10 10 39990 Og på eders gledesdager og eders høitider og eders nymånedager skal I støte i trompetene når I ofrer eders brennoffer og eders takkoffer, og de skal minne om eder for eders Guds åsyn; jeg er Herren eders Gud. 04O 10 11 40000 Og det skjedde i det annet år i den annen måned, på den tyvende dag i måneden, da løftet skyen sig fra vidnesbyrdets tabernakel, 04O 10 12 40010 og Israels barn brøt op og drog i dagsreiser fra Sinai ørken, og skyen lot sig ned i ørkenen Paran. 04O 10 13 40020 Dette var første gang de brøt op, og det var efter Herrens ord ved Moses. 04O 10 14 40030 Først brøt Judas barns leir op med sitt banner, hær efter hær, og høvdingen for deres hær var Nahson, Amminadabs sønn. 04O 10 15 40040 Og høvding for Issakars stammes hær var Netanel, Suars sønn. 04O 10 16 40050 Og høvding for Sebulons stammes hær var Eliab, Helons sønn. 04O 10 17 40060 Så blev tabernaklet tatt ned, og Gersons barn og Meraris barn, de som bar tabernaklet, brøt op. 04O 10 18 40070 Så brøt Rubens leir op med sitt banner, hær efter hær, og høvdingen for deres hær var Elisur, Sede'urs sønn. 04O 10 19 40080 Og høvding for Simeons stammes hær var Selumiel, Surisaddais sønn. 04O 10 20 40090 Og høvding for Gads stammes hær var Eljasaf, De'uels sønn. 04O 10 21 40100 Så brøt kahatittene op, de som bar de høihellige ting; og før de kom frem, hadde de andre* reist tabernaklet. / {* 4MO 10, 17.} 04O 10 22 40110 Så brøt Efra'ims leir op med sitt banner, hær efter hær, og høvdingen for deres hær var Elisama, Ammihuds sønn. 04O 10 23 40120 Og høvding for Manasse stammes hær var Gamliel, Pedasurs sønn. 04O 10 24 40130 Og høvding for Benjamins stammes hær var Abidan, Gideonis sønn. 04O 10 25 40140 Så brøt Dans leir op med sitt banner, hær efter hær - de var hele togets baktropp, og høvdingen for deres hær var Akieser, Ammisaddais sønn. 04O 10 26 40150 Og høvding for Asers stammes hær var Pagiel, Okrans sønn. 04O 10 27 40160 Og høvding for Naftali stammes hær var Akira, Enans sønn. 04O 10 28 40170 Således var Israels barn fylket når de brøt op, hær for hær. Så brøt de op, 04O 10 29 40180 og Moses sa til midianitten Hobab, Re'uels sønn, Moses' svoger: Vi bryter nu op til det sted hvorom Herren har sagt: Jeg vil gi eder det. Kom med oss! Så vil vi gjøre vel imot dig; for Herren har lovt Israel alt hvad godt er. 04O 10 30 40190 Men han svarte: Jeg vil ikke gå med, jeg vil dra hjem til mitt land og min slekt. 04O 10 31 40200 Da sa Moses: Å nei, forlat oss ikke! Du vet jo best hvor vi kan leire oss i ørkenen, og du skal være vårt øie; 04O 10 32 40210 går du med oss, da vil vi la dig få godt av det gode som Herren gjør mot oss. 04O 10 33 40220 Så drog de da fra Herrens berg tre dagsreiser frem; og Herrens pakts ark drog foran dem de tre dagsreiser for å søke et hvilested for dem. 04O 10 34 40230 Herrens sky var over dem om dagen når de brøt op fra leiren. 04O 10 35 40240 Og når arken brøt op, sa Moses: Reis dig, Herre, så dine fiender spredes, og de som hater dig, flyr for ditt åsyn! 04O 10 36 40250 Og når den hvilte, sa han: Kom tilbake, Herre, til Israels titusen tusener! 04O 11 1 40260 Men folket knurret, og dette mishaget Herren; for da Herren hørte det, blev hans vrede optendt, og ild fra Herren slo ned mellem dem og fortærte nogen ytterst i leiren. 04O 11 2 40270 Da ropte folket til Moses, og Moses bad til Herren, og ilden blev slukket. 04O 11 3 40280 Og han kalte dette sted Tabera*, fordi Herrens ild hadde slått ned mellem dem. / {* brand.} 04O 11 4 40290 Men den sammenløpne hop som fulgte med dem, blev grepet av lystenhet; også Israels barn begynte da atter å jamre sig og sa: Å, om vi hadde kjøtt å ete! 04O 11 5 40300 Vi minnes fisken som vi åt i Egypten for intet, gresskarene og melonene og purren og rødløken og hvitløken. 04O 11 6 40310 Men nu vansmekter vår sjel, for her er ingenting; Vi ser ikke annet for våre øine enn mannaen. 04O 11 7 40320 Mannaen lignet korianderfrø, og av utseende var den som bdellium. 04O 11 8 40330 Folket løp hit og dit og sanket og malte den på håndkvern eller støtte den i morter og kokte den i gryter eller bakte kaker av den, og den smakte som oljekake. 04O 11 9 40340 Når duggen falt ned over leiren om natten, da falt mannaen ned sammen med den. 04O 11 10 40350 Og Moses hørte folket gråte rundt om i alle familier, enhver i døren til sitt telt, og Herrens vrede optendtes storlig; og Moses blev ille til mote derover. 04O 11 11 40360 Da sa Moses til Herren: Hvorfor har du gjort så ille mot din tjener, og hvorfor har jeg ikke funnet nåde for dine øine, siden du har lagt byrden av hele dette folk på mig? 04O 11 12 40370 Har jeg undfanget hele dette folk, har jeg født det, siden du sier jeg skal bære det i min favn, likesom ammen bærer det diende barn, og føre det til det land du har tilsvoret dets fedre? 04O 11 13 40380 Hvor skal jeg ta kjøtt fra til hele dette folk? For de kommer gråtende til mig og sier: Gi oss kjøtt å ete! 04O 11 14 40390 Jeg makter ikke å bære hele dette folk alene; det er mig for tungt. 04O 11 15 40400 Vil du gjøre således mot mig, så drep mig heller med én gang, dersom jeg har funnet nåde for dine øine, og la mig slippe å se min ulykke! 04O 11 16 40410 Da sa Herren til Moses: Kall mig sammen sytti menn av Israels eldste, de som du vet er folkets eldste og dets tilsynsmenn, og du skal ta dem med dig til sammenkomstens telt, og la dem stille sig op der sammen med dig. 04O 11 17 40420 Så vil jeg komme ned og tale med dig der, og jeg vil ta av den ånd som er over dig, og legge på dem, så de kan bære byrden av folket sammen med dig, og du ikke skal bære den alene. 04O 11 18 40430 Og til folket skal du si: Hellige eder til imorgen, så skal I få kjøtt å ete, siden I har grått for Herren og sagt: Å, om vi hadde kjøtt å ete, for i Egypten hadde vi det godt. Nu vil Herren gi eder kjøtt, så I kan ete. 04O 11 19 40440 Ikke bare én dag skal I ete av det, og ikke to dager og ikke fem dager og ikke tyve dager, 04O 11 20 40450 men en hel måned, til I ikke lenger tåler lukten av det, og det byr eder imot, fordi I foraktet Herren, som er midt iblandt eder, og gråt for hans åsyn og sa: Hvorfor drog vi da ut av Egypten? 04O 11 21 40460 Og Moses sa: Seks hundre tusen mann til fots teller det folk som jeg følges med, og du sier: Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan ete en hel måned! 04O 11 22 40470 Skal der da slaktes så meget småfe og storfe til dem at det blir nok for dem? Eller skal alle fiskene i havet sankes sammen til dem, så det blir nok for dem? 04O 11 23 40480 Da sa Herren til Moses: Er Herrens arm for kort? Nu skal du få se om det vil gå dig som jeg har sagt, eller ikke. 04O 11 24 40490 Så gikk Moses ut og kunngjorde Herrens ord for folket, og han samlet sytti menn av folkets eldste og lot dem stille sig rundt om teltet. 04O 11 25 40500 Da kom Herren ned i skyen og talte til ham, og han tok av den ånd som var over ham, og la på de sytti eldste, og det skjedde da ånden hvilte over dem, da talte de profetiske ord, men siden gjorde de det ikke mere. 04O 11 26 40510 Men det var to menn blitt tilbake i leiren, den ene hette Eldad, og den andre Medad, og ånden hvilte over dem, for de var blandt de opskrevne, men de var ikke gått ut til teltet; og de talte profetisk i leiren. 04O 11 27 40520 Da løp en gutt ut og meldte det til Moses og sa: Eldad og Medad taler profetisk i leiren. 04O 11 28 40530 Og Josva, Nuns sønn, som hadde tjent Moses fra sin ungdom av, tok til orde og sa: Min herre Moses, forbyd dem det! 04O 11 29 40540 Men Moses sa til ham: Er du nidkjær for min skyld? Gid alt Herrens folk var profeter, gid Herren vilde legge sin Ånd på dem! 04O 11 30 40550 Så gikk Moses tilbake til leiren, både han og de eldste av Israel. 04O 11 31 40560 Da brøt det løs en storm fra Herren, og den førte vaktler inn fra havet og strødde dem over leiren, omkring en dagsreise på den ene kant og omkring en dagsreise på den andre kant rundt om leiren og omkring to alen over jordens overflate. 04O 11 32 40570 Da stod folket op og gikk hele den dag og hele natten og hele den næste dag og sanket vaktlene; den som hadde samlet minst, hadde sanket ti homer. Og de bredte dem ut rundt om leiren. 04O 11 33 40580 Men mens kjøttet ennu var mellem deres tenner, før det var helt fortært, optendtes Herrens vrede mot folket, og Herren lot det bli et meget stort mannefall blandt folket. 04O 11 34 40590 Og de kalte dette sted Kibrot Hatta'ava*, fordi de der begravde dem som hadde vært så lystne. / {* lystenhets graver.} 04O 11 35 40600 Fra Kibrot-Hatta'ava brøt folket op til Haserot, og de blev i Haserot. 04O 12 1 40610 Engang talte Mirjam og Aron ille om Moses for den etiopiske kvinnes skyld som han hadde tatt til hustru; for han hadde ektet en etiopisk kvinne. 04O 12 2 40620 Og de sa: Er det bare Moses Herren har talt med, har han ikke talt med oss og? Og Herren hørte det. 04O 12 3 40630 Men Moses var en meget saktmodig mann, mere enn alle mennesker på jorden. 04O 12 4 40640 Og med ett sa Herren til Moses og til Aron og til Mirjam: Gå ut, alle tre, til sammenkomstens telt! Og de gikk ut alle tre. 04O 12 5 40650 Da kom Herren ned i en skystøtte og stod i inngangen til teltet, og han kalte på Aron og Mirjam, og de gikk ut begge to. 04O 12 6 40660 Og han sa: Hør nu hvad jeg har å si eder: Er det en profet som I, så gir jeg, Herren, mig til kjenne for ham i syner og taler med ham i drømmer. 04O 12 7 40670 Men så er det ikke med min tjener Moses; han er tro i hele mitt hus. 04O 12 8 40680 Munn til munn taler jeg med ham, klart og ikke i gåter, og han skuer Herrens skikkelse. Hvorledes kunde I da våge å tale ille om Moses, min tjener? 04O 12 9 40690 Og Herrens vrede optendtes mot dem, og han gikk bort. 04O 12 10 40700 Og da skyen vek bort fra teltet, se, da var Mirjam spedalsk, hvit som sne; og da Aron vendte sig mot Mirjam, så han at hun var spedalsk. 04O 12 11 40710 Da sa Aron til Moses: Hør mig, herre! La oss ikke lide for en synd vi har gjort i vår dårskap! 04O 12 12 40720 La henne ikke være som et dødt foster, hvis kjøtt er halvt fortært når det kommer ut av morsliv! 04O 12 13 40730 Da ropte Moses til Herren og sa: Akk Gud, helbred henne! 04O 12 14 40740 Og Herren sa til Moses: Om hennes far hadde spyttet henne i ansiktet, skulde hun da ikke sitte med skammen i syv dager? La henne holdes innestengt utenfor leiren i syv dager, så kan hun komme tilbake igjen. 04O 12 15 40750 Og Mirjam blev holdt innestengt utenfor leiren i syv dager; og folket brøt ikke op før Mirjam var kommet tilbake igjen. 04O 12 16 40760 Derefter brøt folket op fra Haserot og leiret sig i ørkenen Paran. 04O 13 1 40770 Og Herren talte til Moses og sa: 04O 13 2 40780 Send avsted menn for å utspeide Kana'ans land, som jeg nu vil gi Israels barn! En mann for hver fedrenestamme skal I sende; hver av dem skal være en høvding blandt folket. 04O 13 3 40790 Da sendte Moses dem fra ørkenen Paran efter Herrens ord; alle var de overhoder for Israels barn. 04O 13 4 40800 Og dette var deres navn: For Rubens stamme Sammua, Sakkurs sønn, 04O 13 5 40810 for Simeons stamme Safat, Horis sønn, 04O 13 6 40820 for Juda stamme Kaleb, Jefunnes sønn, 04O 13 7 40830 for Issakars stamme Jigeal, Josefs sønn, 04O 13 8 40840 for Efra'ims stamme Hosea, Nuns sønn, 04O 13 9 40850 for Benjamins stamme Palti, Rafus sønn, 04O 13 10 40860 for Sebulons stamme Gaddiel, Sodis sønn, 04O 13 11 40870 for Josefs stamme, for Manasse stamme Gaddi, Susis sønn, 04O 13 12 40880 for Dans stamme Ammiel, Gemallis sønn, 04O 13 13 40890 for Asers stamme Setur, Mikaels sønn, 04O 13 14 40900 for Naftali stamme Nahbi, Vofsis sønn, 04O 13 15 40910 for Gads stamme Ge'uel, Makis sønn. 04O 13 16 40920 Dette var navnene på de menn som Moses sendte for å utspeide landet; men Moses gav Hosea, Nuns sønn, navnet Josva. 04O 13 17 40930 Og Moses sendte dem for å utspeide Kana'ans land, og han sa til dem: Dra op her til sydlandet og stig op i fjellene 04O 13 18 40940 og se hvordan landet er, og om folket som bor der, er sterkt eller svakt, om det er lite eller stort, 04O 13 19 40950 og hvordan det land er som det bor i, om det er godt eller dårlig, og hvordan de byer er som det bor i, om det bor i leire eller i festninger, 04O 13 20 40960 og hvordan jorden er, om den er fet eller mager, om det er trær der eller ikke! Vær ved godt mot og ta med eder av landets frukt! Det var nettop på den tid de første druer blev modne. 04O 13 21 40970 Så drog de da op og utspeidet landet fra ørkenen Sin til Rehob, bortimot Hamat. 04O 13 22 40980 De drog op til sydlandet og kom til Hebron; der bodde Akiman, Sesai og Talmai, Anaks barn - Hebron var bygget syv år før Soan i Egypten. 04O 13 23 40990 Så kom de til Eskol-dalen; der skar de av en vinranke med en drueklase, og den bar to mann mellem sig på en stang; likeledes tok de granatepler og fikener. 04O 13 24 41000 Dette sted blev kalt Eskol-dalen* efter den drueklase som Israels barn skar av der. / {* d.e. drueklasens dal.} 04O 13 25 41010 Da firti dager var til ende, vendte de tilbake efter å ha utspeidet landet. 04O 13 26 41020 De gikk avsted og fant Moses og Aron og hele Israels barns menighet i ørkenen Paran, i Kades, og gav dem og hele menigheten beskjed om hvad de hadde sett, og viste dem landets frukt. 04O 13 27 41030 De fortalte ham og sa: Vi kom til det land du sendte oss til, og det flyter virkelig med melk og honning, og her er dets frukt. 04O 13 28 41040 Men det folk som bor i landet, er sterkt, og byene er som festninger og meget store; der så vi også Anaks barn. 04O 13 29 41050 Amalekittene bor i sydlandet, og hetittene og jebusittene og amorittene bor i fjellbygdene, og kana'anittene bor ute ved havet og langsmed Jordan. 04O 13 30 41060 Men da folket knurret mot Moses, søkte Kaleb å stagge dem og sa: Vi vil dra op og ta landet i eie; vi skal nok få det i vår makt. 04O 13 31 41070 Men de menn som hadde vært med ham der op, sa: Vi makter ikke å dra op mot det folk; for det er sterkere enn vi. 04O 13 32 41080 Og de talte ille blandt Israels barn om det land de hadde utspeidet, og sa: Det land vi drog igjennem for å utspeide det, er et land som fortærer* sine innbyggere, og alle de vi så der, var høivoksne folk; / {* ved de kriger som føres der.} 04O 13 33 41090 der så vi kjempene, Anaks barn av kjempeætten, og mot dem var vi i våre egne øine som gresshopper, og det syntes også de at vi var. 04O 14 1 41100 Da tok hele menigheten til å rope og skrike, og folket gråt hele natten. 04O 14 2 41110 Og alle Israels barn knurret mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: Gid vi var død i Egyptens land eller her i ørkenen! Å, at vi var død! 04O 14 3 41120 Hvorfor fører Herren oss inn i dette land, så vi må falle for sverdet? Våre hustruer og våre barn vil bli til rov. Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypten? 04O 14 4 41130 Og de sa til hverandre: La oss velge oss en høvding og vende tilbake til Egypten! 04O 14 5 41140 Da falt Moses og Aron ned på sitt ansikt foran hele den forsamlede menighet av Israels barn. 04O 14 6 41150 Og Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som var blandt dem som hadde utspeidet landet, sønderrev sine klær 04O 14 7 41160 og talte til hele Israels barns menighet og sa: Det land som vi drog igjennem for å utspeide det, er et overmåte godt land. 04O 14 8 41170 Dersom Herren har velbehag i oss, så fører han oss inn i dette land og gir oss det - et land som flyter med melk og honning. 04O 14 9 41180 Sett eder bare ikke op mot Herren og vær ikke redde for folket i det land, for vi skal fortære dem som det var brød; deres vern er veket fra dem, og Herren er med oss, vær ikke redde for dem! 04O 14 10 41190 Da vilde hele menigheten stene dem; men Herrens herlighet åpenbarte sig i sammenkomstens telt for alle Israels barn. 04O 14 11 41200 Og Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folk forakte mig, og hvor lenge vil de la være å tro på mig, enda jeg har gjort så mange tegn iblandt dem? 04O 14 12 41210 Jeg vil slå dem med pest og utrydde dem, og så vil jeg gjøre dig til et større og sterkere folk enn dette. 04O 14 13 41220 Da sa Moses til Herren: Egypterne har hørt at du med din kraft har ført dette folk ut fra dem, 04O 14 14 41230 og de har sagt det til dette lands innbyggere; de har hørt at du, Herre, er midt iblandt dette folk, at du, Herre, har åpenbaret dig for dem øie til øie, og at din sky står over dem, og at du går foran dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten. 04O 14 15 41240 Men dreper du nu dette folk, alle som en, da kommer hedningene, som har hørt ditt ry, til å si: 04O 14 16 41250 Herren maktet ikke å føre dette folk inn i det land han hadde tilsvoret dem, derfor slaktet han dem ned i ørkenen. 04O 14 17 41260 Men la nu din kraft, Herre, vise sig stor, som du har talt og sagt: 04O 14 18 41270 Herren er langmodig og rik på miskunnhet, han forlater misgjerning og overtredelse; men han lar ikke den skyldige ustraffet, han hjemsøker fedres misgjerning på barn, på dem i tredje og på dem i fjerde ledd. 04O 14 19 41280 Tilgi da dette folk dets misgjerning efter din store miskunnhet, som du har tilgitt dem hele veien fra Egypten og hit! 04O 14 20 41290 Da sa Herren: Jeg har tilgitt dem efter ditt ord. 04O 14 21 41300 Men sa sant jeg lever og hele jorden er full av Herrens herlighet, 04O 14 22 41310 så skal alle de menn som har sett min herlighet og de tegn som Jeg har gjort i Egypten og i ørkenen, og som nu har fristet mig ti ganger og ikke hørt på min røst, 04O 14 23 41320 sannelig, de skal ikke se det land jeg bar tilsvoret deres fedre; ingen som har foraktet mig, skal få se det 04O 14 24 41330 Men min tjener Kaleb - fordi det var en annen ånd i ham, og han trolig fulgte mig, så vil jeg føre ham inn i det land han har vært i, og hans ætt skal eie det. 04O 14 25 41340 Men amalekittene og kana'anittene bor her i dalen; vend derfor om imorgen og dra ut i ørkenen på veien til det Røde Hav! 04O 14 26 41350 Og Herren talte til Moses og Aron og sa: 04O 14 27 41360 Hvor lenge skal denne onde menighet holde på å knurre mot mig? Jeg har hørt Israels barns knurr, hvorledes de knurrer mot mig. 04O 14 28 41370 Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren: Som I har talt for mine ører*, således vil jeg gjøre med eder: / {* 4MO 14, 2.} 04O 14 29 41380 I denne ørken skal eders døde kropper falle, alle de blandt eder som blev mønstret, så mange som I er, fra tyveårsalderen og opover, I som har knurret mot mig; 04O 14 30 41390 sannelig, I skal ikke komme inn i det land som jeg med opløftet hånd har svoret å ville la eder bo i, undtagen Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn. 04O 14 31 41400 Eders barn, som I sa vilde bli til rov, dem vil jeg føre der inn, og de skal lære det land å kjenne som I har ringeaktet. 04O 14 32 41410 Men eders døde kropper skal falle i denne ørken. 04O 14 33 41420 Og eders barn skal flakke om som hyrder i ørkenen i firti år og bøte for eders utroskap mot Herren, inntil I alle er blitt til lik i ørkenen. 04O 14 34 41430 Likesom I utspeidet landet i firti dager, således skal I lide for eders misgjerninger i firti år, et år for hver dag; og I skal kjenne at jeg har vendt mig bort fra eder. 04O 14 35 41440 Jeg, Herren, har sagt: Sannelig, således vil jeg gjøre med hele denne onde menighet, som har sammensvoret sig mot mig; her i ørkenen skal de gå til grunne, her skal de dø. 04O 14 36 41450 De menn som Moses hadde sendt for å utspeide landet, og som var kommet tilbake og hadde fått hele menigheten til å knurre mot ham ved å tale ille om landet, 04O 14 37 41460 disse menn, som hadde talt ille om landet, blev slått ned for Herrens åsyn og døde. 04O 14 38 41470 Bare Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, blev i live av de menn som var gått avsted for å utspeide landet. 04O 14 39 41480 Og Moses bar disse ord frem for alle Israels barn; da sørget folket sårt. 04O 14 40 41490 Og de stod tidlig op om morgenen og drog opover mot fjellhøiden og sa: Se, her er vi, og vi vil dra op til det sted som Herren har talt om; for vi har syndet. 04O 14 41 41500 Men Moses sa: Hvorfor overtreder I Herrens bud? Det vil ikke lykkes. 04O 14 42 41510 Dra ikke der op! For Herren er ikke blandt eder, I kommer bare til å bli slått av eders fiender. 04O 14 43 41520 For amalekittene og kana'anittene vil møte eder der, og I skal falle for sverdet, fordi I har vendt eder bort fra Herren, og Herren vil ikke være med eder. 04O 14 44 41530 Men de drog i overmodig tross op til fjellhøiden; men Herrens pakts ark og Moses forlot ikke leiren. 04O 14 45 41540 Da kom amalekittene og kana'anittene, som bodde der på fjellet, ned og slo dem sønder og sammen og forfulgte dem like til Horma. 04O 15 1 41550 Og Herren talte til Moses og sa: 04O 15 2 41560 Tal til Israels barn og si til dem: Når I kommer inn i det land som I skal bo i, det som jeg vil gi eder, 04O 15 3 41570 og I ofrer Herren ildoffer - brennoffer eller slaktoffer av storfeet eller av småfeet til en velbehagelig duft for Herren - enten for å opfylle et løfte eller som et frivillig offer eller på eders høitider, 04O 15 4 41580 da skal den som bærer sitt offer frem for Herren, som matoffer ofre tiendedelen av en efa fint mel blandet med en fjerdedel av en hin olje, 04O 15 5 41590 og som drikkoffer skal du ofre fjerdedelen av en hin vin sammen med brennofferet eller slaktofferet, hvis det er et lam. 04O 15 6 41600 Men hvis det er en vær, da skal du ofre som matoffer to tiendedeler av en efa fint mel blandet med en tredjedel av en hin olje, 04O 15 7 41610 og som drikkoffer tredjedelen av en hin vin; du skal ofre det til en velbehagelig duft for Herren. 04O 15 8 41620 Ofrer du en ung okse til brennoffer eller slaktoffer for å opfylle et løfte eller som takkoffer til Herren, 04O 15 9 41630 da skal der sammen med den unge okse ofres som matoffer tre tiendedeler av en efa fint mel blandet med en halv hin olje, 04O 15 10 41640 og som drikkoffer skal du ofre en halv hin vin; det er et ildoffer til en velbehagelig duft for Herren. 04O 15 11 41650 Således skal der gjøres for hver okse og for hver vær og for hvert lam eller kje. 04O 15 12 41660 Efter tallet på de dyr I ofrer, skal I gjøre således for hvert enkelt dyr, så mange som de er. 04O 15 13 41670 Hver innfødt skal gjøre således når han ofrer et ildoffer til en velbehagelig duft for Herren. 04O 15 14 41680 Og hvis en fremmed som holder til hos eder, eller som for alltid bor blandt eder, ofrer et ildoffer til en velbehagelig duft for Herren, så skal han gjøre like ens som I. 04O 15 15 41690 I menigheten skal det være én lov for eder og for den fremmede som holder til hos eder - en evig lov, fra slekt til slekt; for Herrens åsyn gjelder det samme for den fremmede som for eder selv. 04O 15 16 41700 Én lov og én rett skal det være for eder og for den fremmede som holder til hos eder. 04O 15 17 41710 Og Herren talte til Moses og sa: 04O 15 18 41720 Tal til Israels barn og si til dem: Når I kommer inn i det land som jeg fører eder til, 04O 15 19 41730 og eter av landets brød, da skal I utrede en offergave til Herren. 04O 15 20 41740 Av det første av eders deig skal I gi en kake som gave; I skal gi den likesom I utreder gaven fra treskeplassen. 04O 15 21 41750 Av det første av eders deig skal I alltid gi Herren en gave, slekt efter slekt. 04O 15 22 41760 Når I uforvarende gjør en synd og ikke holder alle disse bud som Herren har forkynt Moses, 04O 15 23 41770 alt det som Herren har befalt eder ved Moses fra den dag av da Herren befalte det, og siden gjennem alle følgende slekter, 04O 15 24 41780 da skal hele menigheten, hvis det er gjort uten dens vitende og av vanvare, ofre en ung okse som brennoffer til en velbehagelig duft for Herren med tilhørende matoffer og drikkoffer, som foreskrevet er, og en gjetebukk som syndoffer. 04O 15 25 41790 Og presten skal gjøre soning for hele Israels barns menighet, så får de forlatelse; for det var gjort av vanvare, og de har båret frem for Herrens åsyn sitt offer, et ildoffer til Herren, og sitt syndoffer for den synd de har gjort av vanvare. 04O 15 26 41800 Og hele Israels barns menighet og den fremmede som holder til hos dem, får forlatelse, fordi det var hendt hele folket av vanvare. 04O 15 27 41810 Men når en enkelt mann synder av vanvare, da skal han ofre en årsgammel gjet til syndoffer. 04O 15 28 41820 Og presten skal gjøre soning for Herrens åsyn for den som har forsyndet sig av vanvare, så han, når soningen for ham er fullført, kan få forlatelse. 04O 15 29 41830 For den innfødte blandt Israels barn og for den fremmede som holder til hos dem, skal det være én lov; den gjelder for eder alle når nogen gjør noget av vanvare. 04O 15 30 41840 Men den som gjør noget med opløftet hånd*, enten det er en innfødt eller en fremmed, han håner Herren, og han skal utryddes av sitt folk; / {* av tross, med vitende og vilje.} 04O 15 31 41850 for han har ringeaktet Herrens ord og brutt hans bud. Den mann skal utryddes, han skal lide for sin misgjerning. 04O 15 32 41860 Mens Israels barn var i ørkenen, traff de på en mann som sanket ved på sabbatsdagen. 04O 15 33 41870 Og de som traff på ham da han sanket ved, førte ham frem for Moses og Aron og for hele menigheten. 04O 15 34 41880 Og de satte ham fast; for det var ikke gitt dem noget bud om hvad der skulde gjøres med ham. 04O 15 35 41890 Da sa Herren til Moses: Mannen skal late livet, hele menigheten skal stene ham utenfor leiren. 04O 15 36 41900 Så førte hele menigheten ham utenfor leiren og stenet ham, så han døde, således som Herren hadde befalt Moses. 04O 15 37 41910 Og Herren sa til Moses: 04O 15 38 41920 Tal til Israels barn og si til dem at de skal gjøre sig dusker på kantene av sine klær, slekt efter slekt, og de skal sette en blå snor på hver enkelt dusk. 04O 15 39 41930 Sådanne dusker skal I ha, forat I, når I ser på dem, skal komme i hu alle Herrens bud og holde dem og ikke fare hit og dit efter eders hjerte og efter eders øine, som lokker eder til utroskap 04O 15 40 41940 - forat I skal komme i hu alle mine bud og holde dem og være hellige for eders Gud. 04O 15 41 41950 Jeg er Herren eders Gud, som førte eder ut av Egyptens land for å være eders Gud. Jeg er Herren eders 04O 16 1 41960 Korah, en sønn av Jishar, sønn av Kahat, Levis sønn, og Datan og Abiram, sønner av Eliab, og On, en sønn av Pelet, av Rubens ætt, tok en flokk med sig. 04O 16 2 41970 De trådte fram for Moses, og sammen med dem to hundre og femti menn av Israels barn, høvdinger i menigheten, utkåret til medlemmer av folkerådet, aktede menn. 04O 16 3 41980 De flokket sig sammen mot Moses og Aron og sa til dem: Nu får det være nok! Hele menigheten er hellig, alle sammen, og Herren er midt iblandt dem; hvorfor ophøier I eder da over Herrens menighet? 04O 16 4 41990 Da Moses hørte disse ord, falt han på sitt ansikt. 04O 16 5 42000 Og han talte til Korah og hele hans flokk og sa: Imorgen skal Herren åpenbare hvem som tilhører ham, og hvem som er hellig, så han lar ham komme nær til sig; og den som han utvelger, ham vil han la komme nær til sig. 04O 16 6 42010 Gjør nu dette: Ta eder ildkar, både Korah og hele hans flokk, 04O 16 7 42020 og ha ild i dem og legg røkelse på dem for Herrens åsyn imorgen, og den mann som Herren utvelger, han skal være den hellige. Det får nu være nok, I Levis barn! 04O 16 8 42030 Og Moses sa til Korah: Hør nu, I Levis barn! 04O 16 9 42040 Er det for lite for eder at Israels Gud har utskilt eder fra Israels menighet for å la eder komme nær til sig, så I skal utføre tjenesten ved Herrens tabernakel og stå for menighetens åsyn for å tjene den? 04O 16 10 42050 Han har latt dig komme nær til, og med dig alle dine brødre, Levis barn; og nu attrår I endog prestedømmet! 04O 16 11 42060 Derfor er du og hele din flokk oprørere mot Herren; for hvad er Aron, at I knurrer mot ham? 04O 16 12 42070 Så sendte Moses bud efter Datan og Abiram, Eliabs sønner; men de sa: Vi kommer ikke. 04O 16 13 42080 Er det ikke nok at du har ført oss op fra et land som flyter med melk og honning, for å la oss dø i ørkenen, siden du endog vil gjøre dig til hersker over oss? 04O 16 14 42090 Heller ikke har du ført oss inn i et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss åkrer og vingårder i eie; tenker du du kan synkverve disse folk? Vi kommer ikke 04O 16 15 42100 Da blev Moses meget vred og sa til Herren: Vend dig ikke til deres offer! Ikke så meget som et asen har jeg tatt fra dem, og ikke en eneste blandt dem har jeg gjort noget ondt. 04O 16 16 42110 Så sa Moses til Korah: Imorgen skal du og hele din flokk stille eder frem for Herrens åsyn, du og de og Aron! 04O 16 17 42120 Og I skal ta hver sitt ildkar og legge røkelse på dem, og I skal bære hver sitt ildkar frem for Herrens åsyn, to hundre og femti ildkar, og du og Aron skal og ta hver sitt ildkar. 04O 16 18 42130 Så tok de hver sitt ildkar og hadde ild i dem og la røkelse på dem; og de stilte sig ved inngangen til sammenkomstens telt, og likeså Moses og Aron. 04O 16 19 42140 Og Korah samlet hele menigheten imot dem ved inngangen til sammenkomstens telt; da åpenbarte Herrens herlighet sig for hele menigheten. 04O 16 20 42150 Og Herren talte til Moses og Aron og sa: 04O 16 21 42160 Skill eder ut fra denne menighet, så vil jeg gjøre ende på dem i et øieblikk. 04O 16 22 42170 Men de falt ned på sitt ansikt og sa: Gud, du Gud som råder over livsens ånde i alt kjød! Vredes du på hele menigheten fordi om én mann synder? 04O 16 23 42180 Da talte Herren til Moses og sa: 04O 16 24 42190 Tal til menigheten og si: Gå bort fra hele plassen rundt omkring Korahs, Datans og Abirams bolig! 04O 16 25 42200 Så stod Moses op og gikk til Datan og Abiram, og de eldste i Israel fulgte ham. 04O 16 26 42210 Og han talte til menigheten og sa: Vik bort fra disse ugudelige menns telter, og rør ikke ved noget av det som hører dem til, forat I ikke skal bli bortrykket for alle deres synders skyld! 04O 16 27 42220 Da gikk de bort fra Korahs, Datans og Abirams bolig, rundt omkring; men Datan og Abiram var gått ut og stod i inngangen til sine telt med sine hustruer og sine barn, både store og små. 04O 16 28 42230 Og Moses sa: Derpå skal I kjenne at det er Herren som har sendt mig til å gjøre alle disse gjerninger, og at det ikke er av egen drift jeg gjør det: 04O 16 29 42240 Dersom disse folk dør på samme måte som alle andre mennesker, eller de hjemsøkes på samme måte som alle andre mennesker, da har Herren ikke sendt mig; 04O 16 30 42250 men dersom Herren gjør noget som ikke før er hendt - dersom jorden lukker op sin munn og sluker dem og alle deres, så de farer levende ned i dødsriket, da vet I at disse menn har foraktet Herren. 04O 16 31 42260 Med det samme han hadde endt denne tale, da revnet jorden under dem; 04O 16 32 42270 jorden lukket op sin munn og slukte dem og deres boliger og alle de folk som hørte Korah til, og alt det de eide, 04O 16 33 42280 og de fòr levende ned i dødsriket med alle sine; jorden skjulte dem, og de omkom og blev utryddet av menigheten. 04O 16 34 42290 Og hele Israel som stod rundt omkring dem, rømte da de hørte deres skrik; de sa: Jorden kunde sluke oss og. 04O 16 35 42300 Og det fòr ild ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti menn som hadde båret frem røkelsen. 04O 16 36 42310 Da talte Herren til Moses og sa: 04O 16 37 42320 Si til Eleasar, Arons sønn, presten, at han skal ta ildkarene ut av branden, men sprede glørne langt bort! For de er hellige, 04O 16 38 42330 de ildkar som tilhørte disse menn som ved sin synd har forbrutt sitt liv; der skal gjøres tynne plater av dem til å klæ alteret med, for de bar dem frem for Herrens åsyn, og derfor er de hellige; og de skal være til et tegn for Israels barn. 04O 16 39 42340 Så tok Eleasar, presten, de ildkar av kobber som de hadde båret frem de menn som var brent op, og lot dem hamre ut til plater til å klæ alteret med, 04O 16 40 42350 forat Israels barn skulde komme i hu at ingen fremmed mann - ingen som ikke er av Arons ætt - skulde komme nær til for å brenne røkelse for Herrens åsyn, så det ikke skulde gå ham som det gikk Korah og hans flokk - således som Herren hadde talt til ham ved Moses. 04O 16 41 42360 Men dagen efter knurret hele Israels barns menighet mot Moses og Aron og sa: Det er I som har slått Herrens folk ihjel! 04O 16 42 42370 Da nu menigheten samlet sig imot Moses og Aron, vendte de sig begge mot sammenkomstens telt, og se, skyen dekket det, og Herrens herlighet åpenbarte sig. 04O 16 43 42380 Og Moses og Aron gikk frem foran sammenkomstens telt, 04O 16 44 42390 og Herren talte til Moses og sa: 04O 16 45 42400 Gå bort fra denne menighet, så vil jeg gjøre ende på dem i et øieblikk. Da falt de ned på sitt ansikt, 04O 16 46 42410 og Moses sa til Aron: Ta ildkaret og ha ild fra alteret i det og legg røkelse på og skynd dig så bort til menigheten med det og gjør soning for dem! For vreden er gått ut fra Herrens åsyn, hjemsøkelsen har begynt. 04O 16 47 42420 Og Aron gjorde som Moses hadde sagt, og tok ildkaret og løp midt inn i flokken, og se, hjemsøkelsen hadde alt begynt blandt folket. Så la han røkelsen på og gjorde soning for folket, 04O 16 48 42430 mens han stod der mellem de døde og de levende; da stanset hjemsøkelsen. 04O 16 49 42440 Men det var fjorten tusen og syv hundre mann som døde under hjemsøkelsen, foruten dem som døde for Korahs skyld. 04O 16 50 42450 Og Aron vendte tilbake til Moses ved inngangen til sammenkomstens telt; og hjemsøkelsen var stanset. 04O 17 1 42460 Og Herren talte til Moses og sa: 04O 17 2 42470 Tal til Israels barn, og få tolv staver av dem, en stav for hver stamme; av hver stammehøvding skal du få en stav, og på den skal du skrive hans navn. 04O 17 3 42480 Og Arons navn skal du skrive på Levis stav; for det skal være en stav for hvert overhode over deres stammer. 04O 17 4 42490 Og du skal legge dem i sammenkomstens telt foran vidnesbyrdet, der hvor jeg kommer sammen med eder. 04O 17 5 42500 Da skal det skje at den manns stav som jeg utvelger, skal spire; så får jeg vel fred for Israels barns knurr, som de plager eder med. 04O 17 6 42510 Så talte Moses til Israels barn, og alle deres høvdinger gav ham hver sin stav, en stav for hver stamme, i alt tolv staver; og Arons stav var mellem deres staver. 04O 17 7 42520 Og Moses la stavene ned for Herrens åsyn i vidnesbyrdets telt. 04O 17 8 42530 Da nu Moses dagen efter kom inn i vidnesbyrdets telt, fikk han se at Arons stav - den som var for Levis hus - hadde spiret; den hadde både skutt spirer og satt blomster og fått modne mandler. 04O 17 9 42540 Da bar Moses alle stavene ut fra Herrens åsyn og viste dem til alle Israels barn; og de så dem og tok hver sin stav. 04O 17 10 42550 Og Herren sa til Moses: Bær Arons stav inn igjen foran vidnesbyrdet for å gjemmes som et tegn for de gjenstridige; og du skal gjøre ende på deres knurr, så jeg slipper å høre på det; ellers skal de dø. 04O 17 11 42560 Og Moses gjorde så; han gjorde som Herren hadde befalt ham. 04O 17 12 42570 Men Israels barn sa til Moses: Se, vi omkommer, vi er fortapt, vi er fortapt alle sammen! 04O 17 13 42580 Enhver som kommer nær - som kommer nær til Herrens tabernakel, han må dø. Skal vi da omkomme alle sammen? 04O 18 1 42590 Da sa Herren til Aron: Du og dine sønner og hele din fars hus skal bære skylden for overtredelser mot helligdommen, og du og dine sønner skal bære skylden for overtredelser mot eders presteembede. 04O 18 2 42600 Også dine brødre, Levi stamme, din fars stamme, skal du la komme nær til sammen med dig, - og de skal holde sig til dig og tjene dig; men du og dine sønner, I skal stå foran vidnesbyrdets telt. 04O 18 3 42610 Og de skal ta vare på det du skulde varetatt, og det som er å vareta ved hele teltet; men helligdommens redskaper* og alteret må de ikke komme nær, forat de ikke skal dø, både de og I. / {* 4MO 4, 5 fg.} 04O 18 4 42620 De skal holde sig til dig og ta vare på det som er å vareta ved sammenkomstens telt, hele arbeidet ved teltet; men ingen fremmed må komme nær til eder. 04O 18 5 42630 Men I skal ta vare på det som skal varetas ved helligdommen, og det som er å vareta ved alteret, forat det ikke mere skal komme vrede over Israels barn. 04O 18 6 42640 For det er jeg som har tatt eders brødre levittene ut blandt Israels barn som en gave til eder, overgitt til Herren for å utføre tjenesten ved sammenkomstens telt. 04O 18 7 42650 Men du og dine sønner skal ta vare på eders prestetjeneste i alt som vedkommer alteret og gjerningen innenfor forhenget, og utføre tjenesten. Jeg gir eder eders prestetjeneste som en gave; men den fremmede som kommer nær til, skal late livet. 04O 18 8 42660 Og Herren talte til Aron: Se, jeg har gitt dig det som skal gjemmes av gavene til mig; alt det som Israels barn helliger, har jeg gitt dig som ditt embedes del og dine sønner som en evig rettighet. 04O 18 9 42670 Dette skal høre dig til av det høihellige og undtas fra ilden: alle deres offer, både matoffer og syndoffer og skyldoffer, som de gir mig til gjengjeld; de er høihellige og skal høre dig og dine sønner til. 04O 18 10 42680 På det høihellige sted skal du ete det; alt mannkjønn kan ete av det, hellig skal det være for dig. 04O 18 11 42690 Likeledes skal dette høre dig til som de gaver de skal avgi: Alle Israels barns svingegaver, dem har jeg gitt dig og dine sønner og dine døtre som en evig rettighet; enhver i ditt hus som er ren, kan ete av det. 04O 18 12 42700 Alt det beste av olje og alt det beste av most og korn, førstegrøden derav, som de skal gi Herren, har jeg gitt dig. 04O 18 13 42710 Førstegrøden av alt det som er i deres land, som de kommer til Herren med, skal høre dig til; enhver i ditt hus som er ren, kan ete av det. 04O 18 14 42720 Alt bannlyst i Israel skal høre dig til. 04O 18 15 42730 Alt som åpner morsliv, alt levende som de kommer til Herren med, enten det er mennesker eller dyr, skal høre dig til. Dog skal du la dem løse det som er førstefødt av mennesker, og likeså skal du la dem løse det som er førstefødt av de urene dyr. 04O 18 16 42740 Og løsepengene for en gutt skal du la dem utrede fra han er en måned gammel, efter det verd du skal sette på ham: fem sekel sølv efter helligdommens vekt, sekelen regnet til tyve gera. 04O 18 17 42750 Men det førstefødte av kyr eller av får eller av gjeter skal ikke løses; de er hellige; deres blod skal du sprenge på alteret, og deres fett skal du brenne som ildoffer til en velbehagelig duft for Herren. 04O 18 18 42760 Men deres kjøtt skal høre dig til; likesom svinge-brystet og det høire lår skal det høre dig til. 04O 18 19 42770 Alle hellige gaver som Israels barn skal avgi til Herren, har jeg gitt dig og dine sønner og dine døtre som en evig rettighet; dette er en evig saltpakt* for Herrens åsyn for dig og dine efterkommere. / {* d.e. en ubrytelig pakt.} 04O 18 20 42780 Og Herren sa til Aron: Du skal ikke ha nogen arv i deres land, og det skal ikke tilfalle dig nogen del iblandt dem; jeg er din del og din arv blandt Israels barn. 04O 18 21 42790 Men all tiende i Israel har jeg gitt Levis barn til arv, som lønn for den tjeneste de utfører, tjenesten ved sammenkomstens telt. 04O 18 22 42800 Israels barn skal ikke mere komme nær til sammenkomstens telt, for da fører de synd over sig og må dø. 04O 18 23 42810 Men levittene, de skal utføre tjenesten ved sammenkomstens telt, og de skal bære skylden for folkets overtredelser; det skal være en evig lov, fra slekt til slekt. Men nogen arvedel skal de ikke ha blandt Israels barn. 04O 18 24 42820 For den tiende som Israels barn skal avgi til Herren, har jeg gitt levittene til arv; derfor har jeg sagt til dem at de ikke skal ha nogen arv blandt Israels barn. 04O 18 25 42830 Og Herren talte til Moses og sa: 04O 18 26 42840 Du skal tale til levittene og si til dem: Når I tar imot den tiende av Israels barn som jeg har sagt I skal få av dem som eders arv da skal I gi Herren en gave av den - tiendedelen av tienden, 04O 18 27 42850 og denne eders gave skal regnes for eder som jevngod med kornet fra treskeplassen og med vinen fra persen. 04O 18 28 42860 Således skal også I avgi en gave til Herren av all den tiende som I får av Israels barn, og denne gave til Herren av eders tiende skal I gi til Aron, presten. 04O 18 29 42870 Av alle de gaver I får, skal I avgi til Herren hele den gave som tilkommer ham; det beste av enhver gave skal være den del som helliges ham. 04O 18 30 42880 Og du skal si til dem: Når I har avgitt den beste del av det, da skal det regnes for levittene likt med det som kommer inn fra treskeplassen og fra vinpersen. 04O 18 31 42890 I kan ete det hvor I vil, I og eders husfolk; for det er den lønn I får for eders tjeneste ved sammenkomstens telt. 04O 18 32 42900 Når I således avgir det beste av det, kommer I ikke til å føre synd over eder, og da vanhelliger I ikke Israels barns hellige gaver og skal ikke dø. 04O 19 1 42910 Og Herren talte til Moses og Aron og sa: 04O 19 2 42920 Dette er et lovbud som Herren har kunngjort: Si til Israels barn at de skal komme til dig med en rød kvige som ikke har lyte eller feil, og som det ikke er kommet åk på. 04O 19 3 42930 Den skal I gi til Eleasar, presten, og han skal føre den utenfor leiren, og de skal slakte den for hans åsyn. 04O 19 4 42940 Og Eleasar, presten, skal ta noget av dens blod på sin finger, og han skal sprenge med blodet syv ganger bortimot forsiden av sammenkomstens telt. 04O 19 5 42950 Så skal de brenne kvigen for hans øine; både dens hud og dens kjøtt og dens blod, og skarnet med, skal de brenne. 04O 19 6 42960 Og presten skal ta sedertre og isop og karmosinrød ull og kaste det i ilden, der hvor kvigen brennes. 04O 19 7 42970 Derefter skal presten tvette sine klær og bade sitt legeme i vann, så kan han komme inn i leiren; men han skal være uren til om aftenen. 04O 19 8 42980 Den mann som brenner kvigen, skal og tvette sine klær i vann og bade sitt legeme i vann; men han skal være uren til om aftenen. 04O 19 9 42990 Og en mann som er ren, skal sanke sammen asken av kvigen og legge den utenfor leiren på et rent sted, og den skal gjemmes for Israels barns menighet til renselsesvann; det er et syndoffer. 04O 19 10 43000 Og den som sanker sammen asken av kvigen, skal tvette sine klær og være uren til om aftenen. Dette skal være en evig lov for Israels barn og for den fremmede som bor iblandt dem. 04O 19 11 43010 Den som rører ved en død, ved liket av et menneske, han skal være uren i syv dager. 04O 19 12 43020 Den tredje og den syvende dag skal han rense sig med vannet,* så blir han ren; men renser han sig ikke den tredje dag og den syvende dag, da blir han ikke ren. / {* renselsesvannet, 4MO 19, 9.} 04O 19 13 43030 Hver den som rører ved en død, ved liket av et menneske som er død, og ikke renser sig, han gjør Herrens tabernakel urent, han skal utryddes av Israel; fordi det ikke er sprengt renselsesvann på ham, er han uren, hans urenhet kleber fremdeles ved ham. 04O 19 14 43040 Dette er loven: Når et menneske dør i et telt, skal hver den som kommer inn i teltet, og alt det som er i teltet, være urent i syv dager. 04O 19 15 43050 Og ethvert åpent kar som der ikke er bundet dekke over, er urent. 04O 19 16 43060 Og hver den som ute på marken rører ved en som er drept med sverd, eller ved et annet lik eller ved menneskeben eller ved en grav, skal være uren i syv dager. 04O 19 17 43070 Og for å rense den som således er blitt uren, skal de ta noget av asken efter det brente syndoffer og helle rinnende vann på det i et kar. 04O 19 18 43080 Og en mann som er ren, skal ta Isop og dyppe i vannet og sprenge på teltet og på alle de ting og alle de folk som var der, og på den som har rørt ved menneskeben eller ved en som er drept, eller ved et annet lik eller ved en grav. 04O 19 19 43090 Og den tredje dag og den syvende dag skal den rene sprenge noget av vannet på den som er blitt uren; og når hans renselse er fullført på den syvende dag, skal han tvette sine klær og bade sig i vann, så blir han ren om aftenen. 04O 19 20 43100 Men den som blir uren og ikke renser sig, han skal utryddes av menigheten; for han har gjort Herrens helligdom uren; det er ikke sprengt renselsesvann på ham, han er uren. 04O 19 21 43110 Dette skal være en evig lov for dem. Den som sprenger med renselsesvannet, skal tvette sine klær, og den som rører ved renselsesvannet, skal være uren til om aftenen. 04O 19 22 43120 Og alt det den urene rører ved, skal være urent, og den som rører ved ham, skal være uren til om aftenen. 04O 20 1 43130 I den første måned* kom Israels barn, hele menigheten, til ørkenen Sin, og folket blev nogen tid i Kades; der døde Mirjam, og der blev hun begravet; / {* i det firtiende år, 4MO 33, 38.} 04O 20 2 43140 Men menigheten hadde ikke vann; da samlet de sig mot Moses og Aron. 04O 20 3 43150 Og folket kivedes med Moses og sa: Å, at vi var omkommet dengang våre brødre omkom for Herrens åsyn! 04O 20 4 43160 Hvorfor har I ført Herrens menighet inn i denne ørken, så vi må dø her, både vi og vår buskap? 04O 20 5 43170 Og hvorfor har I ført oss op fra Egypten, så vi er kommet til dette onde sted, hvor det hverken vokser korn eller fiken eller vintrær eller granatepler, og hvor det ikke finnes vann å drikke? 04O 20 6 43180 Men Moses og Aron gikk bort fra folket, til inngangen til sammenkomstens telt, og falt ned på sitt ansikt; da åpenbarte Herrens herlighet sig for dem. 04O 20 7 43190 Og Herren talte til Moses og sa: 04O 20 8 43200 Ta staven og kall menigheten sammen, du og Aron, din bror, og I skal tale til klippen midt for deres øine, så skal den gi vann fra sig; således skal du la vann strømme ut av klippen for dem og gi både menigheten og dens buskap å drikke. 04O 20 9 43210 Da tok Moses staven som lå foran Herrens åsyn, således som Herren hadde befalt ham. 04O 20 10 43220 Og Moses og Aron kalte menigheten sammen foran klippen, og han sa til dem: Nu, I gjenstridige! Mon vi kan la vann strømme frem for eder av denne klippe? 04O 20 11 43230 Så løftet Moses sin hånd og slo med sin stav to ganger på klippen; da strømmet der meget vann ut, så både menigheten og dens buskap fikk drikke. 04O 20 12 43240 Men Herren sa til Moses og Aron: Fordi I ikke trodde på mig og ikke helliget mig for Israels barns øine, derfor skal I ikke føre dette folk inn i det land jeg har gitt dem. 04O 20 13 43250 Dette var Meribas vann, hvor Israels barn kivedes med Herren, og han helliget sig på dem. 04O 20 14 43260 Fra Kades sendte Moses bud til Edoms konge og lot si: Så sier din bror Israel: Du vet hvor meget ondt vi har lidt. 04O 20 15 43270 Våre fedre drog ned til Egypten, og vi bodde i Egypten i lang tid, og egypterne fór ille med oss og våre fedre. 04O 20 16 43280 Da ropte vi til Herren, og han hørte vår bønn og sendte en engel og førte oss ut av Egypten. Og nu er vi her i byen Kades like ved grensen av ditt land. 04O 20 17 43290 Kjære, la oss få dra gjennem ditt land! Vi skal hverken gå gjennem åker eller vingård, heller ikke drikke vann av nogen brønn; efter kongeveien vil vi dra og ikke bøie av hverken til høire eller til venstre, før vi er kommet gjennem ditt land. 04O 20 18 43300 Men Edom svarte: Du må ikke dra gjennem mitt land, ellers drar jeg ut mot dig med sverd. 04O 20 19 43310 Da sa Israels barn til ham: Vi skal følge landeveien, og dersom vi eller vår buskap drikker av ditt vann, så vil jeg gi dig vederlag for det. Det er ikke stort jeg ber om; jeg vil bare dra igjennem på min fot. 04O 20 20 43320 Men han sa: Du må ikke dra igjennem her. Og Edom drog ut mot ham med en mengde folk og med væbnet hånd. 04O 20 21 43330 Således nektet Edom Israel å dra gjennem sitt land; og Israel bøide til side for ham. 04O 20 22 43340 Så brøt de op fra Kades, og Israels barn, hele menigheten, kom til fjellet Hor. 04O 20 23 43350 Og Herren sa til Moses og Aron ved fjellet Hor, på grensen av Edoms land: 04O 20 24 43360 Aron skal samles til sine fedre; han skal ikke komme inn i det land jeg har gitt Israels barn, fordi I var gjenstridige mot mitt ord ved Meribas vann. 04O 20 25 43370 Ta Aron og Eleasar, hans sønn, og før dem op på fjellet Hor, 04O 20 26 43380 og ta av Aron hans klær og la Eleasar, hans sønn, ta dem på; så skal Aron samles til sine fedre og dø der. 04O 20 27 43390 Og Moses gjorde som Herren hadde befalt. De gikk op på fjellet Hor for hele menighetens øine, 04O 20 28 43400 og Moses tok av Aron hans klær og lot Eleasar, hans sønn, ta dem på, og Aron døde der på toppen av fjellet; men Moses og Eleasar steg ned fra fjellet. 04O 20 29 43410 Og da hele menigheten så at Aron var død, gråt hele Israels hus over Aron i tretti dager. 04O 21 1 43420 Da den kana'anittiske konge i Arad, som bodde i sydlandet, hørte at Israel drog frem på veien til Atarim, gav han sig i strid med Israel og førte nogen av dem bort som fanger. 04O 21 2 43430 Da gjorde Israel et løfte til Herren og sa: Gir du dette folk i min hånd, så vil jeg slå deres byer med bann. 04O 21 3 43440 Og Herren hørte Israels bønn og overgav kana'anittene til dem, og de slo dem og deres byer med bann; og de kalte stedet Horma*. / {* bann.} 04O 21 4 43450 Så brøt de op fra fjellet Hor og tok veien til det Røde Hav for å dra omkring Edoms land; men på veien blev folket utålmodig, 04O 21 5 43460 og de talte mot Gud og mot Moses og sa: Hvorfor har I ført oss op fra Egypten, så vi må dø her i ørkenen? For her er hverken brød eller vann, og vi er inderlig leie av denne usle mat. 04O 21 6 43470 Da sendte Herren seraf-slanger* inn iblandt folket, og de bet folket; og der døde meget folk av Israel. / {* brennende d.e. giftige slanger.} 04O 21 7 43480 Så kom folket til Moses og sa: Vi har syndet, fordi vi har talt mot Herren og mot dig; bed til Herren at han vil ta slangene fra oss! Og Moses bad for folket. 04O 21 8 43490 Da sa Herren til Moses: Gjør dig en seraf-slange og sett den på en stang, så skal hver den som er bitt og ser på den, få leve. 04O 21 9 43500 Så gjorde Moses en kobberslange og satte den på en stang; og når en slange hadde bitt nogen, og han så på kobberslangen, blev han i live. 04O 21 10 43510 Siden brøt Israels barn op og leiret sig i Obot. 04O 21 11 43520 Så brøt de op fra Obot og leiret sig ved Ije-Ha'abarim i ørkenen rett i øst for Moab. 04O 21 12 43530 Derfra brøt de op og leiret sig i Sered-dalen. 04O 21 13 43540 Derfra brøt de op og leiret sig på hin side Arnon, som går gjennem ørkenen og kommer fra amorittenes land; for Arnon er grensen mellem Moab og amorittene. 04O 21 14 43550 Derfor sies det i boken om Herrens kriger: Vaheb tok de med storm og bekkene, Arnons bekker, 04O 21 15 43560 og bekkelien som strekker sig bort til Ar-bygden og støter til Moabs grense. 04O 21 16 43570 Derfra brøt de op til Be'er; det er den brønn som Herren talte om da han sa til Moses: Kall folket sammen, så vil jeg gi dem vann. 04O 21 17 43580 Da sang Israel denne sang: Vell op, du brønn! Hils den med sang! 04O 21 18 43590 Du brønn som høvdinger har gravd, som folkets ypperste har boret med herskerstav, med sine kongespir! Fra ørkenen brøt de op til Matana 04O 21 19 43600 og fra Matana til Nahaliel og fra Nahaliel til Bamot 04O 21 20 43610 og fra Bamot til den dal som ligger i Moab-marken, tett ved toppen av Pisga, og hvor en skuer ut over ørkenen. 04O 21 21 43620 Så sendte Israel bud til Sihon, amorittenes konge, og lot si: 04O 21 22 43630 La mig få dra gjennem ditt land! Vi skal ikke komme inn på akrene eller i vingårdene, heller ikke drikke vann av nogen brønn; efter kongeveien vil vi dra, til vi er kommet gjennem ditt land. 04O 21 23 43640 Men Sihon gav ikke Israel lov til å dra gjennem sitt land. Han samlet alt sitt folk og drog ut i ørkenen mot Israel, og han kom til Jahas og stred mot Israel. 04O 21 24 43650 Men Israel slo ham med sverdets egg og tok hans land fra Arnon til Jabbok, til Ammons barns land; for Ammons barns grense var befestet. 04O 21 25 43660 Og Israel tok alle disse byer; og Israel bosatte sig i alle amorittenes byer, i Hesbon og alle byer som hørte under det. 04O 21 26 43670 For Hesbon var Sihons, amoritter-kongens, stad; han hadde ført krig mot Moabs forrige konge og tatt alt hans land fra ham like til Arnon. 04O 21 27 43680 Derfor sier skalden: Kom til Hesbon! Bygges og grunnfestes skal Sihons stad; 04O 21 28 43690 for ild fór ut fra Hesbon, en lue fra Sihons stad; den fortærte Ar i Moab, dem som bodde på høidene ved Arnon. 04O 21 29 43700 Ve dig, Moab! Fortapt er du, Kamos' folk! Han* har sendt sine sønner som flyktninger og sine døtre som fanger til amorittenes konge Sihon. / {* nemlig Kamos, moabittenes fornemste avgud.} 04O 21 30 43710 Og vi skjøt dem ned; ødelagt er Hesbon, like til Dibon! vi herjet til Nofah, med ild helt til Medba. 04O 21 31 43720 Så blev Israel boende i amorittenes land. 04O 21 32 43730 Og Moses sendte folk for å utspeide Jaser, og de* tok de byer som hørte under det; og han drev ut amorittene som bodde der. / {* israelittene.} 04O 21 33 43740 Så vendte de sig til en annen kant og drog opover til Basan; men Og, kongen i Basan, drog ut mot dem til Edre'i med alt sitt folk for å stride mot dem. 04O 21 34 43750 Da sa Herren til Moses: Frykt ikke for ham! For jeg har gitt ham og alt hans folk og hans land i din hånd, og du skal gjøre med ham som du gjorde med Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesbon. 04O 21 35 43760 Så slo de ham og hans sønner og alt hans folk, så ingen blev tilbake eller slapp unda; og de tok hans land i eie. 04O 22 1 43770 Så brøt Israels barn op og leiret sig på Moabs ødemarker på hin side Jordan midt imot Jeriko. 04O 22 2 43780 Da Balak, Sippors sønn, så alt det Israel hadde gjort mot amorittene, 04O 22 3 43790 da blev Moab meget redd for folket, fordi det var så tallrikt, og de grudde for Israels barn. 04O 22 4 43800 Og Moab sa til de eldste i Midian: Nu vil denne store flokk ete op alt det som er her rundt omkring oss, likesom oksen eter op markens grønne urter. - På den tid var Balak, Sippors sønn, konge i Moab. 04O 22 5 43810 Han sendte bud til Bileam, Beors sønn, i Petor, som ligger ved den store elv, til det land hvor han bodde blandt sitt folk, for å be ham komme og si til ham: Se, her er kommet et folk fra Egypten; det fyller hele landet, og det har leiret sig midt imot mig. 04O 22 6 43820 Så kom nu og forbann dette folk for mig, for det er mig for mektig! Kanskje jeg da kunde slå det og drive det ut av landet; for jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, er forbannet. 04O 22 7 43830 Og Moabs eldste drog avsted sammen med Midians eldste og hadde spåmannslønn med sig; og de kom til Bileam og bar frem Balaks ord til ham. 04O 22 8 43840 Da sa han til dem: Bli her inatt, så vil jeg gi eder svar efter som Herren taler til mig. Og Moabs høvdinger blev hos Bileam. 04O 22 9 43850 Da kom Gud til Bileam og sa: Hvad er det for folk som er hos dig? 04O 22 10 43860 Bileam svarte Gud: Balak, Sippors sønn, kongen i Moab, har sendt dette bud til mig: 04O 22 11 43870 Se, her er kommet et folk fra Egypten som fyller hele landet; kom nu og forbann det for mig! Kanskje jeg da blir i stand til å stride mot det og drive det ut. 04O 22 12 43880 Da sa Gud til Bileam: Du skal ikke gå med dem; du skal ikke forbanne folket, for det er velsignet. 04O 22 13 43890 Om morgenen, da Bileam var stått op, sa han til Balaks høvdinger: Dra hjem til eders land! For Herren vil ikke gi mig lov til å følge med eder. 04O 22 14 43900 Da tok Moabs høvdinger avsted, og da de kom tilbake til Balak, sa de: Bileam vilde ikke følge med oss. 04O 22 15 43910 Da sendte Balak andre høvdinger, flere og gjævere enn de første. 04O 22 16 43920 Og de kom til Bileam og sa til ham: Så sier Balak, Sippors sønn: Kjære, la dig ikke hindre fra å komme til mig! 04O 22 17 43930 Jeg vil vise dig stor ære, og alt det du sier til mig, vil jeg gjøre; så kom da og forbann dette folk for mig! 04O 22 18 43940 Da svarte Bileam og sa til Balaks tjenere: Om Balak gav mig hele sitt hus fullt av sølv og gull, kunde jeg ikke overtrede Herrens, min Guds ord, hverken i smått eller stort. 04O 22 19 43950 Men bli nu også I her inatt, forat jeg kan få vite hvad mere Herren har å si mig. 04O 22 20 43960 Og Gud kom til Bileam om natten og sa til ham: Dersom disse menn er kommet for å hente dig, så gjør dig ferdig og dra med dem! Men gjør ikke annet enn hvad jeg sier til dig! 04O 22 21 43970 Om morgenen stod Bileam op og salte sin aseninne og drog med Moabs høvdinger. 04O 22 22 43980 Men Guds vrede optendtes fordi han reiste, og Herrens engel stilte sig på veien for å stå ham imot da han kom ridende på sin aseninne og hadde sine to tjenere med sig. 04O 22 23 43990 Og aseninnen så Herrens engel, som stod på veien med et draget sverd i sin hånd; da tok den av veien og ut på marken; men Bileam slo aseninnen for å vike den inn på veien igjen. 04O 22 24 44000 Siden stilte Herrens engel sig på en smal vei mellem vingårdene, hvor det var stengjerde på begge sider. 04O 22 25 44010 Og da aseninnen så Herrens engel, trykte den sig inn til muren og klemte Bileams fot mot muren; da slo han den igjen. 04O 22 26 44020 Så gikk Herrens engel lenger frem og stilte sig på et trangt sted, hvor det ingen råd var til å bøie av, hverken til høire eller til venstre. 04O 22 27 44030 Og da aseninnen så Herrens engel, la den sig ned under Bileam; da optendtes Bileams vrede, og han slo aseninnen med sin kjepp. 04O 22 28 44040 Men Herren oplot aseninnens munn, og den sa til Bileam: Hvad har jeg gjort dig, siden du nu har slått mig tre ganger? 04O 22 29 44050 Bileam svarte aseninnen: Du har hatt mig til narr. Hadde jeg bare et sverd i min hånd, så vilde jeg nu slå dig ihjel. 04O 22 30 44060 Da sa aseninnen til Bileam: Er ikke jeg din aseninne, som du har ridd på all din tid like til denne dag? Har jeg nogensinne hatt for vis å gjøre således mot dig? Han sa: Nei! 04O 22 31 44070 Og Herren oplot Bileams øine, så han så Herrens engel, som stod på veien med et draget sverd i sin hånd; da bøide han sig og falt ned på sitt ansikt. 04O 22 32 44080 Og Herrens engel sa til ham: Hvorfor har du nu tre ganger slått din aseninne? Se, jeg er gått ut for å stå dig imot; for jeg ser at denne vei fører til fordervelse. 04O 22 33 44090 Aseninnen så mig og har nu tre ganger bøid av veien for mig; hvis den ikke hadde bøid av veien for mig, så hadde jeg nu slått dig ihjel, men latt den leve. 04O 22 34 44100 Da sa Bileam til Herrens engel: Jeg har syndet, fordi jeg ikke skjønte at du stod imot mig på veien; men hvis det er dig imot, så vil jeg vende tilbake. 04O 22 35 44110 Herrens engel sa til Bileam: Følg med mennene! Men tal ikke annet enn hvad jeg sier til dig! Så fulgte Bileam med Balaks høvdinger. 04O 22 36 44120 Da Balak hørte at Bileam kom, drog han ham i møte til den by i Moab som ligger på grensen ved Arnon, ved den ytterste grense. 04O 22 37 44130 Og Balak sa til Bileam: Sendte jeg ikke bud til dig og bad dig komme hit? Hvorfor kom du ikke til mig? Mener du jeg ikke skulde kunne vise dig ære nok? 04O 22 38 44140 Bileam svarte: Nu ser du jeg er kommet til dig; men står det vel i min makt å tale noget? Det ord Gud legger i min munn, det må jeg tale. 04O 22 39 44150 Så drog Bileam med Balak, og de kom til Kirjat-Husot. 04O 22 40 44160 Og Balak ofret storfe og småfe og sendte til Bileam og de høvdinger som var med ham. 04O 22 41 44170 Morgenen efter tok Balak Bileam med sig og førte ham op på Bamot Ba'al; derfra så han den ytterste del av folket. 04O 23 1 44180 Da sa Bileam til Balak: Bygg syv alter for mig her, og la mig få hit syv okser og syv værer! 04O 23 2 44190 Balak gjorde som Bileam sa; og Balak og Bileam ofret en okse og en vær på hvert alter. 04O 23 3 44200 Så sa Bileam til Balak: Bli stående her ved ditt brennoffer, så vil jeg gå bort en stund; kanskje Herren kommer mig i møte, og hvad han lar mig skue, det skal jeg la dig få vite. Så gikk han op på en bar høide. 04O 23 4 44210 Der kom Gud Bileam i møte, og Bileam sa til ham: Nu har jeg stelt til syv alter og ofret en okse og en vær på hvert alter. 04O 23 5 44220 Da la Herren et ord i Bileams munn og sa: Vend tilbake til Balak og tal som jeg har sagt dig! 04O 23 6 44230 Da han kom tilbake, så han Balak stå ved sitt brennoffer sammen med alle Moabs høvdinger. 04O 23 7 44240 Da tok han til å kvede og sa: Fra Aram henter mig Balak, fra Østens fjell Moabs konge: Kom og forbann for mig Jakob! Kom og tal ondt over Israel! 04O 23 8 44250 Hvorledes skal jeg forbanne den Gud ikke forbanner? Hvorledes skal jeg tale ondt over den Herren ikke taler ondt over? 04O 23 9 44260 For fra fjellets tinde ser jeg ham, og fra høidene skuer jeg ham: Se, det er et folk som bor for sig selv, og blandt hedningefolkene regner det sig ikke. 04O 23 10 44270 Hvem teller Jakobs ætt, tall-løs som støvet, eller endog bare fjerdedelen av Israel? Min sjel dø de opriktiges død, og mitt endelikt vorde som deres! 04O 23 11 44280 Da sa Balak til Bileam: Hvad har du gjort mot mig? Til å forbanne mine fiender hentet jeg dig, og se, du har velsignet! 04O 23 12 44290 Men han svarte: Skulde jeg ikke akte på det Herren legger i min munn, og tale det? 04O 23 13 44300 Da sa Balak til ham: Kjære, kom og vær med mig til et annet sted, hvorfra du kan se dem - dog vil du bare få se den ytterste del av folket, det hele folk får du ikke se - og forbann dem for mig derfra! 04O 23 14 44310 Så tok han ham med sig til speider-haugen på toppen av Pisga og bygget der syv alter og ofret en okse og en vær på hvert alter. 04O 23 15 44320 Og Bileam sa til Balak: Bli stående her ved ditt brennoffer mens jeg går der bort for å få en åpenbaring. 04O 23 16 44330 Og Herren kom Bileam i møte og la et ord i hans munn og sa: Vend tilbake til Balak og tal som jeg har sagt dig! 04O 23 17 44340 Da han kom til ham, så han ham stå ved sitt brennoffer sammen med Moabs høvdinger; og Balak sa til ham: Hvad har Herren talt? 04O 23 18 44350 Da tok han til å kvede og sa: Stå op, Balak, og hør! Lytt til mig, du Sippors sønn! 04O 23 19 44360 Gud er ikke et menneske at han skulde lyve, ei heller et menneskes barn at han skulde angre; skulde han si noget og ikke gjøre det, skulde han tale og ikke sette det i verk? 04O 23 20 44370 Se, å velsigne blev mig gitt; han har velsignet, og jeg kan ikke omstøte det. 04O 23 21 44380 Ei skuer han urett i Jakob, ei ser han elendighet i Israel; Herren hans Gud er med ham, og kongejubel lyder der. 04O 23 22 44390 Gud førte dem ut av Egypten; styrke har de som en villokse. 04O 23 23 44400 For ikke finnes det trolldom i Jakob, og ikke spådomskunster i Israel; når tiden er der, blir det sagt til Jakob og til Israel hvad Gud vil gjøre. 04O 23 24 44410 Se - et folk som reiser sig som en løvinne, springer op som en løve; ei legger det sig før det har mettet sig med rov og drukket dreptes blod. 04O 23 25 44420 Da sa Balak til Bileam: Du skal hverken forbanne det eller velsigne det. 04O 23 26 44430 Men Bileam svarte Balak: Har jeg ikke allerede sagt dig at jeg i ett og alt må gjøre som Herren sier? 04O 23 27 44440 Da sa Balak til Bileam: Kjære, kom, så vil jeg ta dig med til et annet sted; kanskje Gud vil tillate at du forbanner dem for mig derfra. 04O 23 28 44450 Så tok Balak Bileam med op på toppen av Peor, hvorfra en skuer ut over ørkenen. 04O 23 29 44460 Da sa Bileam til Balak: Bygg syv alter for mig her og la mig få syv okser og syv værer! 04O 23 30 44470 Og Balak gjorde som Bileam sa, og ofret en okse og en vær på hvert alter. 04O 24 1 44480 Da Bileam så at det var Herrens vilje at han skulde velsigne Israel, gikk han ikke bort for å søke tegn, som han hadde gjort de to første ganger, men vendte sig mot ørkenen. 04O 24 2 44490 Og Bileam løftet sine øine og så Israel leiret efter sine stammer. Da kom Guds Ånd over ham, 04O 24 3 44500 og han tok til å kvede og sa: Så sier Bileam, Beors sønn, så sier mannen hvis øie er lukket*, / {* nemlig for den ytre verden.} 04O 24 4 44510 så sier han som hører ord fra Gud, som skuer syner fra den Allmektige, segnet til jorden med oplatt øie: 04O 24 5 44520 Hvor fagre er dine telt, Jakob, dine boliger, Israel! 04O 24 6 44530 Som vide bekkedaler, som haver ved en elv, som aloëtrær Herren har plantet, som sedrer ved vannet! 04O 24 7 44540 Det strømmer vann av hans spann, og hans ætt bor ved store vann. Mektigere enn Agag* skal hans konge være, ophøiet hans kongerike! / {* sannsynligvis et felles navn på amalekittenes konger; 1SA 15, 8.} 04O 24 8 44550 Gud førte ham ut av Egypten; styrke har han som en villokse; han skal fortære hedningefolkene som står ham imot, og knuse deres ben og gjennembore dem med sine piler. 04O 24 9 44560 Han legger sig, han hviler som en løve, som en løvinne; hvem våger å vekke ham? Velsignet være den som velsigner dig, og forbannet den som forbanner dig! 04O 24 10 44570 Da optendtes Balaks vrede mot Bileam, og han slo sine hender sammen. Og Balak sa til Bileam: Jeg kalte dig hit for å forbanne mine fiender, og nu har du velsignet tre ganger. 04O 24 11 44580 Far nu hjem så fort du kan! Jeg hadde tenkt å vise dig ære, men du ser Herren har nektet dig den. 04O 24 12 44590 Bileam svarte Balak: Sa jeg ikke allerede til de bud du sendte til mig: 04O 24 13 44600 Om Balak gav mig sitt hus fullt av sølv og gull, kunde jeg ikke overtrede Herrens ord og gjøre noget efter mitt eget tykke, enten godt eller ondt; jeg kan ikke tale annet enn hvad Herren sier. 04O 24 14 44610 Se, jeg vender nu hjem til mitt folk; men la mig først varsle dig om hvad dette folk skal gjøre med ditt folk i de siste dager*. / {* 1MO 49, 1.} 04O 24 15 44620 Og han tok til å kvede og sa: Så sier Bileam, Beors sønn, så sier mannen hvis øie er lukket, 04O 24 16 44630 så sier han som hører ord fra Gud og har fått kunnskap fra den Høieste, han som skuer syner fra den Allmektige, segnet til jorden med oplatt øie: 04O 24 17 44640 Jeg ser ham, men ikke nu, jeg skuer ham, men ikke nær; en stjerne stiger op av Jakob, et spir løfter sig fra Israel; han knuser Moabs tinninger og utrydder ufreds-ætten. 04O 24 18 44650 Edom blir ham underlagt, og Se'ir, hans fiende, blir ham underlagt; stort velde vinner Israel. 04O 24 19 44660 En hersker går ut fra Jakob, han utrydder av byene dem som har reddet sig dit. 04O 24 20 44670 Så fikk han se amalekittene; da tok han til å kvede og sa: Det første blandt hedningefolkene er Amalek; men til sist skal han gå til grunne. 04O 24 21 44680 Så fikk han se kenittene, og han tok til å kvede og sa: Fast er din bolig, og bygget på klippen ditt rede; 04O 24 22 44690 men enda skal Kain* bli ødelagt når Assur fører dig bort i fangenskap. / {* kenittenes stamfar står i stedet for folket selv.} 04O 24 23 44700 Så tok han igjen til å kvede og sa: Ve! Hvem skal bli i live når Gud lar dette skje? 04O 24 24 44710 Skiber kommer fra Kittims kyst*, de kuer Assur, og de kuer Eber; men også han** skal gå til grunne. / {* Kittim er egentlig Kypern, og i videre mening øene og kystene nordvest for Jødeland.} / {** han som kommer fra Kittims kyst.} 04O 24 25 44720 Så gjorde Bileam sig rede og vendte hjem igjen; og Balak drog også sin vei. 04O 25 1 44730 Mens Israel opholdt sig i Sittim, begynte folket å drive utukt med Moabs døtre. 04O 25 2 44740 De innbød folket til offermåltidene for sine guder, og folket åt og tilbad deres guder; 04O 25 3 44750 og Israel holdt sig til Ba'al-Peor. Da optendtes Herrens vrede mot Israel, 04O 25 4 44760 og Herren sa til Moses: Hent alle folkets høvdinger og la hine menn nagles til pelen under åpen himmel for Herren! Så skal Herrens brennende vrede avvendes fra Israel. 04O 25 5 44770 Og Moses sa til Israels dommere: Hver av eder skal slå ihjel dem av sine folk som har holdt sig til Ba'al-Peor! 04O 25 6 44780 Da kom en mann av Israels barn og førte en midianittisk kvinne inn blandt sine brødre for Moses' og hele Israels menighets øine mens de satt og gråt ved inngangen til sammenkomstens telt. 04O 25 7 44790 Da Pinehas, sønn av Eleasar og sønnesønn av Aron, presten, så det, trådte han frem av menigheten og tok et spyd i sin hånd 04O 25 8 44800 og gikk efter den israelittiske mann inn i koven og stakk spydet gjennem dem begge, både den israelittiske mann og kvinnen, så det gikk inn i hennes liv; da stanset sotten og vek fra Israels barn. 04O 25 9 44810 Og de som døde i sotten, var fire og tyve tusen. 04O 25 10 44820 Og Herren talte til Moses og sa: 04O 25 11 44830 Pinehas, sønn av Eleasar og sønnesønn av Aron, presten, har avvendt min vrede fra Israels barn, fordi han brente av min nidkjærhet iblandt dem, så jeg ikke gjorde ende på Israels barn i min nidkjærhet. 04O 25 12 44840 Derfor skal du si: Se, jeg gjør min pakt med ham at det skal gå ham vel; 04O 25 13 44850 med ham og hans efterkommere gjør jeg en pakt at de skal ha et evig prestedømme, fordi han var nidkjær for sin Gud og gjorde soning for Israels barn. 04O 25 14 44860 Men navnet på den drepte israelittiske mann, han som blev drept sammen med den midianittiske kvinne, var Simri, sønn av Salu, høvding for en familie blandt simeonittene; 04O 25 15 44870 og den drepte midianittiske kvinnes navn var Kosbi, datter av Sur; han var høvding for en stammefamilie blandt midianittene. 04O 25 16 44880 Og Herren talte til Moses og sa: 04O 25 17 44890 Angrip midianittene og slå dem! 04O 25 18 44900 For de angrep eder med de svikefulle råd som de brukte mot eder, da det hendte dette med Peor og med Kosbi, deres søster, den midianittiske fyrstes datter, hun som blev drept dengang sotten kom over eder for Peors skyld. 04O 26 1 44910 Da sotten var forbi, sa Herren til Moses og til Eleasar, sønn av Aron, presten: 04O 26 2 44920 Ta op manntall over hele Israels barns menighet fra tyveårsalderen og opover, efter deres familier, over alle dem i Israel som kan dra ut i strid. 04O 26 3 44930 Og Moses og Eleasar, presten, talte med dem på Moabs ødemarker ved Jordan, midt imot Jeriko, og sa: 04O 26 4 44940 Fra tyveårsalderen og opover skal de mønstres - således som Herren hadde befalt Moses og Israels barn, dem som hadde draget ut av Egyptens land. 04O 26 5 44950 Ruben var Israels førstefødte; Rubens barn var: Fra Hanok hanokittenes ætt, fra Pallu pallu'ittenes ætt, 04O 26 6 44960 fra Hesron hesronittenes ætt, fra Karmi karmittenes ætt. 04O 26 7 44970 Dette var rubenittenes ætter, og de av dem som blev mønstret, var tre og firti tusen, syv hundre og tretti. 04O 26 8 44980 Pallus sønn var Eliab, 04O 26 9 44990 og Eliabs barn var Nemuel og Datan og Abiram. Det var den Datan og den Abiram som var utkåret av menigheten, og som yppet strid mot Moses og Aron dengang Korahs flokk satte sig op imot Herren, 04O 26 10 45000 og jorden oplot sin munn og slukte både dem og Korah, og hele flokken omkom idet ilden fortærte de to hundre og femti menn, og de blev til et tegn; 04O 26 11 45010 men Korahs barn omkom ikke. 04O 26 12 45020 Simeons barn var efter sine ætter: Fra Nemuel nemuelittenes ætt, fra Jamin jaminittenes ætt, fra Jakin jakinittenes ætt, 04O 26 13 45030 fra Serah serahittenes ætt, fra Sa'ul sa'ulittenes ætt. 04O 26 14 45040 Dette var simeonittenes ætter, to og tyve tusen og to hundre. 04O 26 15 45050 Gads barn var efter sine ætter: Fra Sefon sefonittenes ætt, fra Haggi haggittenes ætt, fra Suni sunittenes ætt, 04O 26 16 45060 fra Osni osnittenes ætt, fra Eri erittenes ætt, 04O 26 17 45070 fra Arod arodittenes ætt, fra Areli arelittenes ætt. 04O 26 18 45080 Dette var Gads barns ætter, så mange av dem som blev mønstret, firti tusen og fem hundre. 04O 26 19 45090 Judas barn var Er og Onan; men Er og Onan døde i Kana'ans land. 04O 26 20 45100 Og Judas barn var efter sine ætter: Fra Sela selanittenes ætt, fra Peres peresittenes ætt, fra Serah serahittenes ætt. 04O 26 21 45110 Peres' barn var: Fra Hesron hesronittenes ætt, fra Hamul hamulittenes ætt. 04O 26 22 45120 Dette var Judas ætter, så mange av dem som blev mønstret, seks og sytti tusen og fem hundre. 04O 26 23 45130 Issakars barn var efter sine ætter: Fra Tola tola'ittenes ætt, fra Puva punittenes ætt, 04O 26 24 45140 fra Jasub jasubittenes ætt, fra Simron simronittenes ætt. 04O 26 25 45150 Dette var Issakars ætter, så mange av dem som blev mønstret, fire og seksti tusen og tre hundre. 04O 26 26 45160 Sebulons barn var efter sine ætter: Fra Sered sardittenes ætt, fra Elon elonittenes ætt, fra Jahle'el jahle'elittenes ætt. 04O 26 27 45170 Dette var sebulonittenes ætter, så mange av dem som blev mønstret, seksti tusen og fem hundre. 04O 26 28 45180 Josefs barn var efter sine ætter: Manasse og Efra'im. 04O 26 29 45190 Manasses barn var: Fra Makir makirittenes ætt, og Makir var far til Gilead, fra Gilead gileadittenes ætt. 04O 26 30 45200 Gileads barn det var: Fra Jeser jesrittenes ætt, fra Helek helkittenes ætt 04O 26 31 45210 og fra Asriel asrielittenes ætt og fra Sekem sikmittenes ætt 04O 26 32 45220 og fra Semida semida'ittenes ætt og fra Hefer hefrittenes ætt. 04O 26 33 45230 Men Selofhad, Hefers sønn, hadde ingen sønner, bare døtre, og Selofhads døtre hette Mahla og Noa, Hogla, Milka og Tirsa. 04O 26 34 45240 Dette var Manasses ætter, og de av dem som blev mønstret, var to og femti tusen og syv hundre. 04O 26 35 45250 Efra'ims barn det var efter deres ætter: Fra Sutelah sutelahittenes ætt, fra Beker bakrittenes ætt, fra Tahan tahanittenes ætt. 04O 26 36 45260 Sutelahs barn det var: Fra Eran eranittenes ætt. 04O 26 37 45270 Dette var Efra'ims barns ætter, så mange av dem som blev mønstret, to og tretti tusen og fem hundre. Dette var Josefs barn efter deres ætter. 04O 26 38 45280 Benjamins barn var efter sine ætter: Fra Bela balittenes ætt, fra Asbel asbelittenes ætt, fra Akiram akiramittenes ætt, 04O 26 39 45290 fra Sefufam sufamittenes ætt, fra Hufam hufamittenes ætt. 04O 26 40 45300 Belas barn var: Ard og Na'aman, fra Ard ardittenes ætt, fra Na'aman na'amittenes ætt. 04O 26 41 45310 Dette var Benjamins barn efter deres ætter, og de av dem som blev mønstret, var fem og firti tusen og seks hundre. 04O 26 42 45320 Dans barn var efter sine ætter: Fra Suham suhamittenes ætt. Dette var Dans ætter efter deres ættetavle. 04O 26 43 45330 Alle suhamittenes ætter, så mange av dem som blev mønstret, var fire og seksti tusen og fire hundre. 04O 26 44 45340 Asers barn var efter sine ætter: Fra Jimna jimna'ittenes ætt, fra Jisvi jisvittenes ætt, fra Beria beriittenes ætt; 04O 26 45 45350 av Berias barn: Fra Heber hebrittenes ætt, fra Malkiel malkielittenes ætt. 04O 26 46 45360 Asers datter hette Serah. 04O 26 47 45370 Dette var Asers barns ætter, så mange av dem som blev mønstret, tre og femti tusen og fire hundre. 04O 26 48 45380 Naftalis barn var efter sine ætter: Fra Jahse'el jahse'elittenes ætt, fra Guni gunittenes ætt, 04O 26 49 45390 fra Jeser jisrittenes ætt, fra Sillem sillemittenes ætt. 04O 26 50 45400 Dette var Naftalis ætter efter deres ættetavle, og de av dem som blev mønstret, var fem og firti tusen og fire hundre. 04O 26 51 45410 Dette var de av Israels barn som blev mønstret, seks hundre og ett tusen, syv hundre og tretti. 04O 26 52 45420 Og Herren talte til Moses og sa: 04O 26 53 45430 Mellem disse skal landet skiftes ut til arv efter folketallet. 04O 26 54 45440 Den stamme som er stor, skal du gi en stor arv, og den som er liten, skal du gi en liten arv; hver stamme skal få sin arv efter tallet på dem som blev mønstret der. 04O 26 55 45450 Men ved loddkasting skal landet skiftes ut; efter navnene på sine fedrenestammer skal de ta arv. 04O 26 56 45460 Efter som loddet faller, skal hver stamme, stor eller liten, få sin arv. 04O 26 57 45470 Dette var de av levittene som blev mønstret, efter sine ætter: Fra Gerson gersonittenes ætt, fra Kahat kahatittenes ætt, fra Merari merarittenes ætt. 04O 26 58 45480 Dette var levittenes ætter: libnittenes ætt, hebronittenes ætt, mahlittenes ætt, musittenes ætt, korahittenes ætt. Kahat var far til Amram, 04O 26 59 45490 og Amrams hustru hette Jokebed; hun var datter av Levi og født i Egypten; og Amram fikk med henne Aron og Moses og deres søster Mirjam. 04O 26 60 45500 Og Aron fikk sønnene Nadab og Abihu, Eleasar og Itamar; 04O 26 61 45510 men Nadab og Abihu døde dengang de bar fremmed ild inn for Herrens åsyn. 04O 26 62 45520 Og de av levittene som blev mønstret, var tre og tyve tusen, alt mannkjønn blandt dem fra den som var en måned gammel og opover; de blev ikke mønstret sammen med de andre Israels barn, fordi det ikke var gitt dem arv blandt Israels barn. 04O 26 63 45530 Disse var det som blev mønstret av Moses og Eleasar, presten, da de mønstret Israels barn på Moabs ødemarker ved Jordan midt imot Jeriko, 04O 26 64 45540 og blandt disse var det ikke nogen av dem som blev mønstret av Moses og Aron, presten, dengang de mønstret Israels barn i Sinai ørken. 04O 26 65 45550 For Herren hadde sagt at de skulde dø i ørkenen. Og det var ingen tilbake av dem uten Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn. 04O 27 1 45560 Men Selofhads døtre - han var sønn av Hefer, Gileads sønn, som igjen var sønn av Makir, Manasses sønn, av Manasses, Josefs sønns ætt, og hans døtre hette Mahla, Noa og Hogla og Milka og Tirsa - 04O 27 2 45570 de gikk frem for Moses og Eleasar, presten, og høvdingene og hele menigheten ved inngangen til sammenkomstens telt og sa: 04O 27 3 45580 Vår far døde i ørkenen, og han var ikke med i den flokk som satte sig op mot Herren - i Korahs flokk - men han døde for sin egen synds skyld*, og han hadde ingen sønner. / {* 4MO 14, 29.} 04O 27 4 45590 Hvorfor skal vår fars navn gå ut av hans ætt, fordi om han ingen sønn hadde? Gi oss eiendom blandt vår fars brødre! 04O 27 5 45600 Og Moses førte deres sak frem for Herrens åsyn. 04O 27 6 45610 Da sa Herren til Moses: 04O 27 7 45620 Selofhads døtre har rett i det de sier; du skal gi dem eiendom til arv blandt deres fars brødre og la deres fars arv gå over til dem. 04O 27 8 45630 Og til Israels barn skal du tale således: Når en mann dør, og han ingen sønn har, da skal I la hans arv gå over til hans datter. 04O 27 9 45640 Og dersom han ingen datter har, så skal I gi hans brødre hans arv. 04O 27 10 45650 Og dersom han ingen brødre har, så skal I gi hans fars brødre hans arv. 04O 27 11 45660 Men dersom hans far ingen brødre har, så skal I gi hans arv til den nærmeste frende i ætten; han skal arve den. Dette skal være gjeldende rett blandt Israels barn, således som Herren har befalt Moses. 04O 27 12 45670 Siden sa Herren til Moses: Stig op på Abarim-fjellet her og se utover landet som jeg har gitt Israels barn! 04O 27 13 45680 Og når du har sett det, da skal du og samles til dine fedre likesom din bror Aron blev samlet til sine fedre, 04O 27 14 45690 fordi I var. gjenstridige mot mitt ord i ørkenen Sin, dengang menigheten kivedes med mig, og I skulde helliget mig ved å la vann strømme frem for deres øine. Det er Meribas vann ved Kades i ørkenen Sin. 04O 27 15 45700 Da talte Moses til Herren og sa: 04O 27 16 45710 Herre, du Gud som råder over livsens ånde i alt kjød, vil du ikke sette en mann over menigheten, 04O 27 17 45720 som kan gå ut og inn foran dem, og som kan føre dem ut og føre dem inn, så Herrens menighet ikke skal være som får uten hyrde! 04O 27 18 45730 Og Herren sa til Moses: Ta Josva, Nuns sønn. Han er en mann som det er ånd i. Legg din hånd på ham, 04O 27 19 45740 og still ham frem for Eleasar, presten, og for hele menigheten og innsett ham i hans tjeneste for deres øine, 04O 27 20 45750 og legg noget av din verdighet på ham, så hele Israels barns menighet må lyde ham! 04O 27 21 45760 Og han skal stå frem for Eleasar, presten, og Eleasar skal for Herrens åsyn søke urims dom for ham; efter hans ord skal de gå ut, og efter hans ord skal de gå inn, han selv med alle Israels barn og hele menigheten. 04O 27 22 45770 Så gjorde Moses som Herren hadde befalt ham; han tok Josva og stilte ham frem for Eleasar, presten, og for hele menigheten, 04O 27 23 45780 og han la sine hender på ham og innsatte ham i hans tjeneste, således som Herren hadde talt ved Moses. 04O 28 1 45790 Og Herren talte til Moses og sa: 04O 28 2 45800 Byd Israels barn og si til dem: Mitt offer, min mat, mine ildoffer, som er til velbehagelig duft for mig, skal I akte på å bære frem for mig til fastsatt tid. 04O 28 3 45810 Og du skal si til dem: Dette er det ildoffer som I skal bære frem for Herren: hver dag to årsgamle lam uten lyte til et stadig brennoffer. 04O 28 4 45820 Det ene lam skal du ofre om morgenen, og det andre skal du ofre mellem de to aftenstunder, 04O 28 5 45830 og som matoffer tiendedelen av en efa fint mel blandet med fjerdedelen av en hin olje av støtte oliven. 04O 28 6 45840 Dette er det stadige brennoffer, det samme som blev ofret ved Sinai berg til en velbehagelig duft, et ildoffer for Herren. 04O 28 7 45850 Og drikkofferet som hører til det første lam, skal være fjerdedelen av en hin; i helligdommen skal du ofre drikkoffer av sterk drikk til Herren. 04O 28 8 45860 Det andre lam skal du ofre mellem de to aftenstunder; med det samme matoffer som om morgenen og med det samme drikkoffer skal du ofre det; det er et ildoffer til en velbehagelig duft for Herren. 04O 28 9 45870 På sabbatsdagen skal du ofre to årsgamle lam uten lyte og som matoffer to tiendedeler av en efa fint mel blandet med olje, og drikkofferet som hører til. 04O 28 10 45880 Dette er sabbats-brennofferet, som skal bæres frem hver sabbat, foruten det stadige brennoffer med tilhørende drikkoffer. 04O 28 11 45890 Den første dag i hver måned skal I ofre Herren et brennoffer: to unge okser og en vær og syv årsgamle lam uten lyte, 04O 28 12 45900 og til matoffer tre tiendedeler av en efa fint mel blandet med olje for hver okse, og til væren to tiendedeler fint mel blandet med olje 04O 28 13 45910 og en tiendedel fint mel blandet med olje for hvert lam; da er det et brennoffer til en velbehagelig duft, et ildoffer for Herren; 04O 28 14 45920 og drikkofferne som hører til, skal være en halv hin vin for hver okse og tredjedelen av en hin til væren og fjerdedelen av en hin for hvert lam. Dette er måneds-brennofferet, som skal bæres frem hver nymånedag i året. 04O 28 15 45930 Der skal også ofres en gjetebukk som syndoffer til Herren, foruten det stadige brennoffer med tilhørende drikkoffer. 04O 28 16 45940 I den første måned, på den fjortende dag i måneden, er det påske for Herren. 04O 28 17 45950 Og på den femtende dag i samme måned er det høitid; i syv dager skal der etes usyret brød. 04O 28 18 45960 På den første dag skal det være en hellig sammenkomst; I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning. 04O 28 19 45970 Og I skal ofre et ildoffer, et brennoffer for Herren: to unge okser og en vær og syv årsgamle lam - uten lyte skal de være - 04O 28 20 45980 og som tilhørende matoffer fint mel blandet med olje; tre tiendedeler av en efa skal I ofre for hver okse og til væren to tiendedeler, 04O 28 21 45990 og en tiendedel for hvert av de syv lam, 04O 28 22 46000 og en gjetebukk som syndoffer, til å gjøre soning for eder. 04O 28 23 46010 Dette skal I ofre foruten morgen-brennofferet, som hører til det stadige brennoffer*. / {* 4MO 28, 3-8.} 04O 28 24 46020 Sådanne offer skal I ofre hver dag i syv dager; det er ildoffermat til en velbehagelig duft for Herren; foruten det stadige brennoffer med tilhørende drikkoffer skal det ofres. 04O 28 25 46030 Og på den syvende dag skal I holde en hellig sammenkomst; I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning. 04O 28 26 46040 På førstegrødens dag, når I bærer frem for Herren et offer av den nye grøde, på ukenes høitid, skal I holde en hellig sammenkomst; I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning. 04O 28 27 46050 Og I skal ofre et brennoffer til en velbehagelig duft for Herren: to unge okser og en vær og syv årsgamle lam, 04O 28 28 46060 og som tilhørende matoffer fint mel blandet med olje, tre tiendedeler av en efa for hver okse og til væren to tiendedeler, 04O 28 29 46070 og en tiendedel for hvert av de syv lam, 04O 28 30 46080 og en gjetebukk til å gjøre soning for eder. 04O 28 31 46090 Foruten det stadige brennoffer med tilhørende matoffer skal I ofre disse offer - uten lyte skal de være - med tilhørende drikkoffer. 04O 29 1 46100 I den syvende måned, på den første dag i måneden, skal I holde en hellig sammenkomst; I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning; den dag skal basunene lyde hos eder. 04O 29 2 46110 Og I skal ofre et brennoffer til en velbehagelig duft for Herren: en ung okse og en vær og syv årsgamle lam uten lyte, 04O 29 3 46120 og som tilhørende matoffer fint mel blandet med olje, tre tiendedeler av en efa til oksen, to tiendedeler til væren 04O 29 4 46130 og en tiendedel for hvert av de syv lam, 04O 29 5 46140 og en gjetebukk som syndoffer, til å gjøre soning for eder, 04O 29 6 46150 foruten måneds-brennofferet med tilhørende matoffer og det stadige brennoffer med tilhørende matoffer og foreskrevne drikkoffer, til en velbehagelig duft, et ildoffer for Herren. 04O 29 7 46160 Den tiende dag i den samme syvende måned skal I holde en hellig sammenkomst; da skal I faste. I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning. 04O 29 8 46170 Og I skal ofre Herren et brennoffer til en velbehagelig duft: en ung okse og en vær og syv årsgamle lam - uten lyte skal de være - 04O 29 9 46180 og som tilhørende matoffer fint mel blandet med olje, tre tiendedeler av en efa til oksen, to tiendedeler til væren 04O 29 10 46190 Og en tiendedel for hvert av de syv lam, 04O 29 11 46200 Og en gjetebukk som syndoffer, foruten sonings-syndofferet og det stadige brennoffer med tilhørende matoffer og drikkoffer. 04O 29 12 46210 Den femtende dag i den syvende måned skal I holde en hellig sammenkomst; I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning; I skal holde høitid for Herren i syv dager. 04O 29 13 46220 Og I skal ofre et brennoffer, et ildoffer til en velbehagelig duft for Herren: tretten unge okser og to værer og fjorten årsgamle lam - uten lyte skal de være - 04O 29 14 46230 og som tilhørende matoffer fint mel blandet med olje, tre tiendedeler av en efa for hver av de tretten okser, to tiendedeler for hver av de to værer, 04O 29 15 46240 og en tiendedel for hvert av de fjorten lam, 04O 29 16 46250 og en gjetebukk som syndoffer, foruten det stadige brennoffer med tilhørende matoffer og drikkoffer. 04O 29 17 46260 Og den annen dag tolv unge okser og to værer og fjorten årsgamle lam uten lyte 04O 29 18 46270 med tilhørende matoffer og drikkoffer, svarende til tallet på oksene og værene og lammene, alt således som foreskrevet er, 04O 29 19 46280 og en gjetebukk som syndoffer, foruten det stadige brennoffer med tilhørende matoffer og drikkoffer. 04O 29 20 46290 Og den tredje dag elleve okser og to værer og fjorten årsgamle lam uten lyte, 04O 29 21 46300 med tilhørende matoffer og drikkoffer, svarende til tallet på oksene og værene og lammene, således som foreskrevet er, 04O 29 22 46310 og en gjetebukk som syndoffer, foruten det stadige brennoffer med tilhørende matoffer og drikkoffer. 04O 29 23 46320 Og den fjerde dag ti okser og to værer og fjorten årsgamle lam uten lyte, 04O 29 24 46330 med tilhørende matoffer og drikkoffer, svarende til tallet på oksene og værene og lammene, således som foreskrevet er, 04O 29 25 46340 og en gjetebukk som syndoffer, foruten det stadige brennoffer med tilhørende matoffer og drikkoffer. 04O 29 26 46350 Og den femte dag ni okser og to værer og fjorten årsgamle lam uten lyte, 04O 29 27 46360 med tilhørende matoffer og drikkoffer, svarende til tallet på oksene og værene og lammene, således som foreskrevet er, 04O 29 28 46370 og en gjetebukk som syndoffer, foruten det stadige brennoffer med tilhørende matoffer og drikkoffer. 04O 29 29 46380 Og den sjette dag åtte okser og to værer og fjorten årsgamle lam uten lyte, 04O 29 30 46390 med tilhørende matoffer og drikkoffer, svarende til tallet på oksene og værene og lammene, således som foreskrevet er, 04O 29 31 46400 og en gjetebukk som syndoffer, foruten det stadige brennoffer med tilhørende matoffer og drikkoffer. 04O 29 32 46410 Og den syvende dag syv okser og to værer og fjorten årsgamle lam uten lyte, 04O 29 33 46420 med tilhørende matoffer og drikkoffer, svarende til tallet på oksene og værene og lammene, således som foreskrevet er, 04O 29 34 46430 og en gjetebukk som syndoffer, foruten det stadige brennoffer med tilhørende matoffer og drikkoffer. 04O 29 35 46440 Den åttende dag skal I holde en festlig sammenkomst; I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning. 04O 29 36 46450 Og I skal ofre et brennoffer, et ildoffer til en velbehagelig duft for Herren: en okse og en vær og syv årsgamle lam uten lyte, 04O 29 37 46460 med tilhørende matoffer og drikkoffer, svarende til oksen og væren og lammene efter deres tall, således som foreskrevet er, 04O 29 38 46470 og en gjetebukk som syndoffer, foruten det stadige brennoffer med tilhørende matoffer og drikkoffer. 04O 29 39 46480 Disse offer skal I ofre Herren på eders høitider, foruten eders lovede og eders frivillige offer, enten det er brennoffer eller matoffer eller drikkoffer eller takkoffer. 04O 30 1 46490 Og Moses sa dette til Israels barn, i ett og alt som Herren hadde befalt ham. 04O 30 2 46500 Og Moses talte til høvdingene for Israels barns stammer og sa: Således har Herren befalt: 04O 30 3 46510 Når en mann gjør Herren et løfte eller sverger en ed hvormed han forplikter sig til avhold i en eller annen ting, så skal han ikke bryte sitt ord; alt hvad han har sagt, skal han gjøre. 04O 30 4 46520 Og når en ung kvinne som ennu er hjemme hos sin far, gjør Herren et løfte eller forplikter sig til avhold i nogen ting, 04O 30 5 46530 og hennes far får høre om hennes løfte eller om den forpliktelse til avhold som hun har pålagt sig, og tier til det, da skal alle hennes løfter og enhver forpliktelse til avhold som hun har pålagt sig, stå ved makt. 04O 30 6 46540 Men dersom hennes far samme dag han hører om det, sier nei til det, da skal intet av hennes løfter eller de forpliktelser til avhold som hun har pålagt sig, stå ved makt, og Herren skal tilgi henne, fordi hennes far sa nei til det. 04O 30 7 46550 Blir hun en manns hustru, og det hviler noget løfte på henne, eller det er kommet et tankeløst ord over hennes leber, som hun har bundet sig med, 04O 30 8 46560 og hennes mann får høre om det, men tier til det den dag han hører om det, da skal hennes løfter og de forpliktelser til avhold som hun har pålagt sig, stå ved makt. 04O 30 9 46570 Men dersom hennes mann samme dag han hører om det, sier nei til det, så gjør han det løfte hun har på sig, ugyldig, og likeså det tankeløse ord som er kommet over hennes leber, og som hun har bundet sig med, og Herren skal tilgi henne. 04O 30 10 46580 En enkes eller en fraskilt hustrus løfte skal stå ved makt for henne, hvad hun enn har forpliktet sig til. 04O 30 11 46590 Men dersom hun i sin manns hus har lovt noget eller med ed har forpliktet sig til avhold i en eller annen ting, 04O 30 12 46600 og hennes mann fikk høre om det, men tidde og ikke sa nei til det, da skal alle hennes løfter og enhver forpliktelse til avhold som hun har pålagt sig, stå ved makt. 04O 30 13 46610 Men har hennes mann gjort dem ugyldige den dag han hørte om det, da skal intet stå ved makt av det som er kommet over hennes leber, enten det er et løfte hun har gjort, eller det er en forpliktelse til avhold; hennes mann har gjort dem ugyldige, og Herren skal tilgi henne. 04O 30 14 46620 Ethvert løfte og enhver forpliktelse til avhold og faste som hun med ed har pålagt sig, kan hennes mann enten stadfeste eller gjøre ugyldig. 04O 30 15 46630 Tier hennes mann til det fra den ene dag til den annen, så har han stadfestet alle hennes løfter eller alle de forpliktelser til avhold som hviler på henne; han har stadfestet dem, fordi han tidde til det den dag han hørte om det. 04O 30 16 46640 Men gjør han dem først ugyldige en tid efterat han har fått høre om dem, da skal han bære ansvaret for hennes misgjerning. 04O 30 17 46650 Dette er de forskrifter som Herren gav Moses om den rett en mann har over sin hustru, og en far over sin datter så lenge hun er ung og ennu er hjemme hos sin far. 04O 31 1 46660 Og Herren talte til Moses og sa: 04O 31 2 46670 Ta hevn over midianittene for det de har gjort mot Israels barn! Derefter skal du samles til dine fedre. 04O 31 3 46680 Da talte Moses til folket og sa: La nogen av eder ruste sig til strid! De skal kjempe mot midianittene og føre Herrens hevn over Midian; 04O 31 4 46690 tusen av hver stamme, av alle Israels stammer, skal I sende ut til strid. 04O 31 5 46700 Så blev der av Israels tusener tatt ut tusen av hver stamme - tolv tusen, rustet til strid. 04O 31 6 46710 Dem sendte Moses ut i striden - tusen av hver stamme - og med dem Pinehas, sønn av Eleasar, presten; han hadde med sig helligdommens redskaper og larmtrompetene. 04O 31 7 46720 Og de stred mot Midian, som Herren hadde befalt Moses, og de slo alt mannkjønn ihjel. 04O 31 8 46730 Og blandt dem de slo ihjel, var også Midians konger, Evi og Rekem og Sur og Hur og Reba, Midians fem konger; også Bileam, Beors sønn, slo de ihjel med sverdet. 04O 31 9 46740 Og Israels barn førte Midians kvinner og deres barn bort som fanger, og alle deres kløvdyr og all deres buskap og alt deres gods gjorde de til bytte. 04O 31 10 46750 Og alle deres byer overalt hvor de bodde, og alle deres teltleire brente de op med ild. 04O 31 11 46760 Og de tok alt byttet og alt det de hadde røvet, både folk og fe, 04O 31 12 46770 og de førte fangene og byttet og det de hadde røvet, til Moses og Eleasar, presten, og til Israels barns menighet, til leiren på Moabs ødemarker ved Jordan, midt imot Jeriko. 04O 31 13 46780 Og Moses og Eleasar, presten, og alle menighetens høvdinger gikk dem i møte utenfor leiren. 04O 31 14 46790 Men Moses blev vred på dem som var satt over hæren, på høvdingene over tusen og høvdingene over hundre, da de kom tilbake fra krigstoget. 04O 31 15 46800 Og Moses sa til dem: Har I latt alle kvinner leve? 04O 31 16 46810 Det var jo de som på Bileams råd forførte Israels barn til troløshet mot Herren for Peors skyld, så sotten kom over Herrens menighet. 04O 31 17 46820 Så slå nu ihjel alle guttebarn og alle kvinner som har hatt samleie med menn. 04O 31 18 46830 Men alle unge piker som ikke har hatt samleie med menn, skal I la leve, og de skal høre eder til. 04O 31 19 46840 Og så skal I holde eder utenfor leiren i syv dager! Enhver av eder som har slått nogen ihjel, og enhver som har rørt ved en som er slått ihjel, skal rense sig på den tredje og på den syvende dag - både I og eders fanger . 04O 31 20 46850 Og alle klær og alt som er gjort av skinn eller av gjetehår, og alle trekar skal I rense. 04O 31 21 46860 Og Eleasar, presten, sa til stridsmennene som hadde vært med i krigen: Dette er det lovbud som Herren har gitt Moses: 04O 31 22 46870 Gull og sølv, kobber, jern, tinn og bly, 04O 31 23 46880 alt som tåler ild, skal I la gå gjennem ilden, så blir det rent; men det skal også renses med renselsesvannet. Men alt som ikke tåler ild, skal I la gå gjennem vann. 04O 31 24 46890 Og den syvende dag skal I tvette eders klær, så blir I rene; og derefter kan I komme inn i leiren. 04O 31 25 46900 Og Herren sa til Moses: 04O 31 26 46910 Ta tall på hele det bortførte bytte, både folk og fe, du og Eleasar, presten, og overhodene for menighetens familier. 04O 31 27 46920 Og du skal dele byttet i to deler mellem krigsfolket som drog ut i striden, og hele menigheten. 04O 31 28 46930 Og du skal ta en avgift til Herren av krigsfolket som drog ut i striden, ett liv av hvert fem hundre, både av mennesker og av storfeet og asenene og småfeet. 04O 31 29 46940 Dette skal I ta av den halvdel som tilfaller krigsfolket; og du skal gi det til Eleasar, presten, som en gave til Herren. 04O 31 30 46950 Og av den halvdel som tilfaller Israels barn, skal du ta ut ett liv av hvert femti, både av mennesker og av storfeet og asenene og småfeet - av alt feet; og du skal gi dem til levittene, som tar vare på det som er å vareta ved Herrens tabernakel. 04O 31 31 46960 Og Moses og Eleasar, presten, gjorde således som Herren hadde befalt Moses. 04O 31 32 46970 Og byttet - det som var tilovers av alt det som stridsfolket hadde røvet - var: av småfe seks hundre og fem og sytti tusen 04O 31 33 46980 og av storfe to og sytti tusen 04O 31 34 46990 og av asener en og seksti tusen. 04O 31 35 47000 Og av mennesker - kvinner som ikke hadde hatt samleie med menn - var det i alt to og tretti tusen. 04O 31 36 47010 Halvdelen av dette - den del som falt på stridsmennene - var: av småfeet tre hundre og syv og tretti tusen og fem hundre, 04O 31 37 47020 så avgiften til Herren av småfeet blev seks hundre og fem og sytti, 04O 31 38 47030 og av storfeet seks og tretti tusen, og avgiften derav til Herren to og sytti, 04O 31 39 47040 og av asener tretti tusen og fem hundre, og avgiften derav til Herren en og seksti, 04O 31 40 47050 og av mennesker seksten tusen, og avgiften derav til Herren to og tretti. 04O 31 41 47060 Og Moses gav avgiften til Eleasar, presten, som en gave til Herren, således som Herren hadde befalt Moses. 04O 31 42 47070 Den halvdel som tilfalt Israels barn, og som Moses hadde skilt ut fra stridsmennenes del - 04O 31 43 47080 den halvdel som tilfalt menigheten - var: av småfe tre hundre og syv og tretti tusen og fem hundre 04O 31 44 47090 og av storfe seks og tretti tusen 04O 31 45 47100 og av asener tretti tusen og fem hundre 04O 31 46 47110 og av mennesker seksten tusen. 04O 31 47 47120 Av denne halvdel - den som tilfalt Israels barn - tok Moses ut ett liv for hvert femti, både av mennesker og av dyr, og gav dem til levittene, som tok vare på det som er å vareta ved Herrens tabernakel, således som Herren hadde befalt Moses. 04O 31 48 47130 Så gikk de som var satt over hærens tusener, høvdingene over tusen og høvdingene over hundre, frem for Moses 04O 31 49 47140 og sa til ham: Dine tjenere har tatt tall på krigsfolkene som stod under vår befaling, og det fattedes ikke én mann av oss. 04O 31 50 47150 Derfor bærer vi frem som gave til Herren hvad enhver av oss har tatt av gullsaker, armkjeder og armbånd, fingerringer, ørenringer og kulekjeder; det skal være til soning for oss for Herrens åsyn. 04O 31 51 47160 Og Moses og Eleasar, presten, tok imot gullet av dem, alle slags fint arbeidede ting. 04O 31 52 47170 Og hele den gave av gull som høvdingene over tusen og høvdingene over hundre avgav til Herren, var seksten tusen, syv hundre og femti sekel. 04O 31 53 47180 Men stridsmennene hadde og hver for sig vunnet bytte. 04O 31 54 47190 Da Moses og Eleasar, presten, hadde tatt imot gullet av høvdingene over tusen og over hundre, bar de det inn i sammenkomstens telt, forat det skulde minne om Israels barn for Herrens åsyn. 04O 32 1 47200 Rubens barn og Gads barn hadde en mengde fe, en svær mengde; og da de så at Jasers land og Gileads land var vel skikket for feavl, 04O 32 2 47210 kom de - både Gads barn og Rubens barn - og sa til Moses og Eleasar, presten, og menighetens høvdinger: 04O 32 3 47220 Atarot og Dibon og Jaser og Nimra og Hesbon og El'ale og Sebam og Nebo og Beon, 04O 32 4 47230 det land som Herren har latt Israels menighet vinne med sverdet, er et land som er vel skikket for feavl, og dine tjenere har meget fe. 04O 32 5 47240 Og de sa: Dersom vi har funnet nåde for dine øine, så la dine tjenere få dette land til eiendom, la oss slippe å dra over Jordan! 04O 32 6 47250 Da sa Moses til Gads barn og Rubens barn: Skal eders brødre dra i krigen, og I bli her? 04O 32 7 47260 Hvorfor vil I vende Israels barns hu bort, så de ikke vil dra over til det land Herren hat gitt dem? 04O 32 8 47270 Det samme gjorde eders fedre da jeg sendte dem fra Kades-Barnea for å se på landet; 04O 32 9 47280 da de hadde draget op til Eskoldalen og hadde sett på landet, vendte de Israels barns hu bort, så de ikke vilde gå inn i det land Herren hadde gitt dem. 04O 32 10 47290 Den dag optendtes Herrens vrede, og han svor og sa: 04O 32 11 47300 Ingen av de menn som drog op fra Egypten, fra tyveårsalderen og opover, skal få se det land som jeg har tilsvoret Abraham, Isak og Jakob; for de har ikke fulgt mig som de skulde - 04O 32 12 47310 ingen uten Kaleb, Jefunnes sønn, kenisitten, og Josva, Nuns sønn; for de har trolig fulgt Herren. 04O 32 13 47320 Så optendtes Herrens vrede mot Israel, og han lot dem vanke om i ørkenen i firti år, til hele den slekt var utdød som hadde gjort det som var ondt i Herrens øine. 04O 32 14 47330 Og nu treder I i eders fedres spor, en yngel av syndige menn, for ennu mere å øke Herrens brennende vrede mot Israel; 04O 32 15 47340 for vender I eder bort, så I ikke vil følge ham, da vil han la Israel bli ennu lenger i ørkenen, og I vil føre ulykke over hele dette folk. 04O 32 16 47350 Da gikk de frem til ham og sa: Vi vil bare bygge hegn her for vårt fe og byer for våre kvinner og barn, 04O 32 17 47360 men selv vil vi skyndsomt væbne oss og dra frem foran Israels barn, til vi har ført dem dit de skal; men våre kvinner og barn skal bli i de faste byer, så de kan være trygge for landets innbyggere. 04O 32 18 47370 Vi vil ikke vende tilbake til våre hus før Israels barn har fått hver sin arv; 04O 32 19 47380 for vi vil ikke ta arv med dem på den andre side av Jordan og lenger borte når vi har fått vår arv på denne side, østenfor Jordan. 04O 32 20 47390 Da sa Moses til dem: Dersom I gjør dette, så I væbner eder for Herrens åsyn til krigen, 04O 32 21 47400 og alle eders væbnede menn drar over Jordan for Herrens åsyn, til han har drevet sine fiender bort fra sine øine, 04O 32 22 47410 og I ikke vender tilbake før landet er undertvunget for Herrens åsyn, så skal I være uten skyld både for Herren og for Israel, og I skal ha landet her til eiendom for Herrens åsyn. 04O 32 23 47420 Men dersom I ikke gjør så, da synder I mot Herren, og I skal vite at eders synd skal finne eder. 04O 32 24 47430 Bygg eder da byer for eders kvinner og barn og hegn for eders småfe, og gjør som I har lovt! 04O 32 25 47440 Da sa Gads barn og Rubens barn til Moses: Dine tjenere skal gjøre som min herre har befalt; 04O 32 26 47450 våre barn, våre hustruer, vårt fe og alle våre kløvdyr skal bli her i Gileads byer; 04O 32 27 47460 men dine tjenere, så mange av oss som er væbnet til strid, vil dra over Jordan for Herrens åsyn og være med i krigen, således som min herre sier. 04O 32 28 47470 Og Moses gav befaling om dem til Eleasar, presten, og Josva, Nuns sønn, og overhodene for familiene i Israels barns stammer. 04O 32 29 47480 Og Moses sa til dem: Dersom Gads barn og Rubens barn, så mange av dem som er væbnet, drar med eder over Jordan til krigen for Herrens åsyn, og I legger landet under eder, da skal I gi dem Gileads land til eiendom; 04O 32 30 47490 men dersom de ikke drar væbnet over med eder, da skal de få sin eiendom i Kana'ans land, sammen med eder andre. 04O 32 31 47500 Og Gads barn og Rubens barn svarte og sa: Det som Herren har sagt til dine tjenere, det vil vi gjøre; 04O 32 32 47510 Vi vil dra væbnet over til Kana'ans land for Herrens åsyn, men vår arve-eiendom skal være på denne side av Jordan. 04O 32 33 47520 Så lot Moses Gads barn og Rubens barn og halvdelen av Manasses, Josefs sønns stamme få de riker som Sihon, amorittenes konge, og Og, kongen i Basan, hadde eid, hele landet med byer og omliggende marker, alle byene i landet rundt omkring. 04O 32 34 47530 Og Gads barn bygget op igjen Dibon og Atarot og Aroer 04O 32 35 47540 og Atrot-Sofan og Jaser og Jogbeha 04O 32 36 47550 og Bet-Nimra og Bet-Haran, faste byer og hegn for feet. 04O 32 37 47560 Og Rubens barn bygget op igjen Hesbon og El'ale og Kirjata'im 04O 32 38 47570 og Nebo og Ba'al-Meon, hvis navn blev forandret, og Sibma; og de gav de byer som de bygget op igjen, deres navn. 04O 32 39 47580 Og Makirs, Manasses sønns barn drog til Gilead og inntok det og drev amorittene, som bodde der, bort. 04O 32 40 47590 Og Moses gav Makir*, Manasses sønn, Gilead, og han bodde der. / {* nemlig hans efterkommere.} 04O 32 41 47600 Og Ja'ir, Manasses sønn, drog avsted og inntok deres* landsbyer; og han kalte dem Ja'irs byer. / {* amorittenes.} 04O 32 42 47610 Og Nobah drog avsted og inntok Kenat med tilhørende småbyer; og han kalte det Nobah efter sitt eget navn. 04O 33 1 47620 Dette var Israels barns vandringer da de drog ut av Egyptens land, hær for hær, under Moses' og Arons førerskap. 04O 33 2 47630 Efter Herrens befaling skrev Moses op de steder som de drog ut fra på sine vandringer, og dette er deres vandringer efter de steder som de drog ut fra: 04O 33 3 47640 I den første måned, på den femtende dag i måneden, drog de ut fra Ra'amses; dagen efter påske drog Israels barn ut med løftet hånd for alle egypternes øine, 04O 33 4 47650 mens egypterne jordet dem som Herren hadde slått ihjel blandt dem, alle sine førstefødte; også over deres guder hadde Herren holdt dom. 04O 33 5 47660 Så drog da Israels barn fra Ra'amses og leiret sig i Sukkot. 04O 33 6 47670 Og de drog fra Sukkot og leiret sig i Etam, som ligger ved grensen av ørkenen. 04O 33 7 47680 Og de drog fra Etam og vendte sa om og tok veien til Pi-Hakirot, som ligger midt imot Ba'al-Sefon, og de leiret sig foran Migdol. 04O 33 8 47690 Og de drog fra Hakirot og gikk gjennem havet til ørkenen; og de drog tre dagsreiser i Etams ørken og leiret sig i Mara. 04O 33 9 47700 Og de drog fra Mara og kom til Elim. I Elim var det tolv vannkilder og sytti palmetrær, og de leiret sig der. 04O 33 10 47710 Og de drog fra Elim og leiret sig ved det Røde Hav. 04O 33 11 47720 Og de drog fra det Røde Hav og leiret sig i ørkenen Sin. 04O 33 12 47730 Og de drog fra ørkenen Sin og leiret sig i Dofka. 04O 33 13 47740 Og de drog fra Dofka og leiret sig i Alus. 04O 33 14 47750 Og de drog fra Alus og leiret sig i Refidim; der hadde folket ikke vann å drikke. 04O 33 15 47760 Og de drog fra Refidim og leiret sig i Sinai ørken. 04O 33 16 47770 Og de drog fra Sinai ørken og leiret sig i Kibrot-Hatta'ava. 04O 33 17 47780 Og de drog fra Kibrot-Hatta'ava og leiret sig i Haserot. 04O 33 18 47790 Og de drog fra Haserot og leiret sig i Ritma. 04O 33 19 47800 Og de drog fra Ritma og leiret sig i Rimmon-Peres. 04O 33 20 47810 Og de drog fra Rimmon-Peres og leiret sig i Libna. 04O 33 21 47820 Og de drog fra Libna og leiret sig i Rissa. 04O 33 22 47830 Og de drog fra Rissa og leiret sig i Kehelata. 04O 33 23 47840 Og de drog fra Kehelata og leiret sig ved Sefer-fjellet. 04O 33 24 47850 Og de drog fra Sefer-fjellet og leiret sig i Harada. 04O 33 25 47860 Og de drog fra Harada og leiret sig i Makhelot. 04O 33 26 47870 Og de drog fra Makhelot og leiret sig i Tahat. 04O 33 27 47880 Og de drog fra Tahat og leiret sig i Tarah. 04O 33 28 47890 Og de drog fra Tarah og leiret sig i Mitka. 04O 33 29 47900 Og de drog fra Mitka og leiret sig i Hasmona. 04O 33 30 47910 Og de drog fra Hasmona og leiret sig i Moserot. 04O 33 31 47920 Og de drog fra Moserot og leiret sig i Bene-Ja'akan. 04O 33 32 47930 Og de drog fra Bene-Ja'akan og leiret sig i Hor-Hagidgad. 04O 33 33 47940 Og de drog fra Hor-Hagidgad og leiret sig i Jotbata. 04O 33 34 47950 Og de drog fra Jotbata og leiret sig i Abrona. 04O 33 35 47960 Og de drog fra Abrona og leiret sig i Esjon-Geber. 04O 33 36 47970 Og de drog fra Esjon-Geber og leiet sig i ørkenen Sin, i Kades. 04O 33 37 47980 Og de drog fra Kades og leiret sig ved fjellet Hor på grensen av Edoms land. 04O 33 38 47990 Da gikk Aron, presten, efter Herrens befaling op på fjellet Hor, og der døde han i det firtiende år efterat Israels barn var gått ut av Egyptens land, i den femte måned, på den første dag i måneden. 04O 33 39 48000 Aron var hundre og tre og tyve år gammel da han døde på fjellet Hor. 04O 33 40 48010 Men den kana'anittiske konge i Arad, som bodde i den sydlige del av Kana'ans land, fikk høre at Israels barn kom. 04O 33 41 48020 Så drog de fra fjellet Hor og leiret sig i Salmona. 04O 33 42 48030 og de drog fra Salmona og leiret sig i Punon. 04O 33 43 48040 Og de drog fra Punon og leiret sig i Obot. 04O 33 44 48050 Og de drog fra Obot og leiret sig i Ije-Ha'abarim ved Moabs grense. 04O 33 45 48060 Og de drog fra Ijim og leiret sig i Dibon-Gad. 04O 33 46 48070 Og de drog fra Dibon-Gad og leiret sig i Almon-Diblataima. 04O 33 47 48080 Og de drog fra Almon-Diblataima og leiret sig ved Abarim-fjellene, foran Nebo. 04O 33 48 48090 Og de drog fra Abarim-fjellene og leiret sig på Moabs ødemarker ved Jordan, midt imot Jeriko. 04O 33 49 48100 Og deres leir ved Jordan strakte sig fra Bet-Hajesimot til Abel-Hassittim på Moabs ødemarker. 04O 33 50 48110 Og Herren talte til Moses på Moabs ødemarker ved Jordan, midt imot Jeriko, og sa: 04O 33 51 48120 Tal til Israels barn og si til dem: Når I har draget over Jordan inn i Kana'ans land, 04O 33 52 48130 da skal I drive alle landets innbyggere bort foran eder og tilintetgjøre alle deres stener med innhugne billeder, og I skal tilintetgjøre alle deres støpte billeder og ødelegge alle deres offerhauger. 04O 33 53 48140 Og I skal ta landet i eie og bo i det; for eder har jeg gitt landet til eiendom. 04O 33 54 48150 Og I skal skifte landet mellem eder ved loddkasting efter eders ætter; den store ætt skal I gi en stor arv, og den lille ætt skal du gi en liten arv; enhver skal få sin del, efter som loddet faller; efter eders fedrenestammer skal I skifte det mellem eder. 04O 33 55 48160 Men dersom I ikke driver landets innbyggere bort foran eder, da skal de som I lar bli tilbake av dem, bli torner i eders øine og brodder i eders sider, og de skal plage eder i det land som I bor i. 04O 33 56 48170 Og det som jeg hadde tenkt å gjøre med dem, det vil jeg da gjøre med eder. 04O 34 1 48180 Og Herren talte til Moses og sa: 04O 34 2 48190 Byd Israels barn og si til dem: Når I kommer inn i Kana'ans land, så er dette det land som skal tilfalle eder som arv - Kana'ans land, så langt dets grenser når. 04O 34 3 48200 På sydsiden skal eders land gå fra ørkenen Sin langsmed Edom, og eders sydgrense skal i øst begynne ved enden av Salthavet. 04O 34 4 48210 Så skal grensen svinge sørom Akrabbim-skaret og gå frem til Sin, og den skal gå ut i syd for Kades-Barnea og så gå videre til Hasar-Adar og derfra ta over til Asmon. 04O 34 5 48220 Fra Asmon skal grensen svinge bort til Egyptens bekk og så gå ut i havet. 04O 34 6 48230 I vest skal eders grense være det store hav og landet langsmed det; dette skal være eders grense i vest. 04O 34 7 48240 Og dette skal være eders grense i nord: Fra det store hav skal I avmerke grenselinjen til fjellet Hor. 04O 34 8 48250 Fra fjellet Hor skal I avmerke grensen dit hvor veien går til Hamat, og grensen skal gå ut ved Sedad. 04O 34 9 48260 Så skal grensen gå videre til Sifron og ende ved Hasar-Enan. Dette skal være eders grense i nord. 04O 34 10 48270 Mot øst skal I avmerke eder en grenselinje som går fra Hasar-Enan til Sefam. 04O 34 11 48280 Fra Sefam skal grensen gå ned til Ribla østenfor Ajin og derfra gå videre ned til den når fjellskråningen østenfor Kinnerets sjø*. / {* d.e. Gennesarets sjø.} 04O 34 12 48290 Så skal grensen gå videre ned til Jordan og ende ved Salthavet. Dette skal være eders land efter dets grenser rundt omkring. 04O 34 13 48300 Og Moses bød Israels barn og sa: Dette er det land I skal få til arv ved loddkasting, og som Herren har befalt å gi de ni stammer og den halve stamme. 04O 34 14 48310 For Rubens barns stamme med sine familier og Gads barns stamme med sine familier og den halve Manasse stamme har alt fått sin arv; 04O 34 15 48320 disse to og en halv stamme har fått sin arv på denne side av Jordan midt imot Jeriko - mot øst, mot solens opgang. 04O 34 16 48330 Og Herren talte til Moses og sa: 04O 34 17 48340 Dette er navnene på de menn som skal skifte ut landet mellem eder: Eleasar, presten, og Josva, Nuns sønn, 04O 34 18 48350 og så en høvding for hver stamme, som I skal ta til å skifte ut landet, 04O 34 19 48360 og dette er navnene på disse menn: for Juda stamme Kaleb, Jefunnes sønn, 04O 34 20 48370 og for Simeons barns stamme Semuel, Ammihuds sønn, 04O 34 21 48380 for Benjamins stamme Elidad, Kislons sønn, 04O 34 22 48390 og for Dans barns stamme en høvding, Bukki, Joglis sønn, 04O 34 23 48400 for Josefs barn: for Manasses barns stamme en høvding, Hanniel, Efods sønn, 04O 34 24 48410 og for Efra'ims barns stamme en høvding, Kemuel, Siftans sønn, 04O 34 25 48420 og for Sebulons barns stamme en høvding, Elisafan, Parnaks sønn, 04O 34 26 48430 og for Issakars barns stamme en høvding, Paltiel, Assans sønn, 04O 34 27 48440 og for Asers barns stamme en høvding, Akihud, Selomis sønn, 04O 34 28 48450 og for Naftalis barns stamme en høvding, Pedael, Ammihuds sønn. 04O 34 29 48460 Disse menn var det som Herren sa skulde skifte ut arveloddene mellem Israels barn i Kana'ans land. 04O 35 1 48470 Og Herren talte til Moses på Moabs ødemarker ved Jordan, midt imot Jeriko, og sa: 04O 35 2 48480 Byd Israels barn at de skal gi levittene byer av sin arveeiendom til å bo i; dessuten skal I gi levittene jorder rundt omkring disse byer. 04O 35 3 48490 De skal ha byene til å bo i, og jordene som hører til, skal være til beite for deres kløvdyr og for deres fe og for alle deres andre dyr. 04O 35 4 48500 Og jordene omkring byene, som I skal gi levittene, skal strekke sig fra bymuren tusen alen utefter rundt omkring. 04O 35 5 48510 Utenfor byen skal I måle to tusen alen på østsiden og to tusen alen på sydsiden og to tusen alen på vestsiden og to tusen alen på nordsiden, og byen skal være i midten; dette skal være jordene til deres byer. 04O 35 6 48520 De byer I skal gi levittene, skal være de seks tilfluktsstæder som I skal gi, forat manndrapere kan fly dit, og foruten dem skal I gi to og firti byer. 04O 35 7 48530 I alt skal I gi levittene åtte og firti byer med tilhørende jorder. 04O 35 8 48540 Og av de byer som I skal gi av Israels barns eiendom, skal I ta flere av de store stammer og færre av de mindre; enhver av dem skal gi levittene byer efter som de har fått land til. 04O 35 9 48550 Og Herren talte til Moses og sa: 04O 35 10 48560 Tal til Israels barn og si til dem: Når I er gått over Jordan inn i Kana'ans land, 04O 35 11 48570 da skal I velge ut nogen byer som skal være tilfluktsstæder for eder, forat en manndraper som av vanvare slår nogen ihjel, kan fly dit. 04O 35 12 48580 Disse byer skal I ha til tilfluktsstæder for manndraperen når han flykter for blodhevneren, forat han ikke skal dø før han har stått til doms for menigheten. 04O 35 13 48590 Og de av eders byer som I skal gi til tilfluktsstæder, skal være seks i tallet. 04O 35 14 48600 De tre byer skal I gi på hin side* Jordan, og de tre andre byer skal I gi i Kana'ans land; de skal være tilfluktsstæder. / {* østenfor.} 04O 35 15 48610 Både for Israels barn og for de fremmede og innflyttede som bor iblandt dem, skal disse seks byer være tilfluktsstæder, så hver den som av vanvare slår nogen ihjel, kan fly dit. 04O 35 16 48620 Den som slår nogen med et jernredskap så han dør, han er en manndraper, og manndraperen skal late livet. 04O 35 17 48630 Og den som tar en sten i sin hånd stor nok til å drepe en med og slår nogen med den så han dør, han er en manndraper, og manndraperen skal late livet. 04O 35 18 48640 Eller om en har et redskap av tre i sin hånd, som han kan drepe folk med, og slår nogen med det så han dør, da er han en manndraper, og manndraperen skal late livet. 04O 35 19 48650 Blodhevneren kan drepe manndraperen; når han treffer på ham, kan han drepe ham. 04O 35 20 48660 Dersom en støter til nogen av hat eller kaster noget på ham med vilje så han dør, 04O 35 21 48670 eller av fiendskap slår ham med sin hånd så han dør, da skal den som slo, late livet; han er en manndraper, og blodhevneren kan drepe manndraperen når han treffer på ham. 04O 35 22 48680 Men dersom en støter til nogen av vanvare, uten fiendskap, eller kaster en eller annen ting på ham uten å ville noget ondt, 04O 35 23 48690 eller uten å se ham rammer ham med en sten stor nok til å drepe en med, så han dør, men drapsmannen ikke er hans fiende og ikke vil ham noget ondt, 04O 35 24 48700 da skal menigheten dømme mellem drapsmannen og blodhevneren efter disse lover. 04O 35 25 48710 Og menigheten skal verge manndraperen mot blodhevneren og la ham vende tilbake til den tilfluktsstad som han var flyktet til; og der skal han bli til ypperstepresten - han som er salvet med den hellige olje - er død. 04O 35 26 48720 Men dersom manndraperen kommer utenfor den tilfluktsstads enemerker som han er flyktet til, 04O 35 27 48730 og blodhevneren treffer ham utenfor hans tilfluktsstads enemerker og dreper manndraperen, så har han ingen blodskyld på sig. 04O 35 28 48740 For manndraperen skal bli i sin tilfluktsstad til ypperstepresten er død; men efter yppersteprestens død kan han vende tilbake til den bygd hvor han har sin eiendom. 04O 35 29 48750 Dette skal være en rettsordning for eder fra slekt til slekt hvor I så bor. 04O 35 30 48760 Om en slår nogen ihjel, skal manndraperen efter vidners utsagn lide døden; men ett vidne er ikke nok til at nogen dømmes til døden. 04O 35 31 48770 I skal ikke ta imot løsepenger for en manndrapers liv når han er skyldig til døden; han skal late livet. 04O 35 32 48780 Og I skal ikke ta imot løsepenger for en som er flyktet til en tilfluktsstad, så han kan vende tilbake og bo et sted i landet før presten er død. 04O 35 33 48790 I skal ikke vanhellige det land I bor i; for blod vanhelliger landet, og landet kan ikke få soning for det blod som utøses der, uten ved dens blod som utøser det. 04O 35 34 48800 Du skal ikke gjøre det land I bor i, urent, det land i hvis midte jeg bor; for jeg er Herren, som bor midt iblandt Israels barn. 04O 36 1 48810 Overhodene for familiene i den ætt som nedstammet fra Gilead, en sønn av Manasses sønn Makir, og hørte til Josefs barns ætter, gikk frem for Moses og for de høvdinger som var overhoder for Israels barns familier, 04O 36 2 48820 og de sa: Herren har befalt min herre å gi Israels barn landet til arv ved loddkasting, og min herre har fått befaling av Herren om å gi vår bror Selofhads arv til hans døtre. 04O 36 3 48830 Men blir nu de gift med menn av Israels barns andre stammer, så går deres arv fra våre fedres arv og legges til den stammes arv som de kommer til å tilhøre, og således blir vår arvelodd mindre. 04O 36 4 48840 Og når jubelåret kommer for Israels barn, så blir deres arv lagt til den stammes arv som de kommer til å tilhøre, og deres arv går fra vår fedrenestammes arv. 04O 36 5 48850 Da bød Moses Israels barn efter Herrens ord og sa: Josefs barns stamme har rett i det de sier. 04O 36 6 48860 Således byder Herren om Selofhads døtre: De kan gifte sig med hvem de vil, bare de gifter sig innen sin fedrenestammes ætt, 04O 36 7 48870 forat ikke nogen arv hos Israels barn skal gå over fra en stamme til en annen - Israels barn skal holde fast hver ved sin fedrenestammes arv. 04O 36 8 48880 Og enhver datter i Israels barns stammer som får arv, skal gifte sig med en mann av sin fedrenestammes ætt, forat Israels barn kan arve hver sine fedres arv, 04O 36 9 48890 og forat ingen arv skal gå over fra en stamme til en annen, men Israels barns stammer holde fast hver ved sin arv. 04O 36 10 48900 Selofhads døtre gjorde således som Herren hadde befalt Moses. 04O 36 11 48910 Mahla, Tirsa og Hogla og Milka og Noa, Selofhads døtre, blev gift med sine farbrødres sønner; 04O 36 12 48920 de blev gift med menn av Manasses, Josefs sønns ætter, så deres arv blev hos deres fedreneætts stamme. 04O 36 13 48930 Dette er de bud og lover som Herren gav Israels barn ved Moses på Moabs ødemarker ved Jordan, midt imot Jeriko. 05O 1 1 48940 Dette er de ord Moses talte til hele Israel i ørkenen på hin side* Jordan, i ødemarken, midt imot Suf, mellem Paran og Tofel og Laban og Haserot og Di-Sahab, / {* østenfor.} 05O 1 2 48950 elleve dagsreiser fra Horeb efter den vei som fører til Se'ir-fjellene, til Kades-Barnea. 05O 1 3 48960 Det var i det firtiende år, i den ellevte måned, på den første dag i måneden Moses talte til Israels barn og bar frem alt det Herren hadde befalt ham å tale til dem, 05O 1 4 48970 efterat han hadde slått Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesbon, og ved Edre'i hadde slått Og, kongen i Basan, som bodde i Astarot. 05O 1 5 48980 På hin side Jordan, i Moabs land, tok Moses sig fore å utlegge denne lov og sa: 05O 1 6 48990 Herren vår Gud talte til oss ved Horeb og sa: Lenge nok har I opholdt eder ved dette fjell. 05O 1 7 49000 Bryt nu op og gi eder på veien til amoritter-fjellene og til alle de folk som bor deromkring, i ødemarken, i fjellbygdene og i lavlandet og i sydlandet og ved havstranden, til kana'anittenes land og til Libanon, helt til den store elv, elven Frat. 05O 1 8 49010 Se, jeg har gitt landet i eders vold; dra avsted og innta det land som Herren har tilsvoret eders fedre Abraham, Isak og Jakob å ville gi dem og deres ætt efter dem! 05O 1 9 49020 Dengang sa jeg til eder: Jeg makter ikke alene å bære eder. 05O 1 10 49030 Herren eders Gud har gjort eder tallrike, så I idag er som stjernene på himmelen i mengde; 05O 1 11 49040 og måtte bare Herren, eders fedres Gud, gjøre eder tusen ganger flere enn I er, og velsigne eder, som han har tilsagt eder! 05O 1 12 49050 Men hvorledes kan jeg alene bære strevet og møien med eder og alle eders tretter? 05O 1 13 49060 Kom med nogen vise og forstandige og prøvede menn fra hver av eders stammer! Så vil jeg sette dem til høvdinger over eder. 05O 1 14 49070 Da svarte I mig: Det er både rett og godt det du sier. 05O 1 15 49080 Så tok jeg høvdingene for eders stammer, vise og prøvede menn, og satte dem til høvdinger over eder, nogen over tusen og nogen over hundre og nogen over femti og nogen over ti, og jeg gjorde dem til tilsynsmenn over eders stammer. 05O 1 16 49090 Dengang bød jeg også eders dommere og sa: Hør på de saker som eders brødre har sig imellem, og døm med rettferdighet mellem en mann og hans bror eller en fremmed som bor hos ham! 05O 1 17 49100 I skal ikke gjøre forskjell på folk når I dømmer; den minste som den største skal I høre på. I skal ikke være redde for nogen, for dommen hører Gud til. Men om nogen sak er for vanskelig for eder, skal I føre den frem for mig; så vil jeg høre på den. 05O 1 18 49110 Og på samme tid bød jeg eder alt det I skulde gjøre. 05O 1 19 49120 Så brøt vi op fra Horeb og drog gjennem hele den store og forferdelige ørken som I har sett, på veien til amoritter-fjellene, således som Herren vår Gud bød oss; og vi kom til Kades-Barnea. 05O 1 20 49130 Da sa jeg til eder: Nu er I kommet til amoritter-fjellene, som Herren vår Gud vil gi oss. 05O 1 21 49140 Se, Herren din Gud har gitt landet i din vold; dra op og innta det, som Herren, dine fedres Gud, har tilsagt dig! Frykt ikke og vær ikke redd! 05O 1 22 49150 Da kom I til mig alle sammen og sa: La oss sende folk i forveien for oss, så de kan utspeide landet for oss og gi oss beskjed om hvad vei vi skal dra dit op, og hvad byer vi kommer til! 05O 1 23 49160 Dette syntes jeg godt om, og jeg tok ut blandt eder tolv menn, én mann for hver stamme. 05O 1 24 49170 Og de tok avsted og drog op i fjellene og kom til Eskol-dalen; og de utspeidet landet. 05O 1 25 49180 Og de tok med sig av landets frukter ned til oss, og de gav oss beskjed tilbake og sa: Det land som Herren vår Gud vil gi oss, er et godt land. 05O 1 26 49190 Men I vilde ikke dra dit op; I var gjenstridige mot Herrens, eders Guds ord. 05O 1 27 49200 Og I knurret i eders telter og sa: Herren hater oss; derfor har han ført oss ut av Egyptens land og vil gi oss i amorittenes hånd og ødelegge oss. 05O 1 28 49210 Hvad er det for et land vi skal dra op til! Våre brødre har gjort vårt hjerte mistrøstig ved å si: Det er et folk som er større og høiere enn vi, og de har store byer med murer som når til himmelen; og der så vi også anakittenes barn. 05O 1 29 49220 Da sa jeg til eder: I skal ikke forferdes og ikke være redde for dem; 05O 1 30 49230 Herren eders Gud, som går foran eder, han skal stride for eder, således som I så han gjorde for eder i Egypten 05O 1 31 49240 og i ørkenen du har sett, der hvor Herren din Gud bar dig som en mann bærer sitt barn, på hele den vei I har vandret til I kom til dette sted. 05O 1 32 49250 Men allikevel trodde I ikke på Herren eders Gud, 05O 1 33 49260 han som gikk foran eder på veien for å søke ut leirplass for eder, om natten i en ild, så I kunde se den vei I skulde gå, og om dagen i en sky. 05O 1 34 49270 Da Herren hørte eders tale, blev han vred og svor: 05O 1 35 49280 Sannelig, ikke nogen av disse menn, av denne onde slekt, skal se det gode land jeg har svoret å ville gi eders fedre - 05O 1 36 49290 ingen uten Kaleb, Jefunnes sønn; han skal få se det; ham og hans barn vil jeg gi det land han har trådt på med sin fot, for han har trolig fulgt Herren. 05O 1 37 49300 Også mig blev Herren vred på for eders skyld og sa: Heller ikke du skal komme der inn. 05O 1 38 49310 Josva, Nuns sønn, som går dig til hånde, han skal komme der inn; styrk ham, for han skal skifte det ut til arv blandt Israel. 05O 1 39 49320 Og eders barn, som I sa vilde bli til rov, og eders sønner, som ennu ikke kan skille godt fra ondt, de skal komme der inn, dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie. 05O 1 40 49330 Men vend I om og ta ut i ørkenen, på veien til det Røde Hav! 05O 1 41 49340 Da svarte I og sa til mig: Vi har syndet mot Herren; nu vil vi dra op og stride, således som Herren vår Gud har befalt oss. Og I omgjordet eder med eders stridsvåben hver og en, og I holdt det for en lett sak å dra op i fjellene. 05O 1 42 49350 Da sa Herren til mig: Si til dem: I skal ikke dra op, og I skal ikke stride; for jeg er ikke med eder; I kommer bare til å bli slått av eders fiender. 05O 1 43 49360 Og jeg talte til eder, men I hørte ikke på mig; I var gjenstridige mot Herrens ord og dristet eder til å dra op i fjellene. 05O 1 44 49370 Da drog amorittene, som bodde der i fjellene, ut mot eder, og de forfulgte eder likesom en bisverm, og de slo eder sønder og sammen i Se'ir og drev eder like til Horma. 05O 1 45 49380 Og I vendte tilbake og gråt for Herrens åsyn; men Herren hørte ikke på eders klager og vendte ikke sitt øre til eder. 05O 1 46 49390 Og I måtte bli i Kades i lang tid, hele den tid I var der. 05O 2 1 49400 Så vendte vi om og drog til ørkenen på veien til det Røde Hav, således som Herren hadde sagt til mig; og vi drog i lang tid omkring Se'ir-fjellene. 05O 2 2 49410 Da sa Herren til mig: 05O 2 3 49420 Lenge nok har I draget omkring disse fjell; vend eder nu mot nord! 05O 2 4 49430 Og byd folket og si: I drar nu frem gjennem det land som tilhører eders brødre Esaus barn, som bor i Se'ir; og de blir redde for eder, men I skal ta eder vel i akt, 05O 2 5 49440 så I ikke gir eder i strid med dem; jeg vil ikke gi eder så meget som en fotbredd av deres land, for jeg har gitt Esau Se'ir-fjellene til eiendom. 05O 2 6 49450 Mat skal I kjøpe av dem for penger, så I kan ete, og vann skal I også kjøpe av dem for penger, så I kan drikke; 05O 2 7 49460 for Herren din Gud har velsignet dig i alt det du har tatt dig fore, han har båret omsorg for dig på din vandring gjennem denne store ørken; i firti år har Herren din Gud nu vært med dig, du har ikke manglet noget. 05O 2 8 49470 Så drog vi videre, bort fra våre brødre Esaus barn, som bor i Se'ir; vi tok av fra veien som går fra Elat og Esjon-Geber gjennem ødemarken, og vendte oss til en annen kant og drog frem på veien til Moabs ørken. 05O 2 9 49480 Da sa Herren til mig: Du må ikke angripe moabittene og ikke gi dig i strid med dem; jeg vil ikke gi dig noget av deres land til eiendom, for jeg har gitt Lots barn Ar til eiendom. 05O 2 10 49490 Før i tiden bodde emittene der, et stort og tallrikt folk og høit av vekst likesom anakittene. 05O 2 11 49500 Også de regnes for kjemper likesom anakittene, og moabittene kaller dem emitter. 05O 2 12 49510 Og i Se'ir bodde før i tiden horittene; men Esaus barn drev dem bort og utryddet dem og bosatte sig der i deres sted, likesom Israel nu har gjort med sitt land, det som Herren har gitt dem til eiendom. 05O 2 13 49520 Gjør eder nu rede og gå over Sered-bekken! Så gikk vi over Sered-bekken. 05O 2 14 49530 Den tid vi var på vandring fra Kades-Barnea, til vi gikk over Sered-bekken, var åtte og tretti år, og da var hele den slekt - alle våbenføre menn - utdød av leiren, som Herren hadde svoret at det skulde gå dem. 05O 2 15 49540 Og Herrens hånd var også mot dem, så han rev dem bort av leiren, til det var ute med dem. 05O 2 16 49550 Da nu alle våbenføre menn var utdød av folket, 05O 2 17 49560 da talte Herren til mig og sa: 05O 2 18 49570 Du drar nu over Moabs landemerker, gjennem Ar, 05O 2 19 49580 og du kommer nær Ammons barns land; men du må ikke angripe dem eller gi dig i strid med dem; jeg vil ikke gi dig noget av Ammons barns land til eiendom, for jeg har gitt Lots barn det til eiendom. 05O 2 20 49590 Også dette land regnes for et land med kjemper; før i tiden bodde kjemper der, og ammonittene kaller dem samsummitter. 05O 2 21 49600 De var et stort og tallrikt folk og høie av vekst likesom anakittene; men Herren utryddet dem for Ammons barn, så de drev dem bort og bosatte sig der i deres sted. 05O 2 22 49610 Det samme gjorde han for Esaus barn, som bor i Se'ir; for dem utryddet han horittene, så de drev dem bort og bosatte sig der i deres sted, og siden har de bodd der til denne dag. 05O 2 23 49620 Likedan gikk det med avittene, som bodde i landsbyene like til Gasa; de blev ødelagt av kaftorerne, som kom fra Kaftor og bosatte sig der i deres sted. 05O 2 24 49630 Gjør eder rede, bryt op og gå over Arnon-åen! Se, jeg har gitt amoritten Sihon, kongen i Hesbon, og hans land i din hånd; gå nu i gang med å innta det, og gi dig i strid med ham! 05O 2 25 49640 Fra denne dag vil jeg la redsel for dig og frykt for dig komme over alle folk under himmelen; alle som får høre om dig, skal skjelve og beve for dig. 05O 2 26 49650 Da sendte jeg bud fra ørkenen Kedemot til Sihon, kongen i Hesbon, med fredelige ord og lot si: 05O 2 27 49660 La mig få dra gjennem ditt land! Jeg vil holde mig på veien, jeg vil ikke vike av, hverken til høire eller til venstre. 05O 2 28 49670 Mat kan du selge mig for penger, så jeg kan ete, og vann kan du også gi mig for penger, så jeg kan drikke. La mig bare få dra igjennem på min fot, 05O 2 29 49680 likesom Esaus barn, som bor i Se'ir, og moabittene, som bor i Ar, gav mig lov til å gjøre - så jeg kan gå over Jordan til det land som Herren vår Gud gir oss. 05O 2 30 49690 Men Sihon, kongen i Hesbon, vilde ikke la oss dra gjennem sitt land; for Herren din Gud hadde forherdet hans sinn og gjort hans hjerte hårdt for å gi ham i din hånd, som det kan sees på denne dag. 05O 2 31 49700 Og Herren sa til mig: Se, nu gir jeg Sihon og hans land i din vold; gå nu du i gang med å innta det, så du får hans land i eie. 05O 2 32 49710 Og Sihon og hele hans folk drog ut mot oss til strid, til Jahas. 05O 2 33 49720 Og Herren vår Gud gav ham i vår vold, og vi slo ham og hans sønner og alt hans folk ihjel. 05O 2 34 49730 Og vi inntok dengang alle hans byer og slo hver by med bann, menn og kvinner og barn; vi lot ikke nogen bli tilbake eller slippe unda. 05O 2 35 49740 Bare feet tok vi til bytte foruten hærfanget fra byene som vi inntok. 05O 2 36 49750 Fra Aroer, som ligger ved bredden av Arnon-åen, og fra byen i dalen og like til Gilead var der ikke en by hvis murer var oss for høie; Herren vår Gud gav dem alle i vår vold. 05O 2 37 49760 Men Ammons barns land kom du ikke nær, hverken landet langsmed Jabbok-åen eller byene i fjellene eller noget annet som Herren vår Gud hadde forbudt oss å ta. 05O 3 1 49770 Så tok vi på en annen kant og drog op på veien til Basan; da drog Og, kongen i Basan, og hele hans folk ut mot oss til strid, til Edre'i. 05O 3 2 49780 Og Herren sa til mig: Frykt ikke for ham! For jeg har gitt ham og hele hans folk og hans land i din hånd, og du skal gjøre med ham som du gjorde med Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesbon. 05O 3 3 49790 Så gav Herren vår Gud også Og, kongen i Basan, og hele hans folk i vår hånd; og vi slo ham så vi ikke lot nogen bli tilbake eller slippe unda. 05O 3 4 49800 Og vi inntok dengang alle hans byer; der var ikke en by uten at vi tok den fra dem, seksti byer, hele Argob-landet, Ogs rike i Basan. 05O 3 5 49810 Alle disse var faste byer med høie murer, dobbelte porter og bommer, foruten en stor mengde landsbyer. 05O 3 6 49820 Og vi slo dem med bann, som vi hadde gjort med Sihon, kongen i Hesbon; hver by slo vi med bann, menn, kvinner og barn. 05O 3 7 49830 Men alt feet og hærfanget fra byene tok vi til bytte. 05O 3 8 49840 Således tok vi dengang landet fra begge amoritterkongene på denne side* av Jordan, fra Arnon-åen like til fjellet Hermon - / {* østenfor.} 05O 3 9 49850 sidonierne kaller Hermon Sirjon, og amorittene kaller det Senir - 05O 3 10 49860 alle byene på sletten og hele Gilead og hele Basan like til byene Salka og Edre'i i Ogs rike i Basan; 05O 3 11 49870 for Og, kongen i Basan, var den siste som var tilbake av refa'ittene; hans seng, som er av jern, står, som alle vet, i ammonitterbyen Rabba; den er ni alen lang og fire alen bred, alnen regnet efter lengden av en manns underarm. 05O 3 12 49880 Dette land inntok vi dengang: Bygdene fra Aroer, som ligger ved Arnon-åen, og halvdelen av Gileadfjellene med byene der gav jeg til rubenittene og gadittene, 05O 3 13 49890 og resten av Gilead og hele Basan, Ogs rike, gav jeg til den halve Manasse stamme, hele Argob-landet, hele Basan; det er det som kalles refa'ittenes land. 05O 3 14 49900 Ja'ir, Manasses sønn, inntok hele Argob-landet like til gesurittenes og ma'akatittenes landemerker, og dette land - Basan-landet - kalte han efter sitt eget navn Ja'irs byer, og så har det hett til denne dag. 05O 3 15 49910 Og til Makir gav jeg Gilead. 05O 3 16 49920 Og til rubenittene og gadittene gav jeg landet fra Gilead til Arnon-åen, til midt i åen, og landet langsmed den, og til Jabbok-åen, Ammons barns grense, 05O 3 17 49930 og ødemarken og Jordan og landet langsmed den, fra Kinnerets sjø til Ødemarks-havet - Salthavet - nedenfor Pisga-liene, mot øst. 05O 3 18 49940 Dengang bød jeg eder og sa: Herren eders Gud har gitt eder dette land til eie; væbnet skal I, alle som er krigsdyktige menn, dra frem foran eders brødre, Israels barn. 05O 3 19 49950 Bare eders hustruer og barn og eders fe - jeg vet at I har meget fe - skal bli igjen i de byer jeg har gitt eder, 05O 3 20 49960 inntil Herren gir eders brødre ro likesom eder, og de og har tatt det land i eie som Herren eders Gud gir dem på hin side Jordan; da kan I vende tilbake, hver til den eiendom jeg har gitt eder. 05O 3 21 49970 På samme tid bød jeg Josva og sa: Du har med egne øine sett alt det Herren eders Gud har gjort med disse to konger; således vil Herren gjøre med alle de riker du drar over til. 05O 3 22 49980 I skal ikke være redde for dem; for Herren eders Gud vil selv stride for eder. 05O 3 23 49990 For jeg bønnfalt dengang Herren og sa: 05O 3 24 50000 Herre, Herre! Du har begynt å la din tjener se din storhet og din sterke hånd; for hvor er det en gud i himmelen og på jorden som kan gjøre sådanne gjerninger og storverk som du? 05O 3 25 50010 La mig nu få dra over og se det gode land på hin side Jordan, dette gode fjell-land og Libanon! 05O 3 26 50020 Men Herren var vred på mig for eders skyld, og han hørte ikke på mig, men han sa til mig: La det nu være nok, tal ikke mere til mig om dette! 05O 3 27 50030 Gå op på Pisgas topp og løft dine øine mot vest og mot nord og mot syd og mot øst, og se vidt omkring dig! For over Jordan her skal du ikke komme. 05O 3 28 50040 Og gi Josva befaling og gjør ham frimodig og sterk! For han skal føre dette folk over, og han skal gi dem til arv det land du skal skue. 05O 3 29 50050 Så blev vi da i dalen midt imot Bet-Peor. 05O 4 1 50060 Så hør nu, Israel, de lover og de bud som jeg lærer eder å holde, forat I må leve og komme inn i det land som Herren, eders fedres Gud, gir eder, og ta det i eie! 05O 4 2 50070 I skal ikke legge noget til det ord jeg byder eder, og I skal ikke ta noget fra, men I skal holde Herrens, eders Guds bud som jeg gir eder. 05O 4 3 50080 I har med egne øine sett hvad Herren gjorde da det hendte det med Ba'al Peor; hver mann som holdt sig til Ba'al Peor, utryddet Herren din Gud av din midte, 05O 4 4 50090 men I som holdt fast ved Herren eders Gud, I lever alle den dag idag. 05O 4 5 50100 Se, jeg har lært eder lover og bud, således som Herren min Gud bød mig, forat I skal gjøre efter dem i det land I drar inn i og skal ta i eie. 05O 4 6 50110 Så skal I da ta vare på dem og holde dem; det vil bli regnet for visdom og forstand hos eder av andre folk; for når de får høre om alle disse lover, vil de si: Sannelig, et vist og forstandig folk er dette store folk. 05O 4 7 50120 For hvor finnes det et folk, om det er aldri så stort, som har guder som er det så nær som Herren vår Gud er oss, så titt vi kaller på ham? 05O 4 8 50130 Og hvor finnes det et folk, om det er aldri så stort, som har så rettferdige lover og bud som hele denne lov jeg legger frem for eder idag? 05O 4 9 50140 Vokt dig bare og ta dig vel i akt at du ikke glemmer det dine øine har sett, så det ikke går ut av din hu alle ditt livs dager, men kunngjør det for dine barn og dine barnebarn, 05O 4 10 50150 det du så den dag du stod for Herrens, din Guds åsyn ved Horeb, da Herren sa til mig: Kall folket sammen for mig, forat jeg kan la dem høre mine ord, så de kan lære å frykte mig alle de dager de lever på jorden, og også lære sine barn dem. 05O 4 11 50160 Da kom I nær til og stod nedenfor fjellet, mens fjellet stod i brennende lue like inn i himmelen, og der var mørke og skyer og skodde. 05O 4 12 50170 Og Herren talte til eder midt ut av ilden; I hørte lyden av ordene, men nogen skikkelse blev I ikke var; I hørte bare lyden. 05O 4 13 50180 Og han forkynte eder sin pakt, som han bød eder å holde, de ti ord; og han skrev dem på to stentavler. 05O 4 14 50190 Og mig bød Herren på samme tid å lære eder lover og bud, som I skal leve efter i det land I drar over til og skal ta i eie. 05O 4 15 50200 Så ta eder nu vel i vare, så sant I har eders liv kjært - for I så ingen skikkelse den dag Herren talte til eder på Horeb midt ut av ilden - 05O 4 16 50210 at I ikke forsynder eder med å gjøre eder noget utskåret billede, noget slags avgudsbillede, i skikkelse av mann eller kvinne 05O 4 17 50220 eller av noget firføtt dyr på jorden eller av nogen vinget fugl som flyver under himmelen, 05O 4 18 50230 eller av noget dyr som kryper på jorden, eller av nogen fisk i vannet nedenfor jorden, 05O 4 19 50240 og at du ikke, når du løfter dine øine op til himmelen og ser solen og månen og stjernene, hele himmelens hær, lar dig føre vill, så du tilbeder dem og dyrker dem, de som Herren din Gud har tildelt alle folkene under hele himmelen. 05O 4 20 50250 Men eder har Herren tatt og ført ut av jernovnen, av Egypten, forat I skal være hans eiendomsfolk, således som det kan sees på denne dag. 05O 4 21 50260 Og Herren blev vred på mig for eders skyld og svor at jeg ikke skulde få gå over Jordan og ikke komme inn i det gode land som Herren din Gud gir dig til arv. 05O 4 22 50270 For jeg må dø her i dette land, jeg kommer ikke over Jordan; men I skal gå over den og ta dette gode land i eie. 05O 4 23 50280 Ta eder da i vare at I ikke glemmer Herrens, eders Guds pakt, som han har gjort med eder, og gjør eder noget utskåret billede av noget slag; for det har Herren din Gud forbudt dig! 05O 4 24 50290 For Herren din Gud er en fortærende ild, en nidkjær Gud. 05O 4 25 50300 Når du får barn og barnebarn og I blir gamle i landet, og I forsynder eder med å gjøre noget utskåret billede av noget slag, så I gjør hvad ondt er i Herrens, eders Guds øine og dermed egger ham til vrede, 05O 4 26 50310 så tar jeg idag himmelen og jorden til vidne mot eder at I visselig snart skal utryddes av det land som I nu drar inn i over Jordan og skal ta i eie; I skal ikke leve mange dager der, men bli helt ødelagt. 05O 4 27 50320 Herren skal sprede eder blandt folkene, så bare en liten flokk av eder blir tilbake blandt de hedningefolk Herren fører eder bort til. 05O 4 28 50330 Og der skal I dyrke guder som er gjort av menneskehender, stokk og sten, som ikke ser og ikke hører og ikke eter og ikke lukter. 05O 4 29 50340 Der skal I søke Herren din Gud, og du skal finne ham når du søker ham av alt ditt hjerte og av all din sjel. 05O 4 30 50350 Når du er i trengsel, og alle disse ting kommer over dig, i de siste dager, da skal du omvende dig til Herren din Gud og høre på hans røst. 05O 4 31 50360 For Herren din Gud er en barmhjertig Gud; han skal ikke slippe dig og ikke la dig gå til grunne; han skal ikke glemme den pakt med dine fedre som han tilsvor dem. 05O 4 32 50370 For spør bare om de fremfarne dager, som var før din tid, like fra den dag da Gud skapte menneskene på jorden, og spør fra den ene ende av himmelen til den andre om det er hendt eller hørt noget som er så stort som dette, 05O 4 33 50380 om noget folk har hørt Guds røst tale midt ut av ilden, således som du har gjort, og er blitt i live, 05O 4 34 50390 eller om Gud har prøvd på å komme og ta sig et folk midt ut av et annet folk ved prøvelser, ved tegn og undergjerninger og ved krig og med sterk hånd og utrakt arm og store, forferdelige gjerninger, således som du med egne øine har sett Herren eders Gud gjorde med eder i Egypten. 05O 4 35 50400 Du har fått se alt dette, forat du skal vite at Herren han er Gud, og ingen uten han alene. 05O 4 36 50410 Fra himmelen har han latt dig høre sin røst for å lære dig, og på jorden har han latt dig se sin store ild, og hans ord har du hørt midt ut av ilden. 05O 4 37 50420 Og fordi han elsket dine fedre og utvalgte deres efterkommere, så førte han dig selv med sin store kraft ut av Egypten 05O 4 38 50430 for å drive ut for dig større og sterkere folk enn du er, og føre dig inn og gi dig deres land til arv, som det kan sees på denne dag. 05O 4 39 50440 Så skal du da idag vite og ta dig det til hjerte at Herren han er Gud både i himmelen der oppe og på jorden her nede, han og ingen annen. 05O 4 40 50450 Og du skal ta vare på hans lover og hans bud, som jeg gir dig idag, forat det kan gå dig vel og dine barn efter dig, og forat du kan leve mange dager i det land Herren din Gud gir dig til evig eie. 05O 4 41 50460 På den tid skilte Moses ut tre byer på hin side Jordan, på østsiden, 05O 4 42 50470 forat en manndraper som hadde slått sin næste ihjel av vanvare og uten før å ha båret hat til ham, kunde fly dit - til en av disse byer - og redde livet; 05O 4 43 50480 det var Beser i ørkenen på sletten for rubenittene, og Ramot i Gilead for gadittene, og Golan i Basan for manassittene. 05O 4 44 50490 Og dette er den lov som Moses la frem for Israels barn; 05O 4 45 50500 dette er de vidnesbyrd og forskrifter og bud som Moses forkynte Israels barn da de var gått ut av Egypten, 05O 4 46 50510 på hin side* Jordan i dalen midt imot Bet-Peor, i det land som hadde tilhørt amorittenes konge Sihon, han som bodde i Hesbon, og som Moses og Israels barn slo da de var gått ut av Egypten; / {* østenfor. 5MO 1, 4.} 05O 4 47 50520 da inntok de både hans land og Basan-kongen Ogs land, begge amoritterkongenes land på hin side Jordan, på østsiden, 05O 4 48 50530 fra Aroer, som ligger ved bredden av Arnon-åen, til fjellet Sion, det er Hermon, 05O 4 49 50540 og hele ødemarken på hin side Jordan, på østsiden, like til Ødemarks-havet nedenfor Pisga-liene. 05O 5 1 50550 Og Moses kalte hele Israel til sig og sa til dem: Hør, Israel, de lover og de bud som jeg taler for eders ører idag, og lær dem og ta vare på dem så I holder dem! 05O 5 2 50560 Herren vår Gud gjorde en pakt med oss på Horeb. 05O 5 3 50570 Ikke med våre fedre gjorde Herren denne pakt, men med oss, vi som er her, alle vi som er i live idag. 05O 5 4 50580 Åsyn til åsyn talte Herren med eder på fjellet midt ut av ilden. 05O 5 5 50590 Jeg stod dengang mellem Herren og eder for å kunngjøre eder Herrens ord, for I var redde for ilden og gikk ikke op på fjellet. Og han sa: 05O 5 6 50600 Jeg er Herren din Gud, som førte dig ut av Egyptens land, av trælehuset. 05O 5 7 50610 Du skal ikke ha andre guder foruten mig. 05O 5 8 50620 Du skal ikke gjøre dig noget utskåret billede, nogen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden. 05O 5 9 50630 Du skal ikke tilbede dem og ikke tjene dem; for jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedres misgjerning på barn, på dem i tredje og på dem i fjerde ledd, på dem som hater mig, 05O 5 10 50640 og som gjør miskunnhet mot tusen ledd, mot dem som elsker mig og holder mine bud. 05O 5 11 50650 Du skal ikke misbruke Herrens, din Guds navn; for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn. 05O 5 12 50660 Ta hviledagen i akt så du holder den hellig, således som Herren din Gud har befalt dig! 05O 5 13 50670 Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning. 05O 5 14 50680 Men den syvende dag er sabbat for Herren din Gud; da skal du intet arbeid gjøre, hverken du eller din sønn eller din datter eller din tjener eller din tjenestepike eller din okse eller ditt asen eller noget av dine dyr eller den fremmede som er hos dig innen dine porter, forat din tjener og din tjenestepike kan få hvile likesom du. 05O 5 15 50690 For du skal komme i hu at du selv var tjener i Egyptens land, og at Herren din Gud førte dig ut derfra med sterk hånd og utrakt arm; derfor har Herren din Gud befalt dig å holde sabbatsdagen. 05O 5 16 50700 Hedre din far og din mor, således som Herren din Gud har befalt dig, så dine dager må bli mange, og det må gå dig vel i det land Herren din Gud gir dig. 05O 5 17 50710 Du skal ikke slå ihjel. 05O 5 18 50720 Og du skal ikke drive hor. 05O 5 19 50730 Og du skal ikke stjele. 05O 5 20 50740 Og du skal ikke si falskt vidnesbyrd mot din næste. 05O 5 21 50750 Og du skal ikke begjære din næstes hustru. Og du skal ikke begjære din næstes hus, hans jord eller hans tjener eller hans tjenestepike, hans okse eller hans asen eller noget som hører din næste til. 05O 5 22 50760 Disse ord talte Herren på fjellet med høi røst til hele eders menighet midt ut av ilden, skyen og mørket og la intet til, og han skrev dem på to stentavler og gav mig dem. 05O 5 23 50770 Men da I hørte røsten midt ut av mørket, mens fjellet stod i brennende lue, da kom I til mig, alle overhodene for eders stammer og eders eldste, 05O 5 24 50780 og I sa: Se, Herren vår Gud har latt oss skue sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst midt ut av ilden; på denne dag har vi sett at Gud kan tale med et menneske, og det allikevel blir i live. 05O 5 25 50790 Hvorfor skal vi da dø? For denne store ild vil fortære oss; dersom vi ennu lenger skal høre Herrens, vår Guds røst, må vi dø. 05O 5 26 50800 For hvem er der på hele jorden som har hørt den levende Guds røst tale midt ut av ilden som vi, og allikevel er blitt i live? 05O 5 27 50810 Gå du nær til og hør alt det Herren vår Gud sier, så kan du tale til oss alt det Herren vår Gud taler til dig, og vi vil høre på det og gjøre efter det. 05O 5 28 50820 Og Herren hørte eders ord da I talte til mig, og Herren sa til mig: Jeg har hørt de ord som dette folk har talt til dig; de har talt vel i alt de har sagt. 05O 5 29 50830 Måtte de bare alle dager ha det samme hjertelag til å frykte mig og ta vare på alle mine bud, så det kan gå dem og deres barn vel til evig tid! 05O 5 30 50840 Gå og si til dem: Vend tilbake til eders telter! 05O 5 31 50850 Men stå du her hos mig, så vil jeg tale til dig alle de bud og lover og forskrifter som du skal lære dem, og som de skal leve efter i det land jeg gir dem til eie. 05O 5 32 50860 Så akt nu på det som Herren eders Gud har befalt eder, og gjør efter det! I skal ikke vike av, hverken til høire eller til venstre. 05O 5 33 50870 På hele den vei Herren eders Gud har befalt eder, skal I vandre, så I må leve, og det må gå eder vel, og eders dager bli mange i det land I skal ta i eie. 05O 6 1 50880 Dette er de bud, de lover og de forskrifter som Herren eders Gud har befalt mig å lære eder, og som I skal leve efter i det land I drar over til og skal ta i eie - 05O 6 2 50890 forat du skal frykte Herren din Gud og ta vare på alle hans lover og bud, som jeg byder dig, både du og din sønn og din sønnesønn, alle ditt livs dager, og forat dine dager må bli mange. 05O 6 3 50900 Så hør, Israel, og akt vel på å holde dem, så det må gå dig vel, og I må økes og bli tallrike, således som Herren, dine fedres Gud, har tilsagt dig - i et land som flyter med melk og honning. 05O 6 4 50910 Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er en. 05O 6 5 50920 Og du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din makt. 05O 6 6 50930 Og disse ord som jeg byder dig idag, skal du gjemme i ditt hjerte. 05O 6 7 50940 Og du skal innprente dine barn dem, og du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, og når du går på veien, og når du legger dig, og når du står op. 05O 6 8 50950 Og du skal binde dem som et tegn på din hånd, og de skal være som en minneseddel på din panne. 05O 6 9 50960 Og du skal skrive dem på dørstolpene i ditt hus og på dine porter. 05O 6 10 50970 Og når Herren din Gud fører dig inn i det land han har tilsvoret dine fedre Abraham, Isak og Jakob å ville gi dig - store og gode byer som du ikke har bygget, 05O 6 11 50980 og hus fulle av alle gode ting, som du ikke har fylt, og uthugne brønner som du ikke har uthugget, vingårder og oljetrær som du ikke har plantet - når du da eter og blir mett, 05O 6 12 50990 da ta dig i vare at du ikke glemmer Herren, som førte dig ut av Egyptens land, av trælehuset! 05O 6 13 51000 Herren din Gud skal du frykte, og ham skal du tjene, og ved hans navn skal du sverge. 05O 6 14 51010 I skal ikke følge andre guder, av de folks guder som bor rundt omkring eder - 05O 6 15 51020 for en nidkjær Gud er Herren din Gud, som er i din midte - forat ikke Herrens, din Guds vrede skal optendes mot dig, og han skal utrydde dig av jorden. 05O 6 16 51030 I skal ikke friste Herren eders Gud, således som I fristet ham i Massa. 05O 6 17 51040 I skal ta vare på Herrens, eders Guds bud og hans vidnesbyrd og hans forskrifter, som han har gitt dig. 05O 6 18 51050 Og du skal gjøre det som er rett og godt i Herrens øine, forat det må gå dig vel, og du må komme inn i det gode land som Herren har tilsvoret dine fedre, og ta det i eie, 05O 6 19 51060 og han skal drive ut alle dine fiender for dig, således som Herren har sagt. 05O 6 20 51070 Når din sønn i fremtiden spør dig og sier: Hvorledes er det med de vidnesbyrd og de forskrifter og de bud som Herren vår Gud har gitt eder? 05O 6 21 51080 da skal du si til ham: Vi var træler hos Farao i Egypten; men Herren førte oss ut av Egypten med sterk hånd. 05O 6 22 51090 Og Herren gjorde store og ødeleggende tegn og under på egypterne, på Farao og på hele hans hus for våre øine. 05O 6 23 51100 Men oss førte han ut derfra for å føre oss inn i det land han hadde tilsvoret våre fedre, og gi oss det. 05O 6 24 51110 Og Herren bød oss å holde alle disse lover, å frykte Herren vår Gud, forat det skulde gå oss vel alle dager, og han holde oss i live, som det er gått til denne dag. 05O 6 25 51120 Og det skal tjene oss til rettferdighet, når vi akter vel på å holde alle disse bud for Herrens, vår Guds åsyn, således som han bød oss. 05O 7 1 51130 Når Herren din Gud har ført dig inn i det land du nu drar inn i og skal ta i eie, og han driver ut mange folk for dig, hetittene og girgasittene og amorittene og kana'anittene og ferisittene og hevittene og jebusittene, syv folk, som er større og sterkere enn du, 05O 7 2 51140 og når Herren din Gud gir dem i din vold, så du vinner over dem, da skal du slå dem med bann; du skal ikke gjøre pakt med dem og ikke vise dem nåde. 05O 7 3 51150 Du skal ikke inngå svogerskap med dem; du skal ikke gi dine døtre til hans sønner og ikke ta hans døtre til hustruer for dine sønner; 05O 7 4 51160 for de vil få dine sønner til å vike av fra mig, så de dyrker andre guder, og da vil Herrens vrede optendes mot eder, og han vil hastig gjøre ende på dig. 05O 7 5 51170 Men således skal I gjøre med dem: Deres altere skal I bryte ned, og deres billedstøtter skal I slå sønder, og deres Astarte-billeder skal I hugge i stykker, og deres utskårne billeder skal I brenne op med ild. 05O 7 6 51180 For et hellig folk er du for Herren din Gud; dig har Herren din Gud utvalgt av alle de folk som er på jorden, til å være hans eiendomsfolk. 05O 7 7 51190 Ikke fordi I var større enn alle andre folk, fant Herren behag i eder, så han utvalgte eder, for I er det minste blandt alle folk; 05O 7 8 51200 men fordi Herren elsket eder, og fordi han vilde holde den ed han hadde svoret eders fedre, derfor førte Herren eder ut med sterk hånd og fridde dig ut av trælehuset, fra Faraos, egypterkongens hånd. 05O 7 9 51210 Så vit da at Herren din Gud han er Gud, den trofaste Gud, som holder sin pakt og bevarer sin miskunnhet mot tusen ledd, mot dem som elsker ham og holder hans bud, 05O 7 10 51220 men som gjengjelder dem som hater ham, like op i deres øine, så han lar dem omkomme. Han er ikke sen når det gjelder den som hater ham; like op i hans øine gjengjelder han ham. 05O 7 11 51230 Så ta da vare på det bud og de lover og de forskrifter som jeg idag byder dig å holde. 05O 7 12 51240 Når I nu hører disse bud og tar vare på dem og holder dem, da skal Herren din Gud holde fast ved den pakt og den miskunnhet han har tilsvoret dine fedre. 05O 7 13 51250 Han skal elske dig og velsigne dig og øke din ætt, og han skal velsigne ditt livs frukt og ditt lands frukt, ditt korn og din most og din olje, det som faller av ditt storfe, og det som fødes av ditt småfe, i det land han har tilsvoret dine fedre å ville gi dig. 05O 7 14 51260 Velsignet skal du være fremfor alle andre folk; der skal ingen ufruktbar være blandt dine menn eller dine kvinner, og heller ikke blandt ditt fe. 05O 7 15 51270 Herren skal holde all sykdom borte fra dig, og ingen av Egyptens onde syker, som du kjenner, skal han legge på dig, men han skal legge dem på alle dem som hater dig. 05O 7 16 51280 Alle de folk som Herren din Gud gir i din hånd, skal du fortære*; du skal ikke spare dem. Og du skal ikke dyrke deres guder; for det vil bli en snare for dig. / {* 4MO 14, 9.} 05O 7 17 51290 Men om du tenker som så: Disse folk er større enn jeg, hvorledes skal jeg makte å drive dem ut? - 05O 7 18 51300 da skal du ikke være redd for dem; du skal komme i hu hvad Herren din Gud gjorde med Farao og med alle egypterne, 05O 7 19 51310 de store plager som du så for dine øine, og de tegn og under og den sterke hånd og den utrakte arm hvormed Herren din Gud førte dig ut; det samme skal Herren din Gud gjøre med alle de folk du reddes for. 05O 7 20 51320 Endog hvepser skal Herren din Gud sende mot dem, til alle de er omkommet som er blitt tilbake og har skjult sig for dig. 05O 7 21 51330 Du skal ikke forferdes for dem; for Herren din Gud er i din midte, en stor og forferdelig Gud. 05O 7 22 51340 Herren din Gud vil litt efter litt drive disse folk ut for dig; du skal ikke makte å gjøre ende på dem i hast; for da kom villdyrene til å bli for mange for dig. 05O 7 23 51350 Herren din Gud skal gi dem i din vold og slå dem med stor forvirring, til de er ødelagt. 05O 7 24 51360 Og han skal gi deres konger i din hånd, og du skal tilintetgjøre deres navn under himmelen; der skal ingen kunne stå sig mot dig, til du har utryddet dem. 05O 7 25 51370 Deres guders utskårne billeder skal I brenne op med ild; du skal ikke attrå sølvet eller gullet som er på dem, eller ta det til dig, forat det ikke skal bli til en snare for dig; for det er en vederstyggelighet for Herren din Gud, 05O 7 26 51380 og du skal ikke la nogen vederstyggelighet komme inn i ditt hus, så du blir slått med bann likesom det; du skal avsky det og akte det for en vederstyggelighet, for det er slått med bann. 05O 8 1 51390 Alle de bud jeg gir dig idag, skal I akte vel på å holde, forat I må leve og bli tallrike og komme inn i det land Herren har tilsvoret eders fedre, og ta det i eie. 05O 8 2 51400 Og du skal komme i hu hele den vei Herren din Gud har ført dig på i disse firti år i ørkenen for å ydmyke dig og prøve dig og for å kjenne hvad som var i ditt hjerte, om du vilde ta vare på hans bud eller ikke. 05O 8 3 51410 Og han ydmyket dig og lot dig hungre, og han gav dig manna å ete, en mat som hverken du eller dine fedre kjente, fordi han vilde la dig vite at mennesket ikke lever av brød alene, men at mennesket lever av hvert ord som går ut av Herrens munn. 05O 8 4 51420 Dine klær blev ikke utslitt på dig, og din fot blev ikke hoven i disse firti år. 05O 8 5 51430 Så forstå da i ditt hjerte at likesom en mann optukter sin sønn, således optuktet Herren din Gud dig, 05O 8 6 51440 og hold Herrens, din Guds bud, så du vandrer på hans veier og frykter ham! 05O 8 7 51450 Når Herren din Gud fører dig inn i et godt land, et land med rinnende bekker, med kilder og dype vann, som veller frem i dalene og på fjellene, 05O 8 8 51460 et land med hvete og bygg og vintrær og fikentrær og granatepletrær, et land med oljetrær og honning, 05O 8 9 51470 et land hvor du ikke skal ete ditt brød i armod, hvor du intet skal mangle, et land hvor stenene er jern, og hvor du kan hugge ut kobber av fjellene, 05O 8 10 51480 og når du så eter og blir mett og lover Herren din Gud for det gode land han har gitt dig, 05O 8 11 51490 da vokt dig for å glemme Herren din Gud, så du ikke tar vare på hans bud og hans forskrifter og hans lover, som jeg pålegger dig idag, 05O 8 12 51500 og vokt dig at du ikke, når du eter og blir mett og bygger gode hus og bor i dem, 05O 8 13 51510 og ditt storfe og ditt småfe økes, og ditt sølv og ditt gull økes, og all din eiendom økes, 05O 8 14 51520 at du da ikke ophøier dig i ditt hjerte, så du glemmer Herren din Gud, som førte dig ut av Egyptens land, av trælehuset, 05O 8 15 51530 han som ledet dig i den store og forferdelige ørken blandt giftige slanger og skorpioner og på tørre ødemarker, hvor det ikke fantes vann, han som lot vann strømme ut for dig av den hårde klippe, 05O 8 16 51540 han som i ørkenen gav dig manna å ete, en mat som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke dig og prøve dig og så til sist gjøre vel imot dig. 05O 8 17 51550 Si da ikke ved dig selv: Det er min kraft og min sterke hånd som har vunnet mig denne rikdom, 05O 8 18 51560 men kom Herren din Gud i hu! For det er han som gir dig kraft til å vinne dig rikdom, fordi han vil holde sin pakt som han tilsvor dine fedre, således som det kan sees på denne dag. 05O 8 19 51570 Men dersom du glemmer Herren din Gud og følger andre guder og dyrker dem og tilbeder dem, da vidner jeg mot eder idag at I visselig skal omkomme. 05O 8 20 51580 Likesom de hedninger Herren lar omkomme for eder, således skal også I omkomme, fordi I ikke hører på Herrens, eders Guds røst. 05O 9 1 51590 Hør, Israel! Du går nu over Jordan for å komme inn og legge under dig folk som er større og sterkere enn du, og som har store byer med murer som når til himmelen, 05O 9 2 51600 et stort folk og høit av vekst, anakittenes barn, som du selv kjenner, og som du selv har hørt det ord om: Hvem kan stå sig mot Anaks barn? 05O 9 3 51610 Så skal du da vite idag at Herren din Gud, han som går frem foran dig som en fortærende ild, han skal ødelegge dem, og han skal ydmyke dem for dig, så du skal drive dem bort og tilintetgjøre dem i hast, således som Herren har sagt til dig. 05O 9 4 51620 Når nu Herren din Gud driver dem ut for dig, må du ikke tenke som så: Det er for min rettferdighets skyld Herren har ført mig inn i dette land og latt mig få det til eiendom. Nei, det er for disse hedningers ugudelighets skyld Herren driver dem ut for dig. 05O 9 5 51630 Ikke for din rettferdighets skyld eller for ditt opriktige hjertes skyld kommer du inn i deres land og tar det i eie; men det er for deres ugudelighets skyld Herren din Gud driver disse hedninger ut for dig, og for å holde det ord Herren har svoret dine fedre Abraham, Isak og Jakob. 05O 9 6 51640 Så skal du da vite at det ikke er for din rettferdighets skyld Herren din Gud gir dig dette gode land til eie; for du er et hårdnakket folk. 05O 9 7 51650 Kom i hu og glem ikke hvorledes du vakte Herrens, din Guds vrede i ørkenen! Like fra den dag du gikk ut av Egyptens land, og til I kom til dette sted, har I vært gjenstridige mot Herren. 05O 9 8 51660 Allerede ved Horeb vakte I Herrens vrede, og Herren harmedes på eder, så han vilde ha gjort ende på eder. 05O 9 9 51670 Da jeg var gått op på fjellet for å ta imot stentavlene, tavlene med den pakt som Herren hadde gjort med eder, blev jeg på fjellet i firti dager og firti netter uten å ete brød og uten å drikke vann. 05O 9 10 51680 Og Herren gav mig de to stentavler, skrevet med Guds finger, og på dem stod alle de ord Herren hadde talt med eder på fjellet midt ut av ilden den dag I var samlet der. 05O 9 11 51690 Det var da de firti dager og firti netter var til ende at Herren gav mig de to stentavler, paktens tavler. 05O 9 12 51700 Og Herren sa til mig: Skynd dig og stig ned herfra! Ditt folk, som du førte ut av Egypten, har fordervet sin vei; de er hastig veket av fra den vei jeg bød dem å vandre; de har gjort sig et støpt billede. 05O 9 13 51710 Og Herren sa til mig: Jeg har lagt merke til dette folk og sett at det er et hårdnakket folk. 05O 9 14 51720 La nu mig få råde, så vil jeg gjøre ende på dem og utslette deres navn under himmelen, og jeg vil gjøre dig til et sterkere og større folk enn dette. 05O 9 15 51730 Da vendte jeg mig og gikk ned av fjellet, mens fjellet stod i brennende lue, og i mine to hender hadde jeg paktens to tavler. 05O 9 16 51740 Og jeg fikk se at I hadde syndet mot Herren eders Gud og gjort eder en støpt kalv; I var hastig veket av fra den vei Herren hadde befalt eder å vandre. 05O 9 17 51750 Så tok jeg og kastet fra mig begge tavlene som jeg hadde i mine hender, og slo dem i stykker for eders øine. 05O 9 18 51760 Og jeg kastet mig ned for Herrens åsyn, likesom første gang, i firti dager og firti netter, uten å ete brød og uten å drikke vann - for alle eders synders skyld som I hadde forsyndet eder med ved å gjøre det som ondt var i Herrens øine, så I egget ham til vrede. 05O 9 19 51770 For jeg fryktet for den vrede og harme som optendtes mot eder hos Herren, så han vilde gjøre ende på eder. Og Herren hørte mig denne gang og. 05O 9 20 51780 Også på Aron var Herren så vred at han vilde ødelegge ham; men jeg bad også for Aron den gang. 05O 9 21 51790 Men eders syndige verk, kalven som I hadde gjort, tok jeg og kastet på ilden og knuste og malte den vel, til den blev til fint støv, og støvet kastet jeg i bekken som flyter ned fra fjellet. 05O 9 22 51800 Også i Tabera og i Massa og i Kibrot-Hatta'ava vakte I Herrens vrede. 05O 9 23 51810 Og da Herren sendte eder fra Kades-Barnea og sa: Dra op og innta landet som jeg har gitt eder, da var I gjenstridige mot Herrens, eders Guds ord og trodde ikke på ham og hørte ikke på hans røst. 05O 9 24 51820 Gjenstridige har I vært mot Herren så lenge jeg har kjent eder. 05O 9 25 51830 Så kastet jeg mig da ned for Herrens åsyn i de firti dager og firti netter I vet, fordi Herren hadde sagt at han vilde gjøre ende på eder. 05O 9 26 51840 Og jeg bad til Herren og sa: Herre, Herre, ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du frelste med din store kraft, og som du førte ut av Egypten med sterk hånd! 05O 9 27 51850 Kom i hu dine tjenere Abraham, Isak og Jakob! Se ikke på dette folks hårdhet og dets ugudelighet og dets synd, 05O 9 28 51860 forat ikke de som bor i det land du har ført oss ut av, skal si: Fordi Herren ikke maktet å føre dem inn i det land han hadde tilsagt dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut i ørkenen og lot dem omkomme der. 05O 9 29 51870 De er jo ditt folk og din arv, som du har ført ut med din store kraft og med din utrakte arm. 05O 10 1 51880 På samme tid sa Herren til mig: Hugg dig ut to stentavler likesom de første, og stig op på fjellet til mig, og gjør dig også en ark av tre; 05O 10 2 51890 så vil jeg skrive på tavlene de ord som stod på de første tavler, de som du slo i stykker, og du skal legge dem i arken. 05O 10 3 51900 Da gjorde jeg en ark av akasietre og hugg ut to stentavler likesom de første, og jeg gikk op på fjellet med de to tavler i min hånd. 05O 10 4 51910 Og han skrev på tavlene det samme som var skrevet første gang, de ti ord som Herren hadde talt til eder på fjellet midt ut av ilden den dag I var samlet der; og Herren gav mig dem. 05O 10 5 51920 Så vendte jeg mig og gikk ned av fjellet og la tavlene i den ark jeg hadde gjort; og der blev de liggende, således som Herren hadde befalt mig. 05O 10 6 51930 Så brøt Israels barn op fra Bene-Ja'akans brønner og kom til Mosera; der døde Aron, og der blev han begravet, og hans sønn Eleasar tjente som prest i hans sted. 05O 10 7 51940 Derfra drog de til Gudgoda, og fra Gudgoda til Jotbata, et land med mange bekker. 05O 10 8 51950 På den tid skilte Herren ut Levi stamme til å bære Herrens pakts-ark og til å stå for Herrens åsyn og tjene ham og velsigne i hans navn, som de har gjort til denne dag. 05O 10 9 51960 Derfor fikk Levi ingen del eller arv med sine brødre; Herren er hans arv, således som Herren din Gud har sagt til ham. 05O 10 10 51970 Så blev jeg da på fjellet likesom første gang i firti dager og firti netter; og Herren hørte mig også denne gang, Herren vilde ikke ødelegge dig. 05O 10 11 51980 Og Herren sa til mig: Stå op og gå avsted og dra frem foran folket, forat de kan komme inn i det land jeg har svoret deres fedre å ville gi dem, og ta det i eie. 05O 10 12 51990 Og nu, Israel, hvad krever Herren din Gud av dig uten at du skal frykte Herren din Gud og vandre på alle hans veier og elske ham og tjene Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel, 05O 10 13 52000 så du tar vare på Herrens bud og hans lover, som jeg byder dig idag, forat det kan gå dig vel? 05O 10 14 52010 Se, Herren din Gud hører himlene til og himlenes himler, jorden og alt det som er på den. 05O 10 15 52020 Men bare i dine fedre fant Herren behag, så han elsket dem; og han utvalgte eder, deres efterkommere, fremfor alle andre folk, således som det kan sees på denne dag. 05O 10 16 52030 Så omskjær da eders hjertes forhud, og vær ikke mere så hårdnakkede! 05O 10 17 52040 For Herren eders Gud han er gudenes Gud og herrenes Herre, den store, den mektige og den forferdelige Gud, som ikke gjør forskjell på folk og ikke tar imot gaver, 05O 10 18 52050 som hjelper den farløse og enken til deres rett, og som elsker den fremmede, så han gir ham føde og klær. 05O 10 19 52060 Derfor skal også I elske den fremmede; I har selv vært fremmede i Egyptens land. 05O 10 20 52070 Herren din Gud skal du frykte, ham skal du tjene, og ham skal du holde fast ved, og ved hans navn skal du sverge. 05O 10 21 52080 Han er din ros, og han er din Gud, som har gjort disse store og forferdelige ting for dig som dine øine har sett. 05O 10 22 52090 Sytti i tallet drog dine fedre ned til Egypten; men nu har Herren din Gud gjort dig tallrik som himmelens stjerner. 05O 11 1 52100 Så skal du da elske Herren din Gud og ta vare på det han vil ha varetatt, hans lover og hans forskrifter og hans bud, alle dager. 05O 11 2 52110 Og I skal idag - for det er ikke eders barn jeg taler med, de som ikke kjenner det og ikke har sett det - komme I hu Herrens, eders Guds optuktelse, hans storhet, hans sterke hånd og hans utrakte arm 05O 11 3 52120 og hans tegn og gjerninger, som han gjorde i Egypten med Farao, kongen i Egypten, og med hele hans land, 05O 11 4 52130 og hvad han gjorde med egypternes hær, med deres hester og vogner, da han lot det Røde Havs vann strømme sammen over dem mens de forfulgte eder, og lot dem gå til grunne, så ingen har sett dem mere til denne dag, 05O 11 5 52140 og hvad han gjorde med eder i ørkenen inntil I kom til dette sted, 05O 11 6 52150 og hvad han gjorde med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, Rubens sønn, da jorden lukket op sin munn og midt iblandt hele Israel slukte dem og deres hus og deres telter og hvert liv som var i følge med dem; 05O 11 7 52160 for I har selv med egne øine sett alle de storverk Herren har gjort. 05O 11 8 52170 Ta da vare på alle de bud jeg gir dig idag, forat I kan bli sterke og komme inn og eie det land I nu drar over til og skal ta i eie, 05O 11 9 52180 og forat I kan få leve lenge i det land Herren tilsvor eders fedre å ville gi dem og deres ætt, et land som flyter med melk og honning. 05O 11 10 52190 For det land du kommer inn i og skal ta i eie, er ikke som Egyptens land, som I drog ut fra, hvor du sådde din sæd og så vannet jorden med din fot som en kålhave. 05O 11 11 52200 Men det land I drar over til og skal ta i eie, er et land med fjell og daler, som drikker vann av himmelens regn, 05O 11 12 52210 et land som Herren din Gud bærer omsorg for; alltid hviler Herrens, din Guds øine på det, fra årets begynnelse til dets ende. 05O 11 13 52220 Dersom I nu er lydige mot mine bud, som jeg gir eder idag, så I elsker Herren eders Gud og tjener ham av alt eders hjerte og av all eders sjel, 05O 11 14 52230 da vil jeg gi eders land regn i rette tid, høstregn og vårregn, og du skal samle i hus ditt korn og din most og din olje, 05O 11 15 52240 og for ditt fe vil jeg gi dig gress på dine marker, og du skal ete og bli mett. 05O 11 16 52250 Ta eder i vare at eders hjerte ikke dåres, så I viker av og dyrker andre guder og tilbeder dem, 05O 11 17 52260 og Herrens vrede optendes mot eder, og han lukker himmelen til, så det ikke kommer regn, og jorden ikke gir sin grøde, og I hastig blir utryddet av det gode land Herren gir eder. 05O 11 18 52270 Så legg eder da disse mine ord på hjerte og på sinne og bind dem som et tegn på eders hånd og la dem være som en minneseddel på eders panne 05O 11 19 52280 og lær eders barn dem ved å tale om dem når du sitter i ditt hus, og når du går på veien, og når du legger dig, og når du står op, 05O 11 20 52290 og skriv dem på dørstolpene i ditt hus og på dine porter, 05O 11 21 52300 forat eders og eders barns dager må bli mange i det land som Herren tilsvor eders fedre å ville gi dem, og I må leve der like så lenge som himmelen hvelver sig over jorden. 05O 11 22 52310 For tar I vare på alle disse bud som jeg byder eder å holde, så I elsker Herren eders Gud og vandrer på alle hans veier og holder fast ved ham, 05O 11 23 52320 da skal Herren drive ut alle disse folk for eder, og I skal jage bort folk som er større og tallrikere enn I selv. 05O 11 24 52330 Hvert sted I treder på med eders fot, skal høre eder til; fra ørkenen og Libanon, fra den store elv, elven Frat, og til havet i vest skal eders landemerker nå. 05O 11 25 52340 Ingen skal kunne stå sig imot eder; redsel for eder og frykt for eder skal Herren eders Gud la komme over hele det land I treder på, således som han har sagt til eder. 05O 11 26 52350 Se, jeg legger idag frem for eder velsignelse og forbannelse: 05O 11 27 52360 velsignelsen, så sant I lyder Herrens, eders Guds bud, som jeg gir eder idag, 05O 11 28 52370 og forbannelsen, dersom I ikke lyder Herrens, eders Guds bud, men viker av fra den vei jeg idag byder eder å vandre på, og følger andre guder, som I ikke kjenner. 05O 11 29 52380 Og når Herren din Gud fører dig inn i det land du nu drar inn i og skal ta i eie, da skal du lyse velsignelsen på fjellet Garisim og forbannelsen på fjellet Ebal. 05O 11 30 52390 Disse to fjell ligger, som i vet, på hin side Jordan bortenfor veien som bærer mot vest, i kana'anittenes land, de som bor i ødemarken midt imot Gilgal, ved Mores terebintelund. 05O 11 31 52400 For nu går I over Jordan for å komme inn og ta det land i eie som Herren eders Gud gir eder, og I skal ta det i eie og bo der. 05O 11 32 52410 Akt da vel på at I holder alle de bud og lover som jeg idag legger frem for eder! 05O 12 1 52420 Dette er de bud og de lover I skal akte på å leve efter i det land som Herren, dine fedres Gud, har gitt dig til eie, alle de dager I lever på jorden: 05O 12 2 52430 I skal ødelegge alle de steder hvor hedningene som I skal drive bort, har dyrket sine guder, på de høie fjell og på haugene og under hvert grønt tre; 05O 12 3 52440 I skal rive ned deres altere og slå deres billedstøtter sønder, og deres Astarte-billeder skal I brenne op med ild, og de utskårne billeder av deres guder skal I hugge i stykker og utslette deres navn fra det sted hvor de stod. 05O 12 4 52450 I skal ikke gjøre som de når I dyrker Herren eders Gud, 05O 12 5 52460 men til det sted Herren eders Gud utvelger av alle eders stammer for å la sitt navn bo der, dit skal I søke, og dit skal du komme. 05O 12 6 52470 Og dit skal I føre eders brennoffer og eders slaktoffer og eders tiender og eders henders gaver og eders lovede offer og eders frivillige offer og det førstefødte av eders storfe og av eders småfe, 05O 12 7 52480 og der skal I ete for Herrens, eders Guds åsyn og glede eder med eders husfolk over alt det I har vunnet ved eders arbeid, alt det Herren din Gud har velsignet dig med. 05O 12 8 52490 I skal ikke gjøre således som vi gjør her idag, enhver det som tykkes ham å være rett; 05O 12 9 52500 for I er ennu ikke kommet inn til den hvile og den arv Herren din Gud gir dig. 05O 12 10 52510 Men når I er gått over Jordan og bor i det land Herren eders Gud gir eder til arv, og han har gitt eder ro for alle eders fiender rundt om, så I bor trygt, 05O 12 11 52520 da skal det sted som Herren eders Gud utvelger for å la sitt navn bo der, være det eneste sted hvorhen I skal føre alt det jeg byder eder: eders brennoffere og eders slaktoffere, eders tiender og eders henders gaver og alle eders utvalgte offer som I lover Herren. 05O 12 12 52530 Og I skal være glade for Herrens, eders Guds åsyn, I og eders sønner og eders døtre og eders tjenere og eders tjenestepiker og levitten som bor hos eder; for han har ingen del eller arv med eder. 05O 12 13 52540 Vogt dig at du ikke ofrer dine brennoffer på noget sted som du selv utser dig! 05O 12 14 52550 Men på det sted som Herren utvelger i en av dine stammer, der skal du ofre dine brennoffer, og der skal du gjøre alt det jeg byder dig. 05O 12 15 52560 Men ellers kan du efter ditt hjertes lyst slakte og ete kjøtt rundt om i alle dine byer, efter som Herren din Gud gir dig sin velsignelse; den urene så vel som den rene kan ete av det som om det var et rådyr eller en hjort. 05O 12 16 52570 Men blodet må I ikke ete; I skal helle det ut på jorden likesom vann. 05O 12 17 52580 Hjemme i dine byer må du ikke ete tienden av ditt korn eller av din most eller av din olje, heller ikke det førstefødte av ditt storfe eller av ditt småfe, heller ikke noget av dine lovede offer eller dine frivillige offer eller din hånds gaver. 05O 12 18 52590 Men for Herrens, din Guds åsyn skal du ete det på det sted Herren din Gud utvelger, du og din sønn og din datter og din tjener og din tjenestepike og levitten som bor hos dig; og du skal glede dig for Herrens, din Guds åsyn over alt det du har vunnet ved ditt arbeid. 05O 12 19 52600 Vokt dig at du ikke glemmer levitten, så lenge du lever i ditt land! 05O 12 20 52610 Når Herren din Gud utvider dine landemerker, således som han har tilsagt dig, og du sier: Jeg vilde gjerne ete kjøtt, fordi du har lyst til å ete kjøtt, da kan du ete kjøtt efter ditt hjertes lyst. 05O 12 21 52620 Hvis du har lang vei til det sted Herren din Gud utvelger for å la sitt navn bo der, da kan du gjøre som jeg har befalt dig, og slakte av ditt storfe og av ditt småfe, som Herren har gitt dig, og du kan ete det hjemme i dine byer efter ditt hjertes lyst. 05O 12 22 52630 Men du skal ete det som en eter et rådyr eller en hjort; både den urene og den rene kan ete det. 05O 12 23 52640 Hold bare fast ved at du ikke eter blodet! For blodet er sjelen, og du skal ikke ete sjelen sammen med kjøttet. 05O 12 24 52650 Du skal ikke ete det; du skal helle det ut på jorden likesom vann. 05O 12 25 52660 Et det ikke, så skal det gå dig vel og dine barn efter dig, når du gjør det som er rett i Herrens øine. 05O 12 26 52670 Men de hellige gaver som du vil gi, og dine lovede offer skal du ta og føre med dig til det sted som Herren utvelger. 05O 12 27 52680 Og du skal ofre dine brennoffer, både kjøttet og blodet, på Herrens, din Guds alter; og av dine slaktoffer* skal blodet helles ut på Herrens, din Guds alter, men kjøttet kan du ete. / {* d.e. takkoffer.} 05O 12 28 52690 Akt vel på å lyde alle disse bud som jeg gir dig, forat det må gå dig vel og dine barn efter dig til evig tid, når du gjør det som godt og rett er i Herrens, din Guds øine. 05O 12 29 52700 Når Herren din Gud har utryddet folkene for dig der hvor du nu kommer for å drive dem bort, og du har drevet dem bort og bor i deres land, 05O 12 30 52710 da vokt dig at du ikke lar dig dåre og følger i deres spor, efterat de er utryddet for dig, og at du ikke spør efter deres guder og sier: Hvorledes tjente disse folk sine guder? Således vil også jeg gjøre. 05O 12 31 52720 Du skal ikke gjøre som de når du dyrker Herren din Gud; for alt det som er en vederstyggelighet for Herren, og som han hater, det gjør de for sine guder; endog sine sønner og sine døtre brenner de i ilden til ære for sine guder. 05O 12 32 52730 Alt det jeg byder eder, skal I akte vel på å gjøre; du skal ikke legge noget til og ikke ta noget fra. 05O 13 1 52740 Når det står frem en profet i din midte, eller en som har drømmer, og han varsler dig et tegn eller et under, 05O 13 2 52750 og det virkelig skjer det tegn eller under som han talte til dig om, idet han sa: La oss følge andre guder - sådanne som du ikke kjenner - og la oss dyrke dem, 05O 13 3 52760 da skal du ikke høre på denne profets ord eller på ham som hadde drømmen; for Herren eders Gud vil bare prøve eder for å kjenne om I elsker Herren eders Gud av alt eders hjerte og av all eders sjel. 05O 13 4 52770 Herren eders Gud skal I følge, og ham skal I frykte; på hans bud skal I ta vare, og på hans røst skal I høre; ham skal I tjene, og ham skal I holde fast ved. 05O 13 5 52780 Men profeten eller han som hadde drømmen, skal late livet, fordi han tilskyndte til frafall fra Herren eders Gud, som førte eder ut av Egyptens land og fridde dig ut fra trælehuset, og fordi han vilde føre dig bort fra den vei som Herren din Gud har befalt dig å vandre; således skal du rydde det onde bort av din midte. 05O 13 6 52790 Om din bror, din mors sønn, eller din sønn eller din datter eller din hustru i din favn eller din venn, som du har så kjær som din egen sjel - om nogen av disse lokker dig i lønndom og sier: La oss gå bort og dyrke andre guder - sådanne som du og dine fedre ikke har kjent, 05O 13 7 52800 av de folks guder som bor rundt omkring eder, enten nær ved dig eller langt fra dig, fra jordens ene ende til den andre - 05O 13 8 52810 da skal du ikke samtykke og ikke høre på ham; du skal ikke spare ham og ikke ynkes over ham og ikke skjule ham, 05O 13 9 52820 men du skal slå ham ihjel; du skal selv være den første som løfter hånden mot ham for å avlive ham, og siden skal hele folket gjøre det samme. 05O 13 10 52830 Du skal stene ham, så han dør, fordi han søkte å føre dig bort fra Herren din Gud, som førte dig ut av Egyptens land, av trælehuset, 05O 13 11 52840 og hele Israel skal høre det og frykte, så det ikke mere blir gjort så ond en gjerning mellem eder. 05O 13 12 52850 Hører du si om nogen av de byer som Herren din Gud gir dig til å bo i: 05O 13 13 52860 Det er stått frem ugudelige menn av din midte, og de har forført innbyggerne i sin by og sagt: La oss gå bort og dyrke andre guder - sådanne som I ikke kjenner - 05O 13 14 52870 da skal du granske og ransake og spørre nøie efter, og er det da sannhet, er det sikkert og visst at denne vederstyggelighet er gjort i din midte, 05O 13 15 52880 da skal du slå innbyggerne i denne by ihjel med sverdets egg; du skal bannlyse den og alt det som i den er; også feet der skal du slå med sverdets egg. 05O 13 16 52890 Alt byttet du tar der, skal du samle midt på torvet, og du skal brenne op både byen og alt byttet du har tatt, med ild som et heloffer for Herren din Gud, og den skal være en grushaug for alle tider, den skal ikke bygges op mere. 05O 13 17 52900 Ikke det minste av det bannlyste skal bli hengende ved din hånd, forat Herren må la sin brennende vrede fare og være dig nådig og miskunne sig over dig og gjøre dig tallrik, som han har svoret dine fedre, 05O 13 18 52910 når du hører på Herrens, din Guds røst, så du tar vare på alle hans bud, som jeg gir dig idag, og gjør det som er rett i Herrens, din Guds øine. 05O 14 1 52920 I er Herrens, eders Guds barn; I skal ikke skjære eder i eders kjøtt og ikke rake eder skallet over pannen av sorg over en avdød; 05O 14 2 52930 for et hellig folk er du for Herren din Gud, og dig har Herren utvalgt av alle de folk som er på jorden, til å være ham et eiendomsfolk. 05O 14 3 52940 Du skal ikke ete noget som er en vederstyggelighet. 05O 14 4 52950 Dette er de firføtte dyr som I kan ete: oksen, fåret og gjeten, 05O 14 5 52960 hjorten og rådyret og dådyret og stenbukken og fjellgjeten og villoksen og villgjeten. 05O 14 6 52970 Alle de firføtte dyr som har klover og har dem tvekløvd helt igjennem, og som tygger drøv, dem kan I ete. 05O 14 7 52980 Det er bare disse I ikke skal ete blandt dem som tygger drøv, og blandt dem som har klover som er kløvd helt igjennem: kamelen og haren og fjellgrevlingen, for de tygger vel drøv, men har ikke klover, de skal være urene for eder, 05O 14 8 52990 og svinet, for det har vel klover, men tygger ikke drøv, det skal være urent for eder. Av disse dyrs kjøtt skal I ikke ete, og ved deres døde kropper skal I ikke røre. 05O 14 9 53000 Dette kan I ete av alt det som er i vannet: Alt det som har finner og skjell, kan I ete; 05O 14 10 53010 men alt det som ikke har finner og skjell, skal I ikke ete, det skal være urent for eder. 05O 14 11 53020 Alle rene fugler kan I ete; 05O 14 12 53030 men disse fugler skal I ikke ete: landørnen og havørnen og fiskeørnen 05O 14 13 53040 og kråken og falken, og glenten efter sine arter, 05O 14 14 53050 og alle ravnene efter sine arter, 05O 14 15 53060 og strutsen og gjøken og måken, og høken efter sine arter, 05O 14 16 53070 kattuglen og hubroen og nattravnen 05O 14 17 53080 og pelikanen og gribben og dykkeren 05O 14 18 53090 og storken, og heiren efter sine arter, og hærfuglen og flaggermusen. 05O 14 19 53100 Alt kryp som har vinger, skal være urent for eder, det skal I ikke ete. 05O 14 20 53110 Men alt flyvende som er rent, kan I ete. 05O 14 21 53120 I skal ikke ete noget selvdødt dyr; du kan gi det til den fremmede som bor hos dig, forat han kan ete det, eller du kan selge det til en utlending; for et hellig folk er du for Herren din Gud. Du skal ikke koke et kje i dets mors melk. 05O 14 22 53130 Du skal gi tiende av all din avgrøde, av sæden som vokser på marken år for år. 05O 14 23 53140 Og for Herrens, din Guds åsyn, på det sted han utvelger til å la sitt navn bo der, skal du ete tienden av ditt korn og din most og din olje og det førstefødte av ditt storfe og av ditt småfe, forat du kan lære å frykte Herren din Gud alle dager. 05O 14 24 53150 Men hvis veien er dig for lang, så du ikke makter å føre det dit, fordi det sted Herren din Gud utvelger til å la sitt navn bo der, er for langt borte fra dig, og har Herren din Gud velsignet dig rikelig, 05O 14 25 53160 så kan du selge det for penger, og pengene skal du knytte inn i et plagg og ta dem med dig til det sted som Herren din Gud utvelger. 05O 14 26 53170 For disse penger skal du så kjøpe alt hvad du har lyst til, storfe og småfe og vin og sterk drikk - alt det ditt hjerte attrår - og du skal ete det der for Herrens, din Guds åsyn og være glad, du og ditt hus. 05O 14 27 53180 Og levitten som bor hos dig, må du ikke glemme; for han har ingen del eller arv med dig. 05O 14 28 53190 Hvert tredje år skal du legge til side hele tienden av din avling i det år og opsamle den i dine byer, 05O 14 29 53200 og så skal levitten komme - for han har ingen del eller arv med dig - og den fremmede og den farløse og enken som bor hos dig, og de skal ete og bli mette, forat Herren din Gud må velsigne dig i alt det arbeid du tar dig fore. 05O 15 1 53210 Hvert syvende år skal du la være et eftergivelses-år. 05O 15 2 53220 Og således skal det være med eftergivelsen: Hver den som har til gode noget han har lånt sin næste, skal eftergi ham det; han skal ikke kreve sin næste og sin bror, fordi der er lyst eftergivelse til Herrens ære. 05O 15 3 53230 Utlendingen kan du kreve, men det du har til gode hos din bror, skal du eftergi. 05O 15 4 53240 Rettelig skulde det nu ikke finnes nogen fattig hos dig; for Herren din Gud skal velsigne dig i det land som Herren din Gud gir dig til arv og eie, 05O 15 5 53250 bare du er lydig mot Herrens, din Guds røst, så du akter vel på å holde alle disse bud som jeg gir dig idag; 05O 15 6 53260 for Herren din Gud vil da visselig velsigne dig, således som han har tilsagt dig, og du skal låne til mange folk, men selv skal du ikke trenge til å låne av nogen, og du skal herske over mange folk, men de skal ikke herske over dig. 05O 15 7 53270 Når det er en fattig hos dig, blandt dine brødre i nogen av byene i det land som Herren din Gud gir dig, da skal du ikke være hårdhjertet og lukke din hånd for din fattige bror; 05O 15 8 53280 men du skal lukke op din hånd for ham og låne ham det han mangler og trenger til. 05O 15 9 53290 Vokt dig at det ikke kommer en ond tanke op i ditt hjerte, så du sier: Nu er det snart det syvende år, eftergivelses-året, og du ser med onde øine på din fattige bror og ikke gir ham noget! For da kommer han til klage over dig til Herren, og du fører synd over dig. 05O 15 10 53300 Du skal gjerne gi ham, og det skal ikke gjøre ditt hjerte ondt når du gir ham; for da skal Herren din Gud velsigne dig i alt ditt arbeid og i alt det du tar dig fore. 05O 15 11 53310 For fattige kommer det alltid til å være i landet; derfor byder jeg dig og sier: Du skal lukke op din hånd for din bror, for de trengende og fattige som du har i ditt land. 05O 15 12 53320 Når nogen av ditt folk, en hebraisk mann eller kvinne, blir solgt* til dig, da skal han tjene dig i seks år; men i det syvende år skal du gi ham fri, så han kan gå hvor han vil. / {* selger sig selv eller selges av andre.} 05O 15 13 53330 Og når du gir ham fri, skal du ikke la ham gå tomhendt fra dig. 05O 15 14 53340 Du skal sørge vel for ham med gaver av ditt småfe og fra din treskeplass og fra din vinperse; av det som Herren din Gud har velsignet dig med, skal du gi ham. 05O 15 15 53350 Du skal komme i hu at du selv har vært træl i Egyptens land, og at Herren din Gud fridde dig ut; derfor byder jeg dig dette idag. 05O 15 16 53360 Men sier han til dig: Jeg vil ikke gå bort fra dig, fordi han har det godt hos dig og holder av dig og dine, 05O 15 17 53370 da skal du ta en syl og stikke den gjennem hans øre inn i døren, så skal han være din tjener for all tid; det samme skal du gjøre med din tjenestepike. 05O 15 18 53380 La det ikke falle dig tungt at du gir ham fri og sender ham fra dig! For i seks år har han optjent for dig dobbelt så meget som du måtte ha gitt en dagarbeider i lønn, og Herren din Gud skal velsigne dig i alt det du gjør. 05O 15 19 53390 Alt førstefødt av hankjønn som fødes blandt ditt storfe og ditt småfe, skal du hellige Herren din Gud; du skal ikke bruke det førstefødte av ditt storfe til arbeid, og du skal ikke klippe det førstefødte av ditt småfe. 05O 15 20 53400 For Herrens, din Guds åsyn skal du og ditt hus ete det hvert år på det sted Herren utvelger. 05O 15 21 53410 Men er det noget lyte på det, er det halt eller blindt eller har noget annet ondt lyte, da skal du ikke ofre det til Herren din Gud. 05O 15 22 53420 Hjemme i dine byer kan du ete det; både den urene og den rene kan ete det, som om det var et rådyr eller en hjort. 05O 15 23 53430 Men dets blod skal du ikke ete; du skal helle det ut på jorden likesom vann. 05O 16 1 53440 Akt vel på måneden abib, så du holder påske for Herren din Gud! For i måneden abib førte Herren din Gud dig ut av Egypten ved nattetid. 05O 16 2 53450 Og du skal slakte påskeoffer for Herren din Gud, småfe og storfe, på det sted Herren utvelger for å la sitt navn bo der. 05O 16 3 53460 Du skal ikke ete syret brød til det; i syv dager skal du ete usyret brød til det, trengsels brød - for i hast drog du ut av Egyptens land - forat du alle ditt livs dager skal komme i hu den dag du gikk ut av Egyptens land. 05O 16 4 53470 I syv dager skal det ikke finnes surdeig hos dig i hele ditt land, og av det kjøtt du slakter om aftenen den første dag, skal intet ligge natten over til om morgenen. 05O 16 5 53480 Du må ikke slakte påskeofferet i nogen av de byer som Herren din Gud gir dig; 05O 16 6 53490 men på det sted Herren din Gud utvelger for å la sitt navn bo der, skal du slakte påskeofferet om aftenen, ved solens nedgang, på samme tid som da du drog ut av Egypten. 05O 16 7 53500 Og du skal steke og ete det på det sted Herren din Gud utvelger; og om morgenen kan du vende tilbake og gå til dine telt. 05O 16 8 53510 Seks dager skal du ete usyret brød; men på den syvende dag skal det være festsammenkomst for Herren din Gud; da skal du intet arbeid gjøre. 05O 16 9 53520 Så skal du telle syv uker: Fra den tid du begynner å skjære kornet med sigden, skal du telle syv uker frem. 05O 16 10 53530 Og så skal du holde ukenes høitid for Herren din Gud og bære frem så meget som du frivillig vil gi, alt efter som Herren din Gud velsigner dig. 05O 16 11 53540 Og du skal være glad for Herrens, din Guds åsyn på det sted Herren din Gud utvelger for å la sitt navn bo der, både du og din sønn og din datter og din tjener og din tjenestepike og levitten som bor hos dig, og den fremmede og den farløse og enken som du har hos dig. 05O 16 12 53550 Og du skal komme i hu at du var træl i Egypten, og du skal ta vare på disse forskrifter og holde dem. 05O 16 13 53560 Løvsalenes høitid skal du holde i syv dager, når du har samlet inn fra din låve og fra din vinperse. 05O 16 14 53570 Og du skal være glad på din høitid, du og din sønn og din datter og din tjener og din tjenestepike og levitten og den fremmede og den farløse og enken som bor i dine byer. 05O 16 15 53580 Syv dager skal du holde høitid for Herren din Gud på det sted Herren utvelger; for Herren din Gud skal velsigne dig i all din avling og i alt det du tar dig fore, så du skal være full av glede. 05O 16 16 53590 Tre ganger om året skal alle menn blandt eder vise sig for Herrens, din Guds åsyn på det sted han utvelger: på de usyrede brøds høitid og på ukenes høitid og på løvsalenes høitid; og ingen skal vise sig for Herrens åsyn tomhendt, 05O 16 17 53600 men enhver med den gave han har råd til, efter den velsignelse som Herren din Gud har gitt dig. 05O 16 18 53610 Dommere og tilsynsmenn skal du innsette for dig i alle de byer som Herren din Gud gir dig, for hver av dine stammer, og de skal dømme folket efter lov og rett. 05O 16 19 53620 Du skal ikke bøie retten, du skal ikke gjøre forskjell på folk og ikke ta imot gaver; for gaven blinder vismenns øine og forvender de rettferdiges sak. 05O 16 20 53630 Rettferdighet, rettferdighet skal du strebe efter, forat du må leve og eie det land Herren din Gud gir dig. 05O 16 21 53640 Du skal ikke sette et Astarte-billede av noget slags tre ved siden av Herrens, din Guds alter, det som du skal bygge dig, 05O 16 22 53650 og du skal ikke reise nogen billedstøtte, for det hater Herren din Gud. 05O 17 1 53660 Du skal ikke ofre Herren din Gud et stykke storfe eller småfe som har noget lyte eller nogen skade; for det er en vederstyggelighet for Herren din Gud. 05O 17 2 53670 Dersom der i din midte, i en av de byer som Herren din Gud gir dig, finnes en mann eller kvinne som gjør det som ondt er i Herrens, din Guds øine, så han bryter hans pakt, 05O 17 3 53680 og han mot mitt bud går bort og dyrker andre guder og tilbeder dem eller solen eller månen eller hele himmelens hær, 05O 17 4 53690 og dette blir meldt dig, og du får høre om det, da skal du nøie granske saken; og er det da sannhet, er det sikkert og visst at denne vederstyggelighet er gjort i Israel, 05O 17 5 53700 da skal du føre den mann eller den kvinne som har gjort denne onde gjerning, ut til byens port, og enten det er mann eller kvinne, skal du stene dem, så de dør. 05O 17 6 53710 Efter to eller tre vidners utsagn skal den late livet som skal dø; han skal ikke late livet bare efter ett vidnes utsagn. 05O 17 7 53720 Vidnene skal først løfte hånden for å avlive ham, og dernæst hele folket; således skal du rydde det onde bort av din midte. 05O 17 8 53730 Når en sak er dig for vanskelig å dømme i, enten det gjelder en drapssak eller en rettstrette eller et søksmål for skade på legemet eller i det hele nogen sak som der tvistes om i dine byer, da skal du gjøre dig rede og dra op til det sted Herren din Gud utvelger. 05O 17 9 53740 Og du skal gå til de levittiske prester og til den som er dommer på den tid, og spørre dig for hos dem, og de skal si dig hvad rett er. 05O 17 10 53750 Og du skal gjøre efter det de sier dig på det sted Herren utvelger; og du skal i alle stykker akte på å gjøre som de lærer dig. 05O 17 11 53760 Efter den lov de lærer dig, og efter den dom de forkynner dig, skal du gjøre; du skal ikke vike fra det de sier dig, hverken til høire eller til venstre. 05O 17 12 53770 Men den mann som er så overmodig at han ikke hører på presten, som står der for å tjene Herren din Gud, eller på dommeren, den mann skal dø; således skal du rydde det onde bort av Israel, 05O 17 13 53780 og alt folket skal høre det og frykte og ikke mere bære sig overmodig at. 05O 17 14 53790 Når du kommer inn i det land Herren din Gud gir dig, og du eier det og bor i det, og du så sier: Jeg vil sette en konge over mig, likesom alle de folk som bor rundt omkring mig, 05O 17 15 53800 da skal du sette den til konge over dig som Herren din Gud utvelger. En av dine brødre skal du sette til konge over dig, du må ikke sette over dig en fremmed mann, en som ikke er din bror. 05O 17 16 53810 Men han skal ikke holde mange hester og ikke sende folket tilbake til Egypten for å hente mange hester; for Herren har sagt til eder: I skal nu ikke mere vende tilbake den vei. 05O 17 17 53820 Han skal heller ikke ta sig mange hustruer, forat hans hjerte ikke skal komme på avveie; heller ikke skal han samle sig meget sølv og gull. 05O 17 18 53830 Når han så sitter på sin kongetrone, da skal han få denne lov hos de levittiske prester og la den skrive av for sig i en bok. 05O 17 19 53840 Og den skal han ha hos sig og lese i den alle sitt livs dager, forat han kan lære å frykte Herren sin Gud, så han tar vare på alle denne lovs ord og disse forskrifter og holder dem, 05O 17 20 53850 forat han ikke skal ophøie sig over sine brødre og ikke vike av fra budet, hverken til høire eller til venstre. Da skal han leve lenge som konge i Israel, både han og hans sønner. 05O 18 1 53860 De levittiske prester, hele Levi stamme, skal ikke ha nogen del eller arv med Israel; av Herrens ildoffer og av hans arv skal de leve, 05O 18 2 53870 men nogen arv skal de ikke ha blandt sine brødre; Herren er deres arv, således som han har sagt til dem. 05O 18 3 53880 Og dette skal være prestenes rettighet av folket - av dem som ofrer et slaktoffer, enten av storfeet eller av småfeet: De skal gi presten bogen og kjevene og vommen. 05O 18 4 53890 Førstegrøden av ditt korn, av din most og av din olje og den første ull av dine får skal du gi ham. 05O 18 5 53900 For ham har Herren din Gud utvalgt av alle dine stammer, forat han skal stå og tjene i Herrens navn, han og hans sønner, alle dager. 05O 18 6 53910 Når en levitt kommer fra en av dine byer rundt om i Israel, hvor han opholder sig, til det sted Herren utvelger - og komme kan han om han har lyst til det - 05O 18 7 53920 og han så gjør tjeneste i Herrens, sin Guds navn, likesom alle hans brødre, de andre levitter som står der for Herrens åsyn, 05O 18 8 53930 så skal de alle nyte like del av gavene, bortsett fra hvad han kan ha fått ved salg av sine fedrene eiendeler. 05O 18 9 53940 Når du kommer til det land Herren din Gud gir dig, da skal du ikke ta efter disse folks vederstyggelige skikker. 05O 18 10 53950 Det skal ikke finnes hos dig nogen som lar sin sønn eller datter gå gjennem ilden, eller som gir sig av med spådomskunster, eller som spår av skyene eller tyder varsler eller er en trollmann, 05O 18 11 53960 ingen heksemester, ingen som spør en dødningemaner, ingen sannsiger, ingen som gjør spørsmål til de døde. 05O 18 12 53970 For enhver som gjør slikt, er en vederstyggelighet for Herren, og for disse vederstyggelige tings skyld er det Herren din Gud driver dem bort for dig. 05O 18 13 53980 Ustraffelig skal du være for Herren din Gud. 05O 18 14 53990 For disse folk som du skal drive ut, de hører på dem som spår av skyene, og på sannsigere; men dig har Herren din Gud ikke tillatt slikt. 05O 18 15 54000 En profet av din midte, av dine brødre, likesom mig, skal Herren din Gud opreise dig; på ham skal I høre - 05O 18 16 54010 aldeles som du bad Herren din Gud om ved Horeb den dag I var samlet der og du sa: Jeg kan ikke lenger høre på Herrens, min Guds røst, og denne store ild kan jeg ikke lenger se på, for da må jeg dø. 05O 18 17 54020 Da sa Herren til mig: De har talt vel i det de har sagt. 05O 18 18 54030 En profet vil jeg opreise for dem av deres brødres midte, likesom dig, og jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skal tale til dem alt det jeg byder ham. 05O 18 19 54040 Og enhver som ikke hører på mine ord, som han skal tale i mitt navn, ham vil jeg kreve til regnskap for det. 05O 18 20 54050 Men den profet som i overmot drister sig til å tale noget i mitt navn som jeg ikke har befalt ham å tale, eller som taler i andre guders navn, den profet skal dø. 05O 18 21 54060 Og om du sier ved dig selv: Hvad skal vi kjenne det ord på som Herren ikke har talt? - 05O 18 22 54070 (da skal du vite:) Når det ord profeten taler i Herrens navn, ikke skjer og ikke går i opfyllelse, da er det et ord som Herren ikke har talt; det er et ord som profeten i overmot har dristet sig til å tale, og du skal ikke være redd ham. 05O 19 1 54080 Når Herren din Gud utrydder de folk hvis land Herren din Gud gir dig, og du driver dem ut og bor i deres byer og i deres huser, 05O 19 2 54090 så skal du skille ut tre byer midt i det land som Herren din Gud gir dig til eie. 05O 19 3 54100 Du skal gjøre veien til dem i stand og skifte hele det land som Herren din Gud gir dig til arv, i tre deler, forat enhver manndraper kan fly dit. 05O 19 4 54110 Og således skal det være med den manndraper som skal kunne fly dit og berge livet: Når nogen dreper sin næste av vanvare og uten å ha hatet ham i forveien, 05O 19 5 54120 som når en går med sin næste ut i skogen for å hugge tømmer og han hugger til med øksen for å felle et tre, men øksen farer av skaftet og treffer hans næste, så han dør, da kan han fly til en av disse byer og berge livet. 05O 19 6 54130 For blodhevneren kunde ellers i sin brennende vrede forfølge manndraperen og, hvis veien var for lang, nå ham igjen og slå ham ihjel, skjønt han ikke var skyldig til døden, fordi han ikke hadde båret hat til ham i forveien. 05O 19 7 54140 Derfor byder jeg dig og sier: Du skal skille ut tre byer. 05O 19 8 54150 Og når Herren din Gud utvider dine landemerker, således som han har tilsvoret dine fedre, og han gir dig hele det land han har lovt å gi dine fedre, 05O 19 9 54160 såfremt du akter vel på å holde alle disse bud som jeg gir dig idag, så du elsker Herren din Gud og vandrer på hans veier alle dager - da skal du legge ennu tre byer til disse tre, 05O 19 10 54170 forat der ikke skal utøses uskyldig blod i det land som Herren din Gud gir dig til arv, så det kommer blodskyld over dig. 05O 19 11 54180 Men om en mann hater sin næste og lurer på ham og faller over ham og slår ham, så han dør, og han så flyr til en av disse byer, 05O 19 12 54190 da skal de eldste i hans by sende bud og hente ham derfra og overgi ham i blodhevnerens hånd, og han skal dø. 05O 19 13 54200 Du skal ikke spare ham, men du skal rense Israel for uskyldig blod, forat det må gå dig vel. 05O 19 14 54210 Du skal ikke flytte merkestenene mellem dig og din næste, de som de gamle har satt på den jord du skal få i arv i det land Herren din Gud gir dig til eie. 05O 19 15 54220 Det skal ikke stå bare ett vidne frem mot en mann, når det gjelder nogen misgjerning eller nogen synd, hvad synd det så er han har gjort; efter to vidners utsagn eller efter tre vidners utsagn skal en sak stå fast. 05O 19 16 54230 Når et ondsindet vidne står frem mot nogen for å vidne mot ham om en forbrytelse, 05O 19 17 54240 da skal begge de menn som har sak mot hverandre, trede frem for Herrens åsyn, for prestene og dommerne som er i de dager, 05O 19 18 54250 og dommerne skal nøie granske saken; er da vidnet et falskt vidne, har han vidnet falsk mot sin bror, 05O 19 19 54260 da skal I gjøre mot ham som han hadde tenkt å gjøre mot sin bror; således skal du rydde det onde bort av din midte, 05O 19 20 54270 forat de andre må høre det og frykte, så de ikke mere gjør nogen sådan ond gjerning i din midte. 05O 19 21 54280 Du skal ingen spare: Liv for liv, øie for øie, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot! 05O 20 1 54290 Når du drar ut i krig mot din fiende, og du ser hester og vogner og flere krigsfolk enn du har selv, da skal du ikke være redd dem; for Herren din Gud er med dig, han som førte dig op fra Egyptens land. 05O 20 2 54300 Og når I er i ferd med å gå i striden, da skal presten trede frem og tale til folket. 05O 20 3 54310 Og han skal si til dem: Hør, Israel! I er idag i ferd med å gå i strid mot eders fiender. La ikke motet falle; frykt ikke, forferdes ikke og reddes ikke for dem! 05O 20 4 54320 For Herren eders Gud går selv med eder for å stride for eder mot eders fiender og frelse eder. 05O 20 5 54330 Og tilsynsmennene skal tale til folket og si: Er her nogen mann som har bygget et nytt hus og ikke innvidd det, så kan han gå og vende tilbake til sitt hus, forat han ikke skal dø i striden og en annen innvie det. 05O 20 6 54340 Og er her nogen mann som har plantet en vingård og ennu ikke har tatt den i bruk, så kan han gå og vende tilbake til sitt hus, forat han ikke skal dø i striden og en annen ta den i bruk. 05O 20 7 54350 Og er her nogen mann som har trolovet sig med en kvinne, men ennu ikke har tatt henne til ekte, så kan han gå og vende tilbake til sitt hus, forat han ikke skal dø i striden og en annen ekte henne. 05O 20 8 54360 Og tilsynsmennene skal fremdeles tale til folket og si: Er her nogen mann som er redd og motfallen, så kan han gå og vende tilbake til sitt hus, forat ikke hans brødres hjerte skal bli mistrøstig, likesom hans eget hjerte er. 05O 20 9 54370 Og når så tilsynsmennene har endt sin tale til folket, da skal de sette hærførere over folket. 05O 20 10 54380 Når du går frem mot en by for å stride mot den, så skal du først tilbyde den fred. 05O 20 11 54390 Og dersom den svarer dig fredelig og lukker op for dig, da skal alt folket i byen være dig arbeidspliktig og tjene dig. 05O 20 12 54400 Men dersom den ikke vil ha fred med dig, men føre krig mot dig, da skal du kringsette den, 05O 20 13 54410 og Herren din Gud skal gi den i din hånd; og du skal slå alt mannkjønn der ihjel med sverdets egg; 05O 20 14 54420 men kvinnene og barna og feet og alt det som er i byen - alt hærfanget der - kan du ta som ditt bytte, og du kan nytte alt det som Herren din Gud har latt dig ta fra dine fiender. 05O 20 15 54430 Således skal du gjøre med alle de byer som ligger meget langt borte fra dig og ikke hører disse folk til. 05O 20 16 54440 Men i de byer som hører disse folk til, og som Herren din Gud gir dig til arv, der skal du ikke la noget som drar ånde, bli i live; 05O 20 17 54450 men du skal slå dem med bann, både hetittene og amorittene og kana'anittene og ferisittene, hevittene og jebusittene, således som Herren din Gud har befalt dig, 05O 20 18 54460 forat de ikke skal lære eder å ta efter alle de vederstyggelige ting som de har gjort for sine guder, så I synder mot Herren eders Gud. 05O 20 19 54470 Når du holder en by kringsatt i lang tid og strider mot den for å innta den, så skal du ikke ødelegge dens trær ved å skadehugge dem med øksen; du kan ete av dem, men du skal ikke hugge dem ned; trærne på marken er da ikke mennesker, så du skulde stride mot dem og? 05O 20 20 54480 Men de trær som du vet ikke bærer spiselig frukt, dem kan du ødelegge og hugge ned og bruke til å bygge bolverk mot den by som fører krig mot dig, inntil den faller. 05O 21 1 54490 Når der i det land Herren din Gud gir dig til eie, blir funnet et drept menneske liggende på marken, og ingen vet hvem som har slått ham ihjel, 05O 21 2 54500 da skal dine eldste og dine dommere gå ut og måle hvor langt det er fra den drepte til de byer som ligger deromkring. 05O 21 3 54510 Og de eldste i den by som er nærmest den drepte, skal ta en kvige som ikke har vært brukt til arbeid og ikke har båret åk; 05O 21 4 54520 og de eldste i denne by skal føre kvigen ned til en alltid rinnende bekk i en dal som ikke dyrkes eller tilsåes, og der ved bekken skal de bryte nakken på kvigen. 05O 21 5 54530 Så skal prestene, Levis sønner, trede frem; for dem har Herren din Gud utvalgt til å tjene ham og til å velsigne i Herrens navn, og efter deres ord skal enhver tvist og enhver skade avgjøres. 05O 21 6 54540 Og alle de eldste i denne by, de som bor nærmest den drepte, skal tvette sine hender over kvigen som de har knekket nakken på ved bekken. 05O 21 7 54550 Og de skal ta til orde og si: Våre hender har ikke utøst dette blod, og våre øine har ikke sett det. 05O 21 8 54560 Ta skylden bort fra ditt folk Israel, som du har forløst, Herre, og la ikke uskyldig blod komme over ditt folk Israel! Så får de soning for dette blod. 05O 21 9 54570 Således renser du dig for uskyldig blod; for du skal gjøre det som er rett i Herrens øine. 05O 21 10 54580 Når du drar ut i krig mot dine fiender, og Herren din Gud gir dem i din hånd, og du tar fanger blandt dem, 05O 21 11 54590 og du så blandt fangene ser en kvinne som er vakker av skapning, og du synes godt om henne og vil ta henne til hustru, 05O 21 12 54600 da skal du føre henne inn i ditt hus, og hun skal klippe sitt hår og skjære sine negler, 05O 21 13 54610 og hun skal legge av de klær som hun hadde på da hun blev tatt til fange, og så skal hun bli i ditt hus og sørge over sin far og mor en måneds tid; siden kan du gå inn til henne og ekte henne, så hun blir din hustru. 05O 21 14 54620 Men dersom du ikke mere synes om henne, da skal du la henne fare hvorhen hun vil, men du skal ikke selge henne for penger; du skal ikke gjøre henne til trælkvinne, fordi du har levd sammen med henne. 05O 21 15 54630 Når en mann har to hustruer, en som han elsker, og en som han ikke synes om, og han har fått sønner med dem begge, både med den han elsker og med den han ikke synes om, og den førstefødte er sønn til den han ikke synes om, 05O 21 16 54640 da skal han, når han skifter det han eier, mellem sine sønner, ikke ha lov til å la sønnen til den han elsker, få førstefødselsretten fremfor sønnen til den han ikke synes om, han som er den førstefødte. 05O 21 17 54650 Men han skal kjennes ved den førstefødte, sønnen til den han ikke synes om, og gi ham en dobbelt del av alt det han eier; for han er den første frukt av hans kraft, ham hører førstefødselsretten til. 05O 21 18 54660 Når en mann har en ustyrlig og gjenstridig sønn, som ikke vil lyde sin far og mor, og som, endog de tukter ham, er ulydig mot dem, 05O 21 19 54670 da skal hans far og mor ta og føre ham ut til de eldste i hans by, til byens port. 05O 21 20 54680 Og de skal si til de eldste i byen: Denne vår sønn er ustyrlig og gjenstridig, han vil ikke lyde oss, han er en ødeland og en drikker. 05O 21 21 54690 Og alle mennene i hans by skal stene ham til døde; således skal du rydde det onde bort av din midte, og hele Israel skal høre det og frykte. 05O 21 22 54700 Når en mann har en synd på sig som fortjener døden, og han blir avlivet og derefter hengt på et tre, 05O 21 23 54710 så skal hans døde kropp ikke bli natten over på treet, men du skal begrave ham samme dag; for forbannet av Gud er den som blir hengt; og du skal ikke gjøre ditt land urent, det som Herren din Gud gir dig til 05O 22 1 54720 Dersom du ser din brors okse eller lam fare vill, skal du ikke dra dig unda; du skal føre dem tilbake til din bror. 05O 22 2 54730 Men dersom din bror ikke bor i nærheten av dig, eller du ikke vet hvem det er, da skal du ta dem hjem til dig, og de skal være hos dig, til din bror spør efter dem; da skal du gi ham dem tilbake. 05O 22 3 54740 Det samme skal du gjøre med hans asen og med hans klær og med alt hvad din bror har tapt - det som er kommet bort for ham, og som du finner; du har ikke lov til å dra dig unda. 05O 22 4 54750 Dersom du ser din brors asen eller okse ligge over ende på veien, skal du ikke dra dig unda; du skal hjelpe ham med å reise dem op. 05O 22 5 54760 En kvinne skal ikke ha mannsklær på sig, og en mann skal ikke klæ sig i kvinneklær; hver den som gjør så, er en vederstyggelighet for Herren din Gud. 05O 22 6 54770 Når du på veien treffer på et fuglerede i et tre eller på jorden, med unger eller egg i, og moren ligger på ungene eller på eggene, da skal du ikke ta både moren og ungene; 05O 22 7 54780 du skal la moren flyve, men ungene kan du ta; da skal det gå dig vel, og du skal leve lenge. 05O 22 8 54790 Når du bygger et nytt hus, så skal du gjøre et rekkverk om taket, forat du ikke skal føre blodskyld over ditt hus om nogen faller ned derfra. 05O 22 9 54800 Du skal ikke så noget i din vingård, forat ikke hele avlingen, både det du har sådd, og frukten av vingården, skal hjemfalle til helligdommen. 05O 22 10 54810 Du skal ikke pløie med en okse og et asen for samme plog. 05O 22 11 54820 Du skal ikke gå med klær av ulikt tøi, ull og lin sammen. 05O 22 12 54830 Du skal gjøre dig dusker på de fire kanter av din kappe, som du dekker dig med. 05O 22 13 54840 Når en mann tar sig en hustru og går inn til henne, men siden får uvilje mot henne 05O 22 14 54850 og skylder henne for skammelige ting og fører ondt rykte ut om henne og sier: Denne kvinne tok jeg til ekte og holdt mig nær til henne, men fant at hun ikke var jomfru, 05O 22 15 54860 da skal pikens far og mor ta tegnet på hennes jomfrudom og ha med sig ut til porten, til byens eldste. 05O 22 16 54870 Og pikens far skal si til de eldste: Jeg gav denne mann min datter til hustru, men nu har han fått uvilje mot henne, 05O 22 17 54880 og så skylder han henne for skammelige ting og sier: Jeg fant at din datter ikke var jomfru; men her er tegnet på min datters jomfrudom. Så skal de bre ut klædet for de eldste i byen. 05O 22 18 54890 Og de eldste i byen skal ta mannen og gi ham hugg 05O 22 19 54900 og ilegge ham en bot på hundre sekel sølv og gi dem til pikens far, fordi han førte ondt rykte ut om en jomfru i Israel, og hun skal være hans hustru; han må ikke skille sig fra henne så lenge han lever. 05O 22 20 54910 Men var det sant, var piken ikke jomfru, 05O 22 21 54920 da skal de føre henne ut foran døren til hennes fars hus, og mennene i hennes by skal stene henne til døde, fordi hun har gjort en skammelig gjerning i Israel og drevet hor i sin fars hus; således skal du rydde det onde bort av din midte. 05O 22 22 54930 Når en mann gripes i å ligge hos en gift kvinne, så skal de begge dø, både mannen som lå hos kvinnen, og kvinnen selv; således skal du rydde det onde bort av Israel. 05O 22 23 54940 Når en pike som er jomfru, er trolovet med en mann, og en annen mann treffer henne i byen og ligger hos henne, 05O 22 24 54950 så skal I føre dem begge ut til byens port og stene dem til døde, piken fordi hun ikke skrek om hjelp i byen, og mannen fordi han krenket sin næstes hustru; således skal du rydde det onde bort av din midte. 05O 22 25 54960 Men dersom en mann treffer en trolovet pike ute på marken, og han holder fast på henne og ligger hos henne, da skal bare mannen som lå hos henne, dø. 05O 22 26 54970 Men piken skal du ikke gjøre noget, hun har ingen dødsskyld; for med denne sak har det sig på samme måte som når en overfaller sin næste og slår ham ihjel; 05O 22 27 54980 han traff den trolovede pike ute på marken, hun skrek, men der var ingen til å hjelpe henne. 05O 22 28 54990 Når en mann treffer en pike som er jomfru og ikke trolovet, og tar fatt på henne og ligger hos henne, og nogen kommer over dem, 05O 22 29 55000 da skal den mann som lå hos henne, gi pikens far femti sekel sølv, og hun skal være hans hustru, fordi han krenket henne; han må ikke skille sig fra henne sa lenge han lever. 05O 22 30 55010 Ingen må ekte sin stedmor eller søke seng med henne. 05O 23 1 55020 Ingen som er gildet, enten ved knusning eller ved å skjæres, skal være med i Herrens menighet. 05O 23 2 55030 Ingen som er født i hor, skal være med i Herrens menighet, enn ikke hans ætt i tiende ledd skal være med i Herrens menighet. 05O 23 3 55040 Ingen ammonitt eller moabitt skal være med i Herrens menighet; enn ikke deres ætt i tiende ledd skal nogensinne være med i Herrens menighet, 05O 23 4 55050 fordi de ikke kom eder i møte med brød og vann på veien, da I drog ut av Egypten, og fordi han* leide Bileam, Beors sønn, fra Petor i Mesopotamia imot dig til å forbanne dig. / {* kongen i Moab.} 05O 23 5 55060 Men Herren din Gud vilde ikke høre på Bileam, og Herren din Gud vendte forbannelsen til velsignelse for dig, fordi Herren din Gud hadde dig kjær. 05O 23 6 55070 Du skal aldri i dine levedager søke deres velferd og lykke. 05O 23 7 55080 Men du skal ikke avsky edomitten, for han er din bror; og du skal ikke avsky egypteren, for du har levd som fremmed i hans land. 05O 23 8 55090 Deres ætt i tredje ledd kan få være med i Herrens menighet. 05O 23 9 55100 Når du drar ut mot dine fiender og slår leir, da skal du vokte dig for alt som er usømmelig. 05O 23 10 55110 Er nogen blandt eder uren efter noget som har hendt ham om natten, så skal han gå utenfor leiren, han skal ikke komme inn i leiren. 05O 23 11 55120 Mot aften skal han bade sig i vann, og når solen går ned, kan han komme inn i leiren. 05O 23 12 55130 Du skal ha et sted utenfor leiren som du skal gå ut til. 05O 23 13 55140 Og mellem dine redskaper skal du ha en spade; med den skal du grave et hull, når du setter dig der ute, og så igjen dekke over det som er gått fra dig; 05O 23 14 55150 for Herren din Gud vandrer midt i din leir for å utfri dig og gi dine fiender i din vold, og din leir skal være hellig, forat han ikke skal se noget motbydelig hos dig og vende sig bort fra dig. 05O 23 15 55160 Du skal ikke sende en træl tilbake til hans herre når han er rømt fra sin herre og har flyktet til dig. 05O 23 16 55170 Han skal bli hos dig i ditt land på det sted han utvelger sig i en av dine byer, hvor det tykkes ham best; du skal ikke være hård imot ham. 05O 23 17 55180 Der skal ikke være nogen tempelskjøge* blandt Israels døtre, og der skal ikke være nogen tempelboler* blandt Israels sønner. / {* d.e. en som driver utukt til ære for avgudene.} 05O 23 18 55190 Du skal ikke komme med skjøgelønn eller hundepenger inn i Herrens, din Guds hus, om du skulde ha gjort noget sådant løfte; for begge deler er en vederstyggelighet for Herren din Gud. 05O 23 19 55200 Du skal ikke ta rente av din bror, hverken av penger eller av matvarer eller av nogen annen ting som der tas rente av. 05O 23 20 55210 Av utlendingen kan du ta rente; men av din bror må du ikke ta rente; da skal Herren din Gud velsigne dig i alt det du tar dig fore i det land du kommer inn i for å ta det i eie. 05O 23 21 55220 Når du gjør Herren din Gud et løfte, da skal du ikke vente med å holde det; for Herren din Gud vil kreve det av dig, og du vil få synd på dig. 05O 23 22 55230 Men om du lar være å gjøre noget løfte, vil du ikke få synd på dig. 05O 23 23 55240 Hvad dine leber har talt, skal du holde og gjøre, fordi du frivillig og med egen munn har gitt Herren din Gud ditt løfte. 05O 23 24 55250 Når du kommer inn i din næstes vingård, da kan du ete druer, så meget du vil, til du er mett; men du må ikke sanke noget i ditt spann. 05O 23 25 55260 Når du kommer inn i din næstes kornaker, da kan du plukke aks med din hånd; men sigd må du ikke bruke på din næstes kornaker. 05O 24 1 55270 Dersom en mann tar sig en hustru og ekter henne, og hun ikke tekkes ham lenger, fordi han har funnet noget hos henne som byr ham imot, og han da skriver henne et skilsmissebrev og gir henne det i hånden og sender henne bort fra sitt hus, 05O 24 2 55280 og hun, efter å ha flyttet fra ham, går bort og ekter en annen mann, 05O 24 3 55290 og denne annen mann får uvilje mot henne og skriver henne et skilsmissebrev og gir henne det i hånden og sender henne bort fra sitt hus, eller dersom den annen mann som har tatt henne til hustru, dør, 05O 24 4 55300 da må ikke hennes første mann, som sendte henne fra sig, ta henne til hustru igjen, efterat hun er blitt uren; for det er en vederstyggelighet for Herrens åsyn, og du skal ikke føre synd over det land Herren din Gud gir dig til arv. 05O 24 5 55310 Når en mann nylig har tatt sig en hustru, da skal han ikke dra ut i strid, heller ikke skal det legges nogen annen byrde på ham; han skal være fri et år til beste for sitt hus og til glede for hustruen som han har ektet. 05O 24 6 55320 Ingen må ta en håndkvern eller en kvernsten i pant; for da tar han livet i pant. 05O 24 7 55330 Kommer du over en mann som stjeler nogen av sine brødre blandt Israels barn og gjør ham til træl eller selger ham, da skal denne tyv dø; således skal du rydde det onde bort av din midte. 05O 24 8 55340 Ta dig i akt for spedalskhetssyken, så du nøie varetar og gjør alt det de levittiske prester lærer eder! Således som jeg har befalt dem, skal I gi akt på å gjøre. 05O 24 9 55350 Kom i hu hvad Herren din Gud gjorde med Mirjam på veien, da I drog ut av Egypten! 05O 24 10 55360 Når du låner din næste noget, skal du ikke gå inn i hans hus for å hente det pant han skal gi. 05O 24 11 55370 Du skal bli stående utenfor, og den mann du låner til, skal komme ut til dig med pantet. 05O 24 12 55380 Og dersom det er en fattig mann, så skal du ikke legge dig til å sove med hans pant; 05O 24 13 55390 du skal gi ham pantet tilbake når solen går ned, forat han kan legge sig i sin kappe og velsigne dig; og det skal tjene dig til rettferdighet for Herrens, din Guds åsyn. 05O 24 14 55400 Du skal ikke gjøre urett mot en nødlidende og fattig dagarbeider, enten han er en av dine brødre eller en av de fremmede som bor i ditt land, rundt om i dine byer; 05O 24 15 55410 på dagen skal du gi ham hans lønn, og før solen går ned; for han er fattig og stunder efter sin lønn; ellers kunde han rope over dig til Herren, og du få synd på dig. 05O 24 16 55420 Foreldre skal ikke lide døden for sine barns skyld, og barn ikke lide døden for sine foreldres skyld; enhver skal lide døden for sin egen synd. 05O 24 17 55430 Du skal ikke bøie retten for en fremmed eller en farløs, og du skal ikke ta en enkes klær i pant. 05O 24 18 55440 Du skal komme i hu at du var træl i Egypten, og at Herren din Gud fridde dig ut derfra; derfor byder jeg dig å gjøre således. 05O 24 19 55450 Når du høster inn kornet på din aker, og du glemmer et kornbånd på akeren, da skal du ikke vende tilbake for å hente det; den fremmede, den farløse og enken skal ha det; så skal Herren din Gud velsigne dig i alt det du tar dig fore. 05O 24 20 55460 Når du slår dine oliven ned, skal du ikke bakefter gjennemsøke grenene; den fremmede, den farløse og enken skal ha det. 05O 24 21 55470 Når du høster din vingård, skal du ikke holde eftersanking; den fremmede, den farløse og enken skal ha det. 05O 24 22 55480 Du skal komme i hu at du var træl i Egyptens land; derfor byder jeg dig å gjøre således. 05O 25 1 55490 Når det er trette mellem menn, og de treder frem for retten, og deres sak blir pådømt, så skal en dømme den som har rett, å ha rett, og den som har urett, å ha urett. 05O 25 2 55500 Og dersom da den skyldige skal straffes med slag, så skal dommeren la dem legge ham ned og i sitt påsyn la dem gi ham så mange slag som svarer til hans brøde. 05O 25 3 55510 Firti slag kan han la dem gi ham, men ikke flere, forat din bror ikke skal bli vanæret i dine øine ved å få ennu mange flere slag. 05O 25 4 55520 Du skal ikke binde munnen til på en okse som tresker. 05O 25 5 55530 Når brødre bor sammen, og en av dem dør og ikke har nogen sønn, så skal den avdødes hustru ikke ekte en fremmed mann utenfor ætten; hennes manns bror skal gå inn til henne og ta henne til hustru og således ekte henne i sin brors sted. 05O 25 6 55540 Og den første sønn hun får, skal kalles sønn av hans avdøde bror, forat den avdødes navn ikke skal utslettes av Israel. 05O 25 7 55550 Men dersom mannen ikke har lyst til å gifte sig med sin brors hustru, da skal hun gå op til porten, til de eldste, og si: Min manns bror nekter å opreise sin bror et navn i Israel; han vil ikke ekte mig i sin brors sted. 05O 25 8 55560 Og de eldste i hans by skal kalle ham for sig og tale til ham; holder han da fast ved sitt og sier: Jeg har ikke lyst til å gifte mig med henne, 05O 25 9 55570 da skal hans brors hustru trede frem til ham for de eldstes øine og dra skoen av hans fot og spytte ham i ansiktet, og hun skal ta til orde og si: Således skal det gjøres med den mann som ikke vil bygge op igjen sin brors hus. 05O 25 10 55580 Og hans ætt skal siden i Israel kalles den barfotedes hus. 05O 25 11 55590 Når menn er i strid med hverandre, og den enes hustru kommer til og vil hjelpe sin mann mot den som slår ham, og hun rekker hånden ut og griper om hans blusel, 05O 25 12 55600 da skal du hugge hennes hånd av, du skal ikke spare henne. 05O 25 13 55610 Du skal ikke ha to slags vektstener i din pung, en stor og en liten; 05O 25 14 55620 du skal ikke ha to slags efa i ditt hus, en stor og en liten; 05O 25 15 55630 hele og rette vektstener, hel og rett efa skal du ha; så skal du leve lenge i det land Herren din Gud gir dig. 05O 25 16 55640 For hver den som gjør slikt, hver den som gjør urett, er en vederstyggelighet for Herren din Gud. 05O 25 17 55650 Kom i hu hvad Amalek gjorde mot dig på veien, da I drog ut av Egypten, 05O 25 18 55660 hvorledes han kom mot dig på veien mens du var trett og mødig, og slo din baktropp, alle de utmattede som var blitt liggende efter; han fryktet ikke Gud. 05O 25 19 55670 Og når Herren din Gud gir dig ro for alle dine fiender rundt om i det land Herren din Gud gir dig til arv og eie, da skal du utslette minnet om Amalek over hele jorden. Glem ikke det! 05O 26 1 55680 Når du kommer inn i det land Herren din Gud gir dig til arv, og du tar det i eie og bor der, 05O 26 2 55690 da skal du ta førstegrøden av alle jordens frukter som du innhøster av det land Herren din Gud gir dig, og legge det i en kurv og gå til det sted Herren din Gud utvelger for å la sitt navn bo der. 05O 26 3 55700 Og du skal gå til den som er prest på den tid, og si til ham: Jeg vidner idag for Herren din Gud at jeg er kommet inn i det land Herren har svoret våre fedre å ville gi oss. 05O 26 4 55710 Og presten skal ta kurven av din hånd og sette den ned foran Herrens, din Guds alter. 05O 26 5 55720 Da skal du ta til orde og si for Herrens, din Guds åsyn: Min far var en omvankende araméer, og han drog ned til Egypten og bodde der som fremmed med en liten flokk; og der blev han til et stort, sterkt og tallrikt folk. 05O 26 6 55730 Men egypterne for ille med oss og plaget oss og la hårdt trælarbeid på oss. 05O 26 7 55740 Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud; og Herren hørte vår røst og så vår nød, vår møie og vår trengsel. 05O 26 8 55750 Og Herren førte oss ut av Egypten med sterk hånd og med utrakt arm og med store, forferdelige gjerninger og med tegn og under. 05O 26 9 55760 Og han førte oss til dette sted og gav oss dette land, et land som flyter med melk og honning. 05O 26 10 55770 Og her kommer jeg nu med førstegrøden av det lands frukter som du, Herre, har gitt mig. Så skal du legge det ned for Herrens, din Guds åsyn og tilbede for Herrens, din Guds åsyn. 05O 26 11 55780 Og du skal glede dig over alt det gode Herren din Gud har gitt dig og ditt hus, både du og levitten og den fremmede som bor i ditt land. 05O 26 12 55790 Når du i det tredje år - tiendeåret - er blitt ferdig med å utrede hele tienden av din avling, og du har gitt levitten, den fremmede, den farløse og enken, så de kan ete sig mette hos dig i dine byer, 05O 26 13 55800 da skal du si for Herrens, din Guds åsyn: Nu har jeg båret det hellige ut av huset og gitt det til levitten og til den fremmede, til den farløse og til enken, aldeles efter det bud som du har gitt mig; jeg har ikke overtrådt noget av dine bud og ikke glemt noget. 05O 26 14 55810 Jeg har ikke ett noget av tienden mens jeg hadde sorg, og ikke båret bort noget av den mens jeg var uren, og jeg har ikke brukt noget av den for en død; jeg har vært Herrens, min Guds røst lydig, jeg har i ett og alt gjort således som du har befalt mig. 05O 26 15 55820 Se ned fra din hellige bolig, fra himmelen, og velsign ditt folk Israel og det land du har gitt oss, således som du med ed har lovt våre fedre, et land som flyter med melk og honning! 05O 26 16 55830 På denne dag byder Herren din Gud dig å holde disse lover og bud; og du skal akte vel på at du holder dem av alt ditt hjerte og av all din sjel. 05O 26 17 55840 Du har idag gitt Herren ditt ord at han skal være din Gud, og at du vil vandre på hans veier og ta vare på hans lover og hans bud og hans forskrifter og lyde hans røst 05O 26 18 55850 Og Herren har idag gitt dig sitt ord at du skal være hans eiendomsfolk, således som han har sagt til dig, og at han, dersom du holder alle hans bud, 05O 26 19 55860 vil heve dig høit over alle de folk han har skapt, til pris og til ry og til pryd, og at du skal være et hellig folk for Herren din Gud, således som han har sagt. 05O 27 1 55870 Og Moses og de eldste i Israel bød folket og sa: Ta vare på alle de bud jeg gir eder idag! 05O 27 2 55880 Og når I kommer over Jordan til det land Herren din Gud gir dig, da skal du reise op nogen store stener og stryke dem over med kalk. 05O 27 3 55890 På dem skal du, når du er kommet over, skrive alle ordene i denne lov, forat du kan komme inn i det land Herren din Gud gir dig, et land som flyter med melk og honning, således som Herren, dine fedres Gud, har tilsagt dig. 05O 27 4 55900 Så snart I er kommet over Jordan, skal I reise op disse stener som jeg idag gir eder befaling om, på Ebal-fjellet, og du skal stryke dem over med kalk. 05O 27 5 55910 Og du skal bygge Herren din Gud et alter der, et alter av stener; du skal ikke bruke jern på dem. 05O 27 6 55920 Av hele stener skal du bygge Herrens, din Guds alter, og du skal ofre Herren din Gud brennoffer på det. 05O 27 7 55930 Og du skal ofre takkoffer og ete dem der og være glad for Herrens, din Guds åsyn. 05O 27 8 55940 Og du skal skrive på stenene alle ordene i denne lov, klart og tydelig. 05O 27 9 55950 Og Moses og de levittiske prester talte til hele Israel og sa: Gi akt og hør, Israel! På denne dag er du blitt Herrens, din Guds folk. 05O 27 10 55960 Så lyd da Herrens, din Guds røst, og hold hans bud og hans lover, som jeg gir dig idag! 05O 27 11 55970 Samme dag bød Moses folket og sa: 05O 27 12 55980 Når I er kommet over Jordan, da skal disse stå på fjellet Garisim og velsigne folket: Simeon og Levi og Juda og Issakar og Josef og Benjamin. 05O 27 13 55990 Og disse skal stå på fjellet Ebal og lyse forbannelse: Ruben, Gad og Aser og Sebulon, Dan og Naftali. 05O 27 14 56000 Og levittene skal ta til orde og si med høi røst til hver mann i Israel: 05O 27 15 56010 Forbannet være den mann som gjør et utskåret eller et støpt billede, en vederstyggelighet for Herren, et verk av en kunstners hender, og stiller det op i lønndom! Og alt folket skal svare og si: Amen. 05O 27 16 56020 Forbannet være den som ringeakter sin far eller sin mor! Og alt folket skal si: Amen. 05O 27 17 56030 Forbannet være den som flytter merkestenene mellem sig og sin næste! Og alt folket skal si: Amen. 05O 27 18 56040 Forbannet være den som får en blind til å fare vill på veien! Og alt folket skal si: Amen. 05O 27 19 56050 Forbannet være den som bøier retten for en fremmed, en farløs og en enke! Og alt folket skal si: Amen. 05O 27 20 56060 Forbannet være den som ligger hos sin fars hustru, for han har vanæret sin fars leie! Og alt folket skal si: Amen. 05O 27 21 56070 Forbannet være den som har omgang med noget dyr! Og alt folket skal si: Amen. 05O 27 22 56080 Forbannet være den som ligger hos sin søster, sin fars eller sin mors datter! Og alt folket skal si: Amen. 05O 27 23 56090 Forbannet være den som ligger hos sin hustrus mor! Og alt folket skal si: Amen. 05O 27 24 56100 Forbannet være den som slår sin næste ihjel i lønndom! Og alt folket skal si: Amen. 05O 27 25 56110 Forbannet være den som tar imot gaver for å slå nogen ihjel og utøser uskyldig blod! Og alt folket skal si: Amen. 05O 27 26 56120 Forbannet være den som ikke holder ordene i denne lov og ikke gjør efter dem! Og alt folket skal si: Amen. 05O 28 1 56130 Dersom du nu hører på Herrens, din Guds røst, så du akter vel på å holde alle hans bud, som jeg gir dig idag, da skal Herren din Gud heve dig høit over alle folkene på jorden. 05O 28 2 56140 Og alle disse velsignelser skal komme over dig og nå dig, så sant du hører på Herrens, din Guds røst: 05O 28 3 56150 Velsignet være du i byen, og velsignet være du på marken! 05O 28 4 56160 Velsignet være ditt livs frukt og frukten av din jord og frukten av ditt fe, det som faller av ditt storfe, og det som fødes av ditt småfe! 05O 28 5 56170 Velsignet være din kurv og ditt deigtrau! 05O 28 6 56180 Velsignet være du i din inngang, og velsignet være du i din utgang! 05O 28 7 56190 Herren skal la dine fiender, som reiser sig mot dig, ligge under for dig; på én vei skal de dra ut mot dig, og på syv veier skal de flykte for dig. 05O 28 8 56200 Herren skal byde velsignelsen å være hos dig i dine lader og å følge dig i alt det du tar dig fore, og han skal velsigne dig i det land Herren din Gud gir dig. 05O 28 9 56210 Herren skal gjøre dig til et hellig folk for sig, som han har tilsvoret dig, såfremt du tar vare på Herrens, din Guds bud og vandrer på hans veier. 05O 28 10 56220 Og alle folkene på jorden skal se at du er kalt med Herrens navn, og de skal reddes for dig. 05O 28 11 56230 Herren skal gi dig overflod på alt som godt er, både av ditt livs frukt og av frukten av ditt fe og av frukten av din jord i det land som Herren tilsvor dine fedre å ville gi dig. 05O 28 12 56240 Herren skal lukke op for dig sitt rike forrådshus, himmelen, og gi ditt land regn i rette tid og velsigne alt dine henders arbeid; og du skal låne til mange folk, men selv skal du ikke trenge til å låne av nogen. 05O 28 13 56250 Herren skal gjøre dig til hode og ikke til hale; og du skal alltid være ovenpå og aldri være under, såfremt du hører på Herrens, din Guds bud, som jeg idag byder dig å ta vare på og holde, 05O 28 14 56260 og såfremt du ikke viker av fra noget av de ord jeg legger frem for eder idag, hverken til høire eller til venstre, så du følger andre guder og dyrker dem. 05O 28 15 56270 Men dersom du ikke hører på Herrens, din Guds røst, så du akter vel på å holde alle hans bud og hans lover, som jeg gir dig idag, da skal alle disse forbannelser komme over dig og nå dig: 05O 28 16 56280 Forbannet være du i byen, og forbannet være du på marken! 05O 28 17 56290 Forbannet være din kurv og ditt deigtrau! 05O 28 18 56300 Forbannet være ditt livs frukt og din jords frukt, det som faller av ditt storfe, og det som fødes av ditt småfe! 05O 28 19 56310 Forbannet være du i din inngang, og forbannet være du i din utgang! 05O 28 20 56320 Herren skal sende forbannelse, forferdelse og trusel mot dig i alt det du rekker din hånd ut til og tar dig fore, inntil du blir ødelagt og hastig går til grunne for dine onde gjerningers skyld, fordi du forlot mig. 05O 28 21 56330 Herren skal la pesten henge fast ved dig til han har utryddet dig av det land du kommer inn i og skal ta i eie. 05O 28 22 56340 Herren skal slå dig med tærende syke og brennende sott, med feber og verk, med tørke og kornbrand og rust, og de skal forfølge dig til du går til grunne. 05O 28 23 56350 Himmelen over ditt hode skal være som kobber, og jorden under dig som jern. 05O 28 24 56360 Herren skal la støv og sand være det regn han gir ditt land; det skal komme ned over dig fra himmelen, til du blir ødelagt. 05O 28 25 56370 Herren skal la dig ligge under for dine fiender; på én vei skal du dra ut mot dem, og på syv veier skal du flykte for dem; og du skal bli mishandlet av alle riker på jorden. 05O 28 26 56380 Dine døde kropper skal bli til føde for alle himmelens fugler og for jordens dyr, og ingen skal jage dem bort. 05O 28 27 56390 Herren skal slå dig med Egyptens bylder, med svuller og med skabb og utslett, så du ikke skal kunne læges. 05O 28 28 56400 Herren skal slå dig med vanvidd og med blindhet og med sinnets forvirring. 05O 28 29 56410 Og du skal famle dig frem om middagen, som den blinde famler sig frem i mørket; du skal ingen lykke ha på dine veier, og det skal ikke times dig annet enn undertrykkelse og utplyndring alle dager, og det skal ikke være nogen som frelser. 05O 28 30 56420 Du skal trolove dig med en kvinne, og en annen mann skal ligge hos henne. Du skal bygge et hus og ikke bo i det; du skal plante en vingård og ikke ta den i bruk. 05O 28 31 56430 Din okse skal slaktes for dine øine, og du skal ikke ete av den; ditt asen skal røves så du ser på det, og ikke komme tilbake til dig; ditt småfe skal gis til dine fiender, og ingen skal hjelpe dig. 05O 28 32 56440 Dine sønner og dine døtre skal overgis til et fremmed folk, og dine øine skal se på det og vansmekte av lengsel efter dem hele dagen, og din hånd skal være avmektig. 05O 28 33 56450 Frukten av din jord og av alt ditt arbeid skal fortæres av et folk du ikke kjenner; og det skal ikke times dig annet enn vold og undertrykkelse alle dager. 05O 28 34 56460 Og du skal bli vanvittig av det syn som dine øine må se. 05O 28 35 56470 Herren skal slå dig med onde bylder på knær og legger, så du ikke skal kunne læges, fra fotsåle til isse. 05O 28 36 56480 Herren skal føre dig og din konge, som du setter over dig, bort til et folk som hverken du eller dine fedre har kjent, og der skal du dyrke andre guder, stokk og sten. 05O 28 37 56490 Og du skal bli til en redsel, til et ordsprog og til en spott blandt alle de folk Herren fører dig til. 05O 28 38 56500 Megen sæd skal du føre ut på marken, og lite skal du samle inn; for gresshoppen skal ete den av. 05O 28 39 56510 Vingårder skal du plante og dyrke, men vin skal du ikke drikke, og ikke kunne gjemme; for makk skal ete den op. 05O 28 40 56520 Oljetrær skal du ha i hele ditt land, men med olje skal du ikke salve dig; for ditt oljetre skal kaste karten av. 05O 28 41 56530 Sønner og døtre skal du få, men du skal ikke beholde dem, for de skal gå i fangenskap. 05O 28 42 56540 Alle dine trær og din jords frukt skal gresshoppen ta i eie. 05O 28 43 56550 Den fremmede som bor i ditt land, skal stige op over dig, høiere og høiere; men du skal synke dypere og dypere. 05O 28 44 56560 Han skal låne til dig, men du skal ikke kunne låne til ham; han skal være hode, og du skal være hale. 05O 28 45 56570 Alle disse forbannelser skal komme over dig og forfølge dig og nå dig, til du blir ødelagt, fordi du ikke hørte på Herrens, din Guds røst, og ikke tok vare på hans bud og hans lover, som han gav dig, 05O 28 46 56580 og de skal være til et tegn og et under som skal henge ved dig og din ætt til evig tid. 05O 28 47 56590 Fordi du ikke tjente Herren din Gud med glede og av hjertens lyst, endog du hadde overflod på alt, 05O 28 48 56600 så skal du tjene dine fiender, som Herren skal sende mot dig, i hunger og tørst og i nakenhet og i mangel på alt; og han skal legge et jernåk på din hals, til han har ødelagt dig. 05O 28 49 56610 Herren skal føre et folk over dig langt borte fra, fra jordens ende, et folk som kommer flyvende lik en ørn, et folk hvis tungemål du ikke forstår, 05O 28 50 56620 et folk med hårdt ansikt, som ikke akter den gamle og ikke har medynk med den unge. 05O 28 51 56630 Og det skal fortære frukten av ditt fe og frukten av din jord, til du blir ødelagt, fordi det ikke levner dig korn eller most eller olje, det som faller av ditt storfe, eller det som fødes av ditt småfe, inntil det har gjort ende på dig. 05O 28 52 56640 Det skal kringsette dig i alle dine byer, inntil dine høie og faste murer, som du setter din lit til, faller i hele ditt land, det som Herren din Gud har gitt dig. 05O 28 53 56650 Da skal du ete ditt livs frukt, kjøttet av dine sønner og dine døtre, som Herren din Gud gir dig; så stor er den trengsel og angst som din fiende skal føre over dig. 05O 28 54 56660 Den kjælneste og mest forfinede av dine menn skal se med onde øine på sin bror og på hustruen i sin favn og på de barn han ennu har tilbake, 05O 28 55 56670 og ikke unne nogen av dem det minste grand av sine barns kjøtt, som han eter, fordi intet annet blev levnet ham; så stor er den trengsel og angst som din fiende skal føre over dig i alle dine byer. 05O 28 56 56680 Den kjælneste og mest forfinede av dine kvinner, som aldri prøvde på å sette sin fot på jorden for bare finhet og kjælenskap, skal se med onde øine på mannen i sin favn og på sin sønn og sin datter 05O 28 57 56690 og ikke unne dem sin efterbyrd, som går fra henne, eller de barn hun får; for i mangel på alt skal hun fortære dem i lønndom; så stor er den trengsel og angst som din fiende skal føre over dig i dine byer. 05O 28 58 56700 Dersom du ikke gir akt på å holde alle ordene i denne lov, de som står skrevet i denne bok - dersom du ikke frykter dette herlige og forferdelige navn: Herren din Gud, 05O 28 59 56710 da skal Herren sende uhørte plager over dig og uhørte plager over din ætt, store og vedholdende plager og onde og vedholdende sykdommer. 05O 28 60 56720 Han skal la alle Egyptens sykdommer, som du gruer for, komme over dig, og de skal henge ved dig. 05O 28 61 56730 Og alle andre sykdornmer og alle andre plager, som der intet står skrevet om i denne lovens bok, skal Herren la komme over dig, til du er ødelagt. 05O 28 62 56740 Bare en liten flokk skal bli tilbake av eder, I som var så tallrike som himmelens stjerner, fordi du ikke hørte på Herrens, din Guds røst. 05O 28 63 56750 Og likesom Herren gledet sig ved å gjøre vel mot eder og gjøre eder tallrike, således skal Herren nu glede sig ved å forderve eder og ødelegge eder; og I skal rykkes op av det land du kommer inn i og skal ta i eie. 05O 28 64 56760 Herren skal sprede dig blandt alle folkene fra jordens ene ende til den andre, og der skal du dyrke andre guder, som hverken du eller dine fedre har kjent, stokk og sten. 05O 28 65 56770 Og blandt disse folk skal du aldri ha ro, og der skal ingen hvile være for din fot; Herren skal der gi dig et bevende hjerte og uttærede øine og en vansmektende sjel. 05O 28 66 56780 Ditt liv skal henge i et hår; du skal engstes natt og dag og aldri være sikker på ditt liv. 05O 28 67 56790 Om morgenen skal du si: Var det bare aften! og om aftenen skal du si: Var det bare morgen! - for den angst du kjenner i ditt hjerte, og for det syn du ser med dine øine. 05O 28 68 56800 Herren skal føre dig tilbake til Egypten på skiber, den vei som jeg sa dig at du aldri mere skulde få se; der skal I bli budt ut til dine fiender som træler og trælkvinner, men der er ingen som kjøper. 05O 29 1 56810 Dette er den pakts ord som Herren bød Moses å gjøre med Israels barn i Moabs land, foruten den pakt han hadde gjort med dem på Horeb. 05O 29 2 56820 Moses kalte hele Israel til sig og sa til dem: I har sett alt det Herren gjorde for eders øine i Egyptens land med Farao og alle hans tjenere og hele hans land, 05O 29 3 56830 de store plager som du så for dine øine, de store tegn og under; 05O 29 4 56840 men like til denne dag har Herren ikke gitt eder hjerte til å forstå eller øine til å se eller ører til å høre med. 05O 29 5 56850 Jeg lot eder vandre firti år i ørkenen; eders klær blev ikke utslitt, og skoen blev ikke utslitt på din fot. 05O 29 6 56860 Brød fikk I ikke å ete, og vin eller sterk drikk fikk I ikke å drikke, forat I skulde kjenne at jeg, Herren, er eders Gud. 05O 29 7 56870 Og da I kom til dette sted, drog Sihon, kongen i Hesbon, og Og, kongen i Basan, ut imot oss til strid, og vi slo dem, 05O 29 8 56880 og vi tok deres land og lot rubenittene og gadittene og den halve Manasse stamme få det til arv. 05O 29 9 56890 Så ta da vare på denne pakts ord og hold dem, så I farer viselig frem i alt det I gjør! 05O 29 10 56900 I står idag alle for Herrens, eders Guds åsyn, eders høvdinger, eders stammer, eders eldste og eders tilsynsmenn, hver mann i Israel, 05O 29 11 56910 eders barn, eders hustruer og den fremmede som er i din leir, både din vedhugger og din vannbærer, 05O 29 12 56920 forat du skal gå inn i pakten med Herren din Gud og i eds-sambåndet med ham, det som Herren din Gud gjør med dig idag; 05O 29 13 56930 for han vil idag gjøre dig til sitt folk, og selv vil han være din Gud, som han har tilsagt dig, og som han har tilsvoret dine fedre Abraham, Isak og Jakob. 05O 29 14 56940 Og ikke bare med eder gjør jeg denne pakt og dette eds-sambånd, 05O 29 15 56950 men både med dem som idag står her sammen med oss for Herrens, vår Guds åsyn, og med dem som ikke er her sammen med oss idag. 05O 29 16 56960 For I vet selv hvorledes vi bodde i Egyptens land, og hvorledes vi drog midt igjennem de folk som I har draget igjennem, 05O 29 17 56970 Og I så deres vederstyggelige og motbydelige avguder, de guder av tre og sten, av sølv og gull som de hadde. 05O 29 18 56980 La det ikke være hos eder nogen mann eller kvinne eller ætt eller stamme hvis hjerte idag vender sig fra Herren vår Gud, så han går bort og dyrker disse folks guder! La det ikke være hos eder nogen rot som bærer trollbær og malurt, 05O 29 19 56990 nogen som når han hører dette eds-sambånds ord, priser sig lykkelig og tenker at det skal gå ham vel om han enn følger sitt eget hårde hjerte. For da kommer det vannrike land til å gå til grunne sammen med det tørstige*. / {* d.e. alle, både de som har overflod, og de som trenger.} 05O 29 20 57000 Herren vil ikke tilgi ham; nei, da skal Herrens vrede og nidkjærhet ryke mot den mann, og alle de forbannelser som er skrevet i denne bok, skal hvile på ham, og Herren skal utslette hans navn under himmelen. 05O 29 21 57010 Herren skal skille ham ut fra alle Israels stammer til fordervelse, efter alle forbannelsene i den pakt som er skrevet i denne lovens bok. 05O 29 22 57020 Og når den kommende slekt, eders barn som vokser op efter eder, og den fremmede som kommer fra et fjernt land, ser de plager som har rammet dette land, og de sykdommer som Herren har hjemsøkt det med 05O 29 23 57030 - svovel og salt, hele dets jord opbrent, så den ikke kan tilsåes og ikke gi grøde, og ingen urt kan vokse der, en ødeleggelse som Sodomas og Gomorras, Admas og Sebo'ims, dengang Herren ødela dem i sin vrede og harme - da skal de si, 05O 29 24 57040 ja, alle folkene skal si: Hvorfor har Herren gjort således mot dette land? Hvad er dette for en svær vredes-ild? 05O 29 25 57050 Og de skal få til svar: Fordi de forlot den pakt som Herren, deres fedres Gud, gjorde med dem da han førte dem ut av Egyptens land, 05O 29 26 57060 og de gikk bort og dyrket andre guder og tilbad dem, guder som de ikke kjente, og som han ikke hadde gitt dem lov til å dyrke, 05O 29 27 57070 derfor blev Herrens vrede optendt mot dette land, så han førte over det alle de forbannelser som er skrevet i denne bok; 05O 29 28 57080 Herren rykket dem op av deres land i vrede og harme og stor forbitrelse og kastet dem bort til et fremmed land, som det kan sees på denne dag. 05O 29 29 57090 Det skjulte hører Herren vår Gud til, men det åpenbarte er for oss og for våre barn til evig tid, forat vi skal holde alle ordene i denne lov. 05O 30 1 57100 Når da alle disse ting kommer over dig, velsignelsen og forbannelsen som jeg har forelagt dig, og du tar det til hjerte ute blandt alle de folk som Herren din Gud har drevet dig bort til, 05O 30 2 57110 og du av alt ditt hjerte og all din sjel omvender dig til Herren din Gud og hører på hans røst i alt det som jeg byder dig idag, både du og dine barn, 05O 30 3 57120 da skal Herren din Gud gjøre ende på ditt fangenskap og miskunne sig over dig, og han skal atter samle dig fra alle de folk som Herren din Gud hadde spredt dig iblandt. 05O 30 4 57130 Om I enn er drevet bort til himmelens ende, skal Herren din Gud samle dig og hente dig derifra. 05O 30 5 57140 Og Herren din Gud skal føre dig til det land dine fedre eide, og du skal ta det i eie; og han skal gjøre vel imot dig og gjøre dig tallrikere enn dine fedre. 05O 30 6 57150 Og Herren din Gud skal omskjære ditt hjerte og dine efterkommeres hjerte, så du elsker Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel, og da skal du få leve. 05O 30 7 57160 Og Herren din Gud skal legge alle disse forbannelser på dine fiender og på dem som har hatet og forfulgt dig. 05O 30 8 57170 Men du skal atter høre på Herrens røst og holde alle hans bud, som jeg gir dig idag. 05O 30 9 57180 Og Herren din Gud skal gi dig overflod på det som godt er, i alt det som du tar dig fore, både av ditt livs frukt og av frukten av ditt fe og av frukten av din jord; for Herren skal atter glede sig over dig og gjøre vel imot dig, likesom han gledet sig over dine fedre, 05O 30 10 57190 så sant du hører på Herrens, din Guds røst, så du tar vare på hans bud og hans lover, det som er skrevet i denne lovens bok, og så sant du omvender dig til Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel. 05O 30 11 57200 For dette bud som jeg gir dig idag, er ikke for høit for dig, og det er ikke langt borte. 05O 30 12 57210 Det er ikke oppe i himmelen, så du måtte si: Hvem vil fare op til himmelen for oss og hente det ned til oss og la oss høre det, så vi kan gjøre efter det? 05O 30 13 57220 Det er heller ikke på den andre side av havet, så du måtte si: Hvem vil fare over havet for oss og hente det til oss og la oss høre det, så vi kan gjøre efter det? 05O 30 14 57230 Men ordet er dig meget nær, i din munn og i ditt hjerte, så du kan gjøre efter det. 05O 30 15 57240 Se, jeg har idag lagt frem for dig livet og det gode, og døden og det onde, 05O 30 16 57250 idet jeg idag byder dig å elske Herren din Gud, å vandre på hans veier og ta vare på hans bud og hans lover og hans forskrifter, så du kan leve og bli tallrik, og Herren din Gud kan velsigne dig i det land du kommer inn i og skal ta i eie. 05O 30 17 57260 Men dersom ditt hjerte vender sig bort, og du ikke vil lyde, men lar dig forføre og tilbeder andre guder og dyrker dem, 05O 30 18 57270 da forkynner jeg eder idag at I skal gå helt til grunne; I skal ikke leve lenge i det land som du nu drar til over Jordan for å komme inn i det og ta det i eie. 05O 30 19 57280 Jeg tar idag himmelen og jorden til vidne mot eder: Livet og døden har jeg lagt frem for dig, velsignelsen og forbannelsen; velg da livet, så skal du få leve, du og din ætt! 05O 30 20 57290 Elsk Herren din Gud, hør på hans røst og hold fast ved ham! For dette er ditt liv, og da skal du nå en høi alder og få bli i det land som Herren tilsvor dine fedre Abraham, Isak og Jakob å ville gi dem. 05O 31 1 57300 Og Moses gikk frem og talte disse ord til hele Israel - 05O 31 2 57310 han sa til dem: Jeg er idag hundre og tyve år gammel, jeg kan ikke mere gå ut og inn som før, og Herren har sagt til mig: Du skal ikke komme over Jordan her. 05O 31 3 57320 Herren din Gud vil selv dra frem foran dig, han vil utrydde disse folk for dig, så du kan ta deres land i eie; Josva han skal dra frem foran dig, således som Herren har sagt. 05O 31 4 57330 Og Herren skal gjøre med dem som han gjorde med Sihon og Og, amorittenes konger, dengang han gjorde ende på dem og ødela deres land. 05O 31 5 57340 Og Herren skal gi dem i eders vold; og I skal gjøre med dem aldeles som jeg har befalt eder. 05O 31 6 57350 Vær frimodige og sterke, frykt ikke og reddes ikke for dem! For Herren din Gud går selv med dig, han skal ikke slippe dig og ikke forlate dig. 05O 31 7 57360 Og Moses kalte Josva til sig og sa til ham så hele Israel hørte det: Vær frimodig og sterk! For du skal dra inn med dette folk i det land som Herren tilsvor deres fedre å ville gi dem; og du skal skifte det ut til arv mellem dem. 05O 31 8 57370 Og Herren, han som drar foran dig, han skal være med dig - han skal ikke slippe dig og ikke forlate dig; du skal ikke frykte og ikke reddes. 05O 31 9 57380 Så skrev Moses op denne lov og overgav den til prestene, Levis sønner, som bar Herrens pakts-ark, og til alle de eldste i Israel. 05O 31 10 57390 Og Moses bød dem og sa: Hvert syvende år, i eftergivelsesåret, på løvsalenes høitid, 05O 31 11 57400 når hele Israel møter frem for å vise sig for Herrens, din Guds åsyn på det sted han utvelger, da skal du lese op denne lov for hele Israel så de hører på det. 05O 31 12 57410 Kall folket sammen, mennene og kvinnene og barna og de fremmede som bor i dine byer, så de kan høre det og lære å frykte Herren eders Gud og akte vel på å holde alle ordene i denne lov, 05O 31 13 57420 og deres barn som ikke kjenner den, kan få høre den og lære å frykte Herren eders Gud alle de dager I lever i det land som I nu drar til over Jordan og skal ta i eie. 05O 31 14 57430 Og Herren sa til Moses: Se, nu lider det mot den dag du skal dø; kall på Josva og still eder frem ved sammenkomstens telt, forat jeg kan gi ham mine befalinger. Og Moses og Josva gikk frem og stilte sig ved sammenkomstens telt. 05O 31 15 57440 Da åpenbarte Herren sig ved teltet i en skystøtte, og skystøtten stod ved inngangen til teltet. 05O 31 16 57450 Og Herren sa til Moses: Når du hviler hos dine fedre, da vil dette folk komme til å holde sig med de fremmede guder i det land de kommer inn i, og de vil forlate mig og bryte min pakt, som jeg har gjort med dem. 05O 31 17 57460 Den dag skal min vrede optendes mot dem, og jeg vil forlate dem og skjule mitt åsyn for dem, så de går til grunne, og mangfoldige ulykker og trengsler kommer over dem. Og de skal si på den dag: Er det ikke fordi min Gud ikke er med mig at disse ulykker er kommet over mig? 05O 31 18 57470 Men jeg vil på den dag skjule mitt åsyn for dem, fordi de har gjort så meget ondt og vendt sig til andre guder. 05O 31 19 57480 Så skriv nu op for eder denne sang* og lær Israels barn den, legg den i deres munn, så den kan være et vidne for mig mot Israels barn. / {* 5MO 32, 1 fg.} 05O 31 20 57490 For jeg vil føre dem inn i det land som jeg har tilsvoret deres fedre, et land som flyter med melk og honning, og når de har ett og er blitt mette og fete, da skal de vende sig til andre guder og dyrke dem og forakte mig og bryte min pakt. 05O 31 21 57500 Når da mange ulykker og trengsler kommer over dem, da skal denne sang lyde for dem som et vidne - den skal ikke glemmes hos dem som kommer efter, og ikke dø i deres munn. For jeg kjenner de tanker som de går med allerede nu, før jeg fører dem inn i det land jeg har tilsvoret dem. 05O 31 22 57510 Samme dag skrev Moses op denne sang og lærte Israels barn den. 05O 31 23 57520 Og han* bød Josva, Nuns sønn, og sa: Vær frimodig og sterk! For du skal føre Israels barn inn i det land jeg har tilsvoret dem, og jeg vil være med dig. / {* Herren.} 05O 31 24 57530 Da Moses var ferdig med å skrive denne lovs ord i en bok helt til enden, 05O 31 25 57540 bød han levittene, som bar Herrens pakts-ark, og sa: 05O 31 26 57550 Ta denne lovens bok og legg den ved siden av Herrens, eders Guds pakts-ark! Der skal den ligge som et vidne mot dig. 05O 31 27 57560 For jeg kjenner din gjenstridighet og din stive nakke; se, ennu idag mens jeg lever og er iblandt eder, har I vært gjenstridige mot Herren; hvor meget mere da efter min død! 05O 31 28 57570 Kall nu sammen til mig alle de eldste i eders stammer og eders tilsynsmenn, så vil jeg tale disse ord for dem og ta himmelen og jorden til vidne mot dem. 05O 31 29 57580 For jeg vet at efter min død vil I forderve eders vei og vike av fra den vei jeg har befalt eder å vandre, og ulykken skal komme over eder i de siste dager, fordi I gjør det som er ondt i Herrens øine, og egger ham til vrede med eders henders verk. 05O 31 30 57590 Derefter fremsa Moses denne sang, fra begynnelsen til enden, for hele Israels menighet. 05O 32 1 57600 Lytt, I himler, og jeg vil tale, og jorden høre på min munns ord! 05O 32 2 57610 Som regnet risle min lære, som duggen dryppe mitt ord, som regnskur på grønne spirer, som byger på urter og gress! 05O 32 3 57620 For Herrens navn vil jeg forkynne; gi vår Gud ære! 05O 32 4 57630 Klippen! - fullkomment er hans verk, for rettferd er alle hans veier; en trofast Gud, uten svik, rettferdig og rettvis er han. 05O 32 5 57640 Skulde han ha ført fordervelse over sitt folk! Nei, hans barn de har skammen - en vanartet og vrang slekt. 05O 32 6 57650 Lønner I Herren således, du dårlige og uvise folk? Er han ikke din far, som gjorde dig til sin eiendom? Han skapte dig og dannet dig. 05O 32 7 57660 Kom de eldgamle dager i hu, gi akt på årene fra slekt til slekt! Spør din far, han vil kunngjøre dig det - dine gamle, de vil si dig det. 05O 32 8 57670 Da den Høieste gav folkene arv, da han skilte menneskenes barn, satte han folkenes landemerker efter tallet på Israels barn. 05O 32 9 57680 For Herrens del er hans folk, Jakob er hans arvelodd. 05O 32 10 57690 Han fant ham i et øde land, i villmarken, blandt ørkenens hyl; han vernet om ham, han våket over ham, han voktet ham som sin øiesten. 05O 32 11 57700 Som ørnen vekker sitt rede og svever over sine unger, således bredte han ut sine vinger, tok ham op og bar ham på sine slagfjær. 05O 32 12 57710 Det var Herren alene som førte ham, og ingen fremmed gud var med ham. 05O 32 13 57720 Han lot ham fare frem over jordens høider, og han åt markens grøde, og han lot ham suge honning av klippen og olje av hårdeste sten, 05O 32 14 57730 rømme av kyr og melk av får og fett av lam og av vær fra Basan og av bukker og hvetens feteste marg; og druers blod drakk du, skummende vin. 05O 32 15 57740 Da blev Jesurun* fet og slo bak ut - du blev fet og tykk og stinn; han forlot Gud, som hadde skapt ham, og foraktet sin frelses klippe. / {* d.e. det opriktige, rettskafne folk; så kalles Israel fordi det skulde tjene Herren i opriktighet.} 05O 32 16 57750 De vakte hans nidkjærhet ved fremmede guder; ved vederstyggelige avguder vakte de hans harme. 05O 32 17 57760 De ofret til maktene*, som ikke er Gud, til guder som de ikke kjente, nye og nyss opkommet, som eders fedre ikke reddedes for. / {* d.e. avgudene.} 05O 32 18 57770 Klippen, ditt ophav, enset du ikke; du glemte Gud, han som fødte dig. 05O 32 19 57780 Og Herren så det og forkastet dem, han harmedes over sine sønner og sine døtre. 05O 32 20 57790 Og han sa: Jeg vil skjule mitt åsyn for dem, jeg vil se hvad ende det vil ta med dem; for en vrang slekt er de, barn i hvem det ingen troskap er. 05O 32 21 57800 De vakte min nidkjærhet ved det som ikke er Gud, de vakte min harme ved sine tomme avguder. Også jeg vil vekke deres nidkjærhet ved det som ikke er et folk; ved et uforstandig folk vil jeg vekke deres harme. 05O 32 22 57810 For en ild er optendt i min vrede og brenner til dypeste dødsrike; den fortærer landet og dets grøde og setter fjellenes grunnvoller i brand. 05O 32 23 57820 Jeg vil samle ulykker over dem; alle de piler jeg har, vil jeg bruke imot dem. 05O 32 24 57830 De skal utsuges av sult og fortæres av brennende feber og giftig sott; villdyrs tann vil jeg sende imot dem og edder av ormen som kryper i støvet. 05O 32 25 57840 Ute skal sverdet, inne i kammerne redsel bortrive både unge menn og jomfruer, det diende barn og den gråhårede mann. 05O 32 26 57850 Jeg vilde ha sagt: Jeg vil blåse dem bort, jeg vil slette ut minnet om dem blandt menneskene, 05O 32 27 57860 dersom jeg ikke hadde fryktet for at fiendene skulde krenke mig, at deres motstandere skulde mistyde det og si: Det var vår hånd som var så sterk; det var ikke Herren som gjorde alt dette. 05O 32 28 57870 For de er et folk uten visdom; der er ikke forstand hos dem. 05O 32 29 57880 Dersom de var vise, vilde de forstå dette, skjønne hvad ende det vil ta med dem. 05O 32 30 57890 Hvorledes kunde én forfølge tusen, og to drive ti tusen på flukt, hvis ikke deres klippe hadde solgt dem, og Herren overgitt dem? 05O 32 31 57900 For deres klippe er ikke som vår klippe - det kan våre fiender selv vidne! 05O 32 32 57910 For deres vin-tre er av Sodomas vin-tre og fra Gomorras marker; deres druer er giftige druer, de har beske klaser. 05O 32 33 57920 Deres vin er slangers brennende gift og fryktelig ormeedder. 05O 32 34 57930 Er ikke dette gjemt hos mig, under segl i mine forrådskammer? 05O 32 35 57940 Mig hører hevn og gjengjeldelse til på den tid da deres fot vakler; for deres undergangs dag er nær, og hastig kommer det som venter dem. 05O 32 36 57950 For Herren skal dømme sitt folk, og det skal gjøre ham ondt for sine tjenere, når han ser at deres makt er borte, og at det er ute både med store og små. 05O 32 37 57960 Og han skal si: Hvor er deres guder - klippen som de satte sin lit til - 05O 32 38 57970 de som åt deres slaktoffers fett og drakk deres drikkoffers vin? La dem reise sig og hjelpe eder! La dem være eders vern! 05O 32 39 57980 Nu ser I at det er mig, og at der er ingen Gud foruten mig. Jeg gjør død og gjør levende, jeg sårer, og jeg læger, og det er ingen som redder av min hånd. 05O 32 40 57990 For jeg løfter min hånd mot himmelen og sier: Så sant jeg lever til evig tid: 05O 32 41 58000 Når jeg hvesser mitt lynende sverd og tar dommen i min hånd, da vil jeg føre hevn over mine fiender og gjengjelde dem som hater mig; 05O 32 42 58010 jeg vil gjøre mine piler drukne av blod, og mitt sverd skal ete kjøtt, blod av falne og fangne, av fiendtlige høvdingers hode. 05O 32 43 58020 Pris, I hedninger, hans folk! For han hevner sine tjeneres blod; over sine fiender fører han hevn og gjør soning for sitt land, for sitt folk. 05O 32 44 58030 Så kom da Moses og fremsa hele denne sang for folket, han og Hosea, Nuns sønn. 05O 32 45 58040 Og da Moses var ferdig med å tale alle disse ord til hele Israel, 05O 32 46 58050 sa han til dem: Akt på alle de ord som jeg idag gjør til et vidne mot eder, og byd eders barn å ta vare på dem, så de holder alle ordene i denne lov! 05O 32 47 58060 For dette er ikke noget tomt ord for eder, men det er eders liv, og ved dette ord skal I leve lenge i det land I nu drar til over Jordan og skal ta i eie. 05O 32 48 58070 Samme dag talte Herren til Moses og sa: 05O 32 49 58080 Gå op på Abarim-fjellet her, på Nebo-fjellet i Moabs land midt imot Jeriko, og se ut over Kana'ans land, som jeg gir Israels barn til eiendom, 05O 32 50 58090 Og der på fjellet som du går op på, skal du dø og samles til dine fedre, likesom Aron, din bror, døde på fjellet Hor og blev samlet til sine fedre, 05O 32 51 58100 fordi I syndet mot mig blandt Israels barn ved Meribas vann i Kades i ørkenen Sin og ikke helliget mig blandt Israels barn. 05O 32 52 58110 Du skal få se landet midt foran dig, men du skal ikke komme inn i det land som jeg gir Israels barn. 05O 33 1 58120 Dette er den velsignelse som Moses, den Guds mann, lyste over Israels barn før sin død. 05O 33 2 58130 Han sa: Herren kom fra Sinai, han steg op for dem fra Se'ir; han strålte frem fra Parans fjell og kom fra hellige titusener; ved hans høire hånd lyste lovens ild* for dem. / {* den ild som ledsaget lovgivningen.} 05O 33 3 58140 Ja, han elsker sitt folk; alle dine* hellige er i din hånd; de ligger for din fot, de tar imot dine ord. / {* Guds.} 05O 33 4 58150 En lov gav Moses oss, en arvedel for Jakobs menighet. 05O 33 5 58160 Og han* blev konge i Jesurun**, da folkets høvdinger samlet sig, Israels stammer alle sammen. / {* Gud.} / {** 5MO 32, 15.} 05O 33 6 58170 Måtte Ruben leve og aldri dø, men hans menn bli få i tall! 05O 33 7 58180 Og dette sa han om Juda: Hør, Herre, Judas røst, og før ham hjem til sitt folk! Med sine hender strider han for det, og du skal være hans hjelp mot hans fiender. 05O 33 8 58190 Og om Levi sa han: Dine tummim og urim hører din fromme mann til, han som du fristet ved Massa, som du trettet med ved Meribas vann, 05O 33 9 58200 han som sa om sin far og sin mor: Jeg ser dem ikke, og som ikke kjentes ved sine brødre og ikke visste av sine barn, fordi han tok vare på ditt ord og aktet vel på din pakt. 05O 33 10 58210 Han skal lære Jakob dine bud og Israel din lov, han skal legge røkelse for ditt ansikt og heloffer på ditt alter. 05O 33 11 58220 Velsign, Herre, hans kraft, og la hans henders gjerning tekkes dig! Knus lendene på hans motstandere og dem som hater ham, så de ikke reiser sig mere! 05O 33 12 58230 Om Benjamin sa han: Herrens elskede er han, trygt bor han hos ham; hele dagen holder han sin hånd over ham - han hviler mellem hans skuldrer. 05O 33 13 58240 Og om Josef sa han: Velsignet av Herren være hans land med himmelens ypperste gaver, med dugg og med vann fra det store dyp der nede, 05O 33 14 58250 med det ypperste av det som solen fostrer, med det ypperste av det som måneskiftene driver frem, 05O 33 15 58260 med det herligste fra de eldgamle fjell og det ypperste fra de evige hauger, 05O 33 16 58270 med det ypperste av jorden og dens fylde og med nåde fra ham som bodde i tornebusken; det komme over Josefs hode, over hans isse som er fyrste blandt sine brødre! 05O 33 17 58280 Herlig er den førstefødte av hans okser*, og hans horn er som villoksens horn; med dem stanger han alle folkene like til jordens ender; det er Efra'ims titusener, det er Manasses tusener. / {* d.e. stammens kraftigste krigere.} 05O 33 18 58290 Og om Sebulon sa han: Gled dig, Sebulon, i din utferd, og du, Issakar, i dine telt! 05O 33 19 58300 Folkeslag kaller de til sitt fjell; der ofrer de rettferdighets offere; for havets overflod og sandens skjulte skatter suger de inn. 05O 33 20 58310 Og om Gad sa han: Lovet være han som gir Gad vidt rum! Som en løvinne har han lagt sig ned, og han sønderriver både arm og isse. 05O 33 21 58320 Han utså sig den første lodd, for der er den del gjemt som lovgiveren har tiltenkt ham; og så drog han frem foran folket; det som var rett for Herren, det som han hadde fastsatt, gjorde han, sammen med Israel. 05O 33 22 58330 Og om Dan sa han: Dan er en løveunge som springer frem fra Basan. 05O 33 23 58340 Og om Naftali sa han: Naftali, mettet med nåde og fylt med Herrens velsignelse - Vesten og Syden ta han i eie! 05O 33 24 58350 Og om Aser sa han: Velsignet fremfor sønner være Aser! han være den kjæreste blandt sine brødre og dyppe i olje sin fot! 05O 33 25 58360 Av jern og kobber være din lås, og din hvile så lang som dine dager! 05O 33 26 58370 Det er ingen som Gud, Jesurun! - Han farer frem over himmelen med hjelp for dig, og i sin høihet på skyene. 05O 33 27 58380 En bolig er den eldgamle Gud, og her nede er evige armer; han driver fienden bort for dig og sier: Rydd ut! 05O 33 28 58390 Og Israel bor trygt for sig selv, Jakobs øie er vendt mot et land med korn og most, ja, hans himmel drypper av dugg. 05O 33 29 58400 Salig er du, Israel! Hvem er som du, et folk som har sin frelse i Herren, ditt hjelpende skjold og ditt høie sverd! Dine fiender hykler for dig, mens du skrider frem over deres høider. 05O 34 1 58410 Så gikk Moses fra Moabs ødemarker op på Nebo-fjellet, på Pisgas topp, som ligger midt imot Jeriko; og Herren lot ham se ut over hele landet: Gilead like til Dan 05O 34 2 58420 og hele Naftalis og Efra'ims og Manasses land og hele Juda land like til havet i vest 05O 34 3 58430 og sydlandet og Jordan-sletten, dalen ved Jeriko - Palmestaden - like til Soar. 05O 34 4 58440 Og Herren sa til ham: Dette er det land jeg har tilsvoret Abraham, Isak og Jakob idet jeg sa: Din ætt vil jeg gi det. Nu har jeg latt dig skue det med dine øine, men du skal ikke få komme inn i det. 05O 34 5 58450 Så døde Moses, Herrens tjener, der i Moabs land efter Herrens ord. 05O 34 6 58460 Og han begravde ham i dalen i Moabs land midt imot Bet-Peor, og ingen kjenner til denne dag hans grav. 05O 34 7 58470 Moses var hundre og tyve år gammel da han døde; hans øie var ikke sløvet, og hans kraft var ikke veket bort. 05O 34 8 58480 Og Israels barn gråt over Moses på Moabs ødemarker i tretti dager; da var gråtens dager til ende, sorgen over Moses. 05O 34 9 58490 Og Josva, Nuns sønn, var fylt med visdoms ånd, for Moses hadde lagt sine hender på ham; og Israels barn var lydige mot ham og gjorde som Herren hadde befalt Moses. 05O 34 10 58500 Men det stod ikke mere frem nogen profet i Israel som Moses, han som Herren kjente åsyn til åsyn - 05O 34 11 58510 når en kommer i hu alle de tegn og under Herren hadde sendt ham til å gjøre i Egyptens land, med Farao og alle hans tjenere og hele hans land, 05O 34 12 58520 og hele den veldige kraft og alle de store, forferdelige gjerninger som Moses gjorde for hele Israels øine. 06O 1 1 58530 Efter Moses', Herrens tjeners død sa Herren til Josva, Nuns sønn, Moses' tjener: 06O 1 2 58540 Moses, min tjener, er død; så gjør dig nu rede og dra over Jordan her med hele dette folk til det land som jeg vil gi Israels barn! 06O 1 3 58550 Hvert sted I setter eders fot på, gir jeg eder, som jeg sa til Moses: 06O 1 4 58560 Fra ørkenen og Libanon der nord like til den store elv, elven Frat - over hele hetittenes land og helt til det store hav i vest skal eders land nå. 06O 1 5 58570 Ingen skal kunne stå sig mot dig alle ditt livs dager; likesom jeg var med Moses, vil jeg være med dig; jeg vil ikke slippe dig og ikke forlate dig. 06O 1 6 58580 Vær frimodig og sterk! For du skal skifte ut til arv blandt dette folk det land som jeg tilsvor deres fedre å ville gi dem. 06O 1 7 58590 Vær du bare riktig frimodig og sterk, så du akter vel på å gjøre efter hele den lov som Moses, min tjener, lærte dig! Vik ikke av fra den, hverken til høire eller til venstre, så du kan gå viselig frem i alt det du tar dig fore! 06O 1 8 58600 Denne lovens bok skal ikke vike fra din munn, men du skal grunde på den dag og natt, så du akter vel på å gjøre efter alt det som står skrevet i den; da skal du ha lykke på dine veier, og da skal du gå viselig frem. 06O 1 9 58610 Har jeg ikke befalt dig: Vær frimodig og sterk, frykt ikke og reddes ikke? For Herren din Gud er med dig i alt det du tar dig fore. 06O 1 10 58620 Da bød Josva folkets tilsynsmenn og sa: 06O 1 11 58630 Gå midt igjennem leiren og byd folket og si: Lag i stand reisekost for eder! For om tre dager skal I gå over Jordan her, så I kan komme og innta det land som Herren eders Gud gir eder til eie. 06O 1 12 58640 Og til rubenittene og gadittene og den halve Manasse stamme sa Josva: 06O 1 13 58650 Kom i hu det som Moses, Herrens tjener, bød eder da han sa: Herren eders Gud lar eder nu komme til ro og gir eder dette land. 06O 1 14 58660 Eders hustruer, eders barn og eders fe skal bli i det land Moses har gitt eder østenfor Jordan; men selv skal I, så mange av eder som er djerve stridsmenn, dra fullt rustet frem foran eders brødre og hjelpe dem, 06O 1 15 58670 inntil Herren lar eders brødre komme til ro likesom eder, og også de har tatt det land i eie som Herren eders Gud gir dem; da skal I vende tilbake og bosette eder i eders eget land, det som Moses, Herrens tjener, gav eder på østsiden av Jordan. 06O 1 16 58680 Da svarte de Josva og sa: Alt det du har befalt oss, vil vi gjøre, og hvor du sender oss, vil vi gå. 06O 1 17 58690 Aldeles som vi lød Moses, vil vi lyde dig, bare Herren din Gud må være med dig, likesom han var med Moses. 06O 1 18 58700 Enhver som er gjenstridig mot din befaling og ikke lyder dine ord i alt det du byder ham, han skal dø. Vær bare frimodig og sterk! 06O 2 1 58710 Josva, Nuns sønn, sendte hemmelig to speidere fra Sittim og sa: Gå avsted og se eder om i landet og særlig i Jeriko! De gikk avsted og kom inn i huset til en skjøge som hette Rahab, og de lå der om natten. 06O 2 2 58720 Da blev det meldt til kongen i Jeriko: Nogen menn av Israels barn er kommet hit i natt for å utspeide landet. 06O 2 3 58730 Så sendte kongen i Jeriko bud til Rahab og lot si: Kom hit med de menn som kom til dig og tok inn i ditt hus! De er kommet for å utspeide hele landet. 06O 2 4 58740 Men kvinnen tok og skjulte de to menn, og så sa hun: Det er så at disse menn kom til mig, men jeg visste ikke hvor de var fra; 06O 2 5 58750 og i mørkningen da porten skulde lukkes, gikk mennene ut; jeg vet ikke hvor de tok veien. Skynd eder og sett efter dem, så når I dem nok igjen. 06O 2 6 58760 Men hun hadde latt dem stige op på taket og skjult dem under linstenglene som hun hadde liggende utbredt der på taket. 06O 2 7 58770 Så satte mennene efter dem på veien til Jordan, til vadestedene; og porten blev lukket, så snart de som satte efter dem, var gått ut. 06O 2 8 58780 Før speiderne hadde lagt sig, gikk hun op til dem på taket, 06O 2 9 58790 og hun sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt eder landet, og at redsel for eder er falt på oss, og at alle landets innbyggere forgår av angst for eder. 06O 2 10 58800 For vi har hørt at Herren tørket ut vannet i det Røde Hav foran eder da I drog ut av Egypten, og vi har hørt hvad I gjorde med begge amoritter-kongene på hin side Jordan, Sihon og Og, som I slo med bann. 06O 2 11 58810 Da vi hørte det, blev vårt hjerte fullt av angst, og nu er det ikke mere nogen som har mot til å møte eder; for Herren eders Gud han er Gud både i himmelen der oppe og på jorden her nede. 06O 2 12 58820 Så sverg mig nu til ved Herren, siden jeg har vist barmhjertighet mot eder, at også I vil vise barmhjertighet mot min fars hus, og gi mig således et tegn på eders ærlighet, 06O 2 13 58830 og la min far og min mor og mine brødre og mine søstre og alle som hører dem til, leve, og frels vårt liv fra døden! 06O 2 14 58840 Da sa mennene til henne: Med vårt eget liv skal vi svare for eders liv! Så sant I ikke lar nogen få vite noget om vårt ærend, skal vi, når Herren gir oss landet, vise barmhjertighet og trofasthet mot dig. 06O 2 15 58850 Så firte hun dem ned gjennem vinduet med et rep; for hennes hus lå ved byens mur, så hun bodde like ved muren. 06O 2 16 58860 Og hun sa til dem: Gå op i fjellene, så at de som forfølger eder, ikke treffer på eder, og hold eder skjult der i tre dager, til forfølgerne kommer tilbake; siden kan I gå hvor I vil. 06O 2 17 58870 Mennene svarte: Vi holder oss for å være løst fra denne ed som du tok av oss, 06O 2 18 58880 hvis du ikke, når vi kommer inn i landet, binder denne snor av skarlagenfarvet tråd i det vindu som du har firet oss ned igjennem, og så samler din far og din mor og dine brødre og hele din slekt i huset hos dig. 06O 2 19 58890 Enhver som går ut av din husdør, hans blod komme over hans eget hode, og vi er skyldfri; men enhver som er hos dig i huset, hans blod komme over vårt hode, dersom der blir lagt hånd på ham. 06O 2 20 58900 Og dersom du lar nogen få vite noget om vårt ærend, så er vi løst fra den ed du tok av oss. 06O 2 21 58910 Hun sa: La det være som I sier! Så lot hun dem gå, og de drog avsted; siden bandt hun den skarlagenfarvede snor i vinduet. 06O 2 22 58920 De gikk til de kom op i fjellene; der blev de i tre dager, inntil de som forfulgte dem, var vendt tilbake; og forfølgerne lette på hele veien, men fant dem ikke. 06O 2 23 58930 Så vendte de to menn om og gikk ned fra fjellene og satte over elven og kom til Josva, Nuns sønn, og fortalte ham alt det som hadde hendt dem. 06O 2 24 58940 Og de sa til Josva: Herren har gitt hele landet i vår hånd; alle landets innbyggere holder endog på å forgå av angst for oss. 06O 3 1 58950 Morgenen efter stod Josva tidlig op og tok ut fra Sittim med alle Israels barn og kom til Jordan; der blev de en tid før de gikk over. 06O 3 2 58960 Og da tre dager var til ende, gikk tilsynsmennene gjennem leiren, 06O 3 3 58970 og de bød folket og sa: Når I ser Herrens, eders Guds pakts-ark og de levittiske prester i ferd med å bære den, så skal I bryte op fra eders sted og følge efter den 06O 3 4 58980 - dog skal det være en avstand mellem eder og den, omkring to tusen alen; I må ikke komme den for nær - så I kan vite hvad vei I skal gå; for I har ikke draget den vei før. 06O 3 5 58990 Da sa Josva til folket: Hellige eder! For imorgen vil Herren gjøre underfulle ting iblandt eder. 06O 3 6 59000 Og til prestene sa Josva: Ta paktens ark og gå frem foran folket! Og de tok paktens ark og gikk frem foran folket. 06O 3 7 59010 Og Herren sa til Josva: På denne dag vil jeg begynne å gjøre dig stor for hele Israels øine, forat de skal vite at likesom jeg var med Moses, vil jeg og være med dig. 06O 3 8 59020 Og du skal byde prestene som bærer paktens ark, og si: Når I kommer til randen av Jordans vann, så skal I bli stående der ved Jordan. 06O 3 9 59030 Og Josva sa til Israels barn: Kom hit og hør Herrens, eders Guds ord! 06O 3 10 59040 Og Josva sa: På dette skal I kjenne at den levende Gud er midt iblandt eder og visselig skal drive bort for eder kana'anittene og hetittene og hevittene og ferisittene og girgasittene og amorittene og jebusittene. 06O 3 11 59050 Se, han som er all jordens Herre, hans pakts-ark går foran eder ut i Jordan. 06O 3 12 59060 Så velg nu ut tolv menn av Israels stammer, én mann for hver stamme! 06O 3 13 59070 Og så snart prestene som bærer Herrens, all jordens Herres ark, står stille med sine føtter i Jordans vann, da skal Jordans vann - det vann som kommer ovenfra - demmes op, så det står som en vegg. 06O 3 14 59080 Da nu folket brøt op fra sine telt for å gå over Jordan, og prestene bar paktens ark foran folket, 06O 3 15 59090 og de som bar arken, kom til Jordan, og de prester som bar arken, rørte med sine føtter ved den ytterste rand av vannet - men Jordan gikk over alle sine bredder hele høsttiden igjennem - 06O 3 16 59100 da stanset det vann som kom ovenfra, og stod som en vegg langt borte, ved byen Adam, som ligger tett ved Sartan, og det vann som rant ned til ødemarkens hav - Salthavet - løp helt bort, og folket gikk over midt imot Jeriko. 06O 3 17 59110 Men prestene som bar Herrens pakts-ark, stod på tørr grunn midt i Jordan uten å røre sig; og hele Israel gikk tørrskodd over, inntil hele folket var kommet vel over Jordan. 06O 4 1 59120 Da nu hele folket var kommet vel over Jordan, sa Herren til Josva: 06O 4 2 59130 Velg ut tolv menn av folket, én mann av hver stamme, 06O 4 3 59140 og byd dem og si: Ta op her fra Jordans bunn tolv stener, fra det sted hvor prestenes føtter står, og hold dem ferdige, og bær dem med eder over og legg dem ned på det sted hvor I blir denne natt over! 06O 4 4 59150 Da lot Josva de tolv menn kalle som han hadde valgt blandt Israels barn, én mann for hver stamme. 06O 4 5 59160 Og Josva sa til dem: Gå foran Herrens, eders Guds ark ut i Jordan og ta hver sin sten op på skulderen, efter tallet på Israels barns stammer! 06O 4 6 59170 Disse stener skal være et tegn blandt eder. Når eders barn i fremtiden spør: Hvad er dette for stener? 06O 4 7 59180 da skal I si til dem: Jordans vann delte sig foran Herrens pakts-ark; da den drog ut i Jordan, delte Jordans vann sig, og disse stener skal være til et minne om dette for Israels barn til evig tid. 06O 4 8 59190 Israels barn gjorde som Josva bød, og tok tolv stener op av Jordan, således som Herren hadde sagt til Josva, efter tallet på Israels barns stammer, og de bar dem med sig over til det sted hvor de blev natten over, og la dem ned der. 06O 4 9 59200 Og ute i Jordan, på det sted hvor de prester som bar paktens ark, stod med sine føtter, reiste Josva tolv stener op, og de står der den dag idag. 06O 4 10 59210 Prestene som bar paktens ark, blev stående ute i Jordan, til det var skjedd alt det som Herren hadde befalt Josva å si til folket, efter alt det som Moses hadde befalt Josva. Og folket skyndte sig og gikk over. 06O 4 11 59220 Og da hele folket var kommet vel over, drog Herrens ark og prestene frem foran folket. 06O 4 12 59230 Og Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme drog fullt rustet frem foran Israels barn, således som Moses hadde sagt til dem. 06O 4 13 59240 Det var omkring firti tusen menn som væbnet til strid drog frem for Herrens åsyn til kamp på Jerikos ødemarker. 06O 4 14 59250 Den dag gjorde Herren Josva stor for hele Israels øine, og de fryktet ham, likesom de hadde fryktet Moses, alle hans livs dager. 06O 4 15 59260 Og Herren sa til Josva: 06O 4 16 59270 Byd prestene som bærer vidnesbyrdets ark, at de skal stige op av Jordan! 06O 4 17 59280 Og Josva bød prestene og sa: Stig op av Jordan! 06O 4 18 59290 Da nu prestene som bar Herrens pakts-ark, steg op av Jordan og hadde satt sine føtter på det tørre land, da vendte Jordans vann tilbake til sitt leie og gikk som før over alle sine bredder. 06O 4 19 59300 Det var den tiende dag i den første måned at folket steg op av Jordan, og de leiret sig ved Gilgal, lengst mot øst i landet omkring Jeriko. 06O 4 20 59310 Og der i Gilgal reiste Josva op de tolv stener som de hadde tatt op av Jordan. 06O 4 21 59320 Og han sa til Israels barn: Når eders barn i fremtiden spør sine fedre: Hvad er dette for stener? 06O 4 22 59330 da skal I fortelle eders barn det og si: Israel gikk tørrskodd over Jordan her, 06O 4 23 59340 fordi Herren eders Gud lot Jordans vann tørke bort foran eder til I kom over, likesom Herren eders Gud gjorde med det Røde Hav, som han lot tørke bort foran oss til vi kom over, 06O 4 24 59350 forat alle folk på jorden skal kjenne at Herrens hånd er sterk, og forat I alle dager skal frykte Herren eders Gud. 06O 5 1 59360 Da nu alle amoritter-kongene som bodde på vestsiden av Jordan, og alle kana'anitter-kongene som bodde ved havet, hørte at Herren hadde latt Jordans vann tørke bort foran Israels barn inntil vi var kommet over, da blev deres hjerte fullt av angst, og de hadde ikke lenger mot til å møte Israels barn. 06O 5 2 59370 På denne tid sa Herren til Josva: Gjør dig stenkniver og omskjær atter Israels barn, for annen gang! 06O 5 3 59380 Da gjorde Josva sig stenkniver og omskar Israels barn ved Ha'aralot-haugen*. / {* forhudenes haug.} 06O 5 4 59390 Grunnen til at Josva omskar dem, var denne: Alt det folk som drog ut av Egypten - alle mennene, alle krigsfolkene - var død i ørkenen på veien fra Egypten. 06O 5 5 59400 Alt det folk som drog ut, var omskåret; men alt det folk som var født i ørkenen på veien fra Egypten, var ikke blitt omskåret. 06O 5 6 59410 For i firti år vandret Israels barn i ørkenen, inntil alt folket - krigsfolkene som drog ut av Egypten - var utdød; de hørte ikke på Herrens røst, derfor svor Herren at han ikke vilde la dem se det land Herren hadde tilsvoret deres fedre å ville gi oss, et land som flyter med melk og honning. 06O 5 7 59420 Men deres barn, som han hadde latt vokse op i deres sted, dem omskar Josva; for de hadde forhud, da de ikke var blitt omskåret på veien. 06O 5 8 59430 Da hele folket således var blitt omskåret, holdt de sig i ro der hvor de var i leiren, til de blev friske igjen. 06O 5 9 59440 Og Herren sa til Josva: Idag har jeg veltet av eder skammen fra Egypten. Siden har dette sted vært kalt Gilgal* like til denne dag. / {* avveltning.} 06O 5 10 59450 Mens Israels barn lå i leir ved Gilgal, holdt de påske den fjortende dag i måneden om aftenen på Jerikos ødemarker. 06O 5 11 59460 Og dagen efter påsken åt de av landets grøde; usyret brød og ristet korn åt de den dag. 06O 5 12 59470 Og mannaen hørte op dagen efter*, for nu åt de av landets grøde; Israels barn fikk ikke mere manna, men de åt det år av det som var avlet i Kana'ans land. / {* nemlig efter påsken.} 06O 5 13 59480 Mens Josva var ved Jeriko, hendte det at han løftet op sine øine og fikk se en mann som stod foran ham med et draget sverd i sin hånd; og Josva gikk bort til ham og sa: Hører du til oss eller til våre fiender? 06O 5 14 59490 Han svarte: Nei, jeg er høvdingen over Herrens hær; nu er jeg kommet. Da falt Josva på sitt ansikt til jorden og tilbad og sa til ham: Hvad har min herre å si til sin tjener? 06O 5 15 59500 Og høvdingen over Herrens hær sa til Josva: Dra skoen av din fot! For det sted du står på, er hellig. Og Josva gjorde så. 06O 6 1 59510 Jeriko holdt sine porter stengt og var fast tillukket for Israels barns skyld; ingen gikk ut, og ingen kom inn. 06O 6 2 59520 Da sa Herren til Josva: Se, jeg har gitt Jeriko med kongen og de djerve stridsmenn i din hånd. 06O 6 3 59530 La nu alle krigsmennene gå omkring byen, rundt om den én gang! Således skal du gjøre i seks dager; 06O 6 4 59540 og syv prester skal bære syv larmbasuner foran arken; men den syvende dag skal I gå syv ganger omkring byen, og prestene skal støte i basunene. 06O 6 5 59550 Og når de blåser i larmhornet med lange toner, og I hører basunklangen, skal hele folket sette i et stort skrik; da skal byens mur falle ned der hvor den står, så folket kan stige inn over den, enhver rett frem for sig. 06O 6 6 59560 Da kalte Josva, Nuns sønn, prestene til sig og sa til dem: I skal bære paktens ark, og syv prester skal bære syv larmbasuner foran Herrens ark. 06O 6 7 59570 Og til folket sa han: Dra frem og gå omkring byen, og de væbnede menn skal dra frem foran Herrens ark. 06O 6 8 59580 Da Josva hadde sagt dette til folket, gikk de frem de syv prester som bar de syv larmbasuner for Herrens åsyn; de støtte i basunene, og Herrens pakts-ark fulgte efter dem. 06O 6 9 59590 Og de væbnede menn gikk foran prestene som støtte i basunene, og de som endte toget, gikk efter arken, mens der ustanselig støttes i basunene. 06O 6 10 59600 Og Josva bød folket og sa: I skal ikke opløfte hærrop og ikke la eders røst høre; det skal ikke gå et ord ut av eders munn før den dag jeg sier til eder: Rop nu! Da skal I rope. 06O 6 11 59610 Så gikk Herrens ark omkring byen, rundt om den, én gang; derefter drog de inn i leiren og blev der natten over. 06O 6 12 59620 Morgenen efter stod Josva tidlig op, og prestene bar Herrens ark. 06O 6 13 59630 Og de syv prester som bar de syv larmbasuner foran Herrens ark, gikk og støtte ustanselig i basunene, og de væbnede menn gikk foran dem, og de som endte toget, gikk efter Herrens ark, mens der ustanselig støttes i basunene. 06O 6 14 59640 Således gikk de den annen dag én gang omkring byen og vendte så tilbake til leiren; dette gjorde de i seks dager. 06O 6 15 59650 Den syvende dag stod de tidlig op, med det samme det tok til å dages, og gikk syv ganger omkring byen; de bar sig at på samme vis som før, bare at de denne dag gikk syv ganger omkring byen. 06O 6 16 59660 Og da prestene den syvende gang støtte i basunene, da sa Josva til folket: Rop nu! For Herren har gitt eder byen. 06O 6 17 59670 Og byen med alt det som i den er, skal være vidd til Herren og bannlyst, bare skjøgen Rahab skal få leve, med alle som er i huset hos henne, fordi hun skjulte de menn vi hadde utsendt. 06O 6 18 59680 Men ta eder vel i vare for det som er bannlyst, at I ikke først slår med bann og så tar av det som er bannlyst, og således legger Israels leir under bann og fører den i ulykke. 06O 6 19 59690 Men alt sølv og gull og alle ting som er av kobber og jern, skal være helliget til Herren og komme i Herrens skattkammer. 06O 6 20 59700 Så ropte folket, og de støtte i basunene; og det skjedde da folket hørte basunklangen, og de satte i et stort skrik, da falt muren helt sammen, og folket steg bent inn i byen og inntok den. 06O 6 21 59710 Og de slo alt det som var i byen, med bann; både menn og kvinner, både unge og gamle, storfe og småfe og asener slo de med sverdets egg. 06O 6 22 59720 Men til de to menn som hadde utspeidet landet, sa Josva: Gå inn i skjøgens hus og før kvinnen og alle dem som hører henne til, ut derfra, således som I har tilsvoret henne. 06O 6 23 59730 De unge menn som hadde vært speidere, gikk da inn og førte Rahab ut av huset og likeså hennes far og mor og brødre og alle som hørte henne til; hele hennes slekt førte de ut og lot dem få opholde sig et sted utenfor Israels leir. 06O 6 24 59740 Men byen med alt det som i den var, brente de op med ild; bare sølvet og gullet og alle ting som var av kobber og jern, la de ned i skattkammeret i Herrens hus. 06O 6 25 59750 Men skjøgen Rahab og hennes fars slekt og alle dem som hørte henne til, lot Josva leve; hun blev boende blandt Israels folk inntil denne dag, fordi hun skjulte de menn som Josva hadde sendt for å utspeide Jeriko. 06O 6 26 59760 Dengang lot Josva folket sverge denne ed: Forbannet for Herrens åsyn være den mann som tar sig fore å bygge op igjen denne by Jeriko! Når han legger dens grunnvoll, skal det koste ham hans førstefødte sønn, og når han setter op dens porter, skal det koste ham hans yngste. 06O 6 27 59770 Og Herren var med Josva, og ryktet om ham kom ut over hele landet. 06O 7 1 59780 Men Israels barn bar sig troløst at med det bannlyste gods. Akan, sønn av Karmi, som var sønn av Sabdi og sønnesønn av Serah, av Juda stamme, tok noget av det som var bannlyst. Da optendtes Herrens vrede mot Israels barn. 06O 7 2 59790 Fra Jeriko sendte Josva nogen menn til Ai, som ligger ved Bet-Aven, østenfor Betel, og sa til dem: Dra op og utspeid landet! Så drog mennene op og utspeidet Ai. 06O 7 3 59800 Og da de kom tilbake til Josva, sa de til ham: La ikke alt folket dra op! Omkring to eller tre tusen mann kan dra op og ta Ai; du trenger ikke å umake hele folket dit, for de er ikke mange. 06O 7 4 59810 Så drog omkring tre tusen mann av folket der op; men de flyktet for mennene i Ai. 06O 7 5 59820 Og Ai-mennene slo ihjel omkring seks og tretti mann av dem og forfulgte dem fra porten like til stenbruddene og hugg dem ned i bakkene; da blev folkets hjerte fullt av angst, og deres mot blev rent borte. 06O 7 6 59830 Og Josva sønderrev sine klær og falt ned på sitt ansikt til jorden foran Herrens ark og blev liggende der helt til aftenen, både han og Israels eldste, og de strødde støv på sitt hode. 06O 7 7 59840 Og Josva sa: Ak Herre, Herre! Hvorfor førte du da dette folk over Jordan når du vilde gi oss i amorittenes hånd og la oss gå til grunne? Gid vi hadde latt oss nøie med å bli på hin side Jordan! 06O 7 8 59850 Hør mig, Herre! Hvad skal jeg nu si, efterat Israel har vendt sine fiender ryggen? 06O 7 9 59860 Når kana'anittene og alle landets innbyggere får høre det, vil de kringsette oss og rydde vårt navn ut av verden; og hvad vil du da gjøre med ditt store navn? 06O 7 10 59870 Da sa Herren til Josva: Stå op! Hvorfor ligger du her på ditt ansikt? 06O 7 11 59880 Israel har syndet og brutt min pakt som jeg har oprettet med dem; de har tatt av det bannlyste gods, de har stjålet og skjult det stjålne, de har gjemt det blandt sine egne ting. 06O 7 12 59890 Derfor kan Israels barn ikke stå sig mot sine fiender, men må flykte for dem; for de er selv kommet under bann; skiller I eder ikke helt av med det bannlyste, vil jeg ikke lenger være med eder. 06O 7 13 59900 Stå op, la folket hellige sig, og si: Hellige eder til imorgen! For så sier Herren, Israels Gud: Der er bannlyst gods hos dig, Israel! Du kan ikke stå dig mot dine fiender før I skiller eder helt av med det bannlyste. 06O 7 14 59910 Imorgen tidlig skal I trede frem stamme for stamme, og den stamme som Herren tar ut, skal trede frem ætt for ætt, og den ætt som Herren tar ut, skal trede frem hus for hus, og det hus som Herren tar ut, skal trede frem mann for mann. 06O 7 15 59920 Og den som det bannlyste blir funnet hos, han skal opbrennes med ild, både han og alt det hans er, fordi han har brutt Herrens pakt og gjort en skjendig gjerning i Israel. 06O 7 16 59930 Morgenen efter stod Josva tidlig op og lot Israel trede frem stamme for stamme, og Juda stamme blev tatt ut. 06O 7 17 59940 Så lot han ættene i Juda trede frem, og serahitt-ætten blev tatt ut; så lot han serahitt-ætten trede frem mann for mann, og Sabdi blev tatt ut; 06O 7 18 59950 så lot han hans hus trede frem mann for mann, og Akan, sønn av Karmi, som var sønn av Sabdi og sønnesønn av Serah, av Juda stamme, blev tatt ut. 06O 7 19 59960 Da sa Josva til Akan: Min sønn! Gi Herren, Israels Gud, ære og pris og si mig hvad du har gjort, dølg det ikke for mig! 06O 7 20 59970 Og Akan svarte Josva og sa: Det er sant, jeg har syndet mot Herren, Israels Gud; således har jeg gjort: 06O 7 21 59980 Jeg så blandt byttet en kostelig babylonisk kappe og to hundre sekel sølv og en gullstang som veide femti sekel; disse ting fikk jeg lyst på og tok dem; de ligger nedgravd i jorden under mitt telt, sølvet underst. 06O 7 22 59990 Da sendte Josva nogen menn dit, og de løp til teltet; og der fant de tingene nedgravd i hans telt, sølvet underst. 06O 7 23 60000 De tok dem ut av teltet og bar dem med sig til Josva og alle Israels barn og la dem frem for Herrens åsyn. 06O 7 24 60010 Og Josva og hele Israel med ham tok Akan, Serahs sønn, og sølvet og kappen og gullstangen og hans sønner og døtre og hans storfe og asener og småfe og hans telt og alt det han hadde, og de førte det op i Akor-dalen*. / {* JOS 7, 26.} 06O 7 25 60020 Og Josva sa: For en ulykke du har ført over oss! Idag skal Herren føre ulykke over dig! Og hele Israel stenet ham, og de opbrente dem med ild og stenet dem. 06O 7 26 60030 Derefter kastet de en stor stenrøs sammen over ham, som er der den dag idag; og Herren vendte om fra sin brennende vrede. Derfor kaltes dette sted Akor-dalen*; det navn har det den dag idag. / {* ulykkens dal.} 06O 8 1 60040 Og Herren sa til Josva: Frykt ikke og vær ikke redd, ta med dig alt krigsfolket, gjør dig rede og dra op mot Ai! Se, jeg har gitt kongen i Ai og hans folk og hans by og hans land i din hånd. 06O 8 2 60050 Og du skal gjøre med Ai og dets konge som du gjorde med Jeriko og dets konge; bare hærfanget og feet der kan I ta for eder selv. Legg nu et bakhold mot byen, på vestsiden! 06O 8 3 60060 Da gjorde Josva og alt krigsfolket sig rede til å dra op mot Ai, og Josva utvalgte tretti tusen mann, djerve stridsmenn, og sendte dem avsted om natten. 06O 8 4 60070 Og han bød dem og sa: Nu skal I legge eder i bakhold mot byen, på vestsiden, ikke meget langt fra byen, og hold eder rede alle sammen! 06O 8 5 60080 Men jeg og alt det folk som er med mig, vil dra nær innimot byen, og når de da drar ut mot oss likesom første gang, vil vi flykte for dem. 06O 8 6 60090 Og de vil dra ut efter oss til vi får lokket dem bort fra byen; for de vil tenke: De flykter for oss likesom første gang. Men mens vi flykter for dem, 06O 8 7 60100 skal I reise eder fra bakholdet og innta byen, og Herren eders Gud skal gi den i eders hånd. 06O 8 8 60110 Og når I har inntatt byen, skal I sette ild på den; I skal gjøre efter Herrens ord. Se, jeg har nu sagt eder hvad I skal gjøre. 06O 8 9 60120 Så sendte Josva dem avsted, og de gikk og la sig i bakhold mellem Betel og Ai, vestenfor Ai; men Josva selv blev den natt midt iblandt folket. 06O 8 10 60130 Morgenen efter stod Josva tidlig op og mønstret folket; og han og Israels eldste drog foran folket op til Ai. 06O 8 11 60140 Og alt krigsfolket som var med ham, drog op og rykket frem til de kom midt foran byen, og de slo leir nordenfor Ai med dalen mellem sig og Ai. 06O 8 12 60150 Så tok han omkring fem tusen mann og la dem i bakhold mellem Betel og Ai, vestenfor byen, 06O 8 13 60160 og de fylket krigsfolket, både hele leiren som var nordenfor byen, og den del som lå i bakhold vestenfor byen, og Josva gikk samme natt midt ned i dalen. 06O 8 14 60170 Da kongen i Ai så dette, skyndte byens menn sig, han selv og hele hans folk, og drog tidlig om morgenen ut til strid mot Israel, til det fastsatte sted foran ødemarken; men han visste ikke at det lå et bakhold mot ham vestenfor byen. 06O 8 15 60180 Og Josva og hele Israel lot sig slå av dem og flyktet bortimot ørkenen. 06O 8 16 60190 Da blev alt folket som var i byen, ropt sammen til å forfølge dem, og de forfulgte Josva og kom således lenger og lenger bort fra byen. 06O 8 17 60200 Det blev ikke en mann tilbake i Ai og Betel; for de drog alle ut efter Israel; de lot byen ligge åpen efter sig og forfulgte Israel. 06O 8 18 60210 Da sa Herren til Josva: Rekk spydet som du har i din hånd, ut mot Ai! For jeg vil gi byen i din hånd! Så rakte Josva spydet som han hadde i sin hånd, ut imot byen. 06O 8 19 60220 Og med det samme han rakte sin hånd ut, reiste bakholdet sig fra sin plass og sprang avsted, og de kom inn i byen og inntok den, og de skyndte sig og satte ild på byen. 06O 8 20 60230 Da nu Ai-mennene vendte sig om, blev de var røken fra byen, som steg op imot himmelen, og de var ikke i stand til å flykte hverken hit eller dit, fordi de krigsfolk som var flyktet til ørkenen, nu vendte sig mot forfølgerne. 06O 8 21 60240 For da Josva og hele Israel så at bakholdet hadde inntatt byen, og at røken steg op fra byen, vendte de om og slo Ai-mennene. 06O 8 22 60250 Og de andre drog ut av byen imot dem, så de kom midt imellem israelittene og fikk dem omkring sig på begge sider. Så slo de* dem og levnet dem ikke nogen som slapp unda eller blev frelst. / {* israelittene.} 06O 8 23 60260 Men kongen i Ai blev tatt levende og ført til Josva. 06O 8 24 60270 Og da Israel hadde slått ihjel alle Ais innbyggere på slagmarken, ute i ørkenen, dit de hadde forfulgt dem, og de alle sammen var falt for sverdets egg til siste mann, da vendte hele Israel tilbake til Ai og slo alle som var der, med sverdets egg. 06O 8 25 60280 Og de som falt på den dag, menn og kvinner, var tolv tusen, alle Ais innbyggere. 06O 8 26 60290 Josva tok ikke til sig igjen hånden som han hadde rakt ut med spydet, før han hadde slått alle Ais innbyggere med bann. 06O 8 27 60300 Bare feet og hærfanget i denne by tok Israel for sig selv efter Herrens ord, som han hadde talt til Josva. 06O 8 28 60310 Og Josva brente op Ai og gjorde den til en grushaug for alle tider, til et øde sted, som den har vært til denne dag. 06O 8 29 60320 Og kongen i Ai lot han henge op på et tre, og der blev han hengende til om aftenen; men da solen gikk ned, bød Josva dem ta hans døde legeme ned av treet og kaste det ved inngangen til byens port, og de kastet en stor stenrøs sammen over ham; den er der den dag idag. 06O 8 30 60330 Ved denne tid bygget Josva et alter for Herren, Israels Gud, på Ebal-fjellet, 06O 8 31 60340 således som Moses, Herrens tjener, hadde befalt Israels barn, efter det som står skrevet i Mose lovbok, et alter av hele stener, som det ikke hadde vært brukt jern på; og på det ofret de brennoffer for Herren og slaktet takkoffer. 06O 8 32 60350 Og han skrev der på stenene en avskrift av Mose lov, den lov som Moses hadde skrevet for Israels barns åsyn. 06O 8 33 60360 Og hele Israel med sine eldste og tilsynsmenn og sine dommere stod på begge sider av arken midt imot de levittiske prester, som bar Herrens pakts-ark, hele Israel, både de fremmede og de innfødte, den ene halvdel av dem mot Garisim-fjellet, og den andre halvdel mot Ebal-fjellet, således som Moses, Herrens tjener, før hadde befalt å velsigne Israels folk. 06O 8 34 60370 Derefter leste han op alle lovens ord, velsignelsen og forbannelsen, i ett og alt således som skrevet er i lovens bok. 06O 8 35 60380 Det var ikke et ord av alt det Moses hadde befalt, som Josva ikke leste op for hele Israels menighet med kvinner og barn og for de fremmede som fulgte med dem. 06O 9 1 60390 Da de nu fikk høre dette alle kongene som bodde vestenfor Jordan, i fjellbygdene og i lavlandet og på hele kysten av det store hav til midt for Libanon - hetittene og amorittene, kana'anittene, ferisittene, hevittene og jebusittene - 06O 9 2 60400 da samlet de sig alle som én for å stride mot Josva og Israel. 06O 9 3 60410 Men da innbyggerne i Gibeon hørte hvad Josva hadde gjort med Jeriko og Ai, 06O 9 4 60420 da gikk de på sin side frem med list: De tok avsted og gav sig ut for sendebud; de la utslitte sekker på sine asener og utslitte, sprukne og bøtede vinsekker; 06O 9 5 60430 de tok utslitte og lappede sko på sine føtter og hadde utslitte klær på sig, og alt brødet de hadde til reisekost, var tørt og smuldret. 06O 9 6 60440 Således drog de til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og Israels menn: Vi kommer fra et land langt borte; gjør nu en pakt med oss! 06O 9 7 60450 Da sa Israels menn til hevittene: Kanskje bor I her midt iblandt oss; hvorledes kan vi da gjøre nogen pakt med eder? 06O 9 8 60460 Da sa de til Josva: Vi vil være dine tjenere. Og Josva sa til dem: Hvem er I, og hvor kommer I fra? 06O 9 9 60470 De svarte: Dine tjenere kommer fra et land langt, langt borte, for Herrens, din Guds navns skyld; for vi har hørt ryktet om ham og alt det han har gjort i Egypten, 06O 9 10 60480 og alt det han har gjort med begge amoritter-kongene østenfor Jordan, Sihon, kongen i Hesbon, og Og, kongen i Basan, som bodde i Astarot. 06O 9 11 60490 Derfor sa våre eldste og alle vårt lands innbyggere til oss: Ta reisekost med eder og gå dem i møte og si til dem: Vi vil være eders tjenere; gjør nu en pakt med oss! 06O 9 12 60500 Her ser I vårt brød; det var varmt da vi tok det med oss hjemmefra til reisekost den dag vi drog avsted til eder, men se nu hvor tørt og smuldret det er! 06O 9 13 60510 Og her ser I våre vinsekker; de var nye da vi fylte dem, men nu er de sprukket! Og her ser I våre klær og våre sko; de er blitt utslitt på denne lange, lange reise. 06O 9 14 60520 Da tok mennene og smakte på deres reisekost; men Herren spurte de ikke til råds. 06O 9 15 60530 Og Josva tilsa dem fred og gjorde pakt med dem om at de skulde få leve; og menighetens høvdinger tilsvor dem det. 06O 9 16 60540 Men da tre dager var gått efterat de hadde gjort pakt med dem, fikk de vite at de hørte hjemme der i nærheten og bodde midt iblandt dem. 06O 9 17 60550 For da Israels barn brøt op, kom de den tredje dag til deres byer; det var Gibeon og Hakkefira og Be'erot og Kirjat-Jearim. 06O 9 18 60560 Men Israels barn slo dem ikke ihjel, fordi menighetens høvdinger hadde tilsvoret dem fred ved Herren, Israels Gud. Da knurret hele menigheten mot høvdingene; 06O 9 19 60570 men alle høvdingene sa til hele menigheten: Vi har tilsvoret dem fred ved Herren, Israels Gud, og nu kan vi ikke legge hånd på dem. 06O 9 20 60580 Således vil vi gjøre med dem: Vi vil la dem få leve, forat det ikke skal komme vrede over oss for den eds skyld som vi har svoret dem. 06O 9 21 60590 Høvdingene sa altså til dem*: De skal få leve. Så blev de vedhuggere og vannbærere for hele menigheten, således som høvdingene hadde sagt til dem*. / {* Israels menighet.} 06O 9 22 60600 Da kalte Josva dem for sig og sa til dem: Hvorfor narret I oss og sa: Vi bor langt, langt borte fra eder, og så bor I midt iblandt oss? 06O 9 23 60610 Derfor skal I nu være forbannet; ingen av eder skal slippe for å være træl og hugge ved og bære vann til min Guds hus. 06O 9 24 60620 De svarte Josva og sa: Dine tjenere hadde fått vite at Herren din Gud hadde sagt til Moses, sin tjener, at han vilde gi eder hele landet og utrydde alle landets innbyggere for eder; da blev vi så redde for at I skulde ta vårt liv; derfor gjorde vi dette. 06O 9 25 60630 Men nu er vi i din hånd; gjør med oss som det er godt og rett i dine øine! 06O 9 26 60640 Og han gjorde således* med dem; han reddet dem av Israels barns hånd, så de ikke slo dem ihjel; / {* JOS 9, 21.} 06O 9 27 60650 men Josva gjorde dem på den samme dag til vedhuggere og vannbærere for menigheten og for Herrens alter, på det sted han vilde utvelge, og det har de vært til denne dag. 06O 10 1 60660 Da Adoni-Sedek, kongen i Jerusalem, fikk høre at Josva hadde inntatt Ai og slått det med bann og gjort likedan med Ai og kongen der som han hadde gjort med Jeriko og dets konge, og at innbyggerne av Gibeon hadde gjort fred med Israel og bodde midt iblandt dem, 06O 10 2 60670 blev de meget redde; for Gibeon var en stor by, som en av kongebyene, og større enn Ai, og alle mennene der var djerve stridsmenn. 06O 10 3 60680 Så sendte Adoni-Sedek, kongen i Jerusalem, bud til Hoham, kongen i Hebron, og til Piream, kongen i Jarmut, og til Jafia, kongen i Lakis, og til Debir, kongen i Eglon, og lot si: 06O 10 4 60690 Kom op til mig og hjelp mig, sa vi kan slå Gibeon! For de har gjort fred med Josva og Israels barn. 06O 10 5 60700 Og de fem amorittiske konger, kongen i Jerusalem, kongen i Hebron, kongen i Jarmut, kongen i Lakis, kongen i Eglon, slo sig sammen og drog op med alle sine hærer; og de kringsatte Gibeon og stred mot det. 06O 10 6 60710 Da sendte innbyggerne i Gibeon bud til Josva i leiren ved Gilgal og lot si: Slå ikke hånden av dine tjenere, kom op til oss så fort du kan, og berg oss og hjelp oss! For alle amoritter-kongene som bor i fjellbygdene, har slått sig sammen mot oss. 06O 10 7 60720 Så drog Josva op fra Gilgal med alt sitt krigsfolk og alle sine djerve stridsmenn. 06O 10 8 60730 Og Herren sa til Josva: Vær ikke redd dem! Jeg har gitt dem i dine hender; ikke én av dem skal kunne stå sig mot dig. 06O 10 9 60740 Så kom Josva brått over dem; han brøt op fra Gilgal og marsjerte hele natten. 06O 10 10 60750 Og Herren slo dem med redsel for Israel, og Josva påførte dem et stort mannefall ved Gibeon, og han forfulgte dem på veien op til Bet-Horon og hugg dem ned, helt til Aseka og Makkeda. 06O 10 11 60760 Som de nu flyktet for Israel og var på veien ned fra Bet-Horon, da lot Herren store stener falle ned over dem fra himmelen helt til Aseka, så de døde; det omkom flere ved haglstenene enn Israels barn slo ihjel med sverdet. 06O 10 12 60770 Og Josva talte til Herren på den dag Herren gav amorittene i Israels barns vold, og han sa så hele Israel hørte det: Stå stille, sol, i Gibeon, og du måne, i Ajalons dal! 06O 10 13 60780 Og solen stod stille, og månen blev stående inntil folket hadde fått hevn over sine fiender. Således står det jo skrevet i Den rettskafnes bok * - Solen blev stående midt på himmelen og drygde næsten en hel dag, før den gikk ned. {* 2SA 1, 18.} 06O 10 14 60790 Og aldri har det vært nogen dag som denne, hverken før eller siden, da Herren hørte på en manns røst; for Herren stred for Israel. 06O 10 15 60800 Sa vendte Josva med hele Israel tilbake til leiren ved Gilgal. 06O 10 16 60810 Men de fem konger flyktet og skjulte sig i hulen ved Makkeda. 06O 10 17 60820 Da blev det meldt Josva: De fem konger er funnet; de hadde skjult sig i hulen ved Makkeda. 06O 10 18 60830 Josva sa: Velt store stener for inngangen til hulen og sett folk der til å passe på dem! 06O 10 19 60840 Men selv må I ikke stanse; forfølg eders fiender og hugg ned deres baktropp, la dem ikke komme inn i sine byer! For Herren eders Gud har gitt dem i eders hånd. 06O 10 20 60850 Da nu Josva og Israels barn hadde voldt et meget stort mannefall blandt dem og rent gjort ende på dem, så bare nogen få av dem kom sig unda og slapp inn i de faste byer, 06O 10 21 60860 da vendte hele folket i fred tilbake til Josva i leiren ved Makkeda, og ingen vågde mere å kny mot nogen av Israels barn. 06O 10 22 60870 Da sa Josva: Åpne inngangen til hulen og før de fem konger ut til mig! 06O 10 23 60880 De gjorde således og førte de fem konger ut til ham fra hulen, kongen i Jerusalem, kongen i Hebron, kongen i Jarmut, kongen i Lakis, kongen i Eglon. 06O 10 24 60890 Og da de hadde ført disse konger ut til Josva, kalte Josva alle Israels menn til sig og sa til førerne for de stridsmenn som hadde draget med ham: Kom hit og sett foten på nakken av disse konger! Og de trådte frem og satte foten på deres nakke. 06O 10 25 60900 Og Josva sa til dem: Frykt ikke og reddes ikke, vær frimodige og sterke! For således skal Herren gjøre med alle fiender som I kommer i strid med. 06O 10 26 60910 Derefter hugg Josva dem ned og drepte dem og hengte dem op på fem trær; og de blev hengende på trærne helt til aftenen. 06O 10 27 60920 Men på den tid solen gikk ned, bød Josva sine folk å ta dem ned av trærne og kaste dem i den hule de hadde skjult sig i; og for inngangen til hulen la de store stener, som ligger der den dag idag. 06O 10 28 60930 Samme dag inntok Josva Makkeda og slo byen med sverdets egg, og kongen der slo han med bann og hver sjel som var der; han lot ikke nogen bli i live eller slippe unda; han gjorde med kongen i Makkeda som han hadde gjort med kongen i Jeriko. 06O 10 29 60940 Fra Makkeda drog Josva med hele Israel til Libna og stred mot Libna. 06O 10 30 60950 Og Herren gav også denne by med dens konge i Israels hånd, og han slo den med sverdets egg og hugg ned hver sjel som var der; han lot ikke nogen bli i live eller slippe unda; han gjorde med kongen der som han hadde gjort med kongen i Jeriko. 06O 10 31 60960 Så drog Josva med hele Israel fra Libna til Lakis; og han leiret sig mot byen og stred mot den. 06O 10 32 60970 Og Herren gav Lakis i Israels hånd; den annen dag inntok han byen og slo den med sverdets egg og hugg ned hver sjel som var der, aldeles som han hadde gjort med Libna. 06O 10 33 60980 Da drog Horam, kongen i Geser, op for å hjelpe Lakis; men Josva slo ham og hans folk og lot ikke nogen av dem bli i live eller slippe unda. 06O 10 34 60990 Fra Lakis drog Josva med hele Israel til Eglon; og de leiret sig mot byen og stred mot den. 06O 10 35 61000 Og de inntok byen samme dag og slo den med sverdets egg, og hver sjel som var der, slo han med bann samme dag, aldeles som han hadde gjort med Lakis. 06O 10 36 61010 Så drog Josva med hele Israel fra Eglon op til Hebron; og de stred mot byen 06O 10 37 61020 og inntok den og slo den med sverdets egg, både den og dens konge og alle småbyer som lå under den, og hugg ned hver sjel som var der; han lot ikke nogen bli i live eller slippe unda, aldeles som han hadde gjort med Eglon; han slo byen og hver sjel som var der, med bann. 06O 10 38 61030 Derefter vendte Josva sig med hele Israel mot Debir og stred mot byen. 06O 10 39 61040 Og han tok den og dens konge og alle småbyer som lå under den, og de slo dem med sverdets egg, og hver sjel som var der, slo de med bann; han lot ikke nogen bli i live eller slippe unda; som han hadde gjort med Hebron, og som han hadde gjort med Libna og kongen der, således gjorde han med Debir og kongen der. 06O 10 40 61050 Således tok Josva hele landet, både fjellbygdene og sydlandet og lavlandet og liene, og slo alle kongene der; han lot ikke nogen bli i live eller slippe unda, og alt som drog ånde, slo han med bann, således som Herren, Israels Gud, hadde befalt. 06O 10 41 61060 Alt som fantes mellem Kades-Barnea og Gasa, og hele Gosenlandet like til Gibeon slo han under sig. 06O 10 42 61070 Og alle disse konger og deres land tok Josva på én gang; for Herren, Israels Gud, stred for Israel. 06O 10 43 61080 Derefter vendte Josva med hele Israel tilbake til leiren ved Gilgal. 06O 11 1 61090 Da Jabin, kongen i Hasor, hørte dette, sendte han bud til Jobab, kongen i Madon, og til kongen i Simron og til kongen i Aksaf 06O 11 2 61100 og til de konger som bodde mot nord, i fjellbygdene og på ødemarken sønnenfor Kinneret og i lavlandet og på Dor-høidene ved havet, 06O 11 3 61110 til kana'anittene i øst og i vest og til amorittene og hetittene og ferisittene og jebusittene i fjellbygdene og hevittene ved foten av Hermon i Mispa-landet. 06O 11 4 61120 Og de drog ut med alle sine hærer, en mengde så tallrik som sanden på havets bredd, og hester og vogner i hopetall. 06O 11 5 61130 Alle disse konger satte hverandre stevne; og de kom og leiret sig sammen ved Merom-vannet for å stride mot Israel. 06O 11 6 61140 Da sa Herren til Josva: Vær ikke redd dem! For imorgen ved denne tid legger jeg dem alle sammen ihjelslått for Israels åsyn; deres hester skal du skjære hasene over på, og deres vogner skal du brenne op med ild. 06O 11 7 61150 Og Josva med alt sitt krigsfolk kom brått på dem ved Meromvannet og overfalt dem. 06O 11 8 61160 Og Herren gav dem i Israels hånd; de slo dem og forfulgte dem like til det store Sidon og til Misrefot-Ma'im og i øst like til Mispe-dalen; de slo dem og lot ingen bli i live eller slippe unda. 06O 11 9 61170 Og Josva gjorde med dem som Herren hadde sagt til ham; deres hester skar han hasene over på, og deres vogner brente han op med ild. 06O 11 10 61180 Straks efter vendte Josva tilbake og inntok Hasor, og kongen der slo han ihjel med sverdet; for Hasor var fordum hovedstaden for alle disse kongeriker. 06O 11 11 61190 Og hver sjel som var der, slo de med sverdets egg og slo byen med bann; det blev ikke igjen nogen som drog ånde, og Hasor brente han op med ild. 06O 11 12 61200 Og alle de andre kongebyer med alle deres konger tok Josva og slo dem med sverdets egg; han slo dem med bann, således som Moses, Herrens tjener, hadde befalt. 06O 11 13 61210 Men ingen av byene som lå der på sine hauger, brente Israel op; det var bare Hasor Josva brente op. 06O 11 14 61220 Og alt hærfanget i disse byer og feet tok Israels barn for sig selv; men alt folket slo de med sverdets egg inntil de hadde utryddet dem; de lot ingen som drog ånde, bli igjen. 06O 11 15 61230 Det som Herren hadde pålagt Moses, sin tjener, det hadde Moses pålagt Josva, og det gjorde Josva; han lot ikke noget ugjort av alt det Herren hadde pålagt Moses. 06O 11 16 61240 Således inntok Josva hele dette land, både fjellbygdene og hele sydlandet og hele Gosen-landet* og lavlandet og ødemarken og fjellbygdene i Israel og lavlandet der, / {* JOS 10, 41.} 06O 11 17 61250 fra det nakne fjell som strekker sig op imot Se'ir, til Ba'al-Gad i Libanon-dalen ved foten av Hermon-fjellet; og alle kongene der tok han til fange og hugg dem ned og drepte dem. 06O 11 18 61260 I lang tid førte Josva krig med alle disse konger. 06O 11 19 61270 Det var ikke nogen by som med det gode overgav sig til Israels barn, uten hevittene som bodde i Gibeon; de tok alt sammen i strid; 06O 11 20 61280 for Herren laget det så at de forherdet sitt hjerte og drog i krig mot Israel, forat de skulde bli slått med bann og ingen nåde få, men ødelegges, således som Herren hadde befalt Moses. 06O 11 21 61290 På samme tid kom Josva og utryddet anakittene i fjellbygdene, i Hebron, i Debir, i Anab og i alle fjellbygdene både i Juda og i Israel; Josva slo dem og deres byer med bann. 06O 11 22 61300 Det blev ingen anakitter igjen i Israels barns land; bare i Gasa, i Gat og i Asdod blev nogen levnet. 06O 11 23 61310 Således inntok Josva hele landet, aldeles som Herren hadde sagt til Moses, og Josva gav Israel det til arv efter deres ættegrener i deres stammer. Og landet hadde nu ro for krig. 06O 12 1 61320 Dette var de konger i landet som Israels barn slo, og hvis land de tok i eie på østsiden av Jordan, fra Arnon-åen til Hermon-fjellet, og hele ødemarken i øst: 06O 12 2 61330 Sihon, amoritter-kongen, som bodde i Hesbon og rådet over landet fra Aroer ved bredden av Arnon-åen, fra midten av åen, og over halvdelen av Gilead til Jabbok-åen, som er grensen mot Ammons barn, 06O 12 3 61340 og over ødemarken inntil østsiden av Kinneret-sjøen og til østsiden av ødemarkens hav eller Salthavet, bortimot Bet-Hajesimot og i syd til foten av Pisga-liene. 06O 12 4 61350 Likedan inntok de det land som tilhørte Og, kongen i Basan, en av dem som var tilbake av kjempefolket; han bodde i Asterot og Edre'i 06O 12 5 61360 og rådet over Hermon-fjellet og over Salka og over hele Basan inntil gesurittenes og ma'akatittenes land, og over halvdelen av Gilead til det land som tilhørte Sihon, kongen i Hesbon. 06O 12 6 61370 Dem hadde Moses, Herrens tjener, og Israels barn slått, og deres land hadde Moses, Herrens tjener, gitt rubenittene og gadittene og halvdelen av Manasse stamme til eiendom. 06O 12 7 61380 Og dette var de konger i landet som Josva og Israels barn slo på vestsiden av Jordan, fra Ba'al-Gad i Libanon-dalen til det nakne fjell som strekker sig op imot Se'ir - det land som Josva gav Israels stammer til eiendom efter deres ættegrener - 06O 12 8 61390 i fjellbygdene og i lavlandet og i ødemarken og i liene og i ørkenen og i sydlandet, hetittenes land og amorittenes og kana'anittenes, ferisittenes, hevittenes og jebusittenes land: 06O 12 9 61400 kongen i Jeriko én, kongen i Ai, som ligger ved siden av Betel, én, 06O 12 10 61410 kongen i Jerusalem én, kongen i Hebron én, 06O 12 11 61420 kongen i Jarmut én, kongen Lakis én, 06O 12 12 61430 kongen i Eglon én, kongen i Geser én, 06O 12 13 61440 kongen i Debir én, kongen i Geder én, 06O 12 14 61450 kongen i Horma én, kongen i Arad én, 06O 12 15 61460 kongen i Libna én, kongen i Adullam én, 06O 12 16 61470 kongen i Makkeda én, kongen i Betel én, 06O 12 17 61480 kongen i Tappuah én, kongen i Hefer én, 06O 12 18 61490 kongen i Afek én, kongen i Lassaron én, 06O 12 19 61500 kongen i Madon én, kongen i Hasor én, 06O 12 20 61510 kongen i Simron-Meron én, kongen i Aksaf én, 06O 12 21 61520 kongen i Ta'anak én, kongen i Megiddo én, 06O 12 22 61530 kongen i Kedes én, kongen i Jokneam ved Karmel én, 06O 12 23 61540 kongen i Dor på Dor-høidene én, kongen over Gojim ved Gilgal én, 06O 12 24 61550 kongen i Tirsa én, i alt en og tretti konger. 06O 13 1 61560 Da Josva var blitt gammel og kommet langt ut i årene, sa Herren til ham: Nu er du blitt gammel og kommet langt ut i årene, men ennu står det en meget stor del av landet igjen som skal inntas. 06O 13 2 61570 Dette er det land som står igjen: Alle filistrenes bygder og hele gesuritter-landet; 06O 13 3 61580 for alt som ligger mellem Sihor østenfor Egypten og Ekrons landemerke mot nord, skal regnes til kana'anittene, både de fem filisterfyrster i Gasa og Asdod og Askalon og Gat og Ekron, og avittene. 06O 13 4 61590 Fremdeles i syd hele kana'anittenes land, og Meara, som hører sidonierne til, like til Afek, til amorittenes landemerke, 06O 13 5 61600 og giblittenes land og hele Libanon mot øst, fra Ba'al-Gad ved foten av Hermon-fjellet like til Hamat-veien, 06O 13 6 61610 alle de som bor i fjellbygdene, fra Libanon til Misrefot-Ma'im, alle sidonierne. Jeg vil selv drive dem bort for Israels barn; men del du landet ut ved loddkasting til arv for Israel, således som jeg har befalt dig! 06O 13 7 61620 Så skift nu dette land ut til arv for de ni stammer og den halve del av Manasse stamme! 06O 13 8 61630 Sammen med Manasse* hadde rubenittene og gadittene fått sin arv, som Moses gav dem på østsiden av Jordan, således som Moses, Herrens tjener, gav dem den: / {* andre halvdelen av Manasse stamme.} 06O 13 9 61640 fra Aroer, som ligger ved bredden av Arnon-åen, og fra den by som ligger midt i dalen, og hele sletten ved Medba like til Dibon, 06O 13 10 61650 og alle de byer som tilhørte Sihon, amoritter-kongen, som regjerte i Hesbon, like til Ammons barns landemerke, 06O 13 11 61660 og Gilead og gesurittenes og ma'akatittenes land og hele Hermonfjellet og hele Basan like til Salka - 06O 13 12 61670 hele det rike som tilhørte Og i Basan, han som regjerte i Astarot og Edre'i; han var den siste som var tilbake av refa'ittene, og Moses slo dem og drev dem bort. 06O 13 13 61680 Men Israels barn drev ikke bort gesurittene og ma'akatittene, og Gesur og Ma'akat er blitt boende blandt Israel til denne dag. 06O 13 14 61690 Bare Levi stamme gav han ingen arv; Herrens, Israels Guds ildoffer er hans arv, således som han hadde sagt til ham. 06O 13 15 61700 Først gav Moses Rubens barns stamme arv efter deres ætter. 06O 13 16 61710 De fikk landet fra Aroer, som ligger ved bredden av Arnon-åen, og fra den by som ligger midt i dalen, og hele sletten ved Medba, 06O 13 17 61720 Hesbon og alle tilhørende byer, som ligger på sletten: Dibon og Bamot-Ba'al og Bet-Ba'al-Meon 06O 13 18 61730 og Jahsa og Kedemot og Mefa'at 06O 13 19 61740 og Kirjata'im og Sibma og Seret-Hassahar på fjellet i dalen 06O 13 20 61750 og Bet-Peor og Pisga-liene og Bet-Hajesimot 06O 13 21 61760 og alle byene på sletten og hele det rike som tilhørte Sihon, amoritter-kongen, som regjerte i Hesbon - det var ham Moses slo på samme tid som han slo midianitterfyrstene Evi og Rekem og Sur og Hur og Reba, som var Sihons underkonger og bodde der i landet. 06O 13 22 61770 Også Bileam, Beors sønn, spåmannen, slo Israels barn ihjel med sverdet sammen med de andre som de slo ihjel. 06O 13 23 61780 Og Rubens barns grense var Jordan og landet langsmed den. Dette var Rubens barns arv efter deres ætter, byene med tilhørende landsbyer. 06O 13 24 61790 Så gav Moses Gads stamme - Gads barn - arv efter deres ætter. 06O 13 25 61800 Det land de fikk, var Jaser og alle byene i Gilead og halvdelen av Ammons barns land helt til Aroer, som ligger midt imot Rabba, 06O 13 26 61810 fra Hesbon til Ramat-Hammispe og Betonim og fra Mahana'im til Debirs landemerke, 06O 13 27 61820 og i dalen fikk de Bet-Haram og Bet-Nimra og Sukkot og Safon, resten av det rike som hadde tilhørt Sihon, kongen i Hesbon, med Jordan og landet langsmed den inntil enden av Kinneret-sjøen, på østsiden av Jordan. 06O 13 28 61830 Dette var Gads barns arv efter deres ætter, byene med tilhørende landsbyer. 06O 13 29 61840 Så gav Moses den halve Manasse stamme arv, så at de og - den ene halvdel av Manasse barns stamme - fikk arv efter sine ætter. 06O 13 30 61850 Det land de fikk, strakte sig fra Mahana'im over hele Basan - hele det rike som hadde tilhørt Og, kongen i Basan - både alle Ja'irs teltbyer, som ligger i Basan, seksti byer, 06O 13 31 61860 og halvdelen av Gilead, og Astarot og Edre'i, byer i det rike som hadde tilhørt Og i Basan; alt dette fikk Manasses sønn Makirs barn - den ene halvdel av Makirs barn - efter sine ætter. 06O 13 32 61870 Dette var det som Moses delte ut til arv på Moabs ødemarker på østsiden av Jordan, midt imot Jeriko. 06O 13 33 61880 Men til Levi stamme gav Moses ingen arv; Herren, Israels Gud, er deres arv, således som han hadde sagt til dem. 06O 14 1 61890 Og dette er de arvelodder som Israels barn fikk i Kana'ans land, og som Eleasar, presten, og Josva, Nuns sønn, og overhodene for familiene i Israels barns stammer delte ut iblandt dem 06O 14 2 61900 ved loddkasting, så de fikk hver sin arv, således som Herren hadde befalt ved Moses. Det var de ni og en halv stamme som dengang fikk arv; 06O 14 3 61910 for de to og en halv stamme hadde Moses gitt arv på hin side* Jordan; men levittene hadde han ikke gitt arv iblandt dem. / {* østenfor.} 06O 14 4 61920 For Josefs barn utgjorde to stammer, Manasse og Efra'im; og levittene fikk ikke nogen del i landet, men bare nogen byer til å bo i med tilhørende jorder for deres buskap og fe. 06O 14 5 61930 Som Herren hadde befalt Moses, således gjorde Israels barn og skiftet landet. 06O 14 6 61940 Da trådte Judas barn frem for Josva i Gilgal, og Kaleb, Jefunnes sønn, kenisitten, sa til ham: Du vet hvad Herren sa til Moses, den Guds mann, om mig og om dig i Kades-Barnea. 06O 14 7 61950 Jeg var firti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte mig fra Kades-Barnea for å utspeide landet; og jeg kom tilbake til ham med svar, efter mitt beste skjønn. 06O 14 8 61960 Mine brødre, som hadde draget op med mig, gjorde folket motløst; men jeg holdt mig trolig til Herren min Gud. 06O 14 9 61970 Den dag svor Moses og sa: Sannelig, det land som din fot trådte på, skal være din og dine barns arv til evig tid, fordi du trolig holdt dig til Herren min Gud. 06O 14 10 61980 Og nu ser du at Herren har gjort med mig som han sa, og latt mig leve i fem og firti år fra den tid Herren talte disse ord til Moses - all den tid Israel vandret i ørkenen; og idag er jeg fem og åtti år gammel. 06O 14 11 61990 Jeg er ennu like sterk som jeg var den dag Moses sendte mig ut; min styrke er den samme nu som den var dengang, både i strid og til å gå ut og inn. 06O 14 12 62000 Så gi mig nu denne fjellbygd som Herren den dag talte om; for du hørte selv dengang at anakittene bor der, og at der er store, faste byer; kanskje Herren er med mig, så jeg får drevet dem bort, således som Herren har sagt. 06O 14 13 62010 Da velsignet Josva ham, og han gav Kaleb, Jefunnes sønn, Hebron til arv. 06O 14 14 62020 Således fikk Kaleb, Jefunnes sønn, kenisitten, Hebron til arv, som det er den dag idag, fordi han trolig holdt sig til Herren, Israels Gud. 06O 14 15 62030 Men Hebrons navn var før Kirjat-Arba*; Arba var den største mann blandt anakittene. Og landet hadde nu ro for krig. / {* Arbas by.} 06O 15 1 62040 Den lodd som tilfalt Judas barns stamme efter deres ætter, strakte sig bortimot Edoms landemerke, til ørkenen Sin, lengst mot syd. 06O 15 2 62050 Og deres grense mot syd gikk ut fra enden av Salthavet, fra den bukt som vender mot syd, 06O 15 3 62060 bøide syd om Akrabbim-skaret, tok så over til Sin og opefter i syd for Kades-Barnea, gikk så over til Hesron og op til Adar; der svinget den bort til Karka, 06O 15 4 62070 tok så bortefter til Asmon, gikk frem til Egyptens bekk og endte ute ved havet. Dette [sa Herren] skal være eders grense mot syd. 06O 15 5 62080 Grensen mot øst var Salthavet inntil Jordans utløp. På nordsiden gikk grensen fra den bukt av Salthavet hvor Jordan løper ut. 06O 15 6 62090 Derfra drog den sig op til Bet-Hogla og videre i nord for Bet-Ha'araba, op til den sten som har navn efter Bohan, Rubens sønn. 06O 15 7 62100 Så gikk grensen fra Akor-dalen op til Debir og vendte sig nordover til Gilgal, som ligger midt imot Adummim-skaret sønnenfor bekken, og gikk så over til vannet ved En-Semes og frem til En-Rogel. 06O 15 8 62110 Derfra gikk grensen op til Hinnoms sønns dal, til sydsiden av Jebus, det er Jerusalem, og gikk så op til toppen av det fjell som ligger rett i vest for Hinnoms dal ved nordenden av Refa'im-dalen. 06O 15 9 62120 Fra denne fjelltopp strakte grensen sig bort til Neftoah-vannets kilde og holdt frem til byene i Efrons fjellbygd, og tok så bortefter til Ba'ala, det er Kirjat-Jearim. 06O 15 10 62130 Fra Ba'ala svinget den vestover til Se'ir-fjellet, tok over til nordsiden av Jearim-fjellet, det er Kesalon, og gikk så ned til Bet-Semes og frem til Timna. 06O 15 11 62140 Derefter gikk grensen nordover til Ekrons fjellrygg; der svinget den bort til Sikron, tok så over til Ba'ala-fjellet, gikk frem til Jabne'el og endte ute ved havet. 06O 15 12 62150 Grensen mot vest var det store hav og landet langsmed det. Dette var Judas barns grense efter deres ætter, på alle sider. 06O 15 13 62160 Men Kaleb, Jefunnes sønn, fikk sin del midt iblandt Judas barn efter Herrens ord til Josva; det var Anaks far Arbas by, som nu kalles Hebron. 06O 15 14 62170 Og Kaleb drev bort derfra de tre anakitter Sesai og Akiman og Talmai, efterkommere av Anak. 06O 15 15 62180 Derfra drog han op mot innbyggerne i Debir - Debirs navn var før Kirjat-Sefer. 06O 15 16 62190 Og Kaleb sa: Den som vinner over Kirjat-Sefer og inntar det, ham vil jeg gi min datter Aksa til hustru. 06O 15 17 62200 Og kenisitten Otniel, Kalebs bror, inntok det; og han gav ham sin datter Aksa til hustru. 06O 15 18 62210 Og da hun kom [til sin manns hus], egget hun ham til å be hennes far om en jordeiendom, og hun sprang ned av asenet. Da sa Kaleb til henne: Hvad vil du? 06O 15 19 62220 Hun svarte: Gi mig en avskjedsgave! Du har giftet mig bort til dette tørre sydlandet, gi mig nu vannkilder! Så gav han henne de øvre og de nedre kilder. 06O 15 20 62230 Dette er Judas barns stammes arv efter deres ætter: 06O 15 21 62240 Byene ved den ytterste grense av Judas barns stamme mot Edoms landemerke, i sydlandet, var: Kabse'el og Eder og Jagur 06O 15 22 62250 og Kina og Dimona og Adada 06O 15 23 62260 og Kedes og Hasor og Jitnan, 06O 15 24 62270 Sif og Telem og Bealot 06O 15 25 62280 og Hasor-Hadatta og Kerijot, Hesron, det er Hasor, 06O 15 26 62290 Amam og Sema og Molada 06O 15 27 62300 og Hasur-Gadda og Hesmon og Bet-Pelet 06O 15 28 62310 og Hasar-Sual og Be'erseba og Bisjotja, 06O 15 29 62320 Ba'ala og Ijim og Esem 06O 15 30 62330 og Eltolad og Kesil og Horma 06O 15 31 62340 og Siklag og Madmanna og Sansanna 06O 15 32 62350 og Lebaot og Silhim og Ajin og Rimmon - i alt ni og tyve byer med tilhørende landsbyer. 06O 15 33 62360 I lavlandet: Estaol og Sora og Asna 06O 15 34 62370 og Sanoah og En-Gannim, Tappuah og Haenam. 06O 15 35 62380 Jarmut og Adullam, Soko og Aseka 06O 15 36 62390 og Sa'ara'im og Adita'im og Haggedera og Gederota'im - fjorten byer med tilhørende landsbyer; 06O 15 37 62400 Senan og Hadasa og Migdal-Gad 06O 15 38 62410 og Dilan og Mispe og Jokte'el, 06O 15 39 62420 Lakis og Boskat og Eglon 06O 15 40 62430 og Kabbon og Lahmas og Kitlis 06O 15 41 62440 og Gederot, Bet-Dagon og Na'ama og Makkeda - seksten byer med tilhørende landsbyer; 06O 15 42 62450 Libna og Eter og Asan 06O 15 43 62460 og Jiftah og Asna og Nesib 06O 15 44 62470 og Ke'ila og Aksib og Maresa - ni byer med tilhørende landsbyer; 06O 15 45 62480 Ekron med tilhørende byer og landsbyer; 06O 15 46 62490 fra Ekron og vestover alt som lå på Asdod-siden, med tilhørende landsbyer; 06O 15 47 62500 Asdod med tilhørende byer og landsbyer, Gasa med tilhørende byer og landsbyer, inntil Egyptens bekk og det store hav og landet langsmed det. 06O 15 48 62510 Og i fjellbygdene: Samir og Jattir og Soko 06O 15 49 62520 og Danna og Kirjat-Sanna, det er Debir, 06O 15 50 62530 og Anab og Estemo og Anim 06O 15 51 62540 og Gosen og Holon og Gilo - elleve byer med tilhørende landsbyer; 06O 15 52 62550 Arab og Duma og Esan 06O 15 53 62560 og Janim og Bet-Tappuah og Afeka 06O 15 54 62570 og Humta og Kirjat-Arba, det er Hebron, og Sior - ni byer med tilhørende landsbyer; 06O 15 55 62580 Maon, Karmel og Sif og Juta 06O 15 56 62590 og Jisre'el og Jokdeam og Sanoah, 06O 15 57 62600 Hakka'in, Gibea og Timna - ti byer med tilhørende landsbyer; 06O 15 58 62610 Halhul, Bet-Sur og Gedor 06O 15 59 62620 og Ma'arat og Bet-Anot og Eltekon - seks byer med tilhørende landsbyer; 06O 15 60 62630 Kirjat-Ba'al, det er Kirjat-Jearim, og Harabba - to byer med tilhørende landsbyer. 06O 15 61 62640 I ørkenen: Bet-Ha'araba, Middin og Sekaka 06O 15 62 62650 og Hannibsan og Ir-Hammelah og En-Gedi - seks byer med tilhørende landsbyer. 06O 15 63 62660 Men jebusittene, som bodde i Jerusalem, kunde Judas barn ikke drive bort; og jebusittene blev boende sammen med Judas barn i Jerusalem og der bor de den dag idag. 06O 16 1 62670 Den lodd som tilfalt Josefs barn, gikk fra Jordan ved Jeriko, østenom vannet ved Jeriko, gjennem ørkenen som stiger fra Jeriko opover fjellene til Betel. 06O 16 2 62680 Fra Betel gikk grensen frem til Luz og videre bort til arkittenes land, til Atarot, 06O 16 3 62690 tok så vestover ned til jafletittenes land, til Nedre-Bet-Horons landemerke og til Geser og endte ute ved havet. 06O 16 4 62700 Dette var den arv som Josefs barn, Manasse og Efra'im, fikk. 06O 16 5 62710 Efra'ims barns land efter deres ætter lå således til: Mot øst gikk grensen for deres arvelodd over Atrot-Addar frem til Øvre-Bet-Horon 06O 16 6 62720 og endte ute ved havet. Mot nord gikk grensen over Mikmetat og bøide sig mot øst til Ta'anat-Silo og holdt frem østover til Janoah. 06O 16 7 62730 Fra Janoah tok den så ned til Atarot og Na'ara, rørte ved Jeriko og endte ved Jordan. 06O 16 8 62740 Fra Tappuah gikk grensen vestover til Kana-bekken og endte ute ved havet. Dette var den arvelodd som Efra'ims barns stamme fikk efter sine ætter, 06O 16 9 62750 dessuten de byer som blev utskilt for Efra'ims barn inne i Manasses barns arvelodd, både byene og de tilhørende landsbyer. 06O 16 10 62760 Men de drev ikke bort de kana'anitter som bodde i Geser; kana'anittene blev boende blandt Efra'ims barn, som de gjør den dag idag, men blev arbeidspliktige træler. 06O 17 1 62770 Så fikk Manasse stamme sin arvelodd, for han var Josefs førstefødte. Makir, Manasses førstefødte sønn, gileadittenes stamfar, fikk Gilead og Basan, fordi han var en stridsmann. 06O 17 2 62780 Manasses andre* barn fikk og arvelodd efter sine ætter: Abiesers barn og Heleks barn og Asriels barn og Sekems barn og Hefers barn og Semidas barn; dette var Manasses, Josefs sønns barn på mannssiden, efter sine ætter. / {* 4MO 26, 29 fg.} 06O 17 3 62790 Men Selofhad, en sønn av Hefer, som var sønn av Gilead og sønnesønn av Makir, Manasses sønn, hadde ikke sønner, men bare døtre; og dette var navnene på hans døtre: Mahla og Noa, Hogla, Milka og Tirsa. 06O 17 4 62800 De gikk frem for Eleasar, presten, og for Josva, Nuns sønn, og høvdingene og sa: Herren bød Moses at han skulde gi oss arv midt iblandt våre brødre. Så fikk de efter Herrens ord arv midt iblandt sin fars brødre. 06O 17 5 62810 Således falt det ti deler på Manasse, foruten Gilead- og Basan-landet på hin side* Jordan. / {* østenfor.} 06O 17 6 62820 For Manasses døtre fikk arv midt iblandt hans sønner, og Gilead-landet hadde Manasses andre* barn fått. / {* JOS 13, 29 fg. 17, 1.} 06O 17 7 62830 Og Manasses grense gikk fra Aser til Mikmetat, som ligger midt imot Sikem; så tok grensen til høire til En-Tappuah-bygden. 06O 17 8 62840 Manasse fikk Tappuah-landet, men Tappuah selv på grensen av Manasse tilfalt Efra'ims barn. 06O 17 9 62850 Så gikk grensen ned til Kana-bekken, sønnenfor bekken; men byene der tilfalt Efra'im, enda de lå mellem Manasses byer. Derfra gikk Manasses grense nordenfor bekken og endte ute ved havet. 06O 17 10 62860 Alt som lå sønnenfor, tilfalt Efra'im, og det som lå nordenfor, tilfalt Manasse, og havet blev hans grense; og i nord støtte de op til Aser og i øst til Issakar. 06O 17 11 62870 I Issakar og i Aser fikk Manasse Bet-Sean med tilhørende småbyer og Jibleam med tilhørende småbyer og innbyggerne i Dor med tilhørende småbyer og innbyggerne i En-Dor med tilhørende småbyer og innbyggerne i Ta'anak med tilhørende småbyer og innbyggerne i Megiddo med tilhørende småbyer, de tre høidedrag. 06O 17 12 62880 Men Manasses barn maktet ikke å innta disse byer, og det lyktes kana'anittene å bli boende der i landet. 06O 17 13 62890 Da Israels barn siden blev sterkere, gjorde de kana'anittene arbeidspliktige, men de drev dem ikke bort. 06O 17 14 62900 Og Josefs barn talte til Josva og sa: Hvorfor har du gitt mig bare én lodd og én arvedel, enda jeg er et stort folk, fordi Herren hittil har velsignet mig? 06O 17 15 62910 Da sa Josva til dem: Er du så stort et folk, så gå op i skogen og rydd dig jord der i ferisittenes og refa'ittenes land, siden Efra'ims fjellbygd er for trang for dig. 06O 17 16 62920 Men Josefs barn sa: Fjellbygden strekker ikke til for oss, og kana'anittene som bor i dalbygdene, har alle sammen jernvogner, både de som bor i Bet-Sean med tilhørende småbyer, og de som bor i Jisre'els dal. 06O 17 17 62930 Da sa Josva til Josefs hus, til Efra'im og Manasse: Du er et stort folk og har stor styrke; du skal ikke ha bare én lodd, 06O 17 18 62940 men en fjellbygd skal du få, og da det er skog der, skal du hugge den ned, så endog dens utkanter skal tilhøre dig; for du skal drive bort kana'anittene, om de enn har jernvogner og er sterke. 06O 18 1 62950 Og hele Israels barns menighet samlet sig i Silo og reiste der sammenkomstens telt; og landet lå undertvunget foran dem. 06O 18 2 62960 Men det var ennu syv stammer tilbake blandt Israels barn som ikke hadde delt sin arv. 06O 18 3 62970 Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil I ennu dryge før I drar avsted og inntar det land Herren, eders fedres Gud, har gitt eder? 06O 18 4 62980 Kom nu med tre menn for hver stamme! Så vil jeg sende dem ut, og de skal gjøre sig rede og gå igjennem landet og skrive op det de ser, for utskiftningens skyld, og så komme tilbake til mig. 06O 18 5 62990 Del det så mellem eder i syv deler! Juda skal bli i sitt land mot syd, og Josefs hus skal bli i sitt land mot nord. 06O 18 6 63000 Og I skal skrive op alt det som er i landet, i syv deler, og komme hit til mig med det I har skrevet; så vil jeg kaste lodd for eder her, for Herrens, vår Guds åsyn. 06O 18 7 63010 For levittene får ingen del blandt eder, men Herrens prestedømme er deres arv; og Gad og Ruben og den halve Manasse stamme har fått sin arv på østsiden av Jordan - den arv som Moses, Herrens tjener, gav dem. 06O 18 8 63020 Så gjorde mennene sig rede og gikk; og da de drog avsted, bød Josva dem å skrive op alt det de så i landet; han sa: Gå avsted og dra omkring i landet og skriv op alt det I ser der, og kom så tilbake til mig! Så vil jeg kaste lodd for eder for Herrens åsyn her i Silo. 06O 18 9 63030 Så gikk da mennene avsted og drog gjennem landet og skrev op det de så der, by for by, i en bok i syv deler; derefter kom de tilbake til Josva i leiren ved Silo. 06O 18 10 63040 Og Josva kastet lodd for dem i Silo for Herrens åsyn; der skiftet Josva landet mellem Israels barn efter deres ættegrener. 06O 18 11 63050 Først kom loddet ut for Benjamins barns stamme efter deres ætter; og det land som blev deres lodd, kom til å ligge mellem Judas barn og Josefs barn. 06O 18 12 63060 Og deres grense på nordsiden gikk ut fra Jordan og drog sig opover til fjellryggen i nord for Jeriko og derefter vestover op i fjellet og frem til ørkenen ved Bet-Aven. 06O 18 13 63070 Derfra gikk grensen over til Luz, til fjellryggen i syd for Luz, det er Betel; og så gikk grensen ned til Atrot-Addar over det fjell som ligger sønnenfor Nedre-Bet-Horon. 06O 18 14 63080 Så gjorde grensen en sving og bøide sig på vestsiden mot syd fra det fjell som ligger rett i syd for Bet-Horon, og den endte ved Kirjat-Ba'al, det er Kirjat-Jearim, en by som tilhørte Judas barn. Dette var vestsiden. 06O 18 15 63090 På sydsiden gikk grensen fra enden av Kirjat-Jearim - der var det grensen begynte i vest - og frem til Neftoah-vannets kilde. 06O 18 16 63100 Så gikk grensen ned til enden av det fjell som ligger midt imot Hinnoms sønns dal, nordenfor Refa'im-dalen, og så ned i Hinnoms dal, i syd for jebusittenes fjellrygg, og derefter ned til En-Rogel. 06O 18 17 63110 Så svinget den mot nord og gikk frem til En-Semes og videre til Gelilot, som ligger midt imot Adummim-skaret, og så ned til den sten som har navn efter Bohan, Rubens sønn. 06O 18 18 63120 Der tok den over til den fjellrygg som ligger rett i nord for Ha'araba, og gikk derefter ned til Ha'araba. 06O 18 19 63130 Så tok grensen over til nordsiden av fjellryggen ved Bet-Hogla og endte ved den nordlige bukt av Salthavet, ved Jordans sydende. Dette var sydgrensen. 06O 18 20 63140 På østsiden var Jordan grensen. Dette var Benjamins barns arvelodd med dens grenser rundt omkring, efter deres ætter. 06O 18 21 63150 Og de byer som tilfalt Benjamins barns stamme efter deres ætter, var: Jeriko og Bet-Hogla og Emek-Kesis 06O 18 22 63160 og Bet-Ha'araba og Semara'im og Betel 06O 18 23 63170 og Ha'avvim og Happara og Ofra 06O 18 24 63180 og Kefar-Ha'ammoni og Haofni og Geba - tolv byer med tilhørende landsbyer; 06O 18 25 63190 Gibeon og Rama og Be'erot 06O 18 26 63200 og Mispe og Hakkefira og Hammosa 06O 18 27 63210 og Rekem og Jirpe'el og Tarala 06O 18 28 63220 og Sela, Haelef og Jebus, det er Jerusalem, Gibat, Kirjat - fjorten byer med tilhørende landsbyer. Dette var Benjamins barns arvelodd efter deres ætter. 06O 19 1 63230 Det annet lodd kom ut for Simeon, for Simeons barns stamme efter deres ætter; den arvelodd de fikk, lå inne i Judas barns arvelodd. 06O 19 2 63240 Til deres arvelodd hørte: Be'er-seba og Seba og Molada 06O 19 3 63250 og Hasar-Sual og Bala og Esem 06O 19 4 63260 og Eltolad og Betul og Horma 06O 19 5 63270 og Siklag og Bet-Hammarkabot og Hasar-Susa 06O 19 6 63280 og Bet-Lebaot og Saruhen - tretten byer med tilhørende landsbyer; 06O 19 7 63290 A'in, Rimmon og Eter og Asan - fire byer med tilhørende landsbyer, 06O 19 8 63300 og alle de landsbyer som lå rundt omkring disse byer inntil Ba'alat-Be'er, Rama i sydlandet. Dette var den arvelodd som Simeons barns stamme fikk efter sine ætter. 06O 19 9 63310 Av den del som blev tilmålt Judas barn, fikk Simeons barn sin arvelodd, for Judas barns del var for stor for dem; derfor fikk Simeons barn sin arvelodd inne i deres arvelodd. 06O 19 10 63320 Det tredje lodd kom ut for Sebulons barn efter deres ætter; grensen for deres arvelodd gikk til Sarid. 06O 19 11 63330 Deres grense gikk i vest op til Marala, støtte til Dabbeset og nådde den bekk som løper østenfor Jokneam. 06O 19 12 63340 Mot øst, mot solens opgang, bøide den sig fra Sarid bort til Kislot-Tabors enemerker og gikk frem til Haddaberat og op til Jafia. 06O 19 13 63350 Derfra gikk den mot øst, mot solens opgang, over til Gat-Hefer og Et-Kasin, og frem til Rimmon, som strekker sig bort til Hannea. 06O 19 14 63360 Så svinget grensen omkring dette sted nordover til Hannaton og endte i Jiftah-El-dalen. 06O 19 15 63370 Dessuten fikk de Kattat og Nahalal og Simron og Jidala og Betlehem, i alt tolv byer med tilhørende landsbyer. 06O 19 16 63380 Dette var Sebulons barns arvelodd efter deres ætter, disse byer med tilhørende landsbyer. 06O 19 17 63390 For Issakar kom det fjerde lodd ut, for Issakars barn efter deres ætter. 06O 19 18 63400 I deres land lå Jisre'ela og Hakkesullot og Sunem 06O 19 19 63410 og Hafara'im og Sion og Anaharat 06O 19 20 63420 og Harabbit og Kisjon og Ebes 06O 19 21 63430 og Remet og En-Gannim og En-Hadda og Bet-Passes; 06O 19 22 63440 og grensen støtte til Tabor og Sahasuma og Bet-Semes, og den endte ved Jordan - seksten byer med tilhørende landsbyer. 06O 19 23 63450 Dette var den arvelodd som Issakars barns stamme fikk efter sine ætter, byene med tilhørende landsbyer. 06O 19 24 63460 Det femte lodd kom ut for Asers barns stamme efter deres ætter. 06O 19 25 63470 I deres land lå Helkat og Hali og Beten og Aksaf 06O 19 26 63480 og Allammelek og Amad og Misal, og grensen støtte mot vest til Karmel og Sihor-Libnat. 06O 19 27 63490 Så vendte den sig østover til Bet-Dagon, støtte til Sebulon og Jiftah-El-dalen, nordenfor Bet-Haemek og Ne'iel, og gikk så frem til Kabul i nord. 06O 19 28 63500 Dessuten fikk de Ebron og Rehob og Hammon og Kana, helt til det store Sidon. 06O 19 29 63510 Så vendte grensen sig mot Harama og holdt frem til den faste by Tyrus, vendte sig derefter mot Hosa og endte ute ved havet, ikke langt fra Aksib. 06O 19 30 63520 Dessuten fikk de Umma og Afek og Rehob, i alt to og tyve byer med tilhørende landsbyer. 06O 19 31 63530 Dette var den arvelodd som Asers barns stamme fikk efter sine ætter, disse byer med tilhørende landsbyer. 06O 19 32 63540 For Naftalis barn kom det sjette lodd ut, for Naftalis barn efter deres ætter. 06O 19 33 63550 Deres grense gikk fra Helef, fra eken ved Sa'anannim, om Adami-Hannekeb og Jabne'el frem til Lakkum og endte ved Jordan. 06O 19 34 63560 Så vendte grensen sig vestover til Asnot-Tabor og holdt frem til Hukkok og støtte i syd til Sebulon og i vest til Aser og i øst til Juda ved Jordan. 06O 19 35 63570 Av faste byer var der: Hassiddim, Ser og Hammat, Rakkat og Kinneret 06O 19 36 63580 og Adama og Harama og Hasor 06O 19 37 63590 og Kedes og Edre'i og En-Hasor 06O 19 38 63600 og Jiron og Migdal-El, Horem og Bet-Anat og Bet-Semes, i alt nitten byer med tilhørende landsbyer. 06O 19 39 63610 Dette var den arvelodd som Naftalis barns stamme fikk efter sine ætter, byene med tilhørende landsbyer. 06O 19 40 63620 For Dans barns stamme efter deres ætter kom det syvende lodd ut. 06O 19 41 63630 I det land de fikk til arvelodd, lå Sora og Estaol og Ir-Semes 06O 19 42 63640 og Sa'alabbin og Ajalon og Jitla 06O 19 43 63650 og Elon og Timnata og Ekron 06O 19 44 63660 og Elteke og Gibbeton og Ba'alat 06O 19 45 63670 og Jehud og Bene-Berak og Gat-Rimmon 06O 19 46 63680 og Me-Hajarkon og Harakkon med bygdene bortimot Joppe. 06O 19 47 63690 Men Dans barns land blev for trangt for dem, og Dans barn drog op og førte krig mot Lesem; de inntok det og slo det med sverdets egg og tok det i eie og bodde der, og de kalte Lesem Dan efter sin stamfar Dan. 06O 19 48 63700 Dette var den arvelodd som Dans barns stamme fikk efter sine ætter, disse byer med tilhørende landsbyer. 06O 19 49 63710 Så var de da ferdig med å skifte ut landet efter dets grenser. Og Israels barn gav Josva, Nuns sønn, en arvelodd mellem sig; 06O 19 50 63720 efter Herrens befaling gav de ham den by han bad om, Timnat-Serah på Efra'im-fjellet, og han bygget op byen og bosatte sig der. 06O 19 51 63730 Dette var de arvelodder som Eleasar, presten, og Josva, Nuns sønn, og overhodene for familiene i Israels barns stammer skiftet ut ved loddkasting i Silo for Herrens åsyn, ved inngangen til sammenkomstens telt. Således var de ferdig med å skifte ut landet. 06O 20 1 63740 og Herren talte til Josva og sa: 06O 20 2 63750 Tal til Israels barn og si: Avgi de tilfluktsstæder som jeg talte til eder om ved Moses, 06O 20 3 63760 så en manndraper som av vanvare, uten å ville det, slår nogen ihjel, kan fly dit; I skal ha dem til tilfluktsstæder for manndraperen, når han flyr for blodhevneren. 06O 20 4 63770 Han skal fly til en av disse byer og stille sig ved inngangen til byens port og legge sin sak frem for de eldste i byen; så skal de ta ham inn til sig i byen og gi ham et sted hos sig hvor han kan bo. 06O 20 5 63780 Og når blodhevneren forfølger ham, da skal de ikke overgi manndraperen i hans hånd, fordi han slo sin næste ihjel av vanvare og uten før å ha båret hat til ham. 06O 20 6 63790 Og han skal bli boende der i byen, til han har stått til doms for menigheten, og til den yppersteprest som da lever, er død; derefter kan manndraperen vende tilbake til sin by og sitt hus, til den by som han rømte fra. 06O 20 7 63800 Så helliget de Kedes i Galilea i Naftali-fjellene og Sikem i Efra'im-fjellene og Kirjat-Arba, det er Hebron, i Juda-fjellene. 06O 20 8 63810 Og på østsiden av Jordan, som flyter forbi Jeriko, avgav de: av Rubens stamme Beser i ørkenen, på sletten, og av Gads stamme Ramot i Gilead og av Manasse stamme Galon i Basan. 06O 20 9 63820 Dette var de byer som blev fastsatt til tilfluktsstæder for alle Israels barn og for de fremmede som opholder sig blandt dem, så hver den som av vanvare slår nogen ihjel, kan fly dit og ikke skal dø for blodhevnerens hånd, før han er blitt stilt frem for menigheten. 06O 21 1 63830 Overhodene for levittenes familier trådte frem for Eleasar, presten, og Josva, Nuns sønn, og for familie-overhodene i Israels barns stammer 06O 21 2 63840 og talte til dem i Silo i Kana'ans land og sa: Herren bød ved Moses at der skulde gis oss byer å bo i med jordet omkring for vårt fe. 06O 21 3 63850 Da gav Israels barn efter Herrens befaling av sine arvelodder levittene disse byer med tilhørende jorder: 06O 21 4 63860 Først kom loddet ut for kahatittenes ætter, og blandt disse levitter fikk Arons, prestens, sønner ved loddkastingen tretten byer av Juda stamme og av simeonittenes stamme og av Benjamins stamme, 06O 21 5 63870 og de andre Kahats barn fikk ved loddkastingen ti byer av Efra'ims stammes ætter og av Dans stamme og av den halve Manasse stamme. 06O 21 6 63880 Gersons barn fikk ved loddkastingen tretten byer av Issakars stammes ætter og av Asers stamme og av Naftali stamme og av den halve Manasse stamme i Basan. 06O 21 7 63890 Meraris barn fikk efter sine ætter tolv byer av Rubens stamme og av Gads stamme og av Sebulons stamme. 06O 21 8 63900 Disse byer med tilhørende jorder gav Israels barn levittene ved loddkasting, således som Herren hadde befalt ved Moses. 06O 21 9 63910 Av Judas barns stamme og av Simeons barns stamme avgav de de byer som nu skal nevnes: 06O 21 10 63920 Arons sønner av kahatittenes ætter, de av Levis barn som loddet først kom ut for, 06O 21 11 63930 fikk Arbas, anakittenes stamfars by, det er Hebron, i Juda-fjellene med tilhørende jorder rundt omkring; 06O 21 12 63940 men byens mark og dens landsbyer gav de Kaleb, Jefunnes sønn, til eiendom. 06O 21 13 63950 Arons, prestens, sønner fikk både Hebron, som var tilfluktsstad for manndrapere, med tilhørende jorder og Libna med jorder 06O 21 14 63960 og Jattir med jorder og Estemoa med jorder 06O 21 15 63970 og Holon med jorder og Debir med jorder 06O 21 16 63980 og A'in med jorder og Jutta med jorder og Bet-Semes med jorder - ni byer av disse to stammer; 06O 21 17 63990 og av Benjamins stamme: Gibeon med jorder, Geba med jorder, 06O 21 18 64000 Anatot med jorder og Almon med jorder - fire byer. 06O 21 19 64010 Således fikk Arons sønner, prestene, i alt tretten byer med tilhørende jorder. 06O 21 20 64020 Og Kahats barns ætter av levittene - de andre av Kahats barn - fikk av Efra'ims stamme disse byer, som utgjorde deres lodd: 06O 21 21 64030 De fikk Sikem, som var tilfluktsstad for manndrapere, med tilhørende jorder i Efra'im-fjellene og Geser med jorder 06O 21 22 64040 og Kibsa'im med jorder og Bet-Horon med jorder - fire byer; 06O 21 23 64050 og av Dans stamme: Elteke med jorder, Gibbeton med jorder, 06O 21 24 64060 Ajalon med jorder, Gat-Rimmon med jorder - fire byer; 06O 21 25 64070 og av den halve Manasse stamme: Ta'anak med jorder og Gat-Rimmon med jorder - to byer. 06O 21 26 64080 Det var i alt ti byer med tilhørende jorder som de andre kahatitters ætter fikk. 06O 21 27 64090 Og Gersons barn av levittenes ætter fikk av den halve Manasse stamme Galon i Basan, som var tilfluktsstad for manndrapere, med tilhørende jorder, og Be'estera med jorder - to byer; 06O 21 28 64100 og av Issakars stamme: Kisjon med jorder, Daberat med jorder. 06O 21 29 64110 Jarmut med jorder, En-Gannim med jorder - fire byer; 06O 21 30 64120 og av Asers stamme: Misal med jorder, Abdon med jorder, 06O 21 31 64130 Helkat med jorder og Rehob med jorder - fire byer; 06O 21 32 64140 og av Naftali stamme: Kedes i Galilea, som var tilfluktsstad for manndrapere, med tilhørende jorder, og Hammot-Dor med jorder og Kartan med jorder - tre byer. 06O 21 33 64150 Gersonittenes byer efter deres ætter utgjorde således i alt tretten byer med tilhørende jorder. 06O 21 34 64160 Og Meraris barns ætter, resten av levittene, fikk av Sebulons stamme: Jokneam med jorder, Karta med jorder, 06O 21 35 64170 Dimna med jorder, Nahalal med jorder - fire byer; 06O 21 36 64180 og av Rubens stamme: Beser med jorder og Jahsa med jorder, 06O 21 37 64190 Kedemot med jorder og Mefa'at med jorder - fire byer; 06O 21 38 64200 og av Gads stamme: Ramot i Gilead, som var tilfluktsstad for manndrapere, med tilhørende jorder, og Mahana'im med jorder, 06O 21 39 64210 Hesbon med jorder, Jaser med jorder - i alt fire byer. 06O 21 40 64220 De byer som Meraris barn, resten av levittenes ætter, fikk som sin lodd efter sine ætter, var i alt tolv byer. 06O 21 41 64230 I alt utgjorde levittenes byer i Israels barns eiendomsland åtte og firti byer med tilhørende jorder. 06O 21 42 64240 Disse byer hadde hver for sig sine jorder rundt omkring sig; så var det med alle disse byer. 06O 21 43 64250 Således gav Herren Israel hele det land han hadde svoret å ville gi deres fedre; og de inntok det og bosatte sig der. 06O 21 44 64260 Og Herren lot dem ha ro på alle kanter, aldeles som han hadde tilsvoret deres fedre; og ingen av alle deres fiender kunde holde stand imot dem; alle deres fiender gav Herren i deres hånd. 06O 21 45 64270 Ikke ett ord blev til intet av alle de gode ord Herren hadde talt til Israels hus; det blev opfylt alt sammen. 06O 22 1 64280 Da kalte Josva til sig rubenittene og gadittene og den halve Manasse stamme 06O 22 2 64290 og sa til dem: I har holdt alt det Moses, Herrens tjener, bød eder, og I har vært lydige mot mig i alt det jeg har befalt eder; 06O 22 3 64300 I har ikke sviktet eders brødre i denne lange tid, like til denne dag, men I har tatt vare på alt det Herren eders Gud har befalt eder å vareta. 06O 22 4 64310 Og nu har Herren eders Gud gitt eders brødre ro, således som han hadde tilsagt dem; så vend nu om og dra til eders telt, til eders eget land, det som Moses, Herrens tjener, gav eder på hin side Jordan. 06O 22 5 64320 Men gi nøie akt på å holde det bud og den lov Moses, Herrens tjener, gav eder, å elske Herren eders Gud og å vandre på alle hans veier og holde hans bud og holde fast ved ham og tjene ham av alt eders hjerte og av all eders sjel. 06O 22 6 64330 Så velsignet Josva dem og lot dem fare, og de drog til sine telt. 06O 22 7 64340 Den ene halvdel av Manasse stamme hadde Moses gitt deres arvelodd i Basan, og den andre halvdel hadde Josva gitt arvelodd sammen med deres brødre på den andre side av Jordan - på vestsiden. Da Josva nu lot dem fare til sine telt, velsignet han dem også 06O 22 8 64350 og sa til dem: Vend nu tilbake til eders telt med eders store rikdommer, med store mengder av fe, med sølv og gull og kobber og jern og med klær i stor mengde! Del med eders brødre det hærfang I har tatt fra eders fiender! 06O 22 9 64360 Så vendte Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme tilbake; de skiltes fra Israels barn og brøt op fra Silo, som ligger i Kana'ans land, for å dra til Gilead, sitt eget land, hvor de hadde fått sin eiendom efter den befaling Herren hadde gitt ved Moses. 06O 22 10 64370 Og da de kom til landet ved Jordan, den del derav som hører til Kana'ans land, bygget Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme et alter der ved Jordan, et stort alter, som såes lang vei. 06O 22 11 64380 Da hørte Israels barn at folk sa: Se, Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme har bygget et alter lengst fremme i Kana'ans land, i landet ved Jordan, midt imot Israels barn. 06O 22 12 64390 Og da Israels barn hørte dette, samlet hele Israels barns menighet sig i Silo for å dra op til strid mot dem. 06O 22 13 64400 Og Israel sendte Pinehas, presten Eleasars sønn, til Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme i Gileads land 06O 22 14 64410 og sammen med ham ti høvdinger, én familiehøvding for hver av Israels stammer, og hver av dem var overhode for sin familie blandt Israels tusener. 06O 22 15 64420 Og da de kom til Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme i Gileads land, talte de til dem og sa: 06O 22 16 64430 Således sier hele Herrens menighet: Hvad er dette for en troløshet I har gjort mot Israels Gud, at I idag har vendt eder bort fra Herren og bygget eder et alter - at I idag har satt eder op mot Herren? 06O 22 17 64440 Var det ikke nok med den misgjerning vi gjorde da vi holdt oss til Peor, en misgjerning som vi like til den dag idag ikke har renset oss fra, og for hvis skyld hjemsøkelsen kom over Herrens menighet? 06O 22 18 64450 Og I vender eder idag bort fra Herren! Sannelig, setter I eder idag op mot Herren, så vil han imorgen la sin vrede bryte løs mot hele Israels menighet. 06O 22 19 64460 Og synes I eders eiendomsland er urent, så kom bare over til Herrens eiendomsland, der hvor Herrens tabernakel står, og få eder eiendom midt iblandt oss, men sett eder ikke op mot Herren og sett eder ikke op mot oss ved å bygge eder et alter foruten Herrens, vår Guds alter! 06O 22 20 64470 Bar ikke Akan, Serahs sønn, sig troløst at med det bannlyste gods? Og det kom vrede over hele Israels menighet, og han var ikke den eneste som omkom for hans misgjernings skyld. 06O 22 21 64480 Da svarte Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme og sa til høvdingene for Israels tusener: 06O 22 22 64490 Gud, Gud Herren, ja, Gud, Gud Herren, han vet det, og Israel skal vite det: Sannelig, det var ikke i tross eller i troløshet mot Herren - da frelse du oss ikke idag! - 06O 22 23 64500 at vi bygget oss et alter, som om vi vilde vende oss bort fra Herren; og sannelig, ikke for å ofre brennoffer og matoffer på det, og sannelig, ikke for å frembære takkoffer på det - da straffe Herren selv oss! - 06O 22 24 64510 men sannelig, vi gjorde det av frykt for hvad som kunde hende, for vi tenkte at eders barn engang kunde komme til å si til våre barn: Hvad har I å gjøre med Herren, Israels Gud? 06O 22 25 64520 Herren har jo satt Jordan til grense mellem oss og eder, Rubens barn og Gads barn; I har ingen del i Herren. Således kunde eders barn få våre barn til å holde op med å frykte Herren. 06O 22 26 64530 Derfor sa vi: La oss ta oss fore å bygge et alter, ikke til brennoffer eller til slaktoffer, 06O 22 27 64540 men det skal være et vidne mellem oss og eder og mellem våre efterkommere om at vi vil tjene Herren for hans åsyn med våre brennoffer og slaktoffer og takkoffer, forat ikke eders barn engang skal si til våre barn: I har ingen del i Herren. 06O 22 28 64550 Og vi sa: Hvis de engang skulde si noget sådant til oss og våre efterkommere, da vil vi svare: Se på den efterligning av Herrens alter som våre fedre gjorde, ikke til brennoffer eller til slaktoffer, men til et vidne mellem oss og eder! 06O 22 29 64560 Det være langt fra oss å sette oss op mot Herren og idag vende oss bort fra Herren ved å bygge et alter til brennoffer eller matoffer eller slaktoffer foruten Herrens, vår Guds alter, som står foran hans tabernakel. 06O 22 30 64570 Da Pinehas, presten, og menighetens høvdinger og overhodene for Israels tusener, som var med ham, hørte de ord som Rubens barn og Gads barn og Manasses barn talte, syntes de godt om det. 06O 22 31 64580 Og Pinehas, presten Eleasars sønn, sa til Rubens barn og Gads barn og Manasses barn: Idag skjønner vi at Herren er midt iblandt oss, siden I ikke har gjort denne troløshet mot Herren; dermed har I frelst Israels barn av Herrens hånd. 06O 22 32 64590 Så skiltes Pinehas, presten Eleasars sønn, og høvdingene fra Rubens barn og Gads barn i Gileads land og vendte om til Kana'ans land, til Israels barn, og kom tilbake med svar til dem. 06O 22 33 64600 Og Israels barn syntes godt om svaret; de lovet Gud og tenkte ikke mere på å dra op til strid mot dem og ødelegge det land hvor Rubens barn og Gads barn bodde. 06O 22 34 64610 Og Rubens barn og Gads barn gav alteret navn og sa: Et vidne er det mellem oss om at Herren er Gud. 06O 23 1 64620 Da det nu var gått en lang tid, efterat Herren hadde gitt Israel ro for alle dets fiender rundt om, og Josva var blitt gammel og kommet langt ut i årene, 06O 23 2 64630 da kalte Josva til sig hele Israel, dets eldste, dets høvdinger, dets dommere og dets tilsynsmenn, og sa til dem: Nu er jeg blitt gammel og kommet langt ut i årene, 06O 23 3 64640 og I har sett alt hvad Herren eders Gud har gjort med alle disse folk som han drev ut for eder; for det var Herren eders Gud som stred for eder. 06O 23 4 64650 Nu har jeg ved loddkasting tildelt eder de folk som ennu er tilbake, som arvelodd, efter eders stammer, og likeså alle de folk som jeg har utryddet, fra Jordan til det store hav i vest. 06O 23 5 64660 Og Herren eders Gud skal selv støte dem ut og drive dem bort for eder, og I skal ta deres land i eie, således som Herren eders Gud har sagt til eder. 06O 23 6 64670 Så vær nu faste i å holde og gjøre alt det som er skrevet i Mose lovbok, så I ikke viker derfra hverken til høire eller til venstre, 06O 23 7 64680 og ikke gir eder i lag med disse folk, de som ennu er tilbake hos eder. Deres guders navn skal I ikke nevne og ikke la nogen sverge ved dem og ikke dyrke dem og ikke tilbede dem, 06O 23 8 64690 men Herren eders Gud skal I holde fast ved, således som I har gjort til denne dag. 06O 23 9 64700 Derfor har Herren drevet store og sterke folk bort for eder, og ingen har holdt stand mot eder til denne dag. 06O 23 10 64710 Én mann av eder drev tusen på flukt; for det var Herren eders Gud som stred for eder, således som han hadde sagt til eder. 06O 23 11 64720 Ta eder da nøie i vare, så sant I har eders liv kjært, og elsk Herren eders Gud! 06O 23 12 64730 For dersom I vender eder bort fra ham og holder eder til disse folk, de av dem som ennu er tilbake hos eder, og inngår svogerskap med dem og gir eder i lag med dem, og de med eder, 06O 23 13 64740 da skal I vite for visst at Herren eders Gud ikke mere vil drive disse folk bort for eder, men de skal bli til en snare og en felle for eder og til en svepe for eders rygg og til torner i eders øine, inntil I er utryddet av dette gode land som Herren eders Gud har gitt eder. 06O 23 14 64750 Se, jeg går nu all jordens vei; så skal I da av alt eders hjerte og av all eders sjel kjenne at ikke et eneste ord er blitt til intet av alle de gode ord Herren eders Gud har talt over eder; de er alle sammen opfylt for eder, ikke et eneste ord derav er blitt til intet. 06O 23 15 64760 Men likesom alle de gode ord Herren eders Gud har talt til eder, er opfylt på eder, således skal Herren la alle de onde ord opfylles på eder, inntil han har utryddet eder av dette gode land som Herren eders Gud har gitt eder. 06O 23 16 64770 Når I bryter Herrens, eders Guds pakt, som han oprettet med eder, og gir eder til å dyrke andre guder og tilbede dem, da skal Herrens vrede optendes mot eder, og I skal snarlig bli utryddet av det gode land han har gitt eder. 06O 24 1 64780 Og Josva samlet alle Israels stammer i Sikem; og han kalte til sig Israels eldste og dets høvdinger og dets dommere og dets tilsynsmenn, og de trådte frem for Guds åsyn. 06O 24 2 64790 Og Josva sa til hele folket: Så sier Herren, Israels Gud: På hinside elven bodde fordum eders fedre, blandt dem Tarah, Abrahams og Nakors far, og de dyrket fremmede guder. 06O 24 3 64800 Og jeg tok eders far Abraham fra hin side elven og lot ham vandre om i hele Kana'ans land; og jeg gjorde hans ætt tallrik og gav ham Isak. 06O 24 4 64810 Og Isak gav jeg Jakob og Esau, og jeg gav Esau Se'ir-fjellene til eie; men Jakob og hans barn drog ned til Egypten. 06O 24 5 64820 Siden sendte jeg Moses og Aron, og jeg slo Egypten med plager, således som I vet jeg gjorde der; og derefter førte jeg eder ut. 06O 24 6 64830 Da jeg nu førte eders fedre ut av Egypten, kom I til havet; men egypterne forfulgte eders fedre med vogner og hestfolk til det Røde Hav. 06O 24 7 64840 Da ropte de til Herren, og han satte et mørke mellem eder og egypterne og lot havet slå sammen over dem, så det skjulte dem; med egne øine så I hvad jeg gjorde i Egypten. Siden bodde I en lang tid i ørkenen. 06O 24 8 64850 Så førte jeg eder inn i amorittenes land, de som bodde på hin side Jordan; de førte krig mot eder, men jeg gav dem i eders hånd, så I tok deres land i eie, og jeg utryddet dem for eder. 06O 24 9 64860 Da stod Balak, Sippors sønn, Moabs konge, op og stred mot Israel; og han sendte bud efter Bileam, Beors sønn, forat han skulde forbanne eder. 06O 24 10 64870 Men jeg vilde ikke høre på Bileam, og han måtte velsigne eder, og jeg frelste eder av hans hånd. 06O 24 11 64880 Så gikk I over Jordan og kom til Jeriko, og innbyggerne i Jeriko stred mot eder, likeså amorittene og ferisittene og kana'anittene og hetittene og girgasittene, hevittene og jebusittene. Og jeg gav dem i eders hånd. 06O 24 12 64890 Og jeg sendte hvepser foran eder, og de drev dem ut for eder likesom også begge amoritter-kongene; det var ikke med ditt sverd og ikke ned din bue de blev drevet ut. 06O 24 13 64900 Og jeg gav eder et land som du ikke har hatt møie med, og byer som I ikke har bygget, og I bosatte eder i dem; I eter av vingårder og oljetrær som I ikke har plantet. 06O 24 14 64910 Så frykt nu Herren og tjen ham i opriktighet og troskap, og skill eder av med de guder som eders fedre dyrket på hin side elven og i Egypten og tjen Herren! 06O 24 15 64920 Men synes I ikke om å tjene Herren, så velg idag hvem I vil tjene, enten de guder eders fedre dyrket på hin side elven, eller amorittenes guder, i hvis land I bor! Men jeg og mitt hus vi vil tjene Herren. 06O 24 16 64930 Da svarte folket og sa: Det være langt fra oss å forlate Herren for å dyrke fremmede guder! 06O 24 17 64940 For Herren vår Gud han var det som førte oss og våre fedre op av Egyptens land, av trælehuset, og som gjorde disse store tegn for våre øine og voktet oss på hele den vei vi gikk, og blandt alle de folk hvis land vi drog igjennem, 06O 24 18 64950 og Herren drev ut for oss alle disse folk og de amoritter som bodde i landet. Også vi vil tjene Herren, for han er vår Gud. 06O 24 19 64960 Og Josva sa til folket: I kan ikke tjene Herren, for han er en hellig Gud. En nidkjær Gud er han; han vil ikke bære over med eders overtredelser og synder. 06O 24 20 64970 Når I forlater Herren og dyrker fremmede guder, da vil han vende sig bort og la det gå eder ille og tilintetgjøre eder, efterat han før har gjort vel mot eder. 06O 24 21 64980 Men folket sa til Josva: Nei, Herren vil vi tjene. 06O 24 22 64990 Da sa Josva til folket: Så er I da selv vidner imot eder at I har valgt Herren og vil tjene ham. De sa: Ja, det er vi vidner på! 06O 24 23 65000 Josva sa: Så skill eder nu av med de fremmede guder som I har hos eder, og bøi eders hjerte til Herren, Israels Gud! 06O 24 24 65010 Og folket sa til Josva: Herren vår Gud vil vi tjene, og hans ord vil vi lyde. 06O 24 25 65020 Den dag gjorde Josva en pakt med folket i Sikem og satte lov og rett for dem. 06O 24 26 65030 Og Josva skrev op disse ord i Guds lovbok; og han tok en stor sten og reiste den der under den ek som stod ved Herrens helligdom. 06O 24 27 65040 Og Josva sa til hele folket: Se, denne sten skal være et vidne mot oss, for den har hørt alle de ord som Herren har talt med oss; og den skal være et vidne mot eder, forat I ikke skal fornekte eders Gud. 06O 24 28 65050 Så lot Josva folket fare, hver til sin arvelodd. 06O 24 29 65060 Nogen tid efter dette døde Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, hundre og ti år gammel. 06O 24 30 65070 Og de begravde ham på hans arvelodds grunn i Timnat-Serah, som ligger i Efra'im-fjellene, nordenfor Ga'as-fjellet. 06O 24 31 65080 Og Israel tjente Herren så lenge Josva levde, og så lenge alle de eldste levde som overlevde Josva, og som kjente til alle de gjerninger som Herren hadde gjort for Israel. 06O 24 32 65090 Og Josefs ben, som Israels barn hadde ført op fra Egypten, begravde de ved Sikem på det jordstykke som Jakob hadde kjøpt av Hemors, Sikems fars sønner for hundre kesitter; og Josefs barn fikk det til arvedel. 06O 24 33 65100 Og Eleasar, Arons sønn, døde, og de begravde ham på den haug som hans sønn Pinehas hadde fått i Efra'im-fjellene. 07O 1 1 65110 Efter Josvas død spurte Israels barn Herren: Hvem av oss skal først dra op mot kana'anittene og stride mot dem? 07O 1 2 65120 Og Herren sa: Juda skal dra op; jeg har gitt landet i hans hånd. 07O 1 3 65130 Da sa Juda til sin bror Simeon: Dra op med mig til min lodd og la oss stride mot kana'anittene! Så skal jeg og dra med dig til din lodd. Og Simeon drog med ham. 07O 1 4 65140 Så drog Juda op, og Herren gav kana'anittene og ferisittene i deres hånd; de slo dem i Besek, ti tusen mann. 07O 1 5 65150 I Besek traff de på Adoni-Besek og stred mot ham; de slo kana'anittene og ferisittene, 07O 1 6 65160 men Adoni-Besek flyktet, og de forfulgte ham og grep ham og avhugg hans tommelfingrer og tommeltær. 07O 1 7 65170 Da sa Adoni-Besek: Sytti konger med avhugne tommelfingrer og tommeltær sanket smuler under mitt bord; som jeg gjorde, har Gud gjort mot mig igjen. Og de førte ham til Jerusalem, og der døde han. 07O 1 8 65180 Og Judas barn stred mot Jerusalem og inntok det og slo det med sverdets egg, og de satte ild på byen. 07O 1 9 65190 Siden drog Judas barn ned for å krige mot de kana'anitter som bodde i fjellbygdene og i sydlandet og i lavlandet. 07O 1 10 65200 Og Juda drog imot de kana'anitter som bodde i Hebron - Hebrons navn var før Kirjat-Arba - og de slo Sesai og Akiman og Talmai. 07O 1 11 65210 Derfra drog han mot innbyggerne i Debir - Debirs navn var før Kirjat-Sefer. 07O 1 12 65220 Og Kaleb sa: Den som vinner over Kirjat-Sefer og inntar det, ham vil jeg gi min datter Aksa til hustru. 07O 1 13 65230 Og kenisitten Otniel, Kalebs yngre bror, inntok det; og han gav ham sin datter Aksa til hustru. 07O 1 14 65240 Og da hun kom (til sin manns hus), egget hun ham til å be hennes far om en jordeiendom, og hun sprang ned av asenet. Da sa Kaleb til henne: Hvad vil du? 07O 1 15 65250 Hun svarte: Gi mig en avskjedsgave! Du har giftet mig bort til dette tørre sydlandet, gi mig nu vannkilder! Så gav Kaleb henne de øvre og de nedre kilder. 07O 1 16 65260 Efterkommerne av kenitten, Moses' svoger, drog med Judas barn fra Palmestaden* op til Juda ørken, som ligger sønnenfor Arad; og de kom og bosatte sig blandt folket der. / {* 5MO 34, 3.} 07O 1 17 65270 Siden drog Juda ut med sin bror Simeon, og de slo de kana'anitter som bodde i Sefat; de slo byen med bann; derfor kalte de den Horma. 07O 1 18 65280 Og Juda inntok Gasa med tilhørende bygder og Askalon med tilhørende bygder og Ekron med tilhørende bygder. 07O 1 19 65290 Og Herren var med Juda, så han tok fjellbygdene i eie; men han var ikke i stand til å drive bort innbyggerne i dalen, for de hadde jernvogner. 07O 1 20 65300 Og de gav Hebron til Kaleb, således som Moses hadde sagt, og han drev de tre Anaks sønner bort derfra. 07O 1 21 65310 Men jebusittene, som bodde i Jerusalem, fikk Benjamins barn ikke drevet bort, og jebusittene blev boende sammen med Benjamins barn i Jerusalem og har bodd der til denne dag. 07O 1 22 65320 Josefs barn drog også ut; de gikk imot Betel, og Herren var med dem. 07O 1 23 65330 Og Josefs barn sendte speidere til Betel - byen hette før Luz - 07O 1 24 65340 og speiderne fikk se en mann som gikk ut av byen, og de sa til ham: Vis oss hvor vi kan komme inn i byen! Så vil vi vise barmhjertighet mot dig. 07O 1 25 65350 Og han viste dem hvor de kunde komme inn i byen, og de slo byen med sverdets egg; men mannen og hele hans slekt lot de gå. 07O 1 26 65360 Og mannen drog til hetittenes land, og han bygget en by og kalte den Luz; det navn har den hatt til denne dag. 07O 1 27 65370 Men Manasse drev ikke bort innbyggerne i Bet-Sean med tilhørende småbyer eller i Ta'anak med tilhørende småbyer eller innbyggerne i Dor med tilhørende småbyer eller innbyggerne i Jibleam med tilhørende småbyer eller innbyggerne i Megiddo med tilhørende småbyer; og det lyktes kana'anittene å bli boende der i landet. 07O 1 28 65380 Men da Israel blev sterkt, gjorde de kana'anittene arbeidspliktige, men de drev dem ikke bort. 07O 1 29 65390 Og Efra'im drev ikke bort de kana'anitter som bodde i Geser, men kana'anittene blev boende midt iblandt dem i Geser. 07O 1 30 65400 Sebulon drev ikke bort innbyggerne i Kitron og innbyggerne i Nahalol, men kana'anittene blev boende midt iblandt dem og blev arbeidspliktige. 07O 1 31 65410 Aser drev ikke bort innbyggerne i Akko og innbyggerne i Sidon og Ahlab og Aksib og Helba og Afik og Rehob, 07O 1 32 65420 men aserittene bosatte sig midt iblandt kana'anittene som bodde i landet; de drev dem ikke bort. 07O 1 33 65430 Naftali drev ikke bort innbyggerne i Bet-Semes og innbyggerne i Bet-Anat, men bosatte sig midt iblandt kana'anittene som bodde i landet, og innbyggerne i Bet-Semes og Bet-Anat blev arbeidspliktige under dem. 07O 1 34 65440 Og amorittene trengte Dans barn op i fjellene; de lot dem ikke få komme ned i dalen. 07O 1 35 65450 Det lyktes amorittene å bli boende i Har-Heres, i Ajalon og i Sa'albim; men Josefs barns hånd lå tungt på dem, og de blev arbeidspliktige. 07O 1 36 65460 Amorittenes grense gikk fra Akrabbim-skaret, fra Hassela og opefter. 07O 2 1 65470 Og Herrens engel kom fra Gilgal op til Bokim. Og han sa: Jeg hentet eder op fra Egypten og førte eder til det land jeg tilsvor eders fedre, og sa: Aldri i evighet vil jeg bryte min pakt med eder; 07O 2 2 65480 men I skal ikke gjøre pakt med dette lands innbyggere; deres altere skal I rive ned. Men I hørte ikke på mine ord; hvad har I gjort! 07O 2 3 65490 Jeg sa også: Jeg vil ikke drive dem ut for eder, men de skal bli til brodder i eders sider, og deres guder skal bli til en snare for eder. 07O 2 4 65500 Og da Herrens engel talte disse ord til alle Israels barn, gråt folket høit. 07O 2 5 65510 Derfor kalte de dette sted Bokim*, og de ofret der til Herren. / {* de gråtende.} 07O 2 6 65520 Da Josva hadde latt folket fare, og Israels barn hadde draget hver til sin arv for å ta landet i eie, 07O 2 7 65530 tjente folket Herren så lenge Josva levde, og så lenge alle de eldste levde som overlevde Josva og hadde sett alle de store gjerninger Herren hadde gjort for Israel. 07O 2 8 65540 Men da Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, var død, hundre og ti år gammel, 07O 2 9 65550 og de hadde begravet ham på hans arvelodds grunn i Timnat-Heres i Efra'im-fjellene, nordenfor Ga'as-fjellet, 07O 2 10 65560 og da hele denne slekt var samlet til sine fedre, og det efter dem var vokset op en annen slekt, som ikke kjente Herren, og heller ikke de gjerninger han hadde gjort for Israel, 07O 2 11 65570 da gjorde Israels barn det som var ondt i Herrens øine, og dyrket Ba'alene*. / {* hedningenes avguder.} 07O 2 12 65580 De forlot Herren, sine fedres Gud, som hadde ført dem ut av Egyptens land, og de fulgte andre guder av de folks guder som bodde rundt omkring dem, og de tilbad dem og vakte Herrens harme. 07O 2 13 65590 De forlot Herren og dyrket Ba'al og Astarte-billedene. 07O 2 14 65600 Da optendtes Herrens vrede mot Israel, og han gav dem i røveres hånd, som plyndret dem; han solgte dem i deres fienders hånd, de som bodde rundt omkring dem, og de kunde ikke mere stå sig mot sine fiender. 07O 2 15 65610 Overalt hvor de drog ut, var Herrens hånd imot dem, så det gikk dem ille, således som Herren hadde sagt dem, og som Herren hadde svoret, og deres trengsel var stor. 07O 2 16 65620 Da opreiste Herren dommere, og de frelste dem av røvernes hånd. 07O 2 17 65630 Men heller ikke mot sine dommere var de lydige; de holdt sig med andre guder og tilbad dem; de vek snart av fra den vei deres fedre hadde vandret i lydighet mot Herrens bud, og gjorde ikke som de. 07O 2 18 65640 Og når Herren opreiste dem dommere, så var Herren med dommeren og frelste dem av deres fienders hånd så lenge dommeren levde; for Herren ynkedes over dem når de sukket for deres skyld som plaget og undertrykte dem. 07O 2 19 65650 Men når så dommeren døde, falt de igjen tilbake og fór verre frem enn sine fedre: De fulgte andre guder og dyrket dem og tilbad dem; de avstod ikke fra nogen av sine gjerninger eller fra sin gjenstridige ferd. 07O 2 20 65660 Så optendtes Herrens vrede mot Israel, og han sa: Fordi dette folk har brutt min pakt, som jeg oprettet med deres fedre, og ikke har hørt på min røst, 07O 2 21 65670 så vil jeg heller ikke mere drive bort for dem noget av de folk som Josva lot tilbake da han døde. 07O 2 22 65680 Ved dem skulde Israel prøves, om de vilde ta vare på Herrens vei og vandre på den, som deres fedre gjorde, eller ikke. 07O 2 23 65690 Så lot da Herren disse folk bli og hastet ikke med å drive dem bort; han gav dem ikke i Josvas hånd. 07O 3 1 65700 Dette er de folk som Herren lot bli for ved dem å prøve Israel, alle de israelitter som ikke selv hadde vært med i nogen av Kana'anskrigene, 07O 3 2 65710 bare forat de kommende slekter i Israel skulde få kjennskap til krig og bli oplært deri, alle de som ikke før hadde vært med: 07O 3 3 65720 Filistrenes fem fyrster og alle kana'anittene og sidonierne og hevittene, som bodde på Libanon-fjellene, fra Ba'al-Hermon-fjellet til der hvor veien går til Hamat. 07O 3 4 65730 Ved dem var det Israel skulde prøves, så det kunde kjennes om de vilde lyde Herrens bud, som han hadde gitt deres fedre ved Moses. 07O 3 5 65740 Men da Israels barn nu bodde midt iblandt kana'anittene, hetittene og amorittene og ferisittene og hevittene og jebusittene, 07O 3 6 65750 tok de deres døtre til hustruer og gav sine døtre til deres sønner og dyrket deres guder. 07O 3 7 65760 Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øine; de glemte Herren sin Gud og dyrket Ba'alene og Astarte-billedene. 07O 3 8 65770 Da optendtes Herrens vrede mot Israel, og han solgte dem i Kusan-Risata'ims hånd, som var konge i Mesopotamia; og Israels barn tjente Kusan-Risata'im i åtte år. 07O 3 9 65780 Da ropte Israels barn til Herren, og Herren opreiste Israels barn en frelser, og han frelste dem; det var kenisitten Otniel, Kalebs yngre bror. 07O 3 10 65790 Og Herrens Ånd kom over ham; han blev dommer i Israel og drog ut til strid, og Herren gav Kusan-Risata'im, kongen i Mesopotamia, i hans hånd, så han vant over Kusan-Risata'im. 07O 3 11 65800 Og landet hadde ro i firti år; da døde Otniel, Kenas' sønn. 07O 3 12 65810 Men Israels barn gjorde atter det som var ondt i Herrens øine; og Herren gav Eglon, kongen i Moab, makt over Israel, fordi de gjorde det som var ondt i Herrens øine. 07O 3 13 65820 Han fikk med sig Ammons barn og Amalek og drog ut og slo Israel, og de inntok Palmestaden. 07O 3 14 65830 Og Israels barn tjente Eglon, kongen i Moab, i atten år. 07O 3 15 65840 Da ropte Israels barn til Herren, og Herren opreiste dem en frelser, benjaminitten Ehud, Geras sønn, en kjevhendt mann. Israels barn sendte ham engang med en gave til Eglon, kongen i Moab; 07O 3 16 65850 da gjorde Ehud sig et tveegget, alenlangt sverd og bandt det om sig under sine klær ved sin høire hofte. 07O 3 17 65860 Så førte han gaven frem til Eglon, kongen i Moab; men Eglon var en meget fet mann. 07O 3 18 65870 Og da han hadde gitt gaven fra sig, lot han folkene som hadde båret gaven, dra hjem. 07O 3 19 65880 Men selv vendte han tilbake fra stenbruddene ved Gilgal og lot si: Jeg har et hemmelig ord til dig, konge! Da sa kongen: Hysj! Så gikk de ut alle de som stod om ham. 07O 3 20 65890 Og Ehud kom inn til ham, mens han satt alene i sin kjølige sal, og Ehud sa: Jeg har et ord fra Gud til dig. Da reiste han sig op fra sin stol. 07O 3 21 65900 Men Ehud rakte ut sin venstre hånd og tok sverdet fra sin høire hofte og støtte det i hans buk; 07O 3 22 65910 og heftet gikk inn efter bladet, og fettet lukket til om bladet, for han drog ikke sverdet ut av hans buk; det gikk ut baktil. 07O 3 23 65920 Og Ehud gikk ut i buegangen, og han lukket døren til salen hvor han var, og låste den. 07O 3 24 65930 Og da han var gått ut, kom tjenerne inn, og da de så at døren til salen var låst, sa de: Han har visst et ærend i svalkammeret. 07O 3 25 65940 Og de ventet meget lenge, men han lukket ikke op døren til salen; da tok de nøklen og lukket op, og se, deres herre lå død på gulvet. 07O 3 26 65950 Mens de gav sig tid, slapp Ehud bort; han var allerede kommet forbi stenbruddene og kom frem til Se'ira. 07O 3 27 65960 Da han kom dit, støtte han i basunen på Efra'im-fjellet; og Israels barn drog ned med ham fra fjellene, og han foran dem. 07O 3 28 65970 Og han sa til dem: Skynd eder efter mig! For Herren har gitt eders fiender, moabittene, i eders hånd. Så drog de ned efter ham, og de satte folk ved vadestedene over Jordan til Moab og lot ingen komme over. 07O 3 29 65980 Dengang slo de omkring ti tusen mann av Moab, som alle var sterke og djerve menn; ikke én slapp bort. 07O 3 30 65990 Så blev da Moab på den dag ydmyket under Israels hånd, og landet hadde ro i åtti år. 07O 3 31 66000 Efter ham kom Samgar, Anats sønn; han slo seks hundre mann av filistrene med en oksedrivers stav; også han frelste Israel. 07O 4 1 66010 Da Ehud var død, gjorde Israels barn atter det som var ondt i Herrens øine. 07O 4 2 66020 Og Herren solgte dem i Jabins, Kana'ans konges hånd; han regjerte i Hasor; hans hærfører var Sisera, som bodde i Haroset-Haggojim. 07O 4 3 66030 Og Israels barn ropte til Herren; for han hadde ni hundre jernvogner, og han trengte Israels barn hårdt i tyve år. 07O 4 4 66040 Og Debora, en profetinne, Lappidots hustru, dømte Israel på denne tid; 07O 4 5 66050 hun satt under Deboras palmetre mellem Rama og Betel på Efra'im-fjellet, og Israels barn gikk op til henne forat hun skulde skifte rett mellem dem. 07O 4 6 66060 Hun sendte bud og kalte til sig Barak, Abinoams sønn, fra Kedes i Naftali og sa til ham: Hør hvad Herren, Israels Gud, har befalt: Gå av sted og dra op på Tabor-fjellet og ta med dig ti tusen mann av Naftalis barn og av Sebulons barn! 07O 4 7 66070 Og jeg vil dra Sisera, Jabins hærfører, og hans vogner og hans hær bort til dig, til Kison-bekken, og gi ham i din hånd. 07O 4 8 66080 Da sa Barak til henne: Hvis du går med mig, vil jeg gå; men hvis du ikke går med mig, så går heller ikke jeg. 07O 4 9 66090 Og hun sa: Gå med dig skal jeg; men æren skal dog ikke bli din på den vei du går, for i en kvinnes hånd skal Herren selge Sisera. Så gjorde Debora sig rede og gikk med Barak til Kedes. 07O 4 10 66100 Og Barak stevnet Sebulon og Naftali sammen til Kedes, og ti tusen mann drog op efter ham; og Debora gikk med ham. 07O 4 11 66110 Men kenitten Heber hadde skilt sig fra kenittene, fra Hobabs, Moses' svogers barn; og han flyttet med sine telt like til Sa'ana'im-eken ved Kedes. 07O 4 12 66120 Da Sisera fikk spurt at Barak, Abinoams sønn, hadde draget op på Tabor-fjellet, 07O 4 13 66130 stevnet han sammen alle sine vogner, ni hundre jernvogner, og alt det folk som var med ham, at de skulde komme fra Haroset-Haggojim til Kison-bekken. 07O 4 14 66140 Da sa Debora til Barak: Op! Dette er den dag da Herren har gitt Sisera i din hånd; drar ikke Herren ut foran dig? Så drog Barak ned fra Tabor-fjellet, og ti tusen mann fulgte ham. 07O 4 15 66150 Da slo Herren Sisera og alle vognene og hele hæren med redsel, så de ikke kunde stå sig for Baraks sverd; og Sisera steg ned av vognen og flyktet til fots. 07O 4 16 66160 Men Barak forfulgte vognene og hæren til Haroset-Haggojim, og hele Siseras hær falt for sverdets egg; det blev ikke en eneste tilbake. 07O 4 17 66170 Sisera flyktet til fots til Jaels telt; hun var kenitten Hebers hustru, og der var fred mellem Jabin, kongen i Hasor, og kenitten Hebers hus. 07O 4 18 66180 Da gikk Jael ut mot Sisera og sa til ham: Kom inn, herre, kom inn til mig, frykt ikke! Og han gikk inn i teltet til henne, og hun gjemte ham under teppet. 07O 4 19 66190 Og han sa til henne: Kjære, gi mig litt vann å drikke! Jeg er tørst. Da åpnet hun melkeflasken og lot ham drikke og dekket ham til. 07O 4 20 66200 Og han sa til henne: Stå i teltdøren, og dersom det kommer nogen og spør dig: Er det nogen her? da si nei! 07O 4 21 66210 Men Jael, Hebers hustru, tok en teltplugg og gikk sakte inn til ham med en hammer i hånden og slo pluggen gjennem tinningen på ham, så den gikk ned i jorden; for trett som han var, var han falt i tung søvn. Således døde han. 07O 4 22 66220 Da nu Barak forfulgte Sisera, gikk Jael ut imot ham og sa til ham: Kom, så skal jeg vise dig den mann du søker efter. Og han gikk inn til henne, og se, der lå Sisera død med pluggen gjennem tinningen. 07O 4 23 66230 Så ydmyket Gud på denne dag Jabin, Kana'ans konge, for Israels barns øine. 07O 4 24 66240 Og Israels barns hånd lå tyngre og tyngre på Jabin, Kana'ans konge, til de helt hadde gjort ende på Jabin, Kana'ans konge. 07O 5 1 66250 Dengang sang Debora og Barak Abinoams sønn, denne sang: 07O 5 2 66260 Lov Herren, fordi fyrstene i Israel gikk først i striden fordi folket møtte villig frem! 07O 5 3 66270 Hør, I konger! Lytt til, I høvdinger! Jeg - jeg vil synge om Herren; jeg vil lovsynge Herren, Israels Gud. 07O 5 4 66280 Herre, da du gikk ut fra Se'ir, da du skred frem fra Edoms mark, da bevet jorden, himlene dryppet, skyene dryppet av vann. 07O 5 5 66290 Fjellene skalv for Herrens åsyn, Sinai der borte skalv for Herrens, Israels Guds åsyn. 07O 5 6 66300 I Samgars, Anats sønns dager, i Jaels dager var stiene øde, de veifarende gikk på krokete stier. 07O 5 7 66310 Det fantes ingen fører i Israel, nei, ingen før jeg, Debora, stod frem, før jeg stod frem, en mor i Israel. 07O 5 8 66320 De valgte nye guder, da var der kamp ved portene; ei såes skjold, ei heller spyd blandt firti tusen i Israel. 07O 5 9 66330 Mitt hjerte slår for Israels høvdinger og for dem som villig møtte frem blandt folket. Pris Herren! 07O 5 10 66340 Syng, I som rider på lyse aseninner, I som sitter på eders tepper, og I som vandrer på veien! 07O 5 11 66350 Bueskytternes røst lyder ved brønnene; der priser de Herrens rettferdige verk, hans styrelses rettferdige verk i Israel. Dengang steg de ned til portene, Herrens folk. 07O 5 12 66360 Våkn op, våkn op, Debora, våkn op, våkn op, stem i en sang! Stå op, Barak, og før dine fanger i fangenskap, du Abinoams sønn! 07O 5 13 66370 Dengang lød det: Stig ned, du lille flokk, stig ned til heltene, du folk! Herre, stig ned og strid for mig blandt kjempene! 07O 5 14 66380 Av Efra'im steg de ned, de som har sin rot på Amaleks fjell; efter dig kom Benjamin blandt dine folk; av Makir steg høvdinger ned, og av Sebulon de som drar frem med hærførerstav, 07O 5 15 66390 og fyrster i Issakar med Debora, og som Issakar, så Barak; i dalen styrter de avsted i hans følge. Ved Rubens bekker holdtes store rådslagninger. 07O 5 16 66400 Hvorfor blev du sittende mellem fehegnene og hørte på hyrdefløitene? Ved Rubens bekker holdtes store rådslagninger. 07O 5 17 66410 Gilead - hinsides Jordan blev han i ro, og Dan - hvorfor dvelte han ved skibene? Aser blev sittende ved havets bredd, og ved sine bukter blev han i ro. 07O 5 18 66420 Sebulon er et folk som ringeakter sitt liv inntil døden, likeså Naftali på sine fjell. 07O 5 19 66430 Konger kom, de stred, dengang stred Kana'ans konger ved Ta'anak, ved Megiddos vann; hærfang av sølv fikk de ikke. 07O 5 20 66440 Fra himmelen stred de, stjernene fra sine baner, de stred mot Sisera. 07O 5 21 66450 Kisons bekk rev dem bort, den eldgamle bekk, Kisons bekk. Skrid frem, min sjel, med kraft! 07O 5 22 66460 Da trampet hestenes hover under kjempenes jagende, jagende fart. 07O 5 23 66470 Forbann Meros, sa Herrens engel, forbann, forbann dets folk, fordi de ikke kom Herren til hjelp, Herren til hjelp blandt kjempene. 07O 5 24 66480 Priset fremfor kvinner være Jael, kenitten Hebers hustru! Fremfor kvinner i telt være hun priset! 07O 5 25 66490 Vann bad han om, melk gav hun ham; i prektig skål bar hun frem fløte. 07O 5 26 66500 Sin hånd rekker hun ut efter teltpluggen og sin høire hånd efter arbeidshammeren; hun slår Sisera med hammeren, knuser hans hode, sønderslår og gjennemborer hans tinning. 07O 5 27 66510 For hennes føtter seg han ned, falt han, lå han; for hennes føtter seg han ned, falt han; der han seg ned, der lå han fellet. 07O 5 28 66520 Gjennem vinduet skuer hun og roper, Siseras mor, ut gjennem gitteret: Hvorfor venter hans vogn med å komme? Hvorfor dveler hans traveres skritt? 07O 5 29 66530 De klokeste av hennes fruer svarer henne, og selv gir hun sig svar på sine ord: 07O 5 30 66540 Til visse finner de hærfang og skifter: En kvinne, to kvinner til manns, hærfang av farvede klær for Sisera, hærfang av farvede klær, utsydde klær, én farvet klædning, to utsydde halsduker for hver av de hærtatte kvinner! 07O 5 31 66550 Måtte alle dine fiender omkomme således, Herre, og de som elsker ham, være som solen når den går frem i sin kraft! - Og landet hadde ro i firti år. 07O 6 1 66560 Og Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øine, og Herren gav dem i midianittenes hånd i syv år. 07O 6 2 66570 Og midianittenes hånd blev overmektig over Israel; det var for midianittenes skyld Israels barn gjorde sig de hulninger som finnes i fjellene, og hulene og fjellborgene. 07O 6 3 66580 Hver gang Israel hadde sådd, kom midianittene og amalekittene og Østens barn og drog op mot dem; 07O 6 4 66590 de leiret sig mot dem og ødela landets grøde like til Gasa og levnet ikke noget å leve av i Israel, heller ikke småfe eller storfe eller asener. 07O 6 5 66600 For de drog op med sine hjorder og sine telt; de kom som gresshopper i mengde; det var ikke tall på dem og deres kameler, og de kom inn i landet og herjet det. 07O 6 6 66610 Og Israel blev rent utarmet ved midianittene; da ropte Israels barn til Herren. 07O 6 7 66620 Og da Israels barn ropte til Herren for midianittenes skyld, 07O 6 8 66630 da sendte Herren en profet til Israels barn, og han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte eder op fra Egypten og hentet eder ut av trælehuset, 07O 6 9 66640 jeg fridde eder av egypternes hånd og av alle deres hånd som undertrykte eder, jeg drev dem bort for eder og gav eder deres land. 07O 6 10 66650 Og jeg sa til eder: Jeg er Herren eders Gud; I skal ikke frykte de guder som dyrkes av amorittene, i hvis land I bor. Men I hørte ikke på min røst. 07O 6 11 66660 Og Herrens engel kom og satte sig under den ek som står i Ofra, der hvor Joas av Abiesers ætt rådet. Gideon, hans sønn, stod da og tresket hvete i vinpersen for å berge den for midianittene. 07O 6 12 66670 Og Herrens engel åpenbarte sig for ham og sa til ham: Herren er med dig, du djerve kjempe! 07O 6 13 66680 Men Gideon sa til ham: Hør på mig, Herre! Er Herren med oss, hvorfor har da alt dette rammet oss, og hvor er alle hans undergjerninger som våre fedre har fortalt oss om, idet de sa: Førte ikke Herren oss op av Egypten? Men nu har Herren forlatt oss og gitt oss i midianittenes hånd. 07O 6 14 66690 Da vendte Herren sig til ham og sa: Gå avsted, så sterk som du er, så skal du frelse Israel av midianittenes hånd; har jeg ikke sendt dig? 07O 6 15 66700 Men han sa til ham: Hør på mig, Herre! Hvorledes skal jeg frelse Israel? Min ætt er jo den ringeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus. 07O 6 16 66710 Da sa Herren til ham: Jeg vil være med dig, og du skal slå midianittene ned som én mann. 07O 6 17 66720 Da sa Gideon til ham: Dersom jeg har funnet nåde for dine øine, da gi mig et tegn på at det er du som taler med mig! 07O 6 18 66730 Gå ikke herfra før jeg kommer ut til dig med min gave og legger den frem for ditt åsyn! Og han sa: Jeg skal bli her til du kommer tilbake. 07O 6 19 66740 Så gikk Gideon inn og laget til et kje og en efa mel til usyrede kaker; kjøttet la han i en kurv, og suppen hadde han i en krukke og bar det ut til ham under eken og satte det frem. 07O 6 20 66750 Da sa Guds engel til ham: Ta kjøttet og de usyrede kaker og legg det på stenen der, og hell suppen over! Og han gjorde så. 07O 6 21 66760 Og Herrens engel rakte ut staven han hadde i hånden, og rørte med enden av den ved kjøttet og de usyrede kaker; da steg det ild op fra stenen og fortærte kjøttet og de usyrede kaker, mens Herrens engel fór bort for hans øine. 07O 6 22 66770 Da så Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Ve mig, Herre, Herre, jeg som har sett Herrens engel åsyn til åsyn! 07O 6 23 66780 Men Herren sa til ham: Fred være med dig! Frykt ikke! Du skal ikke dø. 07O 6 24 66790 Da bygget Gideon der et alter for Herren og kalte det: Herren er fred. Det står ennu den dag idag i Abieser-ættens Ofra. 07O 6 25 66800 Samme natt sa Herren til ham: Ta din fars okse, den andre syvårsgamle okse, og du skal rive ned det Ba'als-alter som din far har, og hugge ned det Astarte-billede som står ved siden av det, 07O 6 26 66810 og du skal bygge et alter for Herren din Gud øverst på denne faste plass og legge alt til rette; så skal du ta den andre okse og ofre den som brennoffer med veden av Astarte-billedet som du skal hugge ned. 07O 6 27 66820 Da tok Gideon ti av sine tjenere med sig og gjorde som Herren hadde sagt til ham; og da han av frykt for sin slekt og for mennene i byen ikke torde gjøre det om dagen, gjorde han det om natten. 07O 6 28 66830 Da mennene i byen stod op tidlig om morgenen, fikk de se at Ba'als alter var nedrevet, og at Astarte-billedet som stod ved siden av, var hugget ned, og at den andre okse var ofret på det alter som var bygget. 07O 6 29 66840 Da sa de sig imellem: Hvem har gjort dette? Og de spurte og ransaket, og de sa: Gideon, Joas' sønn, har gjort det. 07O 6 30 66850 Da sa mennene i byen til Joas: Før din sønn ut, han skal dø! Han har revet ned Ba'als alter, og han har omhugget Astarte-billedet som stod ved siden av. 07O 6 31 66860 Men Joas sa til alle dem som stod omkring ham: Vil I stride for Ba'al, vil I hjelpe ham? Den som strider for ham, skal miste livet innen imorgen. Er han Gud, da la ham stride for sig selv, siden de har revet ned hans alter. 07O 6 32 66870 Den dag fikk Gideon navnet Jerubba'al*, fordi de sa: La Ba'al stride mot ham, fordi han har revet ned hans alter. / {* d.e. Ba'al stride!.} 07O 6 33 66880 Og alle midianittene og amalekittene og Østens barn slo sig sammen og drog over Jordan, og de leiret sig i Jisre'el-dalen. 07O 6 34 66890 Men Herrens Ånd kom over Gideon; han støtte i basunen, og Abieser-ætten samlet sig og fulgte ham. 07O 6 35 66900 Og han sendte bud omkring i hele Manasse, og de samlet sig også og fulgte ham; og han sendte bud til Aser og til Sebulon og til Naftali, og de drog dem i møte. 07O 6 36 66910 Da sa Gideon til Gud: Dersom du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt, 07O 6 37 66920 så legger jeg nu denne avklippede ull på treskeplassen; dersom det da kommer dugg på ullen alene, og hele marken er tørr, da vet jeg at du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt. 07O 6 38 66930 Og således blev det; da han den næste morgen stod tidlig op og krystet ullen, krystet han ut dugg av den, en skål full av vann. 07O 6 39 66940 Og Gideon sa til Gud: La ikke din vrede optendes mot mig, om jeg taler ennu en gang! Jeg vilde bare få gjøre én prøve til med ullen! La ullen alene være tørr, og la det være dugg over hele marken! 07O 6 40 66950 Og natten efter gjorde Gud således; ullen alene var tørr, men over hele marken var det dugg. 07O 7 1 66960 Og Jerubba'al, det er Gideon, og alt folket som var med ham, tok tidlig ut og leiret sig ved Harodkilden; men midianittenes leir lå nordenfor, fra More-høiden og ned i dalen. 07O 7 2 66970 Da sa Herren til Gideon: Du har for mange folk med dig til at jeg skulde gi midianittene i deres hånd; for da kunde Israel rose sig mot mig og si: Min egen hånd har frelst mig. 07O 7 3 66980 La nu utrope for folket: Den som er fryktsom og redd, kan vende om og fare hjem igjen fra Gileadfjellet! Da vendte to og tyve tusen av folket om, og ti tusen blev igjen. 07O 7 4 66990 Men Herren sa til Gideon: Ennu er det for mange folk; la dem gå ned til vannet, så vil jeg prøve dem for dig der, og den som jeg sier skal gå med dig, han skal gå med dig; men hver den som jeg sier ikke skal gå med dig, skal ikke gå. 07O 7 5 67000 Så lot han folket gå ned til vannet, og Herren sa til Gideon: Alle som lepjer vannet i sig med tungen likesom hunden, skal du stille for sig selv, og likeså alle som legger sig på kne for å drikke. 07O 7 6 67010 Og tallet på dem som lepjet med hånden til munnen, var tre hundre; men hele resten av folket la sig på kne og drakk av vannet. 07O 7 7 67020 Da sa Herren til Gideon: Med de tre hundre mann som lepjet, vil jeg frelse eder og gi midianittene i din hånd; men resten av folket kan gå hver til sitt. 07O 7 8 67030 Så tok de til sig folkets matforråd og deres basuner, og alle de andre Israels menn lot han fare hver til sitt telt; men de tre hundre mann lot han bli igjen hos sig. Og midianittenes leir var lenger nede i dalen. 07O 7 9 67040 Og samme natt sa Herren til ham: Stå op og dra ned imot leiren! Jeg har gitt den i din hånd. 07O 7 10 67050 Men er du redd for å dra ned, så gå med din tjener Pura ned til leiren 07O 7 11 67060 Og hør efter hvad de sier; så skal du kjenne dig så sterk at du tør dra ned imot leiren. Og han og hans tjener Pura gikk ned til de krigsfolk som holdt vakt ytterst i leiren. 07O 7 12 67070 Men midianittene og amalekittene og alle Østens barn lå der i dalen så tett som gresshopper, og det var ikke tall på deres kameler; de var tallrike som sanden på havets bredd. 07O 7 13 67080 Med det samme Gideon kom, var der en mann som fortalte en annen en drøm og sa: Jeg hadde en drøm, og se, et byggbrød kom rullende imot midianittenes leir, og da det kom til teltet, støtte det til det, så det falt; det kastet det over ende, og teltet lå der. 07O 7 14 67090 Da svarte den andre og sa: Dette er ikke noget annet enn israelitten Gideons, Joas' sønns sverd; Gud har gitt midianittene og hele leiren i hans hånd. 07O 7 15 67100 Og da Gideon hørte denne drøm fortalt og hvorledes den blev tydet, tilbad han. og han vendte tilbake til Israels leir og sa: Stå op! Herren har gitt midianittenes leir i eders hånd. 07O 7 16 67110 Og han delte de tre hundre mann i tre flokker og gav dem alle sammen basuner i hendene og tomme krukker, og inne i krukkene var det fakler. 07O 7 17 67120 Og han sa til dem: I skal se på mig og gjøre som jeg; når jeg kommer til utkanten av leiren, så skal I gjøre som jeg gjør. 07O 7 18 67130 Når jeg støter i basunen, jeg og alle de som er med mig, da skal også I støte i basunene rundt omkring hele leiren og rope: For Herren og for Gideon! 07O 7 19 67140 Så kom Gideon og hundre mann som var med ham, til utkanten av leiren ved begynnelsen av den mellemste nattevakt; de hadde just satt ut vaktpostene. Og de støtte i basunene og slo i stykker krukkene som de hadde i hånden. 07O 7 20 67150 Og alle de tre flokker støtte i basunene og slo i stykker krukkene; med venstre hånd grep de faklene og med høire hånd basunene og støtte i dem og ropte: Sverd for Herren og for Gideon! 07O 7 21 67160 Og de blev stående hver på sitt sted rundt omkring leiren; da begynte alle i leiren å løpe og skrike og flykte. 07O 7 22 67170 Og de støtte i de tre hundre basuner, og Herren vendte den enes sverd imot den andre i hele leiren; og de som var i leiren, flyktet til Bet-Hasitta bortimot Serera, til elvebredden ved Abel-Mehola forbi Tabbat. 07O 7 23 67180 Og Israels menn av Naftali og av Aser og av hele Manasse blev kalt til våben og forfulgte midianittene. 07O 7 24 67190 Og Gideon sendte bud omkring på hele Efra'im-fjellet og lot si: Dra ned imot midianittene og avsteng dem fra vannene like til Bet-Bara og Jordan! Så blev da hver mann i Efra'im kalt til våben, Og de stengte veien til vannene like til Bet-Bara og Jordan. 07O 7 25 67200 De tok to av midianittenes fyrster, Oreb og Se'eb, og de drepte Oreb på Orebs klippe, og Se'eb drepte de i Se'ebs vinperse; så forfulgte de midianittene. Orebs og Se'ebs hoder hadde de med sig til Gideon på den andre side av Jordan. 07O 8 1 67210 Og Efra'ims menn sa til ham: Hvad har du gjort imot oss! Hvorfor sendte du ikke bud efter oss da du drog i strid mot midianittene? Og de gikk sterkt i rette med ham. 07O 8 2 67220 Men han sa til dem: Hvad har jeg gjort her som kan lignes med det I har gjort? Er ikke Efra'ims efterhøst bedre enn Abiesers vinhøst? 07O 8 3 67230 I eders hånd gav Gud midianittenes fyrster, Oreb og Se'eb, og hvad har jeg maktet å gjøre som kan lignes med det I har gjort? Da han talte således, la deres vrede sig, og de lot ham være i fred. 07O 8 4 67240 Gideon kom til Jordan og gikk over, han og de tre hundre mann som var med ham, trette som de var blitt ved å forfølge fienden. 07O 8 5 67250 Da sa han til mennene i Sukkot: Kjære, gi de folk som følger mig, nogen brød! De er trette, og jeg holder på å forfølge Sebah og Salmunna, midianittenes konger. 07O 8 6 67260 Men høvdingene i Sukkot sa: Har du da alt Sebahs og Salmunnas hender i din hånd, så vi skulde gi din hær brød? 07O 8 7 67270 Da sa Gideon: Nuvel, når Herren gir Sebah og Salmunna i min hånd, da vil jeg treske eders kjøtt med ørkenens torner og med tistler. 07O 8 8 67280 Og han drog derfra op til Pnuel og talte til dem på samme måte; men mennene i Pnuel svarte ham som mennene i Sukkot hadde svart. 07O 8 9 67290 Da sa han til dem og: Når jeg kommer vel hjem igjen, vil jeg rive ned dette tårn. 07O 8 10 67300 Men Sebah og Salmunna lå i Karkor med sine hærer, omkring femten tusen mann; det var alt som var igjen av hele østerlendingenes hær; men de falne var hundre og tyve tusen mann som kunde dra sverd. 07O 8 11 67310 Og Gideon drog op ad teltboernes vei østenfor Nobah og Jogbea; og han slo hæren mens den var trygg. 07O 8 12 67320 Sebah og Salmunna flyktet, og han forfulgte dem; og han tok begge midianittenes konger, Sebah og Salmunna, til fange og skremte fra hverandre hele hæren. 07O 8 13 67330 Og Gideon, Joas' sønn, vendte tilbake fra striden, fra Heres-skaret. 07O 8 14 67340 Og han fikk fatt på en ung mann som hørte hjemme i Sukkot, og spurte ham ut; og han skrev op for ham høvdingene og de eldste i Sukkot, syv og sytti mann. 07O 8 15 67350 Og han kom til mennene Sukkot og sa: Se, her er Sebah og Salmunna, for hvis skyld I hånte mig og sa: Har du da alt Sebahs og Salmunnas hender i din hånd, så vi skulde gi dine trette menn brød? 07O 8 16 67360 Og han grep byens eldste, og han tok ørkenens torner og tistler og tuktet med dem mennene i Sukkot. 07O 8 17 67370 Og tårnet i Pnuel rev han ned og slo ihjel byens menn. 07O 8 18 67380 Og han sa til Sebah Og Salmunna: Hvordan så de ut de menn som I slo ihjel på Tabor? Og de sa: De var som du, hver av dem som en kongesønn å se til. 07O 8 19 67390 Da sa han: Det var mine brødre, min mors sønner; så sant Herren lever, dersom I hadde latt dem leve, skulde jeg ikke slått eder ihjel. 07O 8 20 67400 Og han sa til Jeter, sin førstefødte sønn: Kom og slå dem ihjel! Men gutten drog ikke sitt sverd; han var redd, fordi han var ennu bare en gutt. 07O 8 21 67410 Da sa Sebah og Salmunna: Kom selv og hugg oss ned! For som mannen er, så er hans styrke. Så gikk Gideon frem og slo Sebah og Salmunna ihjel, og han tok de halvmåner som deres kameler hadde om halsen. 07O 8 22 67420 Da sa Israels menn til Gideon: Hersk over oss, både du og din sønn og din sønnesønn! For du har frelst oss av midianittenes hånd. 07O 8 23 67430 Men Gideon sa til dem: Jeg vil ikke herske over eder, og min sønn skal ikke herske over eder; Herren skal herske over eder. 07O 8 24 67440 Og Gideon sa til dem: Jeg vil be eder om noget: at I alle vil gi mig de ringer I har tatt til bytte! For midianittene gikk med gullringer; de var ismaelitter. 07O 8 25 67450 Og de sa: Vi vil gjerne gi dig dem. Og de bredte ut et klæde, og på det kastet hver av dem de ringer han hadde tatt til bytte. 07O 8 26 67460 Og vekten av de gullringer han hadde bedt om, var et tusen og syv hundre sekel gull foruten de halvmåner og øresmykker og purpurklær som midianittenes konger hadde på sig, og foruten de kjeder som deres kameler hadde om halsen. 07O 8 27 67470 Og Gideon gjorde en livkjortel av gullet og stilte den op i sin by i Ofra; og hele Israel drev der avgudsdyrkelse med den; og den blev en snare for Gideon og hans hus. 07O 8 28 67480 Således blev midianittene ydmyket under Israels barn, og de løftet ikke mere sitt hode, og landet hadde ro i firti år, så lenge Gideon levde. 07O 8 29 67490 Så drog Jerubba'al, Joas' sønn, hjem til sitt hus og blev boende der. 07O 8 30 67500 Gideon hadde sytti sønner som var kommet av hans lend; for han hadde mange hustruer. 07O 8 31 67510 Og han hadde en medhustru som bodde i Sikem; med henne fikk han også en sønn og kalte ham Abimelek. 07O 8 32 67520 Og Gideon, Joas' sønn, døde i høi alder og blev begravet i sin far Joas' grav i Ofra, som tilhørte Abiesers ætt. 07O 8 33 67530 Men da Gideon var død, begynte Israels barn igjen å drive avgudsdyrkelse med Ba'alene, og de tok sig Ba'al-Berit til gud. 07O 8 34 67540 Israels barn kom ikke i hu Herren sin Gud, som hadde frelst dem av alle deres fienders hånd rundt omkring, 07O 8 35 67550 og heller ikke viste de Jerubba'als, Gideons, hus nogen kjærlighet til gjengjeld for alt det gode han hadde gjort mot Israel. 07O 9 1 67560 Og Abimelek, Jerubba'als sønn, drog til Sikem, til sin mors brødre; og han talte til dem og til hele sin morfars slekt og sa: 07O 9 2 67570 Tal til alle Sikems menn og si: Hvad er best for eder, at sytti menn, alle Jerubba'als sønner, hersker over eder, eller at én mann hersker over eder? Og kom i hu at jeg er av samme kjød og blod som I! 07O 9 3 67580 Da sa hans mors brødre alt dette om ham til alle Sikems menn; og deres hu vendte sig til Abimelek, for de tenkte: Han er jo vår bror. 07O 9 4 67590 Så gav de ham sytti sekel sølv fra Ba'al-Berits tempel; for dem leide Abimelek nogen løse og frekke menn, og de fulgte ham. 07O 9 5 67600 Og han kom til sin fars hus i Ofra og slo ihjel sine brødre, Jerubba'als sønner, sytti mann på én sten; men Jotam, Jerubba'als yngste sønn, blev igjen, for han hadde skjult sig. 07O 9 6 67610 Da samlet alle Sikems menn sig og alle de som bodde i Millo*, og de gikk avsted og gjorde Abimelek til konge ved minnesmerkets ek i Sikem**. / {* Sikems borg, DMR 9, 46.} / {** JOS 24, 25. 26.} 07O 9 7 67620 Da Jotam fikk vite dette, gikk han op på toppen av Gerisim-fjellet; der stod han og ropte høit og sa til dem: Hør på mig, I Sikems menn! Så skal Gud høre på eder. 07O 9 8 67630 Det hendte engang at trærne vilde salve sig en konge, og de sa til oljetreet: Vær konge over oss! 07O 9 9 67640 Men oljetreet sa til dem: Skulde jeg gi avkall på min fedme, som Gud og mennesker ærer mig for, og gi mig til å svaie over trærne? 07O 9 10 67650 Da sa trærne til fikentreet: Kom du og vær konge over oss! 07O 9 11 67660 Men fikentreet sa til dem: Skulde jeg gi avkall på min sødme og min gode frukt og gi mig til å svaie over trærne? 07O 9 12 67670 Da sa trærne til vintreet: Kom du og vær konge over oss! 07O 9 13 67680 Men vintreet sa til dem: Skulde jeg gi avkall på min most, som gleder Gud og mennesker, og gi mig til å svaie over trærne? 07O 9 14 67690 Da sa alle trærne til tornebusken: Kom du og vær konge over oss! 07O 9 15 67700 Og tornebusken sa til trærne: Dersom det er eders opriktige mening at I vil salve mig til konge over eder, da kom og søk ly i min skygge! Men hvis ikke, da skal det utgå ild fra tornebusken og fortære Libanons sedertrær. 07O 9 16 67710 Så hør nu: Dersom I har gått opriktig og ærlig frem ved å gjøre Abimelek til konge, og dersom I har gjort vel imot Jerubba'al og hans hus, og dersom I har gjengjeldt ham det han gjorde 07O 9 17 67720 dengang min far stred for eder og vågde sitt liv og frelste eder av midianittenes hånd 07O 9 18 67730 - men I har idag reist eder imot min fars hus og slått ihjel hans sønner, sytti mann på én sten, og gjort hans trælkvinnes sønn, Abimelek, til konge over Sikems menn, fordi han er eders bror - 07O 9 19 67740 dersom I nu idag har gått opriktig og ærlig frem imot Jerubba'al og hans hus, da gled eder over Abimelek, og da glede også han sig over eder! 07O 9 20 67750 Men hvis ikke, da gå det ut ild fra Abimelek og fortære Sikems borgere og dem som bor i Millo, og ild fra Sikems menn og fra dem som bor i Millo, og fortære Abimelek. 07O 9 21 67760 Så tok Jotam flukten, og han undkom og drog til Be'er; der slo han sig ned, så han kunde være i sikkerhet for sin bror Abimelek. 07O 9 22 67770 Abimelek regjerte over Israel i tre år. 07O 9 23 67780 Da sendte Gud en ond ånd, som satte splid mellem Abimelek og Sikems menn, og Sikems menn falt fra Abimelek. 07O 9 24 67790 Dette skjedde forat voldsgjerningen mot Jerubba'als sytti sønner skulde komme over Abimelek og deres blod hevnes på ham, deres bror, som hadde slått dem ihjel, og på Sikems menn, som hadde støttet ham, så han kunde slå sine brødre ihjel. 07O 9 25 67800 Og Sikems menn la folk på lur mot ham øverst oppe på fjellene, og de plyndret enhver som drog forbi dem på veien; dette blev sagt Abimelek. 07O 9 26 67810 Så kom Ga'al, Ebeds sønn, og hans brødre og drog inn i Sikem; og Sikems menn satte lit til ham. 07O 9 27 67820 De gikk ut på marken og høstet sine vingårder og perset druene og holdt gledesfest; så gikk de inn i sin guds hus og åt og drakk og bante Abimelek. 07O 9 28 67830 Og Ga'al, Ebeds sønn, sa: Hvem er Abimelek, og hvad er Sikem, at vi skulde tjene ham? Er han ikke Jerubba'als sønn, og Sebul hans foged? Tjen de menn som stammer fra Hemor*, Sikems far! Men hvorfor skulde vi tjene denne? / {* 1MO 34, 2.} 07O 9 29 67840 Hadde jeg bare dette folk i min hånd, så skulde jeg nok få Abimelek bort. Og han sa: Øk din hær, Abimelek, og dra ut! 07O 9 30 67850 Da Sebul, byens høvedsmann, hørte hvad Ga'al, Ebeds sønn, hadde sagt, optendtes hans vrede, 07O 9 31 67860 og han sendte hemmelig bud til Abimelek og lot si: Ga'al, Ebeds sønn, og hans brødre er kommet til Sikem, og de egger byen op imot dig. 07O 9 32 67870 Bryt nu op ved nattetid med de folk du har hos dig, og legg dig i bakhold på marken, 07O 9 33 67880 og tidlig imorgen, så snart solen står op, bryt da frem og overfall byen! Da vil han og de folk han har hos sig, dra ut mot dig, og du kan gjøre med ham som du får leilighet til. 07O 9 34 67890 Så brøt Abimelek op om natten med alle de folk han hadde hos sig, og de la sig i bakhold mot Sikem i fire hoper. 07O 9 35 67900 Nu kom Ga'al, Ebeds sønn, ut og stilte sig i byporten, og Abimelek og de folk han hadde hos sig, brøt frem fra bakholdet. 07O 9 36 67910 Da Ga'al så folkene, sa han til Sebul: Se, det kommer folk ned fra fjelltoppene! Men Sebul sa til ham: Det er skyggen av fjellene du tar for folk. 07O 9 37 67920 Men Ga'al sa atter: Jo, det kommer folk ned fra midtfjellet, og én hop kommer på veien som fører til trollmanns-eken. 07O 9 38 67930 Da sa Sebul til ham: Hvor er nu dine store ord, du som sa: Hvem er Abimelek, at vi skulde tjene ham? Der er jo de folk du foraktet! Gå nu ut og strid imot dem! 07O 9 39 67940 Da drog Ga'al ut, og Sikems menn fulgte ham, og de stred imot Abimelek. 07O 9 40 67950 Men Abimelek slo ham på flukt og forfulgte ham, og det blev et stort mannefall helt bort til byporten. 07O 9 41 67960 Og Abimelek gav sig til i Aruma, og Sebul drev Ga'al og hans brødre bort, så de ikke blev boende lenger i Sikem. 07O 9 42 67970 Den næste dag gikk folket ut på marken; det fikk Abimelek vite. 07O 9 43 67980 Da tok han og delte sine folk i tre hoper og la sig i bakhold på marken; og da han så at folket kom ut av byen, rykket han imot dem og slo dem. 07O 9 44 67990 Abimelek og de hoper som var med ham, overfalt byen og stilte sig i porten, og de to hoper overfalt alle dem som var på marken, og slo dem. 07O 9 45 68000 Og Abimelek stred imot byen hele den dag og inntok byen, og folket som var der, slo han ihjel; og han rev byen ned og strødde salt over den. 07O 9 46 68010 Da mennene i Sikems borg hørte det, gikk de alle inn i tårnet som hørte til El-Berits* tempel. / {* d.s.s. Ba'al-Berit; se DMR 9, 4.} 07O 9 47 68020 Så snart det blev meldt Abimelek at alle mennene i Sikems borg hadde samlet sig, 07O 9 48 68030 gikk han op på Salmon-fjellet med alle de folk han hadde hos sig. Han tok en øks i hånden og hugg grener av trærne, tok dem op, la dem på skulderen og sa til de folk som var med ham: Skynd eder og gjør like ens som I så jeg gjorde! 07O 9 49 68040 Da hugg alle folkene også hver sin bør med grener og gikk efter Abimelek; så la de grenene opefter tårnet og satte med dem ild på tårnet. Således omkom alle innbyggerne i Sikems borg, omkring tusen, menn og kvinner. 07O 9 50 68050 Derefter drog Abimelek til Tebes, og han kringsatte byen og inntok den. 07O 9 51 68060 Midt i byen var det et fast tårn; dit flyktet alle menn og kvinner, alle borgerne i byen, og de stengte efter sig og steg op på tårnets tak. 07O 9 52 68070 Så kom Abimelek til tårnet og kringsatte det; han gikk nær til tårnets inngang for å sette ild på det. 07O 9 53 68080 Da var det en kvinne som kastet en kvernsten ned på hans hode og knuste hans hjerneskall. 07O 9 54 68090 Abimelek ropte i hast på svennen som bar hans våben, og sa til ham: Dra ditt sverd og drep mig, så de ikke skal si om mig: En kvinne slo ham ihjel! Så stakk svennen sverdet igjennem ham og han døde. 07O 9 55 68100 Da nu Israels menn sa at Abimelek var død, gikk de hver hjem til sitt. 07O 9 56 68110 Således gjengjeldte Gud all den ondskap som Abimelek gjorde mot sin far dengang han slo sine sytti brødre ihjel. 07O 9 57 68120 Og all den ondskap som Sikems menn hadde gjort, lot Gud komme tilbake over deres hode, og Jotams, Jerubba'als sønns forbannelse rammet dem. 07O 10 1 68130 Efter Abimelek stod Tola frem og frelste Israel; han var sønn av Pua, Dodos sønn, av Issakars stamme, og bodde i Samir på Efra'im-fjellet. 07O 10 2 68140 Han dømte Israel i tre og tyve år, og han døde og blev begravet i Samir. 07O 10 3 68150 Efter ham stod gileaditten Ja'ir frem og dømte Israel i to og tyve år. 07O 10 4 68160 Han hadde tretti sønner, som red på tretti asenfoler og hadde tretti byer; disse kalles den dag idag Ja'irs byer; de ligger i Gileads land. 07O 10 5 68170 Og Ja'ir døde og blev begravet i Kamon. 07O 10 6 68180 Og Israels barn gjorde atter det som var ondt i Herrens øine, og dyrket Ba'alene og Astarte-billedene og Arams guder og Sidons guder og Moabs guder og ammonittenes guder og filistrenes guder; de forlot Herren og tjente ham ikke. 07O 10 7 68190 Da optendtes Herrens vrede mot Israel, og han solgte dem i filistrenes hånd og i ammonittenes hånd, 07O 10 8 68200 og de begynte i samme år å trenge og undertrykke Israels barn; i atten år trengte de alle Israels barn som bodde på hin side Jordan, i amorittenes land, i Gilead. 07O 10 9 68210 Og Ammons barn satte også over Jordan for å stride mot Juda og mot Benjamin og mot Efra'ims hus; og Israel kom i stor trengsel. 07O 10 10 68220 Da ropte Israels barn til Herren og sa: Vi har syndet mot dig; vi har forlatt vår Gud og dyrket Ba'alene. 07O 10 11 68230 Og Herren sa til Israels barn: Har jeg ikke frelst eder fra egypterne og amorittene og Ammons barn og filistrene? 07O 10 12 68240 Og da sidonierne og Amalek og Maon undertrykte eder, og I ropte til mig, frelste jeg eder av deres hånd. 07O 10 13 68250 Men I forlot mig og dyrket andre guder; derfor vil jeg ikke frelse eder mere. 07O 10 14 68260 Gå bort og rop til de guder I har valgt eder! La dem frelse eder, nu da I er i slik trengsel! 07O 10 15 68270 Da sa Israels barn til Herren: Vi har syndet! Gjør med oss hvad der tykkes dig godt; bare du vil frelse oss denne gang! 07O 10 16 68280 Og de hadde de fremmede guder bort fra sig og tjente Herren; da kunde han ikke tåle å se på Israels nød. 07O 10 17 68290 Og Ammons barn blev kalt til våben og leiret sig i Gilead; og Israels barn samlet sig og leiret sig i Mispa. 07O 10 18 68300 Da sa krigsfolket, høvdingene i Gilead, til hverandre: Hvor er den mann som vil gå først i striden mot Ammons barn? Han skal være høvding over alle som bor i Gilead. 07O 11 1 68310 Gileaditten Jefta var en veldig krigsmann. Men han var sønn av en skjøge; hans far var Gilead. 07O 11 2 68320 Med sin hustru hadde Gilead også sønner; og da hustruens sønner blev store, jaget de Jefta bort og sa til ham: Du skal ingen arvelodd ha i vår fars hus, for du er sønn av en fremmed kvinne. 07O 11 3 68330 Da flyktet Jefta for sine brødre og bosatte sig i landet Tob; og der samlet sig en flokk løse menn om Jefta og var med ham på hans tog. 07O 11 4 68340 Nogen tid efter begynte Ammons barn krig mot Israel. 07O 11 5 68350 Og da Ammons barn bar våben mot Israel, gikk de eldste i Gilead avsted for å hente Jefta fra landet Tob. 07O 11 6 68360 Og de sa til Jefta: Kom og bli vår fører, så vil vi stride mot Ammons barn. 07O 11 7 68370 Men Jefta sa til de eldste i Gilead: Var det ikke I som hatet mig og jaget mig bort fra min fars hus? Hvorfor kommer I da til mig, nu I er i trengsel? 07O 11 8 68380 De eldste i Gilead svarte: Derfor er det jo vi nu kommer til dig igjen; du må gå med oss og stride mot Ammons barn, så skal du være høvding over oss, over alle som bor Gilead. 07O 11 9 68390 Da sa Jefta til de eldste i Gilead: Dersom I nu får mig med eder tilbake for å stride mot Ammons barn, og Herren gir dem i min vold, så er det jeg som skal være eders høvding! 07O 11 10 68400 Og de eldste i Gilead sa til Jefta: Herren skal være vidne mellem oss. Han straffe oss dersom vi ikke gjør som du sier! 07O 11 11 68410 Så gikk Jefta med de eldste i Gilead, og folket gjorde ham til sin høvding og fører. Og Jefta gjentok i Mispa alle sine ord for Herrens åsyn. 07O 11 12 68420 Så sendte Jefta bud til ammonittenes konge og lot si: Hvad vil du mig, siden du kommer til mig og fører krig mot mitt land? 07O 11 13 68430 Da sa ammonittenes konge til Jeftas sendebud: Fordi Israel, da de drog op fra Egypten, tok mitt land like fra Arnon til Jabbok og til Jordan; gi det nu tilbake med det gode! 07O 11 14 68440 Men Jefta sendte atter bud til ammonittenes konge 07O 11 15 68450 og lot si til ham: Så sier Jefta: Israel har ikke tatt Moabs land eller ammonittenes land. 07O 11 16 68460 For da de drog op fra Egypten, vandret Israel i ørkenen til det Røde Hav og kom til Kades. 07O 11 17 68470 Da sendte Israel bud til Edoms konge og lot si: La mig få dra gjennem ditt land! Men Edoms konge hørte ikke på dem. Også til Moabs konge sendte de bud; men han vilde heller ikke. Så blev Israel i Kades. 07O 11 18 68480 Siden vandret de i ørkenen og drog utenom Edoms land og Moabs land og kom frem østenfor Moabs land og leiret sig på hin side Arnon; men de kom ikke inn i Moabs land, for Arnon er Moabs grense. 07O 11 19 68490 Så sendte Israel bud til Sihon, amorittenes konge, kongen i Hesbon, og Israel lot ham si: La oss få dra gjennem ditt land, så vi kan komme dit vi skal! 07O 11 20 68500 Men Sihon hadde ikke så god tro til Israel at han torde la dem dra gjennem sitt land; han samlet alt sitt folk, og de leiret sig i Jahsa, og han angrep Israel. 07O 11 21 68510 Og Herren, Israels Gud, gav Sihon og alt hans folk i Israels hånd, og de slo dem; og Israel inntok hele det land som tilhørte amorittene, det folk som bodde der; 07O 11 22 68520 hele amorittenes land inntok de like fra Arnon til Jabbok og fra ørkenen til Jordan. 07O 11 23 68530 Så har nu Herren, Israels Gud, drevet amorittene bort for sitt folk Israel; og nu vil du ta dets land i eie? 07O 11 24 68540 Er det ikke så at hvad din gud Kamos lar dig få, det tar du i eie, og alt hvad Herren vår Gud rydder for oss, det tar vi i eie? 07O 11 25 68550 Er da du bedre enn Balak, Sippors sønn, Moabs konge? Trettet vel han med Israel eller førte krig mot dem? 07O 11 26 68560 Nu har Israel bodd tre hundre år i Hesbon og de byer som hører det til, og i Aroer med tilhørende byer og i alle de byer som ligger ved Arnons bredder; hvorfor har I da ikke tatt dem igjen i all denne tid? 07O 11 27 68570 Jeg har ikke gjort dig noget ondt, men du gjør nu urett mot mig ved å angripe mig; Herren, han som er dommer, han skal dømme idag mellem Israels barn og Ammons barn. 07O 11 28 68580 Men ammonittenes konge hørte ikke på de ord som Jeftas sendebud bar frem til ham. 07O 11 29 68590 Da kom Herrens Ånd over Jefta, og han drog gjennem Gilead og Manasse; så drog han frem til Mispa i Gilead; og fra Mispa i Gilead drog han frem mot Ammons barn. 07O 11 30 68600 Og Jefta gjorde et løfte til Herren og sa: Dersom du gir Ammons barn i min hånd, 07O 11 31 68610 da skal den som går ut av døren til mitt hus og møter mig, når jeg kommer uskadd tilbake fra Ammons barn, da skal den høre Herren til; jeg skal ofre ham til brennoffer. 07O 11 32 68620 Så drog Jefta frem mot Ammons barn og stred mot dem, og Herren gav dem i hans hånd; 07O 11 33 68630 han slo dem og tok fra dem landet fra Aroer til bortimot Minnit, tyve byer, og like til Abel-Keramim; det blev et svært mannefall, og Ammons barn blev ydmyket under Israels barn. 07O 11 34 68640 Da Jefta kom hjem til sitt hus i Mispa, da gikk hans datter ut imot ham med trommer og dans; hun var hans eneste barn, foruten henne hadde han hverken sønn eller datter. 07O 11 35 68650 Med det samme han fikk se henne, sønderrev han sine klær og sa: Akk, min datter, hvilken sorg du volder mig, hvilken ulykke du fører over mig! Jeg har gjort et løfte til Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake. 07O 11 36 68660 Da sa hun til ham: Min far! Har du gjort et løfte til Herren, så gjør med mig som du har lovt, siden Herren lot dig få hevn over dine fiender, Ammons barn! 07O 11 37 68670 Så sa hun til sin far: Bare én ting vil jeg be dig om: La mig være fri to måneder, så jeg kan gå ned på fjellene og gråte over min jomfrustand sammen med mine venninner. 07O 11 38 68680 Og han sa: Gjør så! Så lot han henne være fri to måneder; og hun gikk avsted med sine venninner og gråt over sin jomfrustand på fjellene. 07O 11 39 68690 Og da to måneder var omme, kom hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne efter det løfte han hadde gjort; og hun hadde ikke visst av mann. Så blev det en skikk i Israel: 07O 11 40 68700 År for år går Israels døtre avsted for å prise Jeftas, gileadittens datter fire dager om året. 07O 12 1 68710 Efra'ims menn blev kalt til våben og drog mot nord; og de sa til Jefta: Hvorfor sendte du ikke bud efter oss da du drog avsted for å stride mot Ammons barn? Nu vil vi sette ild på huset du bor i. 07O 12 2 68720 Da sa Jefta til dem: Jeg og mitt folk lå i en hård strid med Ammons barn; da kalte jeg på eder, men I hjalp mig ikke mot dem; 07O 12 3 68730 og da jeg så at I ikke vilde hjelpe, satte jeg mitt liv på spill og drog avsted mot Ammons barn, og Herren gav dem i min hånd. Hvorfor kommer I da farende mot mig idag og vil stride mot mig? 07O 12 4 68740 Derefter samlet Jefta alle Gileads menn og stred imot Efra'im, og Gileads menn slo Efra'im; for de* hadde sagt: Rømlinger fra Efra'im er I gileaditter midt i Efra'im og midt i Manasse. / {* efra'imittene.} 07O 12 5 68750 Og gileadittene stengte vadestedene over Jordan for Efra'im; og hver gang det kom en efra'imitt som hadde flyktet fra slaget og sa: La mig slippe over, da sa Gileads menn til ham: Er du en efra'imitt? Han svarte: Nei. 07O 12 6 68760 Da sa de til ham: Si sjibbolet! Men han sa sibbolet, for han kunde ikke uttale det riktig. Så grep de ham og slo ham ihjel ved Jordans vadesteder; og det falt dengang to og firti tusen av Efra'im. 07O 12 7 68770 Jefta dømte Israel i seks år; og gileaditten Jefta døde og blev begravet i en av Gileads byer. 07O 12 8 68780 Efter ham var Ibsan fra Betlehem dommer i Israel. 07O 12 9 68790 Han hadde tretti sønner; tretti døtre giftet han bort, og tretti døtre førte han hjem som hustruer for sine sønner; og han dømte Israel i syv år. 07O 12 10 68800 Og Ibsan døde og blev begravet i Betlehem. 07O 12 11 68810 Efter ham var sebulonitten Elon dommer i Israel; han dømte Israel i ti år. 07O 12 12 68820 Og sebulonitten Elon døde og blev begravet i Ajalon i Sebulons land. 07O 12 13 68830 Efter ham var piratonitten Abdon, Hillels sønn, dommer i Israel. 07O 12 14 68840 Han hadde firti sønner og tretti sønnesønner, som red på sytti asenfoler; han dømte Israel i åtte år. 07O 12 15 68850 Og piratonitten Abdon, Hillels sønn, døde og blev begravet i Piraton i Efra'ims land, på Amalekitter-fjellet. 07O 13 1 68860 Men Israels barn gjorde atter det som var ondt i Herrens øine; og Herren gav dem i filistrenes hånd i firti år. 07O 13 2 68870 Der var en mann fra Sora av danittenes ætt, han hette Manoah; hans hustru var ufruktbar og hadde aldri hatt barn. 07O 13 3 68880 Og Herrens engel åpenbarte sig for kvinnen og sa til henne: Se, du er ufruktbar og har aldri hatt barn; men du skal bli fruktsommelig og føde en sønn. 07O 13 4 68890 Så ta dig nu i vare og drikk ikke vin eller sterk drikk og et ikke noget urent! 07O 13 5 68900 For nu skal du bli fruktsommelig og føde en sønn, og det skal ikke komme rakekniv på hans hode, for barnet skal være en Guds nasireer fra mors liv; og han skal begynne å frelse Israel fra filistrenes hånd. 07O 13 6 68910 Og kvinnen kom og sa til sin mann: En Guds mann kom til mig; han var å se til som Guds engel, såre forferdelig; men jeg spurte ham ikke hvorfra han var, og han sa mig ikke sitt navn. 07O 13 7 68920 Men han sa til mig: Nu skal du bli fruktsommelig og føde en sønn; drikk nu ikke vin eller sterk drikk og et ikke noget urent! For barnet skal være en Guds nasireer fra mors liv og til sin dødsdag. 07O 13 8 68930 Da bad Manoah til Herren og sa: Hør mig, Herre! La den Guds mann som du sendte, komme til oss igjen og lære oss hvad vi skal gjøre med det barn som skal fødes! 07O 13 9 68940 Og Gud hørte Manoahs bønn; og Guds engel kom atter til kvinnen, mens hun satt ute på marken, og Manoah, hennes mann, ikke var med henne. 07O 13 10 68950 Da skyndte kvinnen sig og løp hjem og fortalte det til sin mann og sa: Nu har han vist sig for mig igjen den mann som kom til mig her om dagen. 07O 13 11 68960 Manoah stod op og fulgte efter sin hustru, og da han kom til mannen, sa han til ham: Er du den mann som talte til min kone? Han svarte: Ja. 07O 13 12 68970 Og Manoah sa: Når nu dine ord går i opfyllelse, hvorledes skal vi da bære oss at med barnet, og hvad skal vi gjøre med ham? 07O 13 13 68980 Da sa Herrens engel til Manoah: Alt det jeg har nevnt for kvinnen, skal hun ta sig i vare for. 07O 13 14 68990 Hun skal ikke ete noget av det som kommer av vintreet, og ikke drikke vin eller sterk drikk og ikke ete noget urent; alt det jeg har pålagt henne, skal hun holde sig efter. 07O 13 15 69000 Da sa Manoah til Herrens engel: Kan vi ikke få dig til å bli en stund her, sa vi kan lage til et kje for dig! 07O 13 16 69010 Men Herrens engel sa til Manoah: Om du får mig til å bli, så eter jeg allikevel ikke av din mat; men vil du stelle til et brennoffer, så skal du ofre det til Herren. For Manoah visste ikke at det var Herrens engel. 07O 13 17 69020 Da sa Manoah til Herrens engel: Hvad er ditt navn? - så vi kan ære dig når dine ord går i opfyllelse. 07O 13 18 69030 Men Herrens engel sa til ham: Hvorfor spør du om mitt navn? - Det er et underlig navn! 07O 13 19 69040 Så tok Manoah kjeet og matofferet og ofret det på berget til Herren. Da lot han et under skje mens Manoah og hans hustru så på det: 07O 13 20 69050 Da luen steg op fra alteret mot himmelen, fór Herrens engel op i alterets lue mens Manoah og hans hustru så på det, og de falt på sitt ansikt til jorden. 07O 13 21 69060 Siden viste Herrens engel sig ikke mere for Manoah og hans hustru; da forstod Manoah at det var Herrens engel. 07O 13 22 69070 Og Manoah sa til sin hustru: Vi må visselig dø; vi har sett Gud. 07O 13 23 69080 Men hans hustru sa til ham: Dersom Herren hadde lyst til å drepe oss, så hadde han ikke tatt imot brennoffer og matoffer av vår hånd og ikke latt oss se alt dette og ikke nu latt oss høre sådant. 07O 13 24 69090 Og kvinnen fødte en sønn og gav ham navnet Samson; og gutten vokste op, og Herren velsignet ham. 07O 13 25 69100 Og Herrens Ånd begynte å drive ham, mens han var i Dans leir mellem Sora og Estaol. 07O 14 1 69110 Engang gikk Samson ned til Timnata; der så han en kvinne, en av filistrenes døtre. 07O 14 2 69120 Da han kom tilbake derfra, fortalte han det til sin far og mor og sa: Jeg så en kvinne i Timnata, en av filistrenes døtre; henne må I la mig få til hustru! 07O 14 3 69130 Da sa hans far og mor til ham: Er det da ikke nogen kvinne blandt dine frenders døtre eller i hele mitt folk siden du vil avsted og ta en hustru blandt de uomskårne filistrer? Men Samson sa til sin far: Henne må du la mig få! Det er henne jeg synes om. 07O 14 4 69140 Hans far og mor visste ikke at dette kom fra Herren; for han søkte en leilighet til strid med filistrene - på den tid hersket filistrene over Israel. 07O 14 5 69150 Så gikk Samson og hans far og mor ned til Timnata, og da de kom til vingårdene ved Timnata, da fór en ung løve brølende mot ham. 07O 14 6 69160 Da kom Herrens Ånd over ham, og han slet den i stykker som det skulde være et kje, enda kan ikke hadde noget i hånden; men han fortalte ikke sin far eller sin mor hvad han hadde gjort. 07O 14 7 69170 Så gikk han ned og talte med kvinnen, og Samson syntes godt om henne. 07O 14 8 69180 Nogen tid efter drog han ned igjen for å gifte sig med henne; så tok han av veien og vilde se efter løvens åtsel; da var der en bisverm i løvens kropp, og honning. 07O 14 9 69190 Han tok honningen ut og holdt den i sine hender og åt mens han gikk, og da han kom til sin far og mor, gav han dem med sig, og de åt; men han fortalte dem ikke at det var av løvens kropp han hadde tatt honningen. 07O 14 10 69200 Da nu hans far var kommet ned til kvinnen, gjorde Samson et gjestebud der; for således pleide de unge menn å gjøre. 07O 14 11 69210 Og så snart de så ham, hentet de tretti brudesvenner; de var stadig om ham. 07O 14 12 69220 En dag sa Samson til dem: La mig fremsette en gåte for eder! Dersom I i løpet av de syv gjestebudsdager kan si mig løsningen på den, og I gjetter riktig, så vil jeg gi eder tretti fine skjorter og tretti festklædninger; 07O 14 13 69230 men kan I ikke si mig løsningen, så skal I gi mig tretti fine skjorter og tretti festklædninger. Og de sa til ham: Fremsett din gåte, så vi får høre den! 07O 14 14 69240 Da sa han til dem: Av eteren kom det mat og av den sterke kom det sødme. Men det gikk tre dager uten at de kunde løse gåten. 07O 14 15 69250 På den syende dag sa de til Samsons hustru: Lokk din mann til å si oss løsningen på gåten! Ellers brenner vi op både dig og din fars hus. Er det da for å plyndre oss I har innbudt oss? 07O 14 16 69260 Da hang Samsons hustru over ham med gråt og sa: Du hater mig bare og elsker mig ikke; du har fremsatt en gåte for mine landsmenn, men mig har du ikke sagt løsningen på den. Han svarte: Jeg har ikke sagt det til min far eller mor; skulde jeg da si det til dig? 07O 14 17 69270 Men hun hang over ham med gråt i de syv dager gjestebudet varte, og den syvende dag sa han henne løsningen, fordi hun plaget ham så; og hun sa det til sine landsmenn. 07O 14 18 69280 Og på den syvende dag, før solen gikk ned, sa mennene i byen til ham: Hvad er søtere enn honning, og hvad er sterkere enn en løve? Men han svarte dem: Hadde I ikke pløid med min kalv, så hadde I ikke gjettet min gåte. 07O 14 19 69290 Og Herrens Ånd kom over ham; han gikk ned til Askalon og slo ihjel tretti mann der, tok deres klær og lot dem som hadde løst gåten, få dem til festklædninger; og hans vrede optendtes, og han drog hjem til sin fars hus. 07O 14 20 69300 Men Samsons hustru blev gitt til den av hans brudesvenner som han hadde valgt sig til følgesvenn. 07O 15 1 69310 Nogen tid efter, i hvetehøstens dager, vilde Samson se til sin hustru og hadde med sig et kje, og han sa: La mig få komme inn i kammeret til min hustru! Men hennes far vilde ikke gi ham lov til å gå inn 07O 15 2 69320 og sa: Jeg tenkte at du hadde lagt henne for hat, og så gav jeg henne til din brudesvenn. Er ikke hennes yngre søster vakrere enn hun? Ta henne isteden. 07O 15 3 69330 Da sa Samson til dem: Denne gang har jeg ingen skyld på mig mot filistrene om jeg gjør dem noget ondt. 07O 15 4 69340 Så gikk Samson avsted og fanget tre hundre rever, og han tok fakler, vendte hale mot hale og satte en fakkel mellem to og to av halene. 07O 15 5 69350 Så tendte han ild i faklene og slapp revene inn på filistrenes akrer, og han brente op både kornbånd og uskåret korn og oljehaver. 07O 15 6 69360 Da sa filistrene: Hvem har gjort dette? Folk svarte: Samson, svigersønn til timnitten, fordi han tok hans hustru og gav henne til hans brudesvenn. Så drog filistrene op og brente inne både henne og hennes far. 07O 15 7 69370 Da sa Samson til dem: Gjør I sådant, så vil jeg ikke hvile før jeg får hevnet mig på eder. 07O 15 8 69380 Og han slo dem både på ben og på lår*, så det blev et stort mannefall; så drog han ned og gav sig til i fjellkløften ved Etam. / {* sønder og sammen.} 07O 15 9 69390 Da drog filistrene op og leiret sig i Juda, og de spredte sig utover i Leki. 07O 15 10 69400 Og Judas menn sa: Hvorfor har I draget op mot oss? De svarte: Vi har draget op for å binde Samson og gjøre mot ham som han har gjort mot oss. 07O 15 11 69410 Da drog tre tusen mann av Juda ned til fjellkløften ved Etam, og de sa til Samson: Vet du ikke at filistrene hersker over oss? Hvorfor har du da gjort dette mot oss? Men han sa til dem: Som de har gjort mot mig, så har jeg gjort mot dem. 07O 15 12 69420 Da sa de til ham: Vi har draget ned for å binde dig og gi dig i filistrenes hånd. Og Samson sa til dem: Sverg mig til at ikke I vil slå mig ihjel! 07O 15 13 69430 Da sa de til ham: Nei, vi vil bare binde dig og så gi dig i deres hånd; men drepe dig vil vi ikke. Så bandt de ham med to nye rep og førte ham op av fjellkløften. 07O 15 14 69440 Da han kom til Leki, sprang filistrene imot ham med gledesrop; men Herrens Ånd kom over ham, og repene om hans armer blev som brente tråder, og båndene falt smuldrede av hans hender. 07O 15 15 69450 Så fant han et friskt kjeveben av et asen; han rakte hånden ut og tok det og slo ihjel tusen mann med det. 07O 15 16 69460 Da sa Samson: Med et asens kjeveben slo jeg én hop, ja to, med et asens kjeveben slo jeg tusen mann. 07O 15 17 69470 Og da han hadde sagt dette, kastet han kjevebenet fra sig; og siden kalte de dette sted Ramat-Leki*. / {* kjevebens-haugen.} 07O 15 18 69480 Men da han var brennende tørst, ropte han til Herren og sa: Du har gitt denne store frelse ved din tjeners hånd, og så skal jeg nu dø av tørst og falle i de uomskårnes hender! 07O 15 19 69490 Da lot Gud den hulning som er i Leki, åpne sig, og det rant vann ut av den, og han drakk; og hans livsånd vendte tilbake, og han kviknet til; derfor blev denne kilde kalt En-Hakkore*; den er i Leki den dag idag. / {* den ropendes kilde.} 07O 15 20 69500 Han var i tyve år dommer i Israel i filistrenes dager. 07O 16 1 69510 Engang drog Samson til Gasa; der fikk han se en skjøge og gikk inn til henne. 07O 16 2 69520 Da folkene i Gasa fikk høre at Samson var kommet dit, omringet de ham og lurte på ham hele natten ved byporten, men holdt sig ellers rolig hele natten og sa: Når det lysner mot dag, vil vi slå ham ihjel. 07O 16 3 69530 Samson blev liggende til midnatt. Ved midnattstid stod han op; han grep fatt i byportens dører og i begge portstolpene og rykket dem op sammen med bommen, la dem på sine skuldrer og bar dem op på toppen av det fjell som ligger midt imot Hebron. 07O 16 4 69540 Siden fattet han kjærlighet til en kvinne i Sorek-dalen, som hette Dalila. 07O 16 5 69550 Da kom filistrenes høvdinger op til henne og sa til henne: Lokk ham til å si dig hvori hans store styrke ligger, og hvorledes vi kan rå med ham og binde ham, så vi får bukt med ham! Så vil vi gi dig hver elleve hundre* sekel sølv. / {* d.e. over tusen.} 07O 16 6 69560 Så sa Dalila til Samson: Kjære, la mig få vite hvori din store styrke ligger, og hvorledes du kan bindes, så en får bukt med dig! 07O 16 7 69570 Samson svarte: Dersom en binder mig med syv friske strenger som ikke er blitt tørre, så blir jeg svak og er som et annet menneske. 07O 16 8 69580 Da kom filistrenes høvdinger op til henne med syv friske strenger som ikke var blitt tørre; dem bandt hun ham med, 07O 16 9 69590 og i kammeret hadde hun folk sittende og lure. Så sa hun til ham: Filistrene er over dig, Samson! Da sønderrev han strengene som en tråd av stry brister når den kommer ilden for nær, og ingen fikk vite hvorledes det hadde sig med hans styrke. 07O 16 10 69600 Da sa Dalila til Samson: Du har narret mig og løiet for mig! Kjære, la mig nu få vite hvorledes du kan bindes! 07O 16 11 69610 Han svarte: Dersom en binder mig med nye rep som aldri har vært brukt til noget, så blir jeg svak og er som et annet menneske. 07O 16 12 69620 Da tok Dalila nye rep og bandt ham med dem og sa til ham: Filistrene er over dig, Samson! Og i kammeret satt der folk og lurte. Men han rev repene av sine armer som tråder. 07O 16 13 69630 Da sa Dalila til Samson: Hittil har du narret mig og løiet for mig! La mig nu få vite hvorledes du kan bindes! Han svarte henne: Når du vever de syv fletter på mitt hode sammen med renningen i veven. 07O 16 14 69640 Så slo hun dem fast med naglen og sa til ham: Filistrene er over dig, Samson! Og han våknet av sin søvn og rev ut både vevnaglen og renningen. 07O 16 15 69650 Da sa hun til ham: Hvorledes kan du si at du elsker mig når du ikke har nogen tiltro til mig? Nu har du narret mig tre ganger og ikke sagt mig hvori din store styrke ligger. 07O 16 16 69660 Da hun nu hver dag plaget ham med sine ord og trengte sterkt inn på ham, blev han så lei av sig at han næsten kunde dø, 07O 16 17 69670 og så åpnet han hele sitt hjerte for henne og sa til henne: Det er ikke kommet rakekniv på mitt hode, for jeg har vært en Guds nasireer fra mors liv; dersom jeg blir raket, viker min styrke fra mig; jeg blir svak og er som alle andre mennesker. 07O 16 18 69680 Da skjønte Dalila at han hadde åpnet hele sitt hjerte for henne; hun sendte bud efter filistrenes høvdinger og lot si: Kom nu op, for han har åpnet hele sitt hjerte for mig. Da kom filistrenes høvdinger op til henne og hadde pengene med sig. 07O 16 19 69690 Så lot hun ham sove inn på sine knær og kalte på en mann og lot de syv fletter på hans hode rake av; og hun begynte å plage ham, og hans styrke vek fra ham. 07O 16 20 69700 Og hun sa: Filistrene er over dig, Samson! Da våknet han op av sin søvn og sa: Jeg skal nok gjøre mig fri denne gang som før og slite mig løs. Men han visste ikke at Herren var veket fra ham. 07O 16 21 69710 Da grep filistrene ham og stakk hans øine ut; og de førte ham ned til Gasa og bandt ham med to kobberlenker, og han malte korn i fangehuset. 07O 16 22 69720 Men med det samme han var raket, begynte håret på hans hode å vokse. 07O 16 23 69730 Så samledes filistrenes høvdinger for å bære frem et stort slaktoffer for sin gud Dagon og for å holde fest; for de sa: Vår gud har gitt Samson, vår fiende, i vår hånd. 07O 16 24 69740 Og da folket fikk se ham, lovet de sin gud og sa: Vår gud har gitt vår fiende i vår hånd, han som herjet vårt land og slo så mange av oss ihjel. 07O 16 25 69750 Mens de nu var glade og vel til mote, sa de: Hent Samson hit forat han kan leke for oss! Da hentet de Samson ut av fangehuset, og han lekte for dem, og de stilte ham mellem stolpene. 07O 16 26 69760 Da sa Samson til den gutt som holdt ham ved hånden: Slipp mig, og la mig få ta i stolpene som huset hviler på, og støtte mig til dem! 07O 16 27 69770 Men huset var fullt av menn og kvinner, alle filistrenes høvdinger var der, og på taket var det omkring tre tusen menn og kvinner, som så på at Samson lekte. 07O 16 28 69780 Da ropte Samson til Herren og sa: Herre, Herre! Kom mig i hu og styrk mig bare denne ene gang, min Gud, så jeg kan få hevne mig på filistrene for ett av mine to øine! 07O 16 29 69790 Så grep Samson om de to mellemste stolper, som huset hvilte på, og trykte sig inn til dem; den ene grep han om med sin høire, og den andre med sin venstre hånd. 07O 16 30 69800 Og Samson sa: La mig dø sammen med filistrene! Så bøide han sig fremover av all sin makt; da falt huset sammen over høvdingene og over alt folket som var der inne, og de som han drepte i sin død, var flere enn de han hadde drept i sitt liv. 07O 16 31 69810 Men hans brødre og hele hans fars hus drog ned og tok ham og førte ham hjem og la ham i Manoahs, hans fars grav mellem Sora og Estaol. Han hadde da vært dommer i Israel i tyve år. 07O 17 1 69820 Det var en mann fra Efra'imfjellene som hette Mika. 07O 17 2 69830 Han sa til sin mor: De elleve hundre sekel sølv* som blev tatt fra dig, og som du har uttalt forbannelse over, så også jeg hørte på det - disse penger er hos mig; det er jeg som har tatt dem. Da sa hans mor: Velsignet være du, min sønn, av Herren! / {* DMR 16, 5.} 07O 17 3 69840 Så gav han sin mor de elleve hundre sekel sølv tilbake; men hans mor sa: Disse penger vier jeg nu til Herren og overgir dem til min sønn, forat han kan gjøre et utskåret billede med et støpt fotstykke til, og nu gir jeg dig dem tilbake. 07O 17 4 69850 Han gav da pengene tilbake til sin mor; og hans mor tok to hundre sekel sølv og gav det til en gullsmed, og for disse penger gjorde han et utskåret billede med et støpt fotstykke; det var siden i Mikas hus. 07O 17 5 69860 Og mannen Mika hadde et gudshus, og han hadde gjort en livkjortel og husguder og hadde vidd en av sine sønner til prest for sig. 07O 17 6 69870 I de dager var det ingen konge i Israel; hver mann gjorde hvad rett var i hans øine. 07O 17 7 69880 Der var en ung mann fra Betlehem i Juda; han var en levitt av dem som hørte til i Juda stamme, og der bodde han som fremmed. 07O 17 8 69890 Denne mann drog bort fra sin by, fra Betlehem i Juda, for å ta ophold hvor det kunde falle sig; og han kom på sin vandring til Efra'imfjellene, til Mikas hus. 07O 17 9 69900 Mika sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg er en levitt fra Betlehem i Juda og er nu på vandring for å ta ophold hvor jeg finner leilighet. 07O 17 10 69910 Da sa Mika til ham: Bli hos mig og vær far og prest for mig! Så vil jeg gi dig ti sekel sølv om året og holde dig med klær og kost. Da gikk levitten inn til ham. 07O 17 11 69920 Og levitten samtykket i å bli hos mannen, og den unge mann var for ham som en av hans egne sønner. 07O 17 12 69930 Mika innvidde levitten, og den unge mann blev hans prest; og han blev boende i Mikas hus. 07O 17 13 69940 Og Mika sa: Nu vet jeg at Herren vil gjøre vel imot mig siden jeg har fått en levitt til prest. 07O 18 1 69950 I de dager var det ingen konge i Israel; og i de samme dager søkte danittenes stamme sig en arvelodd til å bo i, for det var ikke til den dag tilfalt dem nogen arv blandt Israels stammer*. / {* d.e. den dem ifølge JOS 19, 40 fg. tildelte arv var ennu ikke kommet i deres eie.} 07O 18 2 69960 Og Dans barn sendte ut fem menn av hele sin ætt, djerve menn fra Sora og Estaol, for å speide og utforske landet, og de sa til dem: Dra avsted og utforsk landet! Og de kom til Efra'im-fjellet, til Mikas hus, og blev der om natten. 07O 18 3 69970 Da de var tett ved Mikas hus, kjente de den unge manns - levittens - røst, bøide av fra veien og gikk bort til ham og sa: Hvem har ført dig hit, og hvad gjør du her, og hvorledes har du det her? 07O 18 4 69980 Han svarte: Så og så har Mika gjort mot mig; han har leid mig til å være prest for sig. 07O 18 5 69990 Da sa de til ham: Kjære, spør Gud for oss, sa vi kan få vite om den reise vi nu gjør, skal lykkes! 07O 18 6 70000 Da sa presten til dem: Far i fred! Gud har øie med eder på den reise I gjør. 07O 18 7 70010 De fem menn drog nu sin vei og kom til La'is, og de så at folket der levde sorgløst på samme vis som sidonierne, rolig og sorgløst; det var ingen makthaver i landet som gjorde dem noget mén; de var langt borte fra sidonierne og hadde intet å gjøre med noget menneske. 07O 18 8 70020 Da de så kom tilbake til sine brødre i Sora og Estaol, sa deres brødre til dem: Hvorledes er det gått eder? 07O 18 9 70030 De sa: Kom, la oss dra op mot dem! Vi har sett landet: Det er et ypperlig land. Og I sitter bare og tier? Vær ikke sene til å dra avsted, så I kan komme dit og innta landet! 07O 18 10 70040 Når I kommer dit, kommer I til et sorgløst folk, og landet strekker sig til alle sider vidt ut; Gud har gitt det i eders hånd - et land hvor det ikke er mangel på nogen verdens ting. 07O 18 11 70050 Så brøt seks hundre menn av danittenes ætt fullt væbnet op derfra, fra Sora og Estaol. 07O 18 12 70060 De drog op og leiret sig i Kirjat-Jearim i Juda; derfor har folk kalt dette sted Dans leir til denne dag, det ligger vestenfor Kirjat-Jearim. 07O 18 13 70070 Derfra drog de over til Efra'im-fjellet og kom til Mikas hus. 07O 18 14 70080 Og de fem menn som hadde draget avsted for å utspeide La'islandet, tok til orde og sa til sine brødre: Vet I at i disse hus er det en livkjortel og husguder og et utskåret billede med et støpt fotstykke til? Så skjønner I vel hvad I har å gjøre? 07O 18 15 70090 Så bøide de av fra veien og gikk bort til den unge manns - levittens - hus, til Mikas hus, og hilste på ham. 07O 18 16 70100 Men de seks hundre fullt væbnede menn av Dans barn stod ved inngangen til porten. 07O 18 17 70110 Og de fem menn som hadde draget avsted for å utspeide landet, steg op og gikk inn og tok det utskårne billede og livkjortelen og husgudene og det støpte fotstykke, mens presten stod ved inngangen til porten sammen med de seks hundre fullt væbnede menn. 07O 18 18 70120 Da nu de fem menn hadde gått inn i Mikas hus og hadde tatt det utskårne billede med livkjortelen og husgudene og det støpte fotstykke, sa presten til dem: Hvad er det I gjør? 07O 18 19 70130 De sa til ham: Ti, legg din hånd på din munn og kom med oss og vær far og prest for oss! Hvad er best for dig, å være prest for en manns hus eller for en hel stamme og ætt i Israel? 07O 18 20 70140 Da blev presten vel til mote; han tok livkjortelen og husgudene og det utskårne billede og gav sig i lag med folkene. 07O 18 21 70150 Så vendte de sig og drog bort, og de lot barna og buskapen og sine eiendeler være fremst i toget. 07O 18 22 70160 Da de alt var kommet langt fra Mikas hus, blev mennene i Mikas grend kalt sammen, og de innhentet Dans barn. 07O 18 23 70170 De ropte efter Dans barn, og disse vendte sig om og sa til Mika: Hvad vil du siden du har kalt dine folk sammen? 07O 18 24 70180 Han svarte: I har tatt mine guder som jeg har gjort mig, og presten med, og har draget bort; hvad har jeg så tilbake? Hvorledes kan I da spørre mig hvad jeg vil? 07O 18 25 70190 Da sa Dans barn til ham: La oss ikke høre et ord av dig mere, ellers kunde rasende menn falle over eder, så du kom til å volde undergang både for dig og dine. 07O 18 26 70200 Så drog Dans barn sin vei, og da Mika så at de var sterkere enn han, vendte han om og drog tilbake til sitt hus. 07O 18 27 70210 Da de nu hadde tatt de ting som Mika hadde latt gjøre, og presten som var hos ham, kom de over La'is - over et folk som levde rolig og sorgløst. De slo dem med sverdets egg, og byen brente de op. 07O 18 28 70220 Og der var ingen som kom dem til hjelp; for byen lå langt fra Sidon, og de hadde intet å gjøre med noget menneske. Den lå i dalen ved Bet-Rehob. De bygget den op igjen og bosatte sig der. 07O 18 29 70230 Og de kalte byen Dan efter sin stamfar Dan, Israels sønn; før het den La'is. 07O 18 30 70240 Der satte Dans barn op det utskårne billede; og Jonatan, sønn av Gersom, Moses' sønn*, og hans efterkommere var prester for danittenes stamme like til den dag da landets innbyggere blev bortført. / {* 2MO 2, 22; 18, 3.} 07O 18 31 70250 Det utskårne billede som Mika hadde gjort, hadde de stående hos sig hele den tid Guds hus var i Silo. 07O 19 1 70260 På denne tid da det ingen konge fantes i Israel, var det en mann av Levi stamme som opholdt sig som fremmed langt inne på Efra'imfjellet. Han tok sig en medhustru fra Betlehem i Juda. 07O 19 2 70270 Men hans medhustru var utro mot ham og reiste fra ham og hjem til sin fars hus i Betlehem i Juda. Der blev hun en tid, en fire måneder. 07O 19 3 70280 Da tok hennes mann avsted og reiste efter henne for å tale kjærlig til henne og få henne til å komme tilbake, og han hadde med sig sin dreng og et par asener. Hun førte ham inn i sin fars hus, og da den unge kvinnes far så ham, gikk han ham glad i møte. 07O 19 4 70290 Og hans svigerfar - den unge kvinnes far - holdt på ham, så han blev hos ham i tre dager; og de åt og drakk og blev der natten over. 07O 19 5 70300 Den fjerde dag stod de tidlig op om morgenen, og han gjorde sig ferdig til å reise. Da sa den unge kvinnes far til sin svigersønn: Få dig først litt mat til å styrke dig med! Så kan I siden ta avsted. 07O 19 6 70310 De satte sig da begge to og åt og drakk sammen, og den unge kvinnes far sa til mannen: Vær nu så snild og bli her natten over og hygg dig her! 07O 19 7 70320 Og da mannen reiste sig og vilde ta avsted, nødde svigerfaren ham, så han gav efter og blev der natten over. 07O 19 8 70330 Den femte dag stod han atter tidlig op om morgenen og vilde reise sin vei. Da sa den unge kvinnes far: Kjære, få dig først noget å styrke dig med, og så får I bie til det lider over middag. Så åt de begge sammen. 07O 19 9 70340 Siden gjorde da mannen sig ferdig til å reise med sin medhustru og sin dreng; men hans svigerfar - den unge kvinnes far - sa til ham: Nu lider det mot aften; bli her natten over! Du ser dagen heller, bli her inatt og hygg dig her! Så kan I tidlig imorgen gi eder på veien, så du kan komme hjem igjen. 07O 19 10 70350 Men mannen vilde ikke bli natten over. Han gjorde sig ferdig og drog avsted og kom på sin vei til midt imot Jebus, det er Jerusalem. Han hadde med sig et par asener med kløv, og hans medhustru var med ham. 07O 19 11 70360 Da de var ved Jebus, var det alt sent på dagen og drengen sa til sin herre: Kom, la oss ta inn i jebusittenes by og bli der inatt! 07O 19 12 70370 Men hans herre sa til ham: Vi vil ikke ta inn i en by hvor det bare bor fremmede og ikke nogen av Israels barn; vi vil dra videre til Gibea. 07O 19 13 70380 Så sa han til drengen: Kom, la oss se til å nå en av de andre byer og bli natten over i Gibea eller Rama! 07O 19 14 70390 Så drog de da videre frem, og da solen gikk ned, var de tett ved Gibea, som hører Benjamin til. 07O 19 15 70400 Der bøide de av for å gå inn i Gibea og bli der natten over. Da han kom inn i byen, blev han på gaten, for det var ingen som vilde ta dem inn i sitt hus for natten. 07O 19 16 70410 Da kom det ut på aftenen en gammel mann hjem fra sitt arbeid på marken. Mannen var fra Efra'im-fjellet og opholdt sig som fremmed i Gibea; men folket der på stedet var benjaminitter. 07O 19 17 70420 Da han så op, fikk han øie på den veifarende mann på byens gate. Da sa den gamle mann: Hvor skal du hen, og hvor kommer du fra? 07O 19 18 70430 Han svarte: Vi kommer fra Betlehem i Juda og skal langt inn i Efra'im-fjellene; der er jeg fra, og derfra drog jeg til Betlehem i Juda; jeg er nu på veien til Herrens hus*, men det er ingen som vil ta mig inn i sitt hus. / {* DMR 18, 31.} 07O 19 19 70440 Jeg har både halm og fôr til våre asener og likeledes brød og vin for mig og for din tjenerinne og for drengen som dine tjenere har med sig; vi mangler ingen ting. 07O 19 20 70450 Da sa den gamle mann: Fred være med dig! La bare mig sørge for alt det du trenger, men på gaten må du ikke bli natten over. 07O 19 21 70460 Så førte han ham inn i sitt hus og blandet fôr for asenene, og de tvettet sine føtter og åt og drakk. 07O 19 22 70470 Mens de nu gjorde sig til gode, kom mennene i byen, ugudelige folk som de var, og omringet huset; de banket sterkt på døren og ropte til den gamle mann som eide huset: La den mann som har tatt inn i ditt hus, komme ut, så vi kan få vår vilje med ham! 07O 19 23 70480 Men mannen - han som eide huset - gikk ut til dem og sa: Ikke så, mine brødre! Gjør ikke så ond en gjerning! Siden denne mann nu er kommet i mitt hus, så bær eder ikke så skammelig at! 07O 19 24 70490 Se, her er min datter, som er jomfru, og hans medhustru; la mig føre dem ut, så kan I krenke dem og gjøre med dem som I finner for godt! Men mot denne mann må I ikke bære eder så skammelig at! 07O 19 25 70500 Men mennene vilde ikke høre på ham. Da tok mannen sin medhustru og førte henne ut på gaten til dem, og de lå hos henne og fór ille med henne hele natten til om morgenen og slapp henne ikke før det begynte å lysne. 07O 19 26 70510 Ved daggry kom kvinnen og falt om ved inngangen til den manns hus hos hvem hennes herre var, og der blev hun liggende til det blev lyst. 07O 19 27 70520 Da hennes herre stod op om morgenen og lukket op husets dør og gikk ut for å reise videre, da lå kvinnen, hans medhustru, ved inngangen til huset med hendene på dørtreskelen. 07O 19 28 70530 Han sa til henne: Stå op og la oss ta avsted! Men det var ingen som svarte. Da løftet mannen henne op på asenet og gav sig på veien til sitt hjem. 07O 19 29 70540 Og da han kom til sitt hus, grep han en kniv og tok sin medhustru og skar henne op, lem for lem, i tolv stykker og sendte henne omkring i hele Israels land. 07O 19 30 70550 Og hver den som så det, sa: Slikt har ikke hendt og er ikke sett like fra den dag Israels barn drog op fra Egyptens land, og til denne dag; tenk over det, hold råd og si eders mening! 07O 20 1 70560 Da tok alle Israels barn ut, og hele menigheten, like fra Dan og til Be'erseba og fra Gileads land, samlet sig som én mann for Herren i Mispa. 07O 20 2 70570 Og høvdingene for hele folket, for alle Israels stammer, stilte sig frem for Guds folks forsamling, som var fire hundre tusen mann fotfolk, væbnet med sverd. 07O 20 3 70580 Men Benjamins barn fikk høre at Israels barn hadde draget op til Mispa. Da sa Israels barn: Si fra hvorledes det gikk til med denne ugjerning! 07O 20 4 70590 Og levitten, den myrdede kvinnes mann, tok til orde og sa: Jeg og min medhustru kom til Gibea i Benjamin for å bli der natten over. 07O 20 5 70600 Men mennene i Gibea overfalt mig; de omringet om natten huset jeg var i; mig tenkte de å slå ihjel, og min medhustru krenket de, så hun døde. 07O 20 6 70610 Da tok jeg min medhustru og skar henne i stykker og sendte henne omkring i hele Israels land og rike; for de hadde gjort en udåd og en skjenselsgjerning i Israel. 07O 20 7 70620 Nu er I samlet her, alle Israels barn; si nu eders mening og gi råd her! 07O 20 8 70630 Da reiste hele folket sig som én mann og sa: Ingen av oss vil dra bort til sitt telt, og ingen av oss vil reise hjem til sitt hus. 07O 20 9 70640 Og således vil vi gjøre med Gibea: Under loddet med det*! / {* d.e. vi vil innta og dele det ved loddkasting.} 07O 20 10 70650 Nu vil vi ta ut ti mann for hvert hundre av alle Israels stammer og hundre for hvert tusen og tusen for hvert ti tusen; de skal hente levnetsmidler til folkene, så de, når de kommer til Gibea i Benjamin, kan gjengjelde det hele den skjenselsgjerning det har gjort i Israel. 07O 20 11 70660 Så samlet alle Israels menn sig og drog imot byen, samdrektige som én mann. 07O 20 12 70670 Og Israels stammer sendte ut menn til alle Benjamins ætter og lot si: Hvad er dette for en ugjerning som er gjort hos eder? 07O 20 13 70680 Utlever nu de ugudelige menn i Gibea, så vi kan slå dem ihjel og rydde ut det onde av Israel! Men Benjamin vilde ikke høre på sine brødres, Israels barns ord. 07O 20 14 70690 Og Benjamins barn kom sammen til Gibea fra alle sine byer for å dra i krig mot Israels barn. 07O 20 15 70700 Samme dag blev Benjamins barn fra byene mønstret; det var seks og tyve tusen mann som kunde dra sverd; i denne mønstring var Gibeas innbyggere, syv hundre utvalgte menn, ikke medregnet. 07O 20 16 70710 Blandt alle disse folk var det syv hundre utvalgte menn som var kjevhendte; av dem rammet enhver på et hår når han slynget med sten, og feilte ikke. 07O 20 17 70720 Og da Israels menn - Benjamin fraregnet - blev mønstret, utgjorde de fire hundre tusen mann som kunde dra sverd; hver av dem var en krigsmann. 07O 20 18 70730 De gjorde sig ferdige og drog op til Betel og spurte Gud. Israels barn sa: Hvem av oss skal først dra op og stride mot Benjamins barn? Og Herren sa: Juda skal først. 07O 20 19 70740 Så brøt Israels barn op om morgenen og leiret sig midt imot Gibea. 07O 20 20 70750 Og Israels menn gikk frem til strid mot Benjamin, og Israels menn stilte sig i fylking mot dem bortimot Gibea. 07O 20 21 70760 Da drog Benjamins barn ut av Gibea og slo den dag to og tyve tusen mann av Israel til jorden. 07O 20 22 70770 Men folket, Israels menn, tok mot til sig og stilte sig atter i fylking på samme sted hvor de hadde stilt sig op den første dag - 07O 20 23 70780 Israels barn drog op og gråt for Herrens åsyn til om aftenen, og de spurte Herren og sa: Skal jeg atter gå frem til strid mot min bror Benjamins barn? Og Herren sa: Dra op mot ham! - 07O 20 24 70790 Så gikk da Israels barn frem til strid mot Benjamins barn den annen dag. 07O 20 25 70800 Og Benjamin drog ut mot dem fra Gibea den annen dag og slo ennu atten tusen mann av Israels barn til jorden; alle disse kunde dra sverd. 07O 20 26 70810 Da drog alle Israels barn, hele folket, op til Betel; der satt de og gråt for Herrens åsyn og fastet den dag til om aftenen, og de ofret brennoffer og takkoffer for Herrens åsyn. 07O 20 27 70820 Og Israels barn spurte Herren - for i den tid stod Guds pakts-ark der, 07O 20 28 70830 og Pinehas, sønn av Eleasar og sønnesønn av Aron, gjorde i den tid tjeneste for hans åsyn. - De sa: Skal jeg ennu en gang dra ut til strid mot min bror Benjamins barn, eller skal jeg la det være? Og Herren sa: Dra op! For imorgen vil jeg gi ham i din hånd. 07O 20 29 70840 Så la Israel folk i bakhold rundt omkring Gibea. 07O 20 30 70850 Og Israels barn drog op mot Benjamins barn den tredje dag og stilte sig op bortimot Gibea, likesom de tidligere ganger. 07O 20 31 70860 Da drog Benjamins barn ut imot folket og blev dradd bort fra byen; og likesom de tidligere ganger felte de i førstningen nogen av folket på alfarveiene som fører opover, den ene til Betel og den andre over marken til Gibea; det var omkring tretti mann av Israel de slo ihjel. 07O 20 32 70870 Og Benjamins barn sa: De ligger under for oss, nu som før. Men Israels barn sa: La oss flykte og dra dem bort fra byen, ut på alfarveiene! 07O 20 33 70880 Så brøt alle Israels menn op fra det sted hvor de hadde stått, og stilte sig op i Ba'al-Tamar, mens Israels bakhold brøt frem fra sitt sted, fra Geba-sletten. 07O 20 34 70890 Og ti tusen utvalgte menn av hele Israel kom like foran Gibea, og striden blev hård; men Benjamins barn visste ikke at ulykken var like innpå dem. 07O 20 35 70900 Og Herren lot Benjamin ligge under for Israel, og Israels barn felte den dag fem og tyve tusen og et hundre mann av Benjamin; alle disse kunde dra sverd. 07O 20 36 70910 Benjamins barn tenkte først at Israels menn var slått; for de trakk sig tilbake for Benjamin, idet de satte sin lit til det bakhold de hadde lagt mot Gibea. 07O 20 37 70920 Men nu brøt bakholdet op i hast og falt inn i Gibea, og bakholdet drog frem og slo hele byen med sverdets egg. 07O 20 38 70930 Og det var gjort den avtale mellem Israels menn og bakholdet at disse skulde la en tett røk stige op fra byen. 07O 20 39 70940 Så vendte da Israels menn sig om i striden - Benjamin hadde i førstningen felt nogen av Israels menn, omkring tretti mann, og sa derfor: Sannelig de ligger under for oss, likesom i det første slag. 07O 20 40 70950 Og da røken begynte å stige op fra byen som en svær støtte, hadde Benjamin vendt sig om og sett at hele byen stod i én lue som slo op mot himmelen. 07O 20 41 70960 Da nu Israels menn vendte sig om, blev Benjamins menn forferdet, for de så at ulykken var like inn på dem. 07O 20 42 70970 Og de vendte sig og flyktet for Israels menn og tok veien til ørkenen; men striden fulgte dem i hælene, og dem som var fra byene*, dem felte de** midt iblandt dem. / {* DMR 20, 14. 15.} / {** Israels menn.} 07O 20 43 70980 De omringet Benjamin, forfulgte ham og trådte ham ned hvor han hvilte, til de var like i øst for Gibea. 07O 20 44 70990 Og det falt av Benjamin atten tusen mann, alle sammen djerve stridsmenn. 07O 20 45 71000 Så vendte de sig og flyktet til ørkenen bortimot Rimmons klippe, og på alfarveiene holdt de* en efterslett iblandt dem på fem tusen mann, og de forfulgte dem til Gideon og slo to tusen mann av dem. / {* Israels menn.} 07O 20 46 71010 De som falt av Benjamin den dag, var i alt fem og tyve tusen mann som kunde dra sverd, alle sammen djerve stridsmenn. 07O 20 47 71020 Men seks hundre mann vendte sig og flyktet ut i ørkenen, til Rimmons klippe, og de blev på Rimmons klippe i fire måneder. 07O 20 48 71030 Men Israels menn vendte tilbake til Benjamins barn og slo dem med sverdets egg, både byen med sine folk og feet og alt hvad der fantes; og alle byene som fantes der, satte de ild på. 07O 21 1 71040 I Mispa hadde Israels menn svoret: Ingen av oss skal gi nogen i Benjamin sin datter til hustru. 07O 21 2 71050 Men da folket kom til Betel, satt de der for Guds åsyn til om aftenen, og de gråt høit og lenge 07O 21 3 71060 og sa: Herre, Israels Gud, hvorfor har dette hendt i Israel at det i dag fattes en hel stamme av Israel? 07O 21 4 71070 Den følgende dag stod folket tidlig op og bygget et alter der og ofret brennoffer og takkoffer. 07O 21 5 71080 Og Israels barn sa: Hvem var det blandt alle Israels stammer som ikke kom op til Herren med menigheten? For de hadde svoret en dyr ed at den som ikke kom op til Herren i Mispa, han skulde late livet. 07O 21 6 71090 Det gjorde Israels barn ondt for Benjamin, deres bror, og de sa: Idag er det hugget bort en stamme av Israel. 07O 21 7 71100 Hvad skal vi gjøre for dem som er tilbake, så de kan få sig hustruer, siden vi har svoret ved Herren at vi ikke vil gi dem nogen av våre døtre til ekte? 07O 21 8 71110 Så sa de: Var det nogen blandt Israels ætter som ikke kom op til Herren i Mispa? Da fikk de vite at fra Jabes i Gilead var ingen kommet til leiren, til møtet. 07O 21 9 71120 For da folket blev mønstret, viste det sig at ingen av innbyggerne i Jabes i Gilead var der. 07O 21 10 71130 Da sendte menigheten tolv tusen mann av krigsfolket dit og bød dem: Dra avsted og slå innbyggerne i Jabes i Gilead med sverdets egg, også kvinner og barn! 07O 21 11 71140 Således skal I gjøre: Alt mannkjønn og hver kvinne som har hatt samleie med nogen mann, skal I slå med bann. 07O 21 12 71150 Da fant de blandt innbyggerne i Jabes i Gilead fire hundre jomfruer som ikke hadde vært nær nogen mann og hatt samleie med ham; dem tok de med sig til leiren i Silo i Kana'ans land. 07O 21 13 71160 Og hele menigheten sendte bud til Benjamins barn, som var på Rimmons klippe, og lovte dem fred. 07O 21 14 71170 Da vendte Benjamin med én gang tilbake, og de gav dem de kvinner som de hadde latt bli i live blandt kvinnene i Jabes i Gilead; men det blev ikke nok for dem. 07O 21 15 71180 Og det gjorde folket ondt for Benjamin; for Herren hadde gjort et skår i Israels stammer. 07O 21 16 71190 Og menighetens eldste sa: Hvad skal vi gjøre for dem som ennu er tilbake, så de kan få sig hustruer, siden alle kvinner i Benjamin er utryddet? 07O 21 17 71200 Og de sa: Benjamins arvedel skal høre de undkomne til, så ikke en hel stamme i Israel skal utslettes. 07O 21 18 71210 Men vi kan ikke gi dem nogen av våre døtre til ekte. For Israels barn har svoret: Forbannet være den som gir nogen av Benjamin sin datter til hustru! 07O 21 19 71220 Så sa de: År for år holdes det jo en høitid for Herren i Silo, som ligger nordenfor Betel, østenfor alfarveien som fører fra Betel op til Sikem, og sønnenfor Lebona. 07O 21 20 71230 Og de sa til Benjamins barn: Gå og legg eder på lur i vingårdene 07O 21 21 71240 og pass på, og når I ser Silos døtre gå ut til dans, da skal I springe frem fra vingårdene og røve eder hver sin hustru blandt Silos døtre og så dra hjem til Benjamins land. 07O 21 22 71250 Og når deres fedre eller brødre kommer og vil gå i rette med oss, da skal vi si til dem: Unn oss dem! For vi har ikke alle fått oss hustruer i krigen*, og I har jo ikke selv gitt dem pikene; da vilde I nu være skyldige**. / {* nemlig mot Jabes (v. 10-14); de eldste taler disse første ord i benjaminittenes navn.} / {** DMR 21, 1. 7.} 07O 21 23 71260 Og Benjamins barn gjorde således og tok sig hver sin hustru, så mange som de var, blandt de dansende kvinner som de røvet; og de drog avsted og vendte tilbake til sin arvedel og bygget op igjen byene og blev boende der. 07O 21 24 71270 På samme tid reiste Israels barn også derfra, hver til sin stamme og sin ætt; de drog bort derfra, hver til sin arvedel. 07O 21 25 71280 I de dager var det ingen konge i Israel; hver mann gjorde hvad rett var i hans øine. 08O 1 1 71290 I de dager da dommerne styrte, blev det engang hungersnød i landet. Da drog en mann med sin hustru og sine to sønner avsted fra Betlehem i Juda for å opholde sig nogen tid i Moabs land. 08O 1 2 71300 Mannen hette Elimelek, hans hustru No'omi og hans to sønner Mahlon og Kiljon; de var efratitter* - fra Betlehem i Juda. De kom nu til Moabs land og blev der. / {* fra Efrata, d.e. Betlehem, 1MO 35, 19.} 08O 1 3 71310 Så døde Elimelek, No'omis mann, og hun blev tilbake med sine to sønner. 08O 1 4 71320 De tok sig moabittiske hustruer, den ene hette Orpa og den andre Rut; og de bodde der omkring en ti års tid. 08O 1 5 71330 Da døde også begge sønnene, Mahlon og Kiljon; og kvinnen var tilbake efter sine to sønner og efter sin mann. 08O 1 6 71340 Da brøt hun op med sine sønnekoner og vendte tilbake fra Moabs land; for hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde sett til sitt folk og gitt dem brød. 08O 1 7 71350 Hun drog bort fra det sted hvor hun hadde vært, og begge hennes sønnekoner var med henne. Mens de nu gikk frem efter veien for å vende tilbake til Juda land, 08O 1 8 71360 sa No'omi til sine to sønnekoner: Vend om og gå hjem igjen, hver til sin mors hus. Herren vise godhet mot eder, som I har gjort mot de døde og mot mig! 08O 1 9 71370 Herren gi eder at I må finne et hjem, hver i sin manns hus! Og hun kysset dem; men de brast i gråt 08O 1 10 71380 og sa til henne: Nei, vi vil følge dig tilbake til ditt folk. 08O 1 11 71390 Da sa No'omi: Vend om, mine døtre! Hvorfor vil I gå med mig? Har jeg da ennu sønner i mitt liv som kunde bli eders menn? 08O 1 12 71400 Vend om, mine døtre, og gå hjem! For jeg er for gammel til å bli en manns hustru. Om jeg så tenkte: Jeg har ennu håp, ja, om jeg så ennu inatt fikk en mann og så fødte sønner, 08O 1 13 71410 skulde I derfor vente til de blev store? Skulde I derfor stenge eder inne og ikke få eder menn? Nei, mine døtre! For det er meget bitrere for mig enn for eder, eftersom Herrens hånd har rammet mig så hårdt. 08O 1 14 71420 Da brast de atter i gråt. Og Orpa kysset sin svigermor og sa henne farvel, men Rut vilde ikke skilles fra henne. 08O 1 15 71430 Da sa hun: Du ser din svigerinne er vendt tilbake til sitt folk og til sin gud; vend nu du og tilbake og følg din svigerinne! 08O 1 16 71440 Men Rut sa: Søk ikke å overtale mig til å forlate dig og vende tilbake! For dit du går, vil jeg gå, og hvor du blir, vil jeg bli; ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud; 08O 1 17 71450 hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg begraves. Herren la det gå mig ille både nu og siden om noget annet enn døden skal skille mig fra dig. 08O 1 18 71460 Da No'omi så at hun var fast i sitt forsett om å gå med henne, holdt hun op med å tale til henne om det. 08O 1 19 71470 Så gikk de begge videre til de kom til Betlehem. Og da de kom til Betlehem, kom hele byen i bevegelse for deres skyld, og kvinnene sa: Er dette No'omi? 08O 1 20 71480 Da sa hun til dem: Kall mig ikke No'omi*, kall mig Mara**! For den Allmektige har gjort det meget bittert for mig; / {* ynde.} / {** bitterhet.} 08O 1 21 71490 med fulle hender drog jeg bort, men med tomme hender har Herren latt mig vende tilbake. Hvorfor kaller I mig No'omi, når Herren har vidnet imot mig, og den Allmektige har latt det gå mig ille? 08O 1 22 71500 Så kom da No'omi tilbake med sin sønnekone, moabittinnen Rut - hun var vendt tilbake fra Moabs land; og de kom til Betlehem i begynnelsen av bygghøsten. 08O 2 1 71510 No'omi hadde en frende på sin manns side, en mektig mann av Elimeleks slekt, som hette Boas. 08O 2 2 71520 En dag sa Rut, moabittinnen, til No'omi: Kjære, la mig få gå ut på akeren og sanke aks efter en for hvis øine jeg finner nåde! Hun svarte: Gå du, min datter! 08O 2 3 71530 Så gikk hun avsted, og hun kom og sanket aks på akeren efter høstfolkene; og det traff sig så at den aker hun sanket på, tilhørte Boas, som var av Elimeleks slekt. 08O 2 4 71540 Da kom Boas nettop fra Betlehem, og han sa til høstfolkene: Herren være med eder! De svarte: Herren velsigne dig! 08O 2 5 71550 Og Boas sa til den av sine tjenere som var satt over høstfolkene: Hvem tilhører denne pike? 08O 2 6 71560 Tjeneren som var satt over høstfolkene, svarte: Det er den unge moabittinne som har fulgt No'omi tilbake fra Moabs land; 08O 2 7 71570 hun sa: La mig få sanke op og samle aks mellem kornbåndene efter høstfolkene! Så kom hun og har stått her fra imorges like til nu; hun har bare sittet en liten stund i huset. 08O 2 8 71580 Da sa Boas til Rut: Hør, min datter! Gå ikke bort og sank aks på nogen annen aker og gå heller ikke herfra, men hold dig til mine piker her! 08O 2 9 71590 Se efter hvor høstfolkene arbeider på akeren, og gå efter dem! Jeg har befalt tjenerne ikke å røre dig; og blir du tørst, så gå bort til karene og drikk av det som tjenerne øser! 08O 2 10 71600 Da falt hun på sitt ansikt og bøide sig til jorden og sa til ham: